13-14 åring sniker seg ut

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Jeg liker ikke å sladre på andre.

Og er det min sak?

MEN

Tenk om jenta sniker seg ut og hun blir voldtatt, banket opp, tar overdose, eller blir drept. Hva da? Hadde jeg sagt i fra, så kanskje hun da ikke hadde blitt utsatt for det?

Er det noe jeg vil leve med resten av livet, at hadde jeg sagt i fra så hadde kanskje ikke det skjedd? Nei, jeg tror ikke det. Etter å tenkt litt så tror jeg at jeg ville sagt i fra.

Nå er det jo sikkert lite sansynlig at noe sånt skulle skje, men det er kanskje best å være føre snar"?

[Puma]

Jeg hadde sagt fra. Selv om de er tenåringer, er de fortsatt umodne, og er fortsatt ikke istand til å se konsekvensene av sine egne handlinger.

[Jade]

Klart jeg hadde sagt i fra. Hvis foreldrene ikke bryr seg om datra sniker seg ut eller ikke, så fikk de bare overse beskjeden min da. Jeg hadde ihvertfall blitt kjempetakknemlig hvis dette hadde vært min datter/sønn.

[Gjest Miley]

Jeg hadde sagt ifra.

[Gjest Lancelotte]

Jeg ville ikke sagt ifra, ettesom man ikke vet hvordan hjemme forholdene er.

Jeg som ungdom snek meg også ut om natta, kom hjem i 11 tiden på kvelden og snek meg ut et par timer senere. Dette fordi jeg ikke trivdes hjemme i det hele tatt, da min mor var psykisk syk. Jeg var ikke ute å ranglet. Jeg var hos typen min og sov. Hadde naboene sagt dette til mamma, hadde ting blitt enda verre.

Nei jeg hadde latt være..

[Gjest Glør]

Jeg ville ikke sagt ifra, ettesom man ikke vet hvordan hjemme forholdene er.

Jeg som ungdom snek meg også ut om natta, kom hjem i 11 tiden på kvelden og snek meg ut et par timer senere. Dette fordi jeg ikke trivdes hjemme i det hele tatt, da min mor var psykisk syk. Jeg var ikke ute å ranglet. Jeg var hos typen min og sov. Hadde naboene sagt dette til mamma, hadde ting blitt enda verre.

Nei jeg hadde latt være..

Dette synes jeg er ett viktig poeng. Det er mange ungdommer som stikker hjemmefra fordi de har problemforeldre også, være seg psykisk sykdom, vold, seksuelt misbruk, rusmisbruk osv. Og da lager man bare helvete for ungen ved å si ifra.

Jeg ville for det første sett det an om det skjedde igjen, eller var en engangshendelse. Kanskje kan det være litt uskyldig tenåringstrass også. Om det gjentar seg ville jeg heller kontaktet jenta først, og fisket litt om forholdene rundt det.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig hadde jeg sagt fra. Jeg ville blitt ganske frustrert og oppgitt om mine naboer visste noe sånt om ungen min uten å si fra til meg.

Selvfølgelig kan det være en god grunn til at ungen sniker seg ut, som antydet over her, men jeg tror likevel at sjansen er langt, langt større for at frøkna bare kunne tenke seg en luftetur ut.

[Gjest care]

Jeg ville ikke sagt ifra, ettesom man ikke vet hvordan hjemme forholdene er.

Jeg som ungdom snek meg også ut om natta, kom hjem i 11 tiden på kvelden og snek meg ut et par timer senere. Dette fordi jeg ikke trivdes hjemme i det hele tatt, da min mor var psykisk syk. Jeg var ikke ute å ranglet. Jeg var hos typen min og sov. Hadde naboene sagt dette til mamma, hadde ting blitt enda verre.

Nei jeg hadde latt være..

En enda god grunn til å bry seg kanskje? Kanskje dette kunne ha satt i gang en prosess i hjelpeapperatetet? Jeg vet at mange ungdommer lever under slike forhold og det finnes hjelp.

[The Kitten]

Sjønner ikke slikt. Til syvende og sist har vi vel alle et ansvar å passe på hverandre. Det sier seg selv at en ung tenåringsjente ikke har noe med å snike seg ut vinduet midt på natten. Alle sjønner vel at hun ikke bare skal ut å gå en liten trimtur.

Jeg hadde sagt ifra med en gang. Sikkert ikke hyggelig for foreldrene at barnet dere er observert på denne måten, men de burde bli takknemlig at noen bryr seg nok til å si ifra slik at de kan forsøke å gjøre noe med det.

Nei, jeg synes ikke jeg har et ansvar for å passe på nabodatteren.

Endret 31. desember 2008 av The Kitten

[DingDong]

Jeg er veldig fristet til å si at det ikke er min sak, og at jeg derfor ikke ville ha sagt ifra...

Dog, til ettertanke kommer jeg frem til at farene ei jente på 13-14 år kan møte ved å rangle rundt på natten er for ille til å overse.

Jeg hadde sagt ifra, med mine beste meninger mht jentas trygghet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville kviet meg for å si fra, man husker jo hvordan det var å være ung

Men hva med å si fra til jenta at du har sett det, og antyde at hun bør velge en annen fremgangsmåte ved en senere anledning?

[angeleyes]

Jeg ville ikke sagt ifra, ettesom man ikke vet hvordan hjemme forholdene er.

Jeg som ungdom snek meg også ut om natta, kom hjem i 11 tiden på kvelden og snek meg ut et par timer senere. Dette fordi jeg ikke trivdes hjemme i det hele tatt, da min mor var psykisk syk. Jeg var ikke ute å ranglet. Jeg var hos typen min og sov. Hadde naboene sagt dette til mamma, hadde ting blitt enda verre.

Nei jeg hadde latt være..

Jeg også hadde en lang periode der jeg ofte snek meg ut for å sove andre steder. Riktignok var jeg litt eldre enn denne jenta. Situasjonen på hjemmefronten var så dårlig at jeg rett og slett ikke klarte å sove hjemme. Jeg sov heller andre steder. Enten hos kjæresten eller venner. Derfor hadde jeg heller tatt det opp med datteren enn med moren i første omgang. Jeg tenker hvilket helvete det hadde blitt for meg hvis noen hadde sagt til min mor at jeg snek meg ut om natten. Alt jeg ville var og sove litt. Jeg drev ikke rundt i byen eller var på fest eller noe slikt.

[Lizzee]

Ettersom jeg vet at jeg selv ville ha satt pris på at naboen sa fra om mine barn gjorde det samme, så hadde jeg sagt ifra.

[Jade]

Jeg vil tro at oddsen var større for at foreldrene var "normale" og at 13-14-åringen hadde det bedre hjemme enn ute på byn uten lov.

[Rosalie]

Jeg ville tatt det opp med tenåringen neste gang jeg så henne, jeg. Jeg syns det er feigt å gå bak ryggen hennes og direkte til foreldrene.

[Gjest Gjest]

Jeg ville tatt det opp med tenåringen neste gang jeg så henne, jeg. Jeg syns det er feigt å gå bak ryggen hennes og direkte til foreldrene.

Det ville i hvertfall vært langt feigere å ikke si noe overhodet. Men klart man kunne spurt ungen selv først hva hun hadde på plakaten. Uansett, og det mener jeg, dersom en nabo (eller venn/bekjent) hadde observert ungen min i en eller annen "mystisk" sammenheng, ville jeg satt pris på å vite det.

[Rødvinspiken]

Nå valgte du TS å ikke si i fra til moren denne gangen. Ut fra dette ville jeg gjort som følger:

Jeg ville snakket med tenåringsdatteren: "Jeg så du snek deg ut av vinduet her om natten. Jeg håper du forstår hvor farlig det kan være for deg å fly ute på den tiden av døgnet...."

La henne få snakke og hør hva hun sier.

Og så: "Jeg skal ikke si noe til moren din denne gangen, men om jeg ser det igjen så blir jeg nødt til å si ifra."

Hun vil uansett bli redd for at du ser henne om ikke foreldrene oppdager det. Det var tross alt ganske sent hun snek seg ut og du oppdaget henne. Kanskje det er nok til å stoppe henne fra å gjøre det igjen.... og om du skulle se det igjen, så ikke nøl med å si det til moren. Hun vil helt sikkert bil glad for at du sa i fra (det ville ihvertfall jeg i liket med veldig mange her på KG)

Er forøvrig enig i det andre her skriver om at barna er samfunnets felles ansvar. Om jeg ser noen barn gjøre noe galt så sier jeg ifra til ungene om foreldrene ikke er tilstede. Det samme håper jeg andre voksne gjør om mine barn gjør noe de ikke burde (og jeg eller pappa'n ikke er tilstede). Er det veldig alvorlig så sier jeg i fra til foreldrene om hva som har hendt (og at jeg har hatt en alvorsprat med ungen deres)

[Gjest Gjest]

Nettopp pga faren for at hunrømmer fra noe, og ikke bare oppsøker morro så hadde jeg nok tatt det opp med jenta direkte. Ala "så du gikk ut vinduet for noen netter siden. Gjorde det samme selv når jeg var ung, hjemme var ikke noe trygt sted i lange perioder" og antydet eller sagt rett ut at om hun trengte et sted å være så kunne hun bare banke på.

Men her har jeg fordelen at det fra min munn hadde vært sant. Hadde jeg ikke hatt det livet jeg har, så muligens tatt en liten hvit løgn og sagt at en jeg gikk i klasse med/en venn el hadde et liknende liv som ung.