Jeg må ned 63 kg

[Gjest Gjest]

God helse er i seg selv en super motivasjon, og i mitt tilfelle eneste motivasjon for å sikte inn en "normal" bmi. Mitt problem er at jeg har en spiseforstyrrelse, men jeg får ikke hjelp. Det er psykisk årsak til at jeg utviklet det, og jeg tror ikke jeg klarer å få normalt forhold til mat før jeg har løst det psykiske. Hadde det "bare" vært en dårlig vane kunne jeg jo klart å bryte den. På sikt.

Alt jeg blir møtt med er ventetider, folk som har det verre enn meg, mer ventetider, jeg blir ikke trodd, "spis mindre, tren mer" osv. Det er tungt å trene når man er i dårlig form, men prøv selv med 63 kg ekstra i en ryggsekk mens du trener og se hvor lett det er. Det gjør skikkelig vondt fysisk å trene slik det er anbefalt på diverse treningsforum, så hva kan jeg vel gjøre?

Jeg VIL være sunn og frisk, jeg VIL leve, jeg VIL bli frisk fra spiseforstyrrelsen, og jeg vil ikke sabotere meg selv hele tiden. Men pga spiseforstyrrelsen er det ikke bare å ta seg sammen, som alle er så snille å påpeke. Er det noe jeg kan gjøre med det på egenhånd? Hvis ikke, hvordan får jeg hjelp?

[Illalla]

det er tungt å gå ned i vekt når man sliter psykisk. Nå har jeg ikke hatt spiseforstyrrelser, men jeg vet godt hva det vil si å høre hver eneste dag "at nå må du ta deg sammen" både fra seg selv og andre. Ja enkelte ganger var det så ille at jeg ønsket meg motivasjon og inspirasjon til jul og bursdag...(litt fjollete da)

Men i ventetiden på at du skal få offentlig hjelp til det du sliter med, kan jeg jo tipse om svømming.

Det er en veldig fin aktivitet for alle, og den aller, aller beste treningsaktiviteten for de som er i kategorien "stor", og når du nevner at det er 63 kg til "vanlig" BMI, så kan det jo være skadelig med aktivitet som løping etc.

Det kan hende det tar endel tid før du er komfortabel med tanken på å klemme seg inn i badedrakt og ta stegene fra garderoben til bassengkanten.

Til det vil jeg anbefale å gå på "ugunstige" tider, som gjør at det ikke er så mange tilstede. Da føles det litt lettere å gå, når man vet at ikke så veldig mange skal se på en i garderoben og sånt(selv om de aller fleste ikke glor på andre, er det like vel en følelse som sitter kanskje ekstra sterkt hos en med mentale plager)

Spør personalet i svømmehallen når den treigeste tiden på dagen er, og prøv å komme da.

Kanskje du etterhvert klarer å få litt mer motivasjon og selvtillit av å få beveget på deg. Man får ganske god selvfølelse av å faktisk gjennomføre noe som man har grunnet på lenge, men det visste du sikkert allerede.

Kanskje kan du melde deg på en vannmosjonsklasse i ny og ne, om de har sånt.

Og som du sier, du tror ikke du får kontroll på mat og slikt før du får profesjonell hjelp, men inntil da, ikke stress med det som har med mat å gjøre. Om du får rørelse i kroppen, noen timer med mosjon hver uke. Jeg har troen på at det kommer til å gjøre deg godt på mange måter.

[Gjest Espen_Askeladd]

For å bli frisk fra spiseforstyrrelsen trenger du åpenbart hjelp fra fagfolk. Det er ikke mitt fag, men jeg kan en del om trening.

Du bør velge treningsformer der overvekten din ikke er til noe særlig bry, f. eks. svømming og/eller ergometersykkel. I vann blir du tilnærmet vektløs, og får ingen stor belastning på ledd slik du ville fått hvis du skulle ha jogget. Tren med moderat intensitet, slik at du lett kan føre en samtale ved siden av. Hvis pusten går veldig lett trener du med for lav intensitet, du skal ha litt knapp pust. Ved moderat intensitet forbrenner kroppen mye fett og lite karbohydrater.

Når jeg er i svømmehallen har jeg lagt merke til at mange svømmer en lengde eller to, så står de ved kanten og prater med folk en god stund, så svømmer de kanskje to-tre lengder til før de drar. Da innbiller de seg at de har vært flinke og trent, enda de knapt har forbrent noe som helst.

Jeg vet ikke hvor god teknikk du har, så hvor langt du skal svømme til å begynne med er vanskelig å si, du kan jo kanskje begynne med 500 meter og øke etterhvert.

Et siste råd: Glem å ha et mål om å gå ned akkurat 63 kg, og glem for all del å gjøre det i en fei, hvis du skulle klare det er det ville det vært på den gale måten, slik at du gikk opp igjen med en gang.

[Illalla]

Enig med rådene til Espen_askeladd. Tommel opp til deg. veldig bra svar =)

[Gjest Gjest]

Takk for gode tips. Jeg kan ikke svømme, men det er visst på tide å lære det. 500 meter virker mye, men det går sikkert fort når man kan svømme. Prøver også å gå litt, men jeg vet ikke hvor nyttig det er som mosjon når det ikke går så fort. Blir mellom 0,5 og 1,5 km om dagen.

Skal konsentrere meg om å røre på meg inntil jeg får hjelp, men det tar vel litt tid det og. Ergometersykkel kan jeg kjøpe. Det er ingen motivasjon å skulle dra på treningssenter hvor folk stirrer, men jeg vet jeg får dårlig samvittighet om det står en sånn i stua uten å bli brukt. Det er kanskje ikke så farlig hva slags merke det er?

[Gjest søth]

først ville jeg tatt kontakt med lege slik du har gjort, og sette deg på venteliste for behandling for spiseforstyrrelsene.

mens du venter på det er det viktig at du går ned i vekt på en sunn måte, slik at du ikke bare driver spiseforstyrrelsene i andre retningen.

meld deg på svømmekurs. flere steder har de bl. a vannaerobic - her er både normal og overvektige. kjempebra trening!

selv hadde jeg barneleddgikt, og det eneste jeg fikk lov til å trene var svømming. er så og si umulig å få skade.

jo mer du veier, jo mer forbrenner du - så 1,5 kilometer gåtur nå er kjempebra!

jeg vil faktisk si at all bevegelse er bedre enn ingenting i starten, for det handler om å venne seg til et mer aktivt liv. etter en liten stund kan du sakte men sikkert trappe opp treningen.

hold deg unna alle slankereklamer, slankeblader og artikler. det er bare nedbrytende og IKKE det du bør lese som har spiseforstyrrelser.

når du omsider kommer inn på et behandlingsprogram kommer du også til å få kostholdsveiledning.

når det gjelder mat kommer du veldig langt med å ha grønt til alle måltider, og å velge lettere produkter. istedetfor to skiver ost kan man heller kanskje ha skinke med grønt osv.

men aller først synes jeg du skal være veldig fornøyd med at du faktisk erkjenner at du har spiseproblemer - og at du forstår hvor viktig det er å bekjempe disse ikke bare fysisk - men aller viktigst psykisk.

så:

- kjøp en skritteller, og gjerne ergometersykkel(spiller virkelig ingen rolle om den er dyr eller billig. forbrenningen går uansett:) )

- legg sunt og grønt i matkurven, og prøv å gjøre sunn mat til noe positivt.

bruk litt tid på å finne retter du liker, og som er enkle å lage.

- og hold deg unna alle slanketing som verserer overalt...de gir kun dårlig selvtillit.

[Chanel.No5]

Hei,

du har fått kjempe gode tips i svarene over. Jeg vil egentlig også bare understreke dette med mosjon og at alt hjelper. At du har begynt å gå er kjempebra. Fortsett med dette, kanskje du etterhvert øker lengden litt også. Du vil da etterhvert merke at formen bedrer seg og at du klarer øke både fart og lengde ytterligere. Bare fortsett som du gjør, kjempebra at du selv tar tak siden dette forferdelige helsevesenet vi har ikke norge ikke kan hjelpe deg..

Ønsker deg lykke til videre og det med å kjøpe deg en trenignssykkel til å ha hjemme er ett meget godt forslag. kan du se på ditt favoritt-program på tv samtidig som du sykler pluss at været i norge ikke alltid er fristende å bevege seg ut i.

[Gjest Gjest]

Hei! Trist å lese at du ikke alltid blir trodd. Er du flink til å legge frem problemene dine når du er hos lege og andre fagfolk? Kanskje det kan være en hjelp for deg å skrive opp på forhånd det du vil si, og hvis du ikke føler du får sagt det som ligger deg på hjertet, ha et lite skriv klar som du kan gi til legen. Samtidig som du sier at du synes det er lettere å få frem alt på den måten (hvis du i det hele tatt synes det, da). Skriver dette forslaget fordi det har hjulpet meg. Er selv ofte redd for å ikke bli trodd, og har funnet ut at å forberede meg litt til lege- og psykologtimer kan hjelpe meg. Både fordi jeg da bedre får frem det jeg vil, og fordi forberedelsene i seg selv gjør at jeg er nødt til å få litt klarhet i ting, tenke litt, det blir en form for egenterapi.

Nå vet jeg jo ikke om dette rådet passer deg i det hele tatt, men jeg tenkte det kunne være verdt å nevne det. Ellers skal jeg ikke si så mye om trening og kosthold, for du har fått så mange gode svar, og dessuten så er det som nevnt før ikke bare å si "gjør sånn og slik" til en som har spiseforstyrrelser. Det ligger jo på et så dypt plan da.

Ønsker deg god bedring og lykke til! Ikke mist motet (lett å si, men..)

Klem fra en som også har hatt litt spiseforstyrrelser (dog ikke helt på samme måte som deg, tror jeg)

[FruLuna]

Synes du har fått mange gode råd her. Og enig med det som er sagt over, glem tanken på at du skal ned 63 kg. Det er mye, og bare tanken på å gå ned så mye kan ta motivasjonen fra enhver. Gled deg over hver halve kilo som forsvinner!

Å gå en halv times tid hver dag kan være en start. Du trenger ikke gå veldig fort, men det kan være bra å variere tempoet litt. Det kan være en idé å investere i en radio eller mp3-spiller som kan fungere som turkamerat. Last inn podcasts eller lydbøker (lån på biblioteket!). Finn en spennende bok, og avtal med deg selv at du kun får lov til å høre på den når du er i aktivitet.

Ta kontakt med fastlegen din, si at du vil ha hjelp til å få bukt med spiseforstyrrelsene og hjelp til å gå ned i vekt. Muligens kan legemidler som Reductil være aktuelt for deg, men det må legen vurdere.

Det viktigste av alt er å ikke gi opp! Går det tregt, eller ser du ikke resultater, så bare kjemp videre. Ønsker deg lykke til!

PS: Du kan gjerne ta utskrift av det du har skrevet her og ta med til legen. Ofte er det lettere å skrive ned enn å si det man vil ha frem. Jeg synes du beskriver ønskene dine godt her.

[Illalla]

Jeg må si at jeg blir ganske rørt og glad over å lese alt som brukerne av forumet har gitt til svar til trådstarter.

Det har vært så mange ganger at jeg har sluttet å lese en i hovedsak ganske intressant diskusjon, bare fordi den har utviklet seg til noe veldig usaklig og ganske mye flisespikkeri(på alt mulig fra skrivefeil til noe som ikke egentlig har med saken å gjøre)

Derfor vil jeg gi en stor takk til alle som har svart trådstarter. Det var veldig mye fint å lese, og så utrolig mye positivitet!! Fantastisk lesestoff!!

Takk!!