så sitter jeg her igjen...

[Gjest :'(]

Nå har jeg de siste dagene på jobb gruet meg skikkelig dagen før. Det blir så ille at jeg sitter og gråter, helt uforberedt. Dette kommer plutselig, men alltid på kvelden. jeg kan kose meg skikkelig helt til jeg kommer på eller det går opp for meg at jeg skal på jobb neste dag. Det er skikkelig jævlig og fører altid til at jeg sover max 4 timer før jeg skal på jobb. Dette skjer så godt som hver gang men i det siste har det blitt værre. Det virker som jeg hele tiden tenker på hva som kan gå galt, og ser for meg det. Får bilder i hodet som ikke vil gå bort, de brenner seg liksom fast. Samtidig får jeg hjertebank og blir skikkelig trist.

Tidligere har det hjulpet på å lese en bok til jeg har sovnet eller som de siste dagene har jeg sovet på soffaen foran Tv-en fordi jeg fikk så vondt i hodet av å lese. Har prøvd mye, både avslappningsøvelser, trene, ta et bad, drikke beroligende te, til og med sovepiller funket ikke(innsovningstabletter eller hva det heter.. det var ikke slike sterke) og jeg strakk meg langt når jeg gikk med på det fordi jeg tar ikke kunstig framstillte legemiddler om jeg ikke må ettersom kroppen min ikke kommer overens med tabletter.

når jeg først sovner, sover jeg dårlig, der jeg drømmer mye og ofte våkner jeg utslitt og like nervøs som jeg var kvelden før. Så går jeg somregel i dusjen og der kommer jeg aldri lenger enn at jeg får såpet inn håret, før jeg blir nødt til å sette meg ned og ta resten av vasken sittende i dusjen for bena vil ikke bære meg og da begynner jeg somregel å gråte og alt går tilbake til slik det var kvelden før. Hver gang har jeg klart å få meg opp igjen når hjertet har roet seg og jeg kommer meg ut og får kledd meg og dratt på jobb. Da ofte litt for sent, men jeg kom meg på jobb. men nå har jeg kjent at det har blitt vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av tristheten.

Huff jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke er det det at jobben min er så krevende heller. Det er en plain butikkjobb, uten så alt for mye ansvar. Så det skulle liksom ikke være noen spesiell grunn til at jeg skulle plages slik med det. Men uansett sitter jeg her med hjertebank og svetter, selv om det egentlig er ganske kaldt i rommet og jeg har koset meg skikkelig i familieselskap tidligere på kvelden.

[Nattpatruljen]

Huff, det høres ut som at du har en tøff hverdag! Jeg føler med deg.

Har ikke så mye fornuftig å komme med, men anbefaler deg å snakke litt mer med fastlegen din om hvordan du har det. Du har jo allerede vært i kontakt med lege for innsovningsmedisinen. Klarer du ikke å si det, så skriv ut det du har skrevet her og ta det med deg.. Har lest en bra bok om angst, panikk og fobier som heter "Mørke rom og åpne plasser" av Berge og Repål. Kanskje den kan hjelpe deg med noen tips?

[Gjest :'(]

Takk for svar kjenner at det hjelp litt det også... Føler meg så alene for øyeblikket også. Har en kjempeforståelsesfull samboer men han ligger med 39 i feber og jeg vil ikke vekke han når han endelig har fått sove.

Det værste er at jeg for 14 dagers tid siden bestemte meg for å skifte jobb, for det er ikke verdens beste arbeidsmiljø og jeg har en dårlgi dialog med sjefen. Ny jobb har jeg fått men begynner ikke før ut i januar en gang, men jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal fortelle dette til den nye sjefen. (!?) Jeg vet jeg er nødt men jeg gav liksom ikke inntrykk av at jeg hadde noen problemer når jeg var på intervju å fikk jobben :s

I begynnelsen trodde jeg bare at det var julestria som hadde kommet å tatt meg litt ut, men det blir ikke bedre nå som jeg har hatt fri heller. Nesten værre, gikk å gruet meg på julaften fordi jeg visste at det bare var 2 dager til jeg skulle på jobb. jeg skjønner det ikke. Nå har jeg fått redusert stillingen min også fra 80-100% til rundt 50% og det skulle ikke slite meg ut sånn heller.

Dette har også påvirket mitt sosiale liv ettersom jeg ikke alltid greier å fokusere på det som skjer akkurat her og nå. Blir så fjern av slikt. Har flere venner som har sluttet å sende meldinger også fordi de vet at de får negative svar. Det positive er jo at de som fortsatt spørr bryr seg om meg, problemet der er bare at de bor flere timer unna.

[Riskrem]

Å huffameg, jeg synes så synd på deg

Jeg hadde tatt en tur til legen fordi dette kan du ikke leve med. Hva med en eller to uker ferie? Dra på hytta oppe på fjellet eller et annet avslappende sted?

Er det noe annet i livet ditt som kan forårsake dette, tror du?

[Gjest :'(]

jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne engang, det er så mye, og det har vært mye, men vi har kommet oss igjennom det. Selv om det da ser ut som det har slitt litt mer på meg enn jeg trodde. Alt fra dårlig råd til sykdom, og oppi alt dette holder vi på å pusse opp, men har halvferdig hus og brukt opp lånet.

[Sulosi]

Jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon.

Er det mulig at de problemene du har med din sjef er større enn du vågerå ta inn over deg??? Jeg forsøkte selv lenge å "ikke innrømme" problemene på jobb helt til det slo ut i fysiske plager (stramme muskler). Jeg tenker at du i så tilfelle kunne hatt godt av en sykemelding evt frem til du skal begynne i den nye jobben. Så har du i allefall en mulighet til å begynne i ny jobb med friskt mot. Tror nok de fleste leger vil være enige i at det å gråte hver kveld fordi man skal på jobb ikke er normalt enten du har en depressjon eller ikke.

[Gjest dalieo]

Hadde det litt sånn med min forrige arbeidsplass. Jeg gruet meg til å legge meg, og satt oppe hele natten noen ganger bare fordi jeg ikke ville våkne og gå rett på jobb. Og jeg hadde også en helt vanlig butikkjobb! Men jeg følte ikke at jeg passet inn. Hver dag kjentes det ut som jeg ikke var bra nok, jeg gikk ikke særlig overens med noen.. og det var uvant for meg, for jeg har aldri hatt det problemet før. Men hadde det ikke så bra ellers heller, og det spilte nok stor rolle - hadde flyttet og trivdes ikke med det, savnet kjæresten og familien og vennene osv. Så det ble litt for mye. Jeg har sagt opp den jobben nå.

Sier meg enig med brukeren over som foreslår sykemelding. Da får du slappet av og kanskje sortert tankene litt, og tatt deg inn til den nye jobben Ønsker deg alt godt.

[Milly:)]

Uff, skjønner godt hvordan du har det. Hadde det også sånn med en jobb for et par år siden, og da tror jeg det var pga at mange andre ting i livet mitt ikke var så bra. Jeg trivdes ikke der jeg bodde og fikk aldri skikkelig kontakt med kollegene. I tillegg var jeg tilkallingsvakt og måtte si ja til alle vakter jeg kunne få. Når jeg flyttet tilbake til hjemstedet mitt for sommeren jobbet jeg i akkurat samme stilling der, men trivdes utrolig mye bedre.

Tror du ikke det blir bedre i den nye jobben da? Jeg er uansett enig med de andre som sier at du bør ta opp dette med legen din.

[Gjest :'(]

Jeg har bestemt meg for å ta dette opp med legen min på mandag. Så får jeg håpe at ting blir litt bedre når jeg får slappet av. Er vikar jeg også og sjefen forlanger at jeg tar nesten alt av vakter som dukker opp, jeg føler at jeg nesten ikke kan planlegge noe og når jeg planlegger noe ringer sjefen og spørr om jeg kan jobbe akkurat den dagen. I de siste månedene har jeg vært nødt til å takke nei til flere vakter og det har ikke gjort forholdet til sjefen noe bedre, i tillegg til at jeg har hatt tre runder med influensalignende sykdom. Doktoren min har ikke funnet noen årsak, var ikke bakteriellt men når man har feber, er det jo noe galt...

[Sulosi]

Jeg må bare si at jeg også hadde flere runder med "influensa symptomer" uten å ha influensa før jeg til slutt ble sykemeldt. Det er kroppens måte å rope omhjelp på. Lykke til hos legen mandag. Klem.

[Gjest :'(]

Takk

Det er godt å høre at det ikke er bare meg som har(hatt) det slik. Selv om jeg unner ingen å ha en slik hverdag.

I går fikk jeg spørsmål om jeg hadde slått meg av en av de på jobb. Jeg ble skikkelig satt ut, for jeg hadde jo ikke slått meg, men han sa at det så ut som jeg hadde blåveis. Fikk pressa ut av meg at jeg hadde sovet dårlig. Det var skikkelig ubehagelig, selv trodde jeg ikke jeg hadde mørkere ringer enn vanlig. æsj vet dette er bagateller men følte jeg måtte få det ut. For det begynnte å plage meg skikkelig.

På den positive siden har jeg i dag den roligste sinnstemningen på lenge. Ha sittet å sett Braveheart sammen med kjæresten der vi begge satt i hver vår ende av sofaen med pledd og vi grein og snørret begge to.

[Gjest :'(]

I dag har jeg tatt et stort steg og sagt opp den gamle jobben. Når jeg ikke er helt i form bør jeg ikke stresse mer enn nødvendig med å samkjøre to jobber. Så i begynnelsen får jeg ta til takke med litt lavere lønn. Noe som jeg kan godta. Det blir uansett en mer stabil lønn og hverdag.