Min 9 åring vil døpes

[Gjest Mamma 32]

Jeg vil først og fremst understreke at jeg ikke er et religiøst menneske. Jeg har snakket om gud til mine tre barn. Og vi har til tider, men ikke alltid, sunget for maten.

Mitt eldste barn på 12 år er døpt. Går i kor og noen ganger gidd å sykle til søndagsskolen.

Mitt mellomste barn er 9 år og jeg har aldri oppfattet henne som veldig opptatt av gud. Min yngste på 5 år er heller ikke døpt og faktisk aner ikke hva Gud er, for jeg har ikke fortalt så mye til han som jeg har gjort til mine eldste.

Men en dag kom 9 åringen bort til meg og sa: Mamma, jeg vil døpe meg for jeg tror på Gud og Jesus.

Jeg måtte jo bare slippe alt jeg hadde i hendene og ta dette alvorlig.

Vi snakket åpent om dette. Snakket om hva det betyr å døpe seg. Det betyr ikke BARE å tro på gud og engler. Det er en "commitment" for life liksom. Men hva skal man si til et så lite menneske egentlig? Jeg prøvde iallefall mitt beste.

Men hun er fast bestemt på at Jesus finnes og bibelen er sann. Så jeg skal døpe henne om hun så ønsker det.

Hadde jeg kunne gått tilbake i tid, så hadde jeg nok aldri døpt min første da hun var så liten. Men greit nok....

Jeg er villig til å ta imot alle råd her. Men vil understreke at jeg respekterer min datter fullt ut og aldri presser på dåp og konfirmasjon så lenge de ikke vil det.

[Gjest Gjest]

Om det var min datter ville jeg nok ønsket at hun skulle vente til konfirmasjonsalder. Det er ikke noe problem å bli døpt og konfirmert samtidig, eventuelt ta dåpen på et tidligere tidspunkt for å kunne gjøre en større markering ut av det også. En niåring må selvsagt selv velge hva hun vil tro på, men å velge å melde seg inn i et trossamfunn (det er det man gjør ved dåp) synes jeg er litt tidlig i hennes alder. Hva hadde du følt dersom hun ønsket å bli katolikk, jøde, muslim...?

Egentlig synes jeg også at konfirmasjonen kommer i alt for tidlig alder. Tidligere var man voksen rundt 14-årsalderen, så da var det naturlig. I dag er man langt fra voksen som 14-åring.

Dette mener jeg ut fra egen erfaring. Da jeg var 10-15 var jeg veldig opptatt av at det måtte jo finnes en gudommelig kraft. Jeg ville svært gjerne tro, jeg leste litt i bibelen og tenkte mye på Jesus. Jeg var døpt som baby, og valgte selv å konfirmere meg ut fra tro istedet for penger som de fleste andre. Men bare et par år senere begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde valgt humanetisk istedet. Jeg merket at min kristne identitet bare hadde vært en fase, at jeg slett ikke trodde på Gud eller Jesus. Da jeg var 20 meldte jeg meg ut av statskirka, og tok etter hvert avstand fra kristendommen fordi det var så mye der som var feil for meg.

Dette er nå mange år siden, og jeg har skjønt at jeg ikke var i nærheten av å finne min egen identitet og livssyn før rundt 18-20-årsalderen. Sånn sett synes jeg egentlig man burde vente til man er myndig før man velger å melde seg inn i et trossamfunn. Og i allefall ikke gjøre det som niåring.

[Gjest Pysepus]

Hvis hun vil døpes så må du jo selvfølgelig ta henne alvorlig slik som du gjør. Jeg hadde nok ringt til presten i nærheten av der dere bor og bedt om å få komme og snakke sammen med ham!

[Gjest Gjest]

Om det var min datter ville jeg nok ønsket at hun skulle vente til konfirmasjonsalder.

Det er fortsatt fem år til. Hva om barnet skulle dø før den tid? Da hadde mor aldri fått fred med seg selv, vel vitende om at barnet ikke fikk oppfylt ønsket om å bli døpt slik at hun kunne komme til Jesus. Nei, følg ønsket til niåringen din, hun vet hva hun vil, tydeligvis. Men gjør det uten mye mas eller stor dåpsfest, ikke gjør det til noen stor greie. Festen kan vente til konfirmasjonen.

[Gjest imli]

Hvis ungen ville døpes, hadde jeg latt henne døpes... Snakk med menighetskontoret...

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes ikke man skal legge for mye i dette. 9 åringer får stadig vekk nye infall, og det som er riktig når man er 9 kan være ting man både ler av eller er flau over som 15 åring.

Jeg ville heller ha forklart ungen at det fint går ann å være kristen uten å være døpt, og at det viktigste er hva man tror inni seg. Når barnet kommer i konfirmasjonsalder kan det selv ta stilling til om det vil konfirmeres og dermed døpes, men det kan like gjerne hende at ungen ikke lenger tror på gud innen den tid.

[Gjest kona]

Min datter ville også det da hun var på samme alder. Jeg sa at hvis hun fortsatt mente det når hun var 12 så skulle hun få lov til å døpe seg. Nå er hun 11 og har ombestemt seg, er plutselig ikke kristen lenger. Jeg vet hvor vinglete man kan være i den alderen og ville derfor gi henne litt tid, men ikke sånn at hun måtte vente alt for lenge. Hvis hun fortsatt ville døpe seg så ville jeg ikke nektet henne, hun må ikke følge min tro eller mangel på tro - hun tar sine egne valg.

[Gjest Gjest]

TS her. Hun har vært kristen siden hun begynte å gå. Gått hver eneste uke i flere år på søndagsskolen og har alltid sagt at hun tror på Gud og Jesus + den hellige ånd. Så jeg er temmelig sikker på at dette ikke kun er et innfall. Har snakket mye med dem ang kristendom.

Jeg synes ikke man skal legge for mye i dette. 9 åringer får stadig vekk nye infall, og det som er riktig når man er 9 kan være ting man både ler av eller er flau over som 15 åring.

Jeg ville heller ha forklart ungen at det fint går ann å være kristen uten å være døpt, og at det viktigste er hva man tror inni seg. Når barnet kommer i konfirmasjonsalder kan det selv ta stilling til om det vil konfirmeres og dermed døpes, men det kan like gjerne hende at ungen ikke lenger tror på gud innen den tid.

[Jade]

Ja, da lurer jeg på hva som er problemet. Hvis barnet er kristent og har vært sikker på troen sin siden hun var liten, så skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke skulle bli døpt?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner virkelig heller ikke problemet. Du sier du ikke er religiøs, men sender barnet på sønsdagsskole, prater om Gud og Jesus og synger for maten... Det er ihvertfall noe jeg kaller religiøs oppdragelse! Og om barnet da vil døpe seg, og du er sikker på at det ikke er et innfall er det vel bare å gjøre det?! Du har jo på en måte lagt opp til det i oppdragelsen synes jeg, og da er det vel naturlig å la barnet døpe seg også når det vil det?

Hilsen ateist-mamma

[Nasseline]

Ser ikke problemet i å la ungen døpe seg.