En i teamet spør meg - og himler med øynene

[Gjest Gjest]

Trist at slike kjerringer får herske i landskap med sine dominerende, uspiselige personligheter. En bulldoser av et kvinnfolk, tydeligvis.

Signerer, det er mange av dem. De må ha personlige problemer, er ikke vanlig adferd.

[Gjest Gunner]

Jeg kjenner jeg blir fortvilet og sint av å lese hvordan hun behandler deg... Jeg tror frykt er et nøkkel ord her. Var jeg deg ville jeg nestegang hun kom bort fortalt henne at sammarbeid handler om å gjøre hverandre (gode"jmf. nils arne eggen"). Så ville jeg reist meg opp, sett henne rett inn i øynene og sagt, Måten du henvender deg til meg på er urimelig. Av og til får du meg til å tenke at når du har en vanskelig dag så velger du og komme til meg fordi jeg naturlig nok er den svakeste i og med at jeg er ny her. Jeg får en følelse av at du stiller meg spørsmål for å få ut egen frustrasjon. Om det er slik at du forholder deg saklig og profosjonelt, ville du aldri stilt den som var ny slike spørsmål som du vet du burde kunne langt bedre enn meg. Du får meg til å føle meg dårligere enn jeg er, du river meg ned i steden for å bygge meg opp når du burde vite at du stiller meg som relativt ny ansatt spørsmål som ligger over mitt kunnskapsnivå som følge av at jeg er ganske ny og har fått lite opplæring. Nå er jeg dritt lei denne ovenfra og ned holdningen din Dette finner jeg meg faen ikke i lengre. Kommer du hit igjen med et spørsmål som du ikke har grunn til å tro at jeg bør kunne, og heller ikke viser mitt svar respekt uansett hvor dumt dette forslaget måtte høres ut i dine ører kommer jeg fra nå av til å si at "du får spørre noen andre". Faglig utvikling starter ikke i på den måten du holder på, den starter med støtte, tryggerammer og rom for å feile. Du gjør det motsatte, dermed gjør du meg meg utrygg, kvalm og langt dårligere enn mine ressurser sier meg at jeg skulle være. Prøver du å gjøre meg liten, slik at du selv kan være stor? Er det det du ønsker? eller er det dette du kaller team arbeid? Hun har antageligvis bare selvtillit på sitt faglige området, og velger derfor å overføre sin usikkerhet og sine laster på deg. Forbanna dritt kjerring er hva jeg tenker

[Gjest Kevlarsjäl]

Oi, i alle dager for en dame.

Jeg ville sagt det til sjefen min:

"hvis du ikke tar et alvorsord med xx, så forlanger jeg å bli satt på et annet team, for jeg blir behandlet dårlig" - og deretter ville jeg forklart i detalj hvordan hun oppfører seg.

Jeg er bombesikker på at sjefen din merker hvordan hun forskjellsbehandler deg og "guttene sine".

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner jeg blir fortvilet og sint av å lese hvordan hun behandler deg... Jeg tror frykt er et nøkkel ord her. Var jeg deg ville jeg nestegang hun kom bort fortalt henne at sammarbeid handler om å gjøre hverandre (gode"jmf. nils arne eggen"). Så ville jeg reist meg opp, sett henne rett inn i øynene og sagt, Måten du henvender deg til meg på er urimelig. Av og til får du meg til å tenke at når du har en vanskelig dag så velger du og komme til meg fordi jeg naturlig nok er den svakeste i og med at jeg er ny her. Jeg får en følelse av at du stiller meg spørsmål for å få ut egen frustrasjon. Om det er slik at du forholder deg saklig og profosjonelt, ville du aldri stilt den som var ny slike spørsmål som du vet du burde kunne langt bedre enn meg. Du får meg til å føle meg dårligere enn jeg er, du river meg ned i steden for å bygge meg opp når du burde vite at du stiller meg som relativt ny ansatt spørsmål som ligger over mitt kunnskapsnivå som følge av at jeg er ganske ny og har fått lite opplæring. Nå er jeg dritt lei denne ovenfra og ned holdningen din Dette finner jeg meg faen ikke i lengre. Kommer du hit igjen med et spørsmål som du ikke har grunn til å tro at jeg bør kunne, og heller ikke viser mitt svar respekt uansett hvor dumt dette forslaget måtte høres ut i dine ører kommer jeg fra nå av til å si at "du får spørre noen andre". Faglig utvikling starter ikke i på den måten du holder på, den starter med støtte, tryggerammer og rom for å feile. Du gjør det motsatte, dermed gjør du meg meg utrygg, kvalm og langt dårligere enn mine ressurser sier meg at jeg skulle være. Prøver du å gjøre meg liten, slik at du selv kan være stor? Er det det du ønsker? eller er det dette du kaller team arbeid? Hun har antageligvis bare selvtillit på sitt faglige området, og velger derfor å overføre sin usikkerhet og sine laster på deg. Forbanna dritt kjerring er hva jeg tenker

Helt enig med deg, det er eksakt hva en burde ha sagt. Nå er det toget gått. Har fått jobb et annet sted i samme selskap.

Man sier ikke slikt i den kulturen, slik er de "sosiale reglene", men helt enig med deg i at det burde ha blitt sagt.

Dette nord-norske kvinnefolket er litt av en parodi på seg selv, det er helt sikkert.

[Gjest Gjest]

Oi, i alle dager for en dame.

Jeg ville sagt det til sjefen min:

"hvis du ikke tar et alvorsord med xx, så forlanger jeg å bli satt på et annet team, for jeg blir behandlet dårlig" - og deretter ville jeg forklart i detalj hvordan hun oppfører seg.

Jeg er bombesikker på at sjefen din merker hvordan hun forskjellsbehandler deg og "guttene sine".

Han som da var sjefen la ikke merke til det, for han satt ikke mellom kvinnen og meg. Hans sosiorelasjonelle evner er ikke de beste, har han selv sagt, så han la ikke merke til alt som skjedde. Han var i møter osv. han var mer en overordnet leder. Han rådet meg sterkt til å ikke nevne kvinnenes navn i medarbeidersamtaler, da man ikke gjorde slikt (uskreven sterk sosial regel). Bortsett fra det var han en leder som støttet meg på alle andre plan enn akkurat dette. Husk at slike mennesker kan være umulig å "gjøre noe med", de endrer seg jo ikke.

[Gjest womenwomen]

Jobber i team med en dame som sannsynligvis ikke er så begeistret for meg. Ellers er der en dame til, og fire menn. Vi sitter nær hverandre i samme landskap og av og til spør hun meg om noe. Jeg har kun jobbet der noen måneder, og fra før av er hun vant til å få "svarene" fra en annen som er mer erfaren og mye flinkere. Når han ikke er tilstede blir hun småhysterisk...mange på teamet er avhengig av ham...

Selv er jeg på opplæring og har mye å lære, men jeg kan svare henne på enkle ting. Likevel: bruker jeg lengre tid på å svare enn han hun er vant med, himler hun med øynene og ser bare teit på meg. Hun liker best å jobbe med menn, har hun også sagt. Så sier hun høyt aå alle kan høre "da får jeg spørre xxx, om du ikke kan svare!!" hun er lite pedagogisk og jeg føler egentlig at jeg mister litt læringsglede og selvtillit ved at hun er tilstede.

Jeg føler ikke at jeg kan diskutere med eller spørre de andre på teamet om noe. De har alltid dårlig tid eller de har bare nok med sitt. Perioden der vi skulle ha etablert kontakt er over, og det er noe for sent nå. Jeg trives egentlig med å ha en sparringspartner, stille spørsmål og drøfte ulike arbeidsoppgaver, men dette her har bært skjevt avsted. Jeg er ikke helt meg selv i denne jobben og sitter bare stille uten å drøfte noe med noen i teamet. Det er dumt. Jeg kan ikke bytte jobb/område/avdeling før ca. et år.

Hva ville dere ha gjort? Har noen liknende erfaringer?

Kan jeg holde ut i et år til uten å miste selvtilliten?

På forhånd takker for svar fra noen som kan tilføre noe her!

Dette har jeg også opplevd i jobbsammenheng . Også andre konflikter med mennesker som gjør lignende ekle hentydninger o.l . Men jeg har alltid greid å komme ut ifra slike situasjoner på en tilfredsstillende måte .Som effektivt har " stoppet " lysten til slike personer å fortsette gamet sitt . Rett og slett ved å vise meg sterk, selvsikker og våge å si ifra på en direkte , men pen og HØFLIG måte uten å bli sint eller selv falle på samme nivå som dem er på .Man vinner alltid om man selv utviser " iskald , rolig høflighet ovenfor " slike mobbende personer " . Du viser dem at du tar dem på alvor og legger merke til adferden deres og deres signaler . Etter gjentatte ganger å ha ignorert og gjordt det beste ut av situasjonen . Når ikke det nytter - å sky konflikter - må du ikke være redd for å ta opp det de oppfatter som et problem . Kall det gjerne et " arbeidsmiljø problem " for deg personlig .Og ta det opp mens " andre hører på og er til stede " høflig , rolig , ærlig .Da viser du deg så psykisk sikker og sterk - at den mobbende person jekkes ned og føler seg svakere stilt enn deg selv . Forde han / hun vet at de ikke har opptredt pent eller som ønsket .Og dette blir avslørt - ovenfor ALLE ansatte også og tatt opp direkte , åpent og ærlig og uten å bli ufin eller sint .

Husk den som greier holde seg høflig , rolig og saklig - har ingenting å frykte !

Du setter deg i RESPEKT - noe som desverre av og til er nødvendig ovenfor slike mennesker .Dette fratar dem lysten på nye " rive ned din selvtillitt forsøk " osv ...De ødelegger jo bare sin egen posisjon med sine forsøk og får riper i lakken sin .Men tiden leger sår og folk skjerper seg !

Om hun himler ofte med øynene og ydmyker deg ovenfor andre - om de oppfatter dette slik .Ta det umiddelbart opp i " selveste gjerningsøyeblikket " . IKKE VENT ! Benytt anledningen .

Spør ? Ynskyld - men hva mener du egentlig med den himlingen med øynene til meg ??? Er det noe de ønsker å fortelle meg men ikke tør ? Gjerne når resten av arb.kollegene HØRER PÅ : ) Få en åpen dialog og vis deg høflig , rolig og sterk ! Vent på svar .

Så sier du enkelt og greit at de føler det krenkende og det nå føles som et arbeidsmiljø problem for deg , siden dette har pågått over lang tid .Og at de håper at hun forstår at dette ikke er rette måten å skape et effektivt og godt arbeidsmiljø på . Det er skadelig faktisk .

FLAUT for henne . En seier for deg ! Du har vist deg mentalt sterk , høflig og tatt mobberen din på ALVOR og konfrontert henne i gjerningsøyeblikket .Gjør du ikke det - men venter til en annen anledning - oppfatter hun deg som SVAK som ikke tør si ifra - dermed vil hun bruke deg som en som kan " hakkes på " og opptre ufint mot - uten at det blir konsekvenser for henne selv .

DET skal du lære henne at da tar hun feil - ubehagelige konsekvenser får hun da .Og det fremfor hele den andre arb. stokken som hører på ! Vips - alle oppfatter deg som " sterk " og ingen våger være frekk igjen .Ny respekt har de fått .Også forde du opptrådte høflig og rolig , ærlig og direkte KONFRONTASJON . Den som LØPER unna konfrontasjoner - får aldri noens respekt !

Og hun har problemer med å respektere deg .Derfor holder hun på .

[Gjest Gjest]

Dette har jeg også opplevd i jobbsammenheng . Også andre konflikter med mennesker som gjør lignende ekle hentydninger o.l . Men jeg har alltid greid å komme ut ifra slike situasjoner på en tilfredsstillende måte .Som effektivt har " stoppet " lysten til slike personer å fortsette gamet sitt . Rett og slett ved å vise meg sterk, selvsikker og våge å si ifra på en direkte , men pen og HØFLIG måte uten å bli sint eller selv falle på samme nivå som dem er på .Man vinner alltid om man selv utviser " iskald , rolig høflighet ovenfor " slike mobbende personer " . Du viser dem at du tar dem på alvor og legger merke til adferden deres og deres signaler . Etter gjentatte ganger å ha ignorert og gjordt det beste ut av situasjonen . Når ikke det nytter - å sky konflikter - må du ikke være redd for å ta opp det de oppfatter som et problem . Kall det gjerne et " arbeidsmiljø problem " for deg personlig .Og ta det opp mens " andre hører på og er til stede " høflig , rolig , ærlig .Da viser du deg så psykisk sikker og sterk - at den mobbende person jekkes ned og føler seg svakere stilt enn deg selv . Forde han / hun vet at de ikke har opptredt pent eller som ønsket .Og dette blir avslørt - ovenfor ALLE ansatte også og tatt opp direkte , åpent og ærlig og uten å bli ufin eller sint .

Husk den som greier holde seg høflig , rolig og saklig - har ingenting å frykte !

Du setter deg i RESPEKT - noe som desverre av og til er nødvendig ovenfor slike mennesker .Dette fratar dem lysten på nye " rive ned din selvtillitt forsøk " osv ...De ødelegger jo bare sin egen posisjon med sine forsøk og får riper i lakken sin .Men tiden leger sår og folk skjerper seg !

Om hun himler ofte med øynene og ydmyker deg ovenfor andre - om de oppfatter dette slik .Ta det umiddelbart opp i " selveste gjerningsøyeblikket " . IKKE VENT ! Benytt anledningen .

Spør ? Ynskyld - men hva mener du egentlig med den himlingen med øynene til meg ??? Er det noe de ønsker å fortelle meg men ikke tør ? Gjerne når resten av arb.kollegene HØRER PÅ : ) Få en åpen dialog og vis deg høflig , rolig og sterk ! Vent på svar .

Så sier du enkelt og greit at de føler det krenkende og det nå føles som et arbeidsmiljø problem for deg , siden dette har pågått over lang tid .Og at de håper at hun forstår at dette ikke er rette måten å skape et effektivt og godt arbeidsmiljø på . Det er skadelig faktisk .

FLAUT for henne . En seier for deg ! Du har vist deg mentalt sterk , høflig og tatt mobberen din på ALVOR og konfrontert henne i gjerningsøyeblikket .Gjør du ikke det - men venter til en annen anledning - oppfatter hun deg som SVAK som ikke tør si ifra - dermed vil hun bruke deg som en som kan " hakkes på " og opptre ufint mot - uten at det blir konsekvenser for henne selv .

DET skal du lære henne at da tar hun feil - ubehagelige konsekvenser får hun da .Og det fremfor hele den andre arb. stokken som hører på ! Vips - alle oppfatter deg som " sterk " og ingen våger være frekk igjen .Ny respekt har de fått .Også forde du opptrådte høflig og rolig , ærlig og direkte KONFRONTASJON . Den som LØPER unna konfrontasjoner - får aldri noens respekt !

Og hun har problemer med å respektere deg .Derfor holder hun på .

Bra innsikt og tips der, WomanWoman!

[Gjest Gjest]

Dette har jeg også opplevd i jobbsammenheng . Også andre konflikter med mennesker som gjør lignende ekle hentydninger o.l . Men jeg har alltid greid å komme ut ifra slike situasjoner på en tilfredsstillende måte .Som effektivt har " stoppet " lysten til slike personer å fortsette gamet sitt . Rett og slett ved å vise meg sterk, selvsikker og våge å si ifra på en direkte , men pen og HØFLIG måte uten å bli sint eller selv falle på samme nivå som dem er på .Man vinner alltid om man selv utviser " iskald , rolig høflighet ovenfor " slike mobbende personer " . Du viser dem at du tar dem på alvor og legger merke til adferden deres og deres signaler . Etter gjentatte ganger å ha ignorert og gjordt det beste ut av situasjonen . Når ikke det nytter - å sky konflikter - må du ikke være redd for å ta opp det de oppfatter som et problem . Kall det gjerne et " arbeidsmiljø problem " for deg personlig .Og ta det opp mens " andre hører på og er til stede " høflig , rolig , ærlig .Da viser du deg så psykisk sikker og sterk - at den mobbende person jekkes ned og føler seg svakere stilt enn deg selv . Forde han / hun vet at de ikke har opptredt pent eller som ønsket .Og dette blir avslørt - ovenfor ALLE ansatte også og tatt opp direkte , åpent og ærlig og uten å bli ufin eller sint .

Husk den som greier holde seg høflig , rolig og saklig - har ingenting å frykte !

Du setter deg i RESPEKT - noe som desverre av og til er nødvendig ovenfor slike mennesker .Dette fratar dem lysten på nye " rive ned din selvtillitt forsøk " osv ...De ødelegger jo bare sin egen posisjon med sine forsøk og får riper i lakken sin .Men tiden leger sår og folk skjerper seg !

Om hun himler ofte med øynene og ydmyker deg ovenfor andre - om de oppfatter dette slik .Ta det umiddelbart opp i " selveste gjerningsøyeblikket " . IKKE VENT ! Benytt anledningen .

Spør ? Ynskyld - men hva mener du egentlig med den himlingen med øynene til meg ??? Er det noe de ønsker å fortelle meg men ikke tør ? Gjerne når resten av arb.kollegene HØRER PÅ : ) Få en åpen dialog og vis deg høflig , rolig og sterk ! Vent på svar .

Så sier du enkelt og greit at de føler det krenkende og det nå føles som et arbeidsmiljø problem for deg , siden dette har pågått over lang tid .Og at de håper at hun forstår at dette ikke er rette måten å skape et effektivt og godt arbeidsmiljø på . Det er skadelig faktisk .

FLAUT for henne . En seier for deg ! Du har vist deg mentalt sterk , høflig og tatt mobberen din på ALVOR og konfrontert henne i gjerningsøyeblikket .Gjør du ikke det - men venter til en annen anledning - oppfatter hun deg som SVAK som ikke tør si ifra - dermed vil hun bruke deg som en som kan " hakkes på " og opptre ufint mot - uten at det blir konsekvenser for henne selv .

DET skal du lære henne at da tar hun feil - ubehagelige konsekvenser får hun da .Og det fremfor hele den andre arb. stokken som hører på ! Vips - alle oppfatter deg som " sterk " og ingen våger være frekk igjen .Ny respekt har de fått .Også forde du opptrådte høflig og rolig , ærlig og direkte KONFRONTASJON . Den som LØPER unna konfrontasjoner - får aldri noens respekt !

Og hun har problemer med å respektere deg .Derfor holder hun på .

Bra innsikt og tips der, WomanWoman!

[Gjest Coolaid]

Har ikke lest hele tråden.... men til hovedinnlegget ditt.

Sånne folk som hun dama finner man overalt. Hun driver med hersketeknikker overnfor deg, fordi hun skal sette deg på plass siden du er ny. Hun føler seg truet av deg. Mest sannsynlig er du ikke hennes første.

Det aller beste du kan gjøre er å sette grenser for deg selv, og gi beskjed gang på gang, når hun bryter dem. Tenk nøye igjennom hvordan du skal reagere når hun henvender seg til til deg. Reager bestemt og på lik måte hver gang. Dette er en maktkamp som du kan kontrollere, ikke la henne spise mer og mer av deg. Disse rådene har jeg selv prøvd i liknende situasjoner på arbeidsplassen med god virkning. (Anbefalinger fra en psykolog jeg snakket med)

[Gjest Arcturia]

Jobber i team med en dame som sannsynligvis ikke er så begeistret for meg. Ellers er der en dame til, og fire menn. Vi sitter nær hverandre i samme landskap og av og til spør hun meg om noe. Jeg har kun jobbet der noen måneder, og fra før av er hun vant til å få "svarene" fra en annen som er mer erfaren og mye flinkere. Når han ikke er tilstede blir hun småhysterisk...mange på teamet er avhengig av ham...

Selv er jeg på opplæring og har mye å lære, men jeg kan svare henne på enkle ting. Likevel: bruker jeg lengre tid på å svare enn han hun er vant med, himler hun med øynene og ser bare teit på meg. Hun liker best å jobbe med menn, har hun også sagt. Så sier hun høyt aå alle kan høre "da får jeg spørre xxx, om du ikke kan svare!!" hun er lite pedagogisk og jeg føler egentlig at jeg mister litt læringsglede og selvtillit ved at hun er tilstede.

Jeg føler ikke at jeg kan diskutere med eller spørre de andre på teamet om noe. De har alltid dårlig tid eller de har bare nok med sitt. Perioden der vi skulle ha etablert kontakt er over, og det er noe for sent nå. Jeg trives egentlig med å ha en sparringspartner, stille spørsmål og drøfte ulike arbeidsoppgaver, men dette her har bært skjevt avsted. Jeg er ikke helt meg selv i denne jobben og sitter bare stille uten å drøfte noe med noen i teamet. Det er dumt. Jeg kan ikke bytte jobb/område/avdeling før ca. et år.

Hva ville dere ha gjort? Har noen liknende erfaringer?

Kan jeg holde ut i et år til uten å miste selvtilliten?

På forhånd takker for svar fra noen som kan tilføre noe her!

[Gjest Arcturia]

Kjære Deg,

Mennesker som bærer følelser av mindreverd og eller ikke føler seg bra nok på en eller annen måte, har større utfordringer med å sette grenser og uttrykke seg klart. Uansett tema i livet.

Å jobbe under slik negativ påvirkning er ikke bra, hverken for psykisk eller fysisk helse.

Grensesetting

Først og fremst, hvordan vi reagerer og responderer, er aldri ut i fra andre, men helt ut i fra oss selv. Det betyr at hennes oppførsel ikke egentlig er rettet mot deg, men hun speiler noe i seg selv - i deg. Og jeg senser meget godt hva...

Å håndtere invaderinger/angrep og manipulering (skjult eller synlig), er å ikke gå i fellen med tilbakeangrep eller forsvar. Dette er tillærte mønstrer som ikke er positiv utviklende for noen parter. Det fører aldri til noe positivt. (øye for øye, tann for tann). Det jeg ville ha gjort i din situasjon er å snakke rolig og overbevisende og gi uttrykk for hva DU føler, hva det gjør med deg, med slik hun oppfører seg. Snakk alltid ut i fra deg selv. Det andre er å overse negativ oppførsel, men rose positiv oppførsel.

Det er faktisk mere her, og det er hvorfor du har tiltrekt deg en jobb med slike energier/miljø. Det er for å være helt ærlig, ingen tilfeldighet. Når vi våger erkjenne, og i ydmykhet for oss selv se "bak årsaken", finner vi "gaven" som faktisk er deg gitt. Livet er å læring om oss selv, sett i et høyere perspektiv:)

"Hvordan folk behandler deg

er deres karma, hvordan dù

reagerer er ditt".(Wayne Dyer).

Kjærlig hilsen Arcturia

(Livsmestring - Sjelsterapeut)

[AnonymBruker]

Typisk hersketeknikk er jo å si til alle andre unntatt denne ene: Kom her, jeg skal vise deg og forklare - mens når den ene hun ikke liker spør om noe blir det rabalder og skriking: "det må du da vite!!!.

Søkte opp temaet og fant denne tråd - kjenner faktisk igjen noe fra en kollega i "monsteret" som er beskrevet her..høres akkurat ut som ei nordnorsk "kjerring" fra avdelinga vår. Skremmende!

Hvordan håndterer en egentlig slike "bøller"? Når de skriker ut i landskapet - og alle kan høres hersingen? Har sett noe av det samme, men alle var bare passive.

[Gjest *smak*]

Jeg har funnet ut at man ikke kan ha kontroll over noen andre (feks prøve å unngå at hun himler med øynene), den eneste du kan ha kontroll over er deg selv.. Når du finner ut dette blir du ikke så lett offer for andre heller.. Og du vil få en indre trygghet og ro som er ubeskrivelig GOD..