En i teamet spør meg - og himler med øynene

[Gjest Gjest_Karen_*]

Jobber i team med en dame som sannsynligvis ikke er så begeistret for meg. Ellers er der en dame til, og fire menn. Vi sitter nær hverandre i samme landskap og av og til spør hun meg om noe. Jeg har kun jobbet der noen måneder, og fra før av er hun vant til å få "svarene" fra en annen som er mer erfaren og mye flinkere. Når han ikke er tilstede blir hun småhysterisk...mange på teamet er avhengig av ham...

Selv er jeg på opplæring og har mye å lære, men jeg kan svare henne på enkle ting. Likevel: bruker jeg lengre tid på å svare enn han hun er vant med, himler hun med øynene og ser bare teit på meg. Hun liker best å jobbe med menn, har hun også sagt. Så sier hun høyt aå alle kan høre "da får jeg spørre xxx, om du ikke kan svare!!" hun er lite pedagogisk og jeg føler egentlig at jeg mister litt læringsglede og selvtillit ved at hun er tilstede.

Jeg føler ikke at jeg kan diskutere med eller spørre de andre på teamet om noe. De har alltid dårlig tid eller de har bare nok med sitt. Perioden der vi skulle ha etablert kontakt er over, og det er noe for sent nå. Jeg trives egentlig med å ha en sparringspartner, stille spørsmål og drøfte ulike arbeidsoppgaver, men dette her har bært skjevt avsted. Jeg er ikke helt meg selv i denne jobben og sitter bare stille uten å drøfte noe med noen i teamet. Det er dumt. Jeg kan ikke bytte jobb/område/avdeling før ca. et år.

Hva ville dere ha gjort? Har noen liknende erfaringer?

Kan jeg holde ut i et år til uten å miste selvtilliten?

På forhånd takker for svar fra noen som kan tilføre noe her!

[Gjest Gjest]

Slike mennesketyper er direkte slemme.

Du må heve deg over det, vise at du ikke bryr deg, om nødvendig så svar igjen.

Jeg vet det ikke er smart gjort " blafre med øyenvipper " men jeg finner meg ikke i mer dritt fra mennesker så jeg hadde bedt henne dra til helvete

[Gjest -ts-]

Jo takk...eneste er at i team skal man være positive og bidra til bra arbeidsmiljø - dessuten skal man også følge selskapets verdier - og hun det er snakk om er faglig flink og tjener inn mange penger til selskapet, men sosialt sett er hun slitsom. Jeg ville ikke ha fått støtte fra andre til å oppføre meg slik som dere råder meg til her. Det ville nok bare ha falt tilbake på meg selv.

Men jeg kan jo forsøke å kun tenke arbeid og ikke så mye på henne (eller de andre)...hun har jo allerede fått herse litt med meg i noen måneder, så det er vel for sent nå å stramme inn tøylene, er det ikke. Det er en tøff bransje og hun er en blanding av typen oberst/militær/lesbisk prototype (selv om hun ikke er det- tror jeg!)/mandig/tøff.

Selv er jeg mer beskjeden og liker også det humane aspektet - selv om vi er der for å tjene penger for selskapet. I tillegg bruker jeg mer tid på ting og liker å drøfte ulike arbeidsoppgaver. Hun synes det bare er tull, og hun hersker ved å utveksle blikk med han som sitter på pulten over henne. Han er yngre enn henne og jeg vil påstå at han forsøke å være på godfot med alle, inkludert henne: de har en riktig så god tone seg i mellom.

Vet ikke jeg...noen flere tips?

[Gjest Gjest]

Du skal ikke være kjip med henne, da faller du på hennes nivå. Jeg har blitt utsatt for noe av det samme, førte til at jeg ble mer fokusert og drivende dyktig i jobben min. Det fikk ringvirkninger, jeg ble skrytt opp i skyene.

Likevel, nå når jeg vet hva jeg er god for lar jeg ingen herse med meg, jeg synes ikke du skal la henne gjøre det heller........er en form for psykisk mishandling og det går ikke i lengden

[Gjest Gjest]

Burde det egentlig ikke være du som spurte henne? Hun burde vel ha mer erfaring og kunnskap....Spør henne om noe vanskelig og himl med øyene selv!

Men på den annen side så bør du vel også være glad for at noen spør deg. Det viser jo at hun i utgangspunktet har tiltro til at du kan svare! (eller??) Mye verre å bli oversett, når man faktisk også kan svare.

[Gjest -ts-]

Burde det egentlig ikke være du som spurte henne? Hun burde vel ha mer erfaring og kunnskap....Spør henne om noe vanskelig og himl med øyene selv!

Men på den annen side så bør du vel også være glad for at noen spør deg. Det viser jo at hun i utgangspunktet har tiltro til at du kan svare! (eller??) Mye verre å bli oversett, når man faktisk også kan svare.

Dersom jeg spør henne om noe sier hun konsekvent "finn ut av det selv i xx". Derfor spør jeg aldri. Hun liker ikke å drøfte spørsmål. Hun bestemmer når hun vil snakke og da dreier det seg om henne. Hun henvender seg kun til mennene.

I utgangspunktet spør hun først etter xx. Om han ikke er der spør hun meg og det i en tone som forteller at det er hennes siste nødperson. Det er ganske sjelden hun har behov for å spørre meg om noe uansett, vi er ikke då direkte knyttet faglig sett. Men vi jobber likevel nært og ser hverandre hele tiden hver dag. En kan ikke unngå å høre henne, for å si det mildt.

[Gjest Fisk73]

Det eneste du kan gjøre, er å se hvordan du håndterer henne. Hun kommer mest sannsynlig til å aldri forandre seg..

Prøv å ikke la det gå inn på deg, skjønner at det er vanskelig. Prøv å synes synd på henne som må trykke andre ned for å hevde seg selv. Hun er sikkert full av dårlig selvtillitt og har behov for å trykke på deg, og andre?, for å føle seg bra. Eller, kanskje hun ikke er klar over hvordan hun oppfører seg?

Vanskelig situasjon, og ikke minst slitsom. Lykke til!

[punkyB]

Det er noe man bare må lære seg å takle - vanskelige personer.

Du må pøve å ikke la deg påvirke av henne.

Kanskje det bare kan gjøre deg mer gira på å gjøre en bedre jobb for å vise henne ? Hvis du viser at du kan og ikke bryr deg så kanskje hun roer seg etterhvert også.

Har dere en prosjektleder/leder e.l. som du kan snakke med ? der kan du ta opp at samarbeidet ikke fungerer så bra. Det vil jo kanskje være andre som synes det samme som deg. Jeg synes ikke slike personer skal kunne ture fram som de vil. Forh. er det folk i ledelesen som kan ta tak i det.

Endret 30. desember 2008 av punkyB

[Gjest postsekk]

Hvis hun ber deg om å finne ut av ting selv kan vel du bare gjøre det samme?

[Gjest Gjest]

Hvis hun ber deg om å finne ut av ting selv kan vel du bare gjøre det samme?

Da ville hun ha laget leven på teamet, med alle og i hele landskapet. Kan ikke leve med det.

Takk for tipsene :-)

Tror jeg bare må lære meg å takle henne, tenke mest på arbeidet og ikke henne, samt på at jeg bytter om drøye ett år.

[Gjest Gjest]

uff, jeg føler med deg. Det er en lei situasjon å være i. Jeg selv har det på noen måter som deg. jeg er nyutdannet og ansatt i et større selskap hvor vi jobber mye i team. heldigvis har jeg ingen drager som denne på mitt.

jeg er helt sikker på at de andre på teamet ditt synes hun oppfører seg tåpelig mot deg, alle har vært nye og vet hvordan det er. jeg selv føler ikke at jeg har så mye å bidra med på dette tidspunktet, men heldigvis har alle full forståelse for det, og forventer ikke mer av meg...

kanskje du burde se etter de andres reaksjoner på hennes oppførsel neste gang. for dersom du i det minste føler at de ikke deler hennes syn på deg, kan det kanskje hjelpe deg å ikke ta dritten hennes på deg. hvis hun så etter hvert skjønner at hun ikke greier å plage deg, går hun kanskje lei og lar deg være i fred. jeg er også nokså sikker på at de andre på et nivå finner det slitsomt at hun hakker på deg, for det vil bli slitsomt for de andre også i det stemningen på teamet blir dårligere.

[Gjest strykebrett]

Jeg hadde en litt lignende kollega en gang. Fant ut at den beste måten å takle vedkommende på var å starte krig. En hemmelig krig som hun selvfølgelig ikke visste om, hehe. Våpenet mitt var så enkelt som å være fryyyktelig hyggelig. Var så blid og kvitrende og hyggelig mot henne at hun måtte til slutt gi opp å være sur. Det er faktisk kjempevanskelig å være sur og gretten til noen som er veldig blid og hyggelig, så jeg foreslår denne taktikken, det funka for meg.

Hvis hun får skjønne at det går inn på deg når hun oppfører seg slik vil hun mest sannsynlig fortsette med det, så bare fei det vekk du. Tror nok de andre i kontorlandskepet vil legge merke til det også om du er blid og hyggelig mens hun bare grynter surt tilbake.

[Cocporn]

hehe hadde ei slik kollega på forrige jobben min, samme greia.

Jeg hadde jobbet der ei måned og fortsatt under opplæring, hu hadde jobbet der 4 år.

Bare å sette hardt mot hardt, hvorfor være høflig mot noen som ikke er det mot deg?

Jeg svarte rolig men strengt tilbake om att slikt tolerer jeg ikke når jeg svarer høflig, "det vet jeg desverre ikke".

Hun var ei typisk 40 år gammel dame med seksuelle frustrasjoner. Morsomt med dem ikke la deg bli dyttet rundt.

[Gjest -ts-]

Takk skal dere ha.

Jeg kan fortsette med å være smilende, blid og høflig som vanlig. Men det kan bli litt flaut når hun lager oppstyr og skriker høyt og ser bestyrtet på meg om jeg ikke kan gi henne svar på det hun spør om. Det er landskap, så alle hører og det er litt nedverdigende når hun dominerer og styrer så mye. Hun har ingen barn, ingen mann og hun er over 50...så kanskje hun har frustrasjoner?

(Som sagt er det uhyre sjelden hun spør, for vi har ikke direkte samme fag eller jobber med det samme men likevel er vi på samme team).

[Gjest *smak*]

Ikke bra å gjøre seg avhengig av at andre skal behandle deg fint. Hvis andre bestemmer for å fryse deg ut, så lar du de gjøre det? Hvorfor det? Hva hvis de på den eventuelt nye arbeidsplassen begynner å plage deg, skal du slutte da også? Jeg har kommet så langt at jeg morer meg over andres forsøk på å fryse meg ut. Tenker at jeg må ha noe de misunner voldsomt siden de orker å bruke så mye energi på meg. Det er ikke lett, men nødvendig om man vil realisere seg selv.

[Jade]

Forhåpentligvis så vet de andre hvordan hun er, og ser hvem som er urimelig (henne, ikke deg)

[DingDong]

Det er enkelt å takle slike. Sånn her gjør du det:

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vent til neste anledning hvor vedkommende himler med øynene til deg. Etter at det er gjort, så trekker du pusten dypt og yttrer med høy røst:

Hva var det der? Himlet du med øynene til meg?

Hun kommer helt sikkert til å bli forskrekket og ordknapp. Uansett hva hun svarer så sier du:

Vi jobber faktisk i team her, og det er avhengig at vi viser hverandre respekt.

Deretter himler du med øynene.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Øv i speilet, om nødvendig.

[Gjest -ts-]

De andre i teamet har så stor respekt for henne. De sier aldri i mot, de strekker seg langt for å tekkes henne. De sier i fra av og til om de synes hun går for langt med oppførselen sin. Det er posisjoneringer i teamet og litt uskrevent "hierarki". Min posisjon er ikke akkurat på topp slik at jeg kan sette andre på plass.

Men selvsagt, det er en grense for alt.

Jeg har faktisk sagt i fra jeg da...er egentlig en person som pleier å si i fra. Jeg husker da jeg var nokså ny (jeg reagerte på/stusset ved henne da også): da tok jeg opp med henne i enerom at jeg satte pris på om hun kunne.....før møtene og ikke i... For første gang i mitt liv opplevde jeg ren avvisning på hva jeg sa: hun nektet å kommentere det eller ta det til seg. Hun gjorde bare tegn til at jeg skulle gå, om jeg ikke hadde annet å si ("noe som var viktig").

Jeg sa også i fra ved en annen anledning - da så hun bare rart på meg, himlet med øynene - og: hennes allierte i teamet trakk seg unna og feiget ut (tok ikke stilling).

Derfor har jeg lært at det ikke nytter å ta opp ting med henne.

En annen gang da hun satt opptatt veldig inn i PC-skjermen sin, og jeg snakket til henne, reagerte hun med å skrike "pfføøy" og viftet med armene som om jeg var en hund.

Tror ikke hun er klar over hva slags atferd hun har. Ingen andre sier noe, de sier bare at "Ja, men xx er xx" - som om det unnskylder henne atferd.

[Gjest Gjest]

Min taktikk når jeg har med slike mennesker å gjøre er å gjøre narr av dem på en hyggelig og subtil måte. Altså, hvis situasjonen blir slik at hun sier eller spør om noe spesielt så bit litt forsiktig tilbake, men foran de andre, slik at hun føler seg litt dum og satt på plass. Men cluet er å være helt hyggelig og late som om man ikke mente noe med det. Det er litt vanskelig å få til og ofte må man vente lenge på riktig øyeblikk, men når det skjer, så funker det som f... Dette er kun om hun er litt vanskelig og kanskje ønsker å sette deg litt på plass, eller ønsker at du skal vite at hun nok står høyere enn deg/mer verdifull i jobben el.l.

-Men det er viktig å huske på at enkelte mennesker er psykopatiske i jobben sin og de må man passe seg for, for de kan få deg til å miste jobben/si opp pga stort psykisk press. Om du tror hun er i den kategorien, bør du unngå henne så mye du bare kan, for all del ikke gjøre narr av henne (altså ikke følge mitt råd ovenfor), aldri spørre henne om noe med mindre du absolutt må og prate minst mulig med henne. Jeg har vært borti jobbpsykopatene og de ser man ofte ikke til å begynne med, for de er så overhyggelige og hjelpsomme i starten før de begynner et intrikat psykologisk spill. Det har tatt meg årevis å komme meg etter mitt møte, men det hender fortsatt at fortiden innhenter meg. Slike mennesker er direkte farlige.

[Jade]

Hvis hun ikke vil høre, og svarer på den måten som hun gjør. Så hadde jeg tatt det opp med overordnede. Eller søkt på en annen jobb.

Endret 30. desember 2008 av Jade