En i teamet spør meg - og himler med øynene

[Gjest Gjest_bergensjenta_*]

snakk med henne en dag. hvor du tar initiativet, du sier du har lagt merke til at hun himler med øynene, du sier du ikke tolererer sånn oppførsel, du sier jeg vet ikke med deg, men jeg syns det er viktig med respekt og samarbeid. gi henne leksa, saklig, før du latt henne slippe til.

[Gjest Gjest]

snakk med henne en dag. hvor du tar initiativet, du sier du har lagt merke til at hun himler med øynene, du sier du ikke tolererer sånn oppførsel, du sier jeg vet ikke med deg, men jeg syns det er viktig med respekt og samarbeid. gi henne leksa, saklig, før du latt henne slippe til.

Det sa jeg til henne i dag etter følgende scenarie:

Denne damen (min teamkollega) drøfter en faglige problemstilling med en annen. Når de er ferdige har også jeg et innspill til henne. Jeg viste henne hva jeg hadde tenkt ut. Da svarte hun med å riste på hodet, himle med øynene, og høyt si (så mange kan høre) "det der har ikke noe med saken å gjøre! Forstår ikke hva du mener! Ja, det der er det du som skal forteller meg!"

Min intensjon var å komme med et innspill. Klok av skade holder jeg bare kjeft til henne, men denne ene gangen glemte jeg meg bort og da kom kraftsalven (som alltid).

Jeg fortalte henne det som står over her. Og da svarte hun med nok en gang å himle med øynene, se sint ut som verdens styggeste og farligste hunderase, ristet på hodet og brumlet som en mann.

Tidligere i dag prøvde jeg med litt humor til flere, og de andre lo litt. Men denne kvinnen så bare stygt på meg og svarte seriøst at slik gjør man ikke. Så måtte jeg fortelle henne at det var en spøk. Hun misforstår absolutt alt jeg sier. Jeg kan jo ikke holde kjeft fra kl. 8 til 16 hver dag.

Jeg forsøker å bygge nettverk utad i avdelingen for dette kvinnemennesket er skrekkelig. Hun er hyggelig og veldig positiv overfor en del andre. Men enkelte ser nok på henne som et "monster". Hun er ikke hyggelig eller høflig, det er helt sikkert.

[Gjest Cipheria]

Har ikkje lest alle innlegga, så beklager dersom dette allereie har blitt sagt.

Slike personer har dårleg sjølvtillit og er usikre på seg sjølv. Ho kjem aldri til å innrømme at ho gjer noko gale. Når du skal takle slike personar;

Ver rolig! Ikkje vis at du blir usikker. Ikkje vis "svakhet". Vær rolig og beherska. Ikkje vis at du er underdanig på nokon måte, ikkje sei unnskyld eller vis at du er einig i kritikken hennar.

Dersom du begynner å svare med same mynt, vil dette sannsynlegvis bygge seg opp til ein drittslenging mellom dykk. Det er ikkje lurt. Når ho seier noko nedlatande, spør rolig om kvifor ho seier dette. Ho vil då mest sannsynleg bli usikker og lire av seg ting du veit ikkje er sant. Noko som gjer det lettare for deg å distansere deg frå kritikken; du veit at det ikkje er noko sannhet i det.

Eg trur det viktigaste er å vise at du ikkje bryr deg om kritikken hennar. Men det er jo ikkje noko moro å ha slike i nærleiken. Dei drar jo ut energien din. =|

Der er ulike bøker som gir tips på korleis man skal takle vanskelege menneskjer. Eg veit om to; "slik takler du vanskelige mennesker" og "slik takler du vanskelige kollegaer".

Eg har sett litt i den førstenmnte, den andre har eg berre høyrt om. Så eg kan ikkje sei noko om kor gode bøkene er. Men der er muligens bokomtaler på nettet.

Jeg hadde en litt lignende kollega en gang. Fant ut at den beste måten å takle vedkommende på var å starte krig. En hemmelig krig som hun selvfølgelig ikke visste om, hehe. Våpenet mitt var så enkelt som å være fryyyktelig hyggelig. Var så blid og kvitrende og hyggelig mot henne at hun måtte til slutt gi opp å være sur. Det er faktisk kjempevanskelig å være sur og gretten til noen som er veldig blid og hyggelig, så jeg foreslår denne taktikken, det funka for meg.

Hvis hun får skjønne at det går inn på deg når hun oppfører seg slik vil hun mest sannsynlig fortsette med det, så bare fei det vekk du. Tror nok de andre i kontorlandskepet vil legge merke til det også om du er blid og hyggelig mens hun bare grynter surt tilbake.

Gammalt innlegg men; hehe, strategi notert.

[Gjest Karen (ts)]

Har ikkje lest alle innlegga, så beklager dersom dette allereie har blitt sagt.

Slike personer har dårleg sjølvtillit og er usikre på seg sjølv. Ho kjem aldri til å innrømme at ho gjer noko gale. Når du skal takle slike personar;

Ver rolig! Ikkje vis at du blir usikker. Ikkje vis "svakhet". Vær rolig og beherska. Ikkje vis at du er underdanig på nokon måte, ikkje sei unnskyld eller vis at du er einig i kritikken hennar.

Dersom du begynner å svare med same mynt, vil dette sannsynlegvis bygge seg opp til ein drittslenging mellom dykk. Det er ikkje lurt. Når ho seier noko nedlatande, spør rolig om kvifor ho seier dette. Ho vil då mest sannsynleg bli usikker og lire av seg ting du veit ikkje er sant. Noko som gjer det lettare for deg å distansere deg frå kritikken; du veit at det ikkje er noko sannhet i det.

Eg trur det viktigaste er å vise at du ikkje bryr deg om kritikken hennar. Men det er jo ikkje noko moro å ha slike i nærleiken. Dei drar jo ut energien din. =|

Der er ulike bøker som gir tips på korleis man skal takle vanskelege menneskjer. Eg veit om to; "slik takler du vanskelige mennesker" og "slik takler du vanskelige kollegaer".

Eg har sett litt i den førstenmnte, den andre har eg berre høyrt om. Så eg kan ikkje sei noko om kor gode bøkene er. Men der er muligens bokomtaler på nettet.

Gammalt innlegg men; hehe, strategi notert.

Takk til deg for et (for meg) givende svar. Takk til alle som har svart.

Får hente fram tråden hver gang hun slår til.

Håper veldig på ny jobb snart!

[Sekretæren]

En annen gang da hun satt opptatt veldig inn i PC-skjermen sin, og jeg snakket til henne, reagerte hun med å skrike "pfføøy" og viftet med armene som om jeg var en hund.

Min sjef har faktisk sagt til meg på tomannshånd ganske tidlig da jeg var helt ny at denne kvinnen ikke var "helt enkel". Hun er flink i jobben sin, så laget er avhengig av hennes funksjon.

Er det det eneste sjefen har å si om den saken? Har du seriøst tatt opp alt det du sier her inne? Har dere et verneombud? En tillitsvalgt? :klø:

[Gjest C., Oslo]

Fant heldigvis en ny jobb! Dama er bare gal...umulig å samarbeide med. Takk for alle råd!

[Gjest Gjest]

Lykke til i ny jobb!

Noen mennesker må man bare holde seg langt unna..grøss!

Jeg har vanskelig for å forstå at det er mulig å ha så lite selvinnsikt som din eks-kollega tydeligvis har ut fra hvordan du har beskrevet henne. Nei...jeg bare grøsser!

[Gjest -ts-]

Det ble bare et mareritt å starte i jobb igjen etter ferien i forrige uke med denne garvede damen, for et rivjern. Hun eier ikke sosiale antenner, forteller hele avdelingen hvor mye hun setter på pris på "guttene sine" som slaver for henne), mens hun forteller like høyt hvor miserabel hun synes jeg er og hvor lite jeg kan (sukker, stønner, himler med øynene, ser stygt på meg med ekle blikk, rister på hodet, surmuler over alt jeg gjør og sier, men hopper av glede når guttene hennes og menn snakker til henne).

Sjefen og alle andre vet visst om at hun bare er merkelig og ikke eier sosiale antenne, men den uskrevne regelen er at ingen sier eller gjør noe med det.

jeg ønsker ikke å vær den første, det blir bare bråk, fordi ingen ledere vil ta tak, og da vil det ikke ha noen funksjon om en annen forsøker.

Men hvordan holde ut mentalt med en slik person?

Bare det å se skikkelsen hennes i kontorbygget gjør meg kvalm.

[Gjest tidligere finansakrobat]

Jeg ville bare ha gjort alt for å få bytte jobb!

Sagt i fra til lederne og spurt om de kunne hjelpe til - eller/og søkt ute på markedet hos andre arbeidsgivere.

Livet er for kort til å være med så vanskelig folk som det her.

Kjipt å eventuelt måtte gå ned i lønn, men livskvalitet og helse går foran alt.

[Gjest Gjest]

Det er en uskreven regel at ingen reagerer eller sier noe.

Nå er to personer langtidssykemeldt på grunn av dette kvinnemonsteret. Hun bedriver psykisk verbale stikk hver gang "offeret" er alene med henne. Da slår hun til.

Håper ledere andre steder er mer handlingskraftige enn de rundt oss...så slipper de kanskje sykefravær og!

[Gjest Gjest]

Det er en tøff bransje og hun er en blanding av typen oberst/militær/lesbisk prototype (selv om hun ikke er det- tror jeg!)/mandig/tøff.

Jepp, der røk medlidenheten fra meg - "lesbisk prototype" - hva skal deet bety?

[Gjest McKinsey]

Jobber i team med en dame som sannsynligvis ikke er så begeistret for meg. Ellers er der en dame til, og fire menn. Vi sitter nær hverandre i samme landskap og av og til spør hun meg om noe. Jeg har kun jobbet der noen måneder, og fra før av er hun vant til å få "svarene" fra en annen som er mer erfaren og mye flinkere. Når han ikke er tilstede blir hun småhysterisk...mange på teamet er avhengig av ham...

Selv er jeg på opplæring og har mye å lære, men jeg kan svare henne på enkle ting. Likevel: bruker jeg lengre tid på å svare enn han hun er vant med, himler hun med øynene og ser bare teit på meg. Hun liker best å jobbe med menn, har hun også sagt. Så sier hun høyt aå alle kan høre "da får jeg spørre xxx, om du ikke kan svare!!" hun er lite pedagogisk og jeg føler egentlig at jeg mister litt læringsglede og selvtillit ved at hun er tilstede.

Jeg føler ikke at jeg kan diskutere med eller spørre de andre på teamet om noe. De har alltid dårlig tid eller de har bare nok med sitt. Perioden der vi skulle ha etablert kontakt er over, og det er noe for sent nå. Jeg trives egentlig med å ha en sparringspartner, stille spørsmål og drøfte ulike arbeidsoppgaver, men dette her har bært skjevt avsted. Jeg er ikke helt meg selv i denne jobben og sitter bare stille uten å drøfte noe med noen i teamet. Det er dumt. Jeg kan ikke bytte jobb/område/avdeling før ca. et år.

Hva ville dere ha gjort? Har noen liknende erfaringer?

Kan jeg holde ut i et år til uten å miste selvtilliten?

På forhånd takker for svar fra noen som kan tilføre noe her!

Hvordan gikk det, har du overlevd?

Slike kvinnemennesker kan være døden på strupen for yngre, pene og sympatiske nybegynnere...de eldre sluggerne tåler ikke enkelte nye kvinner, de ser på det som trussel.

Glad jeg jobber med bare menn!

[Gjest Gjest]

Denne merkelige karakteren av ei dame hører til i seinfeld eller lignende! Helt utrolig! Godt du har funnet deg en ny jobb TS.

[Gjest Gjest]

Denne merkelige karakteren av ei dame hører til i seinfeld eller lignende! Helt utrolig! Godt du har funnet deg en ny jobb TS.

Bra beskrivelse av en karakter/kvinnemenneske, dette.

Kanskje nok til å lage en Hyacinth-rollefigur over? Interessant case-studie i menneskelig atferd. Håper kvinnemonsteret husker medisinene sine før hun går til jobb hver dag?

[Gjest Gjest]

Typisk hersketeknikk er jo å si til alle andre unntatt denne ene: Kom her, jeg skal vise deg og forklare - mens når den ene hun ikke liker spør om noe blir det rabalder og skriking: "det må du da vite!!!.

[Sarafina]

Jeg tror jeg er utsatt for en PSYKOPAT på jobben min... Kjenner meg igjen i en del av dette som er skrevet her. Kan ikke komme med så mange råd, men jeg er ihvertfall i en liknende situasjon. Mener ikke å "kapre" tråden - men hva mener dere om denne situasjonen?

Jeg er ung, i slutten av 20-årene, og har jobbet på denne arbeidsplassen i tre-fire år. Det er et kreativt yrke, og jeg elsker jobben min - det har vært slik at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag..

Helt til denne dama kom inn i bildet.

Hun er i 40-åra - og i begynnelsen syntes jeg hun var verdens hyggeligste dame. Hun var / er blid og snill mot alle - og det gikk ikke lang tid før jeg åpnet meg litt for henne, og dermed "ga bort" noen av mine svake sider også. Så begynte hun med et psykologiske spill, eller hva det nå er..

Alle har vi jo hver våre arbeidsoppgaver,som vi får utdelt av sjefen vår. Denne dama begynte å spørre meg både titt og ofte om jeg kunne gjøre småjobber for henne. (sa i begynnelsen for det meste ja - sa jeg nei, merket jeg at hun ble sur / irritert - og stemningen ødelagt for resten av dagen.) Hun fortsetter å spørre, jeg begynner å si oftere nei - hun blir åpenlyst sur. (men det er jeg som merker det, ikke forsåvidt de andre kollegene.)

Dette irriterer meg- hun har ikke rett til å delegere ut oppgaver til meg, det er jo sjefens jobb.. og jeg har jobbet der i flere år lengre enn henne, utrolig irriterende.. I tillegg er hun veldig bedrevitende og belærende ovenfor meg. (her må jeg bare si: jeg er selv fornøyd med jobben jeg gjør, og får mange gode tilbakemeldinger på den. Jeg synes ikke hun har noen grunn til å være belærende - selv om hun er eldre, er hun ikke nødvendigvis flinkere enn meg.)

Vi er tre som sitter i samme kontorlandskap - jeg, henne og en yngre gutt. Gutten og jeg har alltid vært gode venner / hatt god kontakt, men det har forandret seg litt i det siste, etter min og denne damas konflikter.. lurer på om hun prøver å trekke han over på sin side eller noe sånt. Siden vi sitter så tett, har han nok fått med seg hennes "du er dum"-holdning overfor meg.

Her om dagen utvekslet vi noen mailer, dette handlet om fag - hun stod hardt på sitt, jeg sto på mitt. jeg visste jeg hadde rett (stilte sjefen dette faglige spørsmålet), og ville ikke gi meg denne gangen. Hun ga seg heller ikke, og skrev bare: jo, slik er det! (jeg skrev: det mener ikke jeg, har snakket med sjefen og xxx, og da velger jeg å stole på dem!)

Hun blir forbanna, og kommer stormende inn på kontoret mitt. "Tar du dette personlig?" roper hun ut, i påhør av gutten vi jobber sammen med. Da "klikket" det litt for meg, og jeg skriker: "Nå får du faen meg skjerpe deg!"

Hvorpå hun smeller i dører og blir fly forbanna. Hun mailer meg og skriver at "dette er det jævligste hun noen gang har opplevd på jobb".

(vanligvis er jeg en stille og forsiktig, litt sjenert jente - så jeg tror de ble veldig overrasket og sjokkert over at jeg skrek).

Men: skrikingen min kom nesten automatisk. Dette hadde bygd seg opp over lang tid - hennes belærende og arrogante væremåte overfor meg, og det at hun delegerer ut oppgaver og blir sint om jeg svarer nei. Jeg ER rett og slett forbanna.

Dette ble langt, så jeg dropper fortsettelsen foreløpig...

Noen som har noen råd/ meninger om dette?

ps. Takk til TS som tok opp dette temaet, dette er et viktig tema og det er kommet mange gode innspill her.

Hilsen fortvilet jente.

[Gjest few]

Jeg tror jeg er utsatt for en PSYKOPAT på jobben min... Kjenner meg igjen i en del av dette som er skrevet her. Kan ikke komme med så mange råd, men jeg er ihvertfall i en liknende situasjon. Mener ikke å "kapre" tråden - men hva mener dere om denne situasjonen?

Jeg er ung, i slutten av 20-årene, og har jobbet på denne arbeidsplassen i tre-fire år. Det er et kreativt yrke, og jeg elsker jobben min - det har vært slik at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag..

Helt til denne dama kom inn i bildet.

Hun er i 40-åra - og i begynnelsen syntes jeg hun var verdens hyggeligste dame. Hun var / er blid og snill mot alle - og det gikk ikke lang tid før jeg åpnet meg litt for henne, og dermed "ga bort" noen av mine svake sider også. Så begynte hun med et psykologiske spill, eller hva det nå er..

Alle har vi jo hver våre arbeidsoppgaver,som vi får utdelt av sjefen vår. Denne dama begynte å spørre meg både titt og ofte om jeg kunne gjøre småjobber for henne. (sa i begynnelsen for det meste ja - sa jeg nei, merket jeg at hun ble sur / irritert - og stemningen ødelagt for resten av dagen.) Hun fortsetter å spørre, jeg begynner å si oftere nei - hun blir åpenlyst sur. (men det er jeg som merker det, ikke forsåvidt de andre kollegene.)

Dette irriterer meg- hun har ikke rett til å delegere ut oppgaver til meg, det er jo sjefens jobb.. og jeg har jobbet der i flere år lengre enn henne, utrolig irriterende.. I tillegg er hun veldig bedrevitende og belærende ovenfor meg. (her må jeg bare si: jeg er selv fornøyd med jobben jeg gjør, og får mange gode tilbakemeldinger på den. Jeg synes ikke hun har noen grunn til å være belærende - selv om hun er eldre, er hun ikke nødvendigvis flinkere enn meg.)

Vi er tre som sitter i samme kontorlandskap - jeg, henne og en yngre gutt. Gutten og jeg har alltid vært gode venner / hatt god kontakt, men det har forandret seg litt i det siste, etter min og denne damas konflikter.. lurer på om hun prøver å trekke han over på sin side eller noe sånt. Siden vi sitter så tett, har han nok fått med seg hennes "du er dum"-holdning overfor meg.

Her om dagen utvekslet vi noen mailer, dette handlet om fag - hun stod hardt på sitt, jeg sto på mitt. jeg visste jeg hadde rett (stilte sjefen dette faglige spørsmålet), og ville ikke gi meg denne gangen. Hun ga seg heller ikke, og skrev bare: jo, slik er det! (jeg skrev: det mener ikke jeg, har snakket med sjefen og xxx, og da velger jeg å stole på dem!)

Hun blir forbanna, og kommer stormende inn på kontoret mitt. "Tar du dette personlig?" roper hun ut, i påhør av gutten vi jobber sammen med. Da "klikket" det litt for meg, og jeg skriker: "Nå får du faen meg skjerpe deg!"

Hvorpå hun smeller i dører og blir fly forbanna. Hun mailer meg og skriver at "dette er det jævligste hun noen gang har opplevd på jobb".

(vanligvis er jeg en stille og forsiktig, litt sjenert jente - så jeg tror de ble veldig overrasket og sjokkert over at jeg skrek).

Men: skrikingen min kom nesten automatisk. Dette hadde bygd seg opp over lang tid - hennes belærende og arrogante væremåte overfor meg, og det at hun delegerer ut oppgaver og blir sint om jeg svarer nei. Jeg ER rett og slett forbanna.

Dette ble langt, så jeg dropper fortsettelsen foreløpig...

Noen som har noen råd/ meninger om dette?

ps. Takk til TS som tok opp dette temaet, dette er et viktig tema og det er kommet mange gode innspill her.

Hilsen fortvilet jente.

[Gjest Supermimz]

Jeg tror jeg er utsatt for en PSYKOPAT på jobben min... Kjenner meg igjen i en del av dette som er skrevet her. Kan ikke komme med så mange råd, men jeg er ihvertfall i en liknende situasjon. Mener ikke å "kapre" tråden - men hva mener dere om denne situasjonen?

Jeg er ung, i slutten av 20-årene, og har jobbet på denne arbeidsplassen i tre-fire år. Det er et kreativt yrke, og jeg elsker jobben min - det har vært slik at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag..

Helt til denne dama kom inn i bildet.

Hun er i 40-åra - og i begynnelsen syntes jeg hun var verdens hyggeligste dame. Hun var / er blid og snill mot alle - og det gikk ikke lang tid før jeg åpnet meg litt for henne, og dermed "ga bort" noen av mine svake sider også. Så begynte hun med et psykologiske spill, eller hva det nå er..

Alle har vi jo hver våre arbeidsoppgaver,som vi får utdelt av sjefen vår. Denne dama begynte å spørre meg både titt og ofte om jeg kunne gjøre småjobber for henne. (sa i begynnelsen for det meste ja - sa jeg nei, merket jeg at hun ble sur / irritert - og stemningen ødelagt for resten av dagen.) Hun fortsetter å spørre, jeg begynner å si oftere nei - hun blir åpenlyst sur. (men det er jeg som merker det, ikke forsåvidt de andre kollegene.)

Dette irriterer meg- hun har ikke rett til å delegere ut oppgaver til meg, det er jo sjefens jobb.. og jeg har jobbet der i flere år lengre enn henne, utrolig irriterende.. I tillegg er hun veldig bedrevitende og belærende ovenfor meg. (her må jeg bare si: jeg er selv fornøyd med jobben jeg gjør, og får mange gode tilbakemeldinger på den. Jeg synes ikke hun har noen grunn til å være belærende - selv om hun er eldre, er hun ikke nødvendigvis flinkere enn meg.)

Vi er tre som sitter i samme kontorlandskap - jeg, henne og en yngre gutt. Gutten og jeg har alltid vært gode venner / hatt god kontakt, men det har forandret seg litt i det siste, etter min og denne damas konflikter.. lurer på om hun prøver å trekke han over på sin side eller noe sånt. Siden vi sitter så tett, har han nok fått med seg hennes "du er dum"-holdning overfor meg.

Her om dagen utvekslet vi noen mailer, dette handlet om fag - hun stod hardt på sitt, jeg sto på mitt. jeg visste jeg hadde rett (stilte sjefen dette faglige spørsmålet), og ville ikke gi meg denne gangen. Hun ga seg heller ikke, og skrev bare: jo, slik er det! (jeg skrev: det mener ikke jeg, har snakket med sjefen og xxx, og da velger jeg å stole på dem!)

Hun blir forbanna, og kommer stormende inn på kontoret mitt. "Tar du dette personlig?" roper hun ut, i påhør av gutten vi jobber sammen med. Da "klikket" det litt for meg, og jeg skriker: "Nå får du faen meg skjerpe deg!"

Hvorpå hun smeller i dører og blir fly forbanna. Hun mailer meg og skriver at "dette er det jævligste hun noen gang har opplevd på jobb".

(vanligvis er jeg en stille og forsiktig, litt sjenert jente - så jeg tror de ble veldig overrasket og sjokkert over at jeg skrek).

Men: skrikingen min kom nesten automatisk. Dette hadde bygd seg opp over lang tid - hennes belærende og arrogante væremåte overfor meg, og det at hun delegerer ut oppgaver og blir sint om jeg svarer nei. Jeg ER rett og slett forbanna.

Dette ble langt, så jeg dropper fortsettelsen foreløpig...

Noen som har noen råd/ meninger om dette?

ps. Takk til TS som tok opp dette temaet, dette er et viktig tema og det er kommet mange gode innspill her.

Hilsen fortvilet jente.

Snakk med din sjef, vis ham/henne mailene deres om nødvendig. Legg gjerne adressen til sjefen ved som mottaker i emailen, om denne damen motsier din sjef om du har anledning til dette, og om du føler at det blir naturlig.

Spør din sjef om denne damen skal gi deg oppgaver, og spør om det ligger an at hun skal veilede deg.

Ligger det i kortene at denne damen skal være sjefen din, eller vil dette hindre deg fra å gjøre en god jobb for din egentlige sjef? Hva slags tanker har din sjef om at denne damen,deres kollega,driver å sier deg imot når du prøver å følge din sjefs meninger.

Spør din egentlige sjef på en måte som ikke er anklagende, i tilfelle det faktisk er slik at damen SKAL lede deg. Fortell gjerne at denne damen er vanskelig på en måte som minsker din trivsel på jobben, for om du står trygt i din stilling i jobben din, altså om du gjør en god jobb og om dagen ikke går rundt uten deg, så blir nok damen tilsnakket.

Om du ikke er uvurderlig, så gjør deg uvurderlig for din skikkelige sjef, slik at han/hun ikke har RÅD til å la denne andre damen påvirke deg som arbeidskraft.

Ikke bruk tid på å legge merke til primadonna-nykkene til denne damen, men vær positiv og hyggelig mot henne på en nøytral og saklig måte. Om du ikke klarer å la være å legge merke til nykkene, lat som du ikke gjør det. Ikke la henne få overtaket. Ikke la henne få "ta" deg på noe. Ikke vis henne dine svakheter, og hold gjerne kontakten skriftlig slik at du kan dokumentere alt. Arbeidsgiver er som regel opptatt av trivsel i arbeidsmiljøet, så hold gjerne kontakten med arbg ang dette. Arbg er som regel klar over problemene med damen du beskriver, rett og slett fordi slike nykker ikke kan skjulest veldig lett. (Om ikke firmaet er veldig stort da)

Ønsker deg masse lykke til..Gjør ditt beste, vær rettferdig og ærlig så skal du se at det ordner seg for snille jenter. Om ikke, så er det ikke et tap å lete etter en ny jobb. Bare husk å være på din sjefs side.

[Gjest chickpea]

Det pussige er at hun har sagt høyt ved noen anledninger at hun ikke liker hysteriske mennesker.

I dag på jobb oppførte hun seg som en dramaqueen, synes jeg. Hun fartet rundt heseblesende i jakt på oppmerksomhet: "se meg, høre meg, se hvor flink jeg er og hva jeg kan, for det har jeg læårt den harde veien gjennom mange års erfaring".

Hun overser meg fullstendig og sier høyt: "Så flink du er, Knut, veldig bra" (overskryter og oversmiler - noew hun ellers ikke pleier), så snur hun seg til meg, sukker og ser oppgitt ut. Så proklamerer hun høyt til de som vil høre i nærheten: "Knut, jeg har laget istand oppgaver til deg, vi kan se på det mandag, så kan jeg lære deg mer, vet du! Jeg sendte en til deg og, men..."

-..."Men hva da", sier jeg.

- "Det får du finne ut av sjøl. Les!!!", svarer hun.

Hun hater meg og elsker de andre som er menn.

Egentlig behøver jeg ikke bry meg med henne, jeg vil helst bare ignorere henne. Hun er heldigvis ikke sjefen min, men jeg må forholde meg til henne. Hun sier mye annet "teit" høyt også. Jeg trodde barneskolen var passert, men hun lever kanskje der ennå, i en alder av over 50 år.

Egentlig synes jeg litt synd på henne. Hun eier ikke sosiale antenner.

Huff, hun høres temmelig fæl ut.. Er det ingen tillitsvalgt på jobben? I såfall ville jeg snakket med vedkommende.

[Gjest Gjest_Marius_*]

Jobber i team med en dame som sannsynligvis ikke er så begeistret for meg. Ellers er der en dame til, og fire menn. Vi sitter nær hverandre i samme landskap og av og til spør hun meg om noe. Jeg har kun jobbet der noen måneder, og fra før av er hun vant til å få "svarene" fra en annen som er mer erfaren og mye flinkere. Når han ikke er tilstede blir hun småhysterisk...mange på teamet er avhengig av ham...

Selv er jeg på opplæring og har mye å lære, men jeg kan svare henne på enkle ting. Likevel: bruker jeg lengre tid på å svare enn han hun er vant med, himler hun med øynene og ser bare teit på meg. Hun liker best å jobbe med menn, har hun også sagt. Så sier hun høyt aå alle kan høre "da får jeg spørre xxx, om du ikke kan svare!!" hun er lite pedagogisk og jeg føler egentlig at jeg mister litt læringsglede og selvtillit ved at hun er tilstede.

Jeg føler ikke at jeg kan diskutere med eller spørre de andre på teamet om noe. De har alltid dårlig tid eller de har bare nok med sitt. Perioden der vi skulle ha etablert kontakt er over, og det er noe for sent nå. Jeg trives egentlig med å ha en sparringspartner, stille spørsmål og drøfte ulike arbeidsoppgaver, men dette her har bært skjevt avsted. Jeg er ikke helt meg selv i denne jobben og sitter bare stille uten å drøfte noe med noen i teamet. Det er dumt. Jeg kan ikke bytte jobb/område/avdeling før ca. et år.

Hva ville dere ha gjort? Har noen liknende erfaringer?

Kan jeg holde ut i et år til uten å miste selvtilliten?

På forhånd takker for svar fra noen som kan tilføre noe her!

Trist at slike kjerringer får herske i landskap med sine dominerende, uspiselige personligheter. En bulldoser av et kvinnfolk, tydeligvis.