Gå til innhold

Er jeg utro?


Gjest Gjest_Siri_*

Anbefalte innlegg

Utroskap kan bety så mang for forskjellige individer, men generelt vil jeg si du er følelsmessig utro ja, så lenge du holder dette skjult for mannen din og fortsetter å bygge opp under betattheten/forelskelsen. Selvsagt ikke forbudt å bli betatt av noen der og da, det er menneskelig, men spørsmålet er hva man velger å gjøre videre med dette, og her velger du jo helt klart å bygge videre på kjemien du har med "fb-mannen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei TS! Rart å lese tråden din, for jeg har opplevd omtrent det samme og kjente meg sånn igjen i det følelsesmessige du opplevde. Spesielt var det sånn for meg i begynnelsen av mitt forhold til "fb-mannen". Jeg ville ikke kutte kontakt selvom vi prøvde noen ganger. Var helt oppslukt av dette nettbaserte forholdet som startet etter vi hadde truffet hverandre i sosiale sammenhenger med felles kjente. For min del endte det med at jeg gikk fra min mann, forelskelsen utløste det men forholdet var dårlig i utgangspunktet. Det var et helvete i begynnelsen spesielt siden jeg hadde et lite barn fra før. Nå er det gått to år siden jeg gikk fra min mann og jeg og "den nye" har bodd sammen i et år. Det går som en drøm. Går fra jobb hver dag med sommerfugler i magen fordi jeg gleder meg sånn til å treffe ham. Ingen trodde det skulle holde og egentlig trodde ikke jeg selv det heller. Eksen fant seg også en ny rett etter bruddet og er glad og fornøyd. Sånne ting kan faktisk ende godt uansett hvor onde og egoistiske sånne som oss er;)

Takk for det Camilla! Jeg er ikke i tvil om at det er stor kjærlighet mellom meg og min venn, men jeg har på en måte mista troen på at det kan fungere. Jeg har lært meg å leve med dette forholdet som det er, vi treffes av og til på nett, som oftest bare for å konstatere at den andre lever... Jeg har sjanse til å treffe ham on noen måneder, men jeg blir vettskremt og samtidig overlykkelig ved tanken. Det har alltid vært en kamp mellom fornuften og hjertet som vinner vekselsvis. Han vet ikke at jeg har muligheter til å komme til hans hjemby.

Til dere som sier at det er bare å kutte ut hvis man bestemmer seg for det, han enten aldri sittet i en lignende situasjon selv, eller har aldri virkelig elsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du har nok spindlet deg inn i ditt eget spindelvev.

Utro er du når du lyster et annet menneske og ønsker noe mer enn hva du har nå. Psykisk utro er ikke noe man skal begi seg utpå.

Man må ha styrke for å glemme, og ikke påminne seg selv på noe ved det andre menneske. Slett han. Dette er ikke et forhold som gjør deg til et bedre menneske.

Vær glad for alt du har. Og ikke tenk på alt du ikke kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wonders, jeg tror ikke du har lest tråden, men det forstår jeg, den er fryktelig lang. Det er over to år siden jeg startet den, fant den igjen i går, fortsatte den og fortalte hvordan dette hadde gått.

Hvordan tør du si at dette foroldet eller ham ikke gjør meg til et bedre menneske? Det høres for meg veldig overfladisk ut, men du prøver kanskje å støtte meg i en kamp du tror jeg fremdeles utkjemper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som sier at det er bare å kutte ut hvis man bestemmer seg for det, han enten aldri sittet i en lignende situasjon selv, eller har aldri virkelig elsket.

Tull, jeg har da vært i den situasjon at jeg har blitt begeistret for andre selv men jeg har ikke gjort noe mer ut av det. Har avvist å ha kontakt, ikke noe telefonering eller e-poster for når du dropper å ha kontakt så forsvinner begeistringen, den får ikke næring og dør ut. Du har lagt opp til at begeistringen skal vokse seg til noe mer.

Så kom ikke her og si at andre ikke vet hva de snakker om eller at de aldri virkelig har elsket, hvilken arroganse. Hvis det er sånn at du virkelig elsker så hadde du ikke hatt noen tvil men vært sammen med han nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli betatt av noen andre er greit, det skjer med de fleste og det et helt naturlig. Det som ikke er greit å spille på disse følelsene, enten det er seksuelt eller "bare" emosjonelt. Jeg mener altså at det er greit at du prater med denne mannen, at dere er gode venner, at dere sier at dere er glad i hverandre, men å fortelle at du er betatt av ham blir å gå et skritt for langt. Du bør også trekke grensen på et sted som gjør at du selv føler at du holder deg på riktig side av rett og galt. Ville du pratet med andre venner slik du gjør med ham? Hva ville du følt hvis mannen din pratet med en annen kvinne på den måten? Besvar disse spørsmålene, så vil nok løsningen gi seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå må jeg nesten le litt. Blant mine venner er det jeg som er kjent for å være den mest viljesterke og jeg har aldri hatt noe problem av dette slaget gjennom de tjue årene med min (eks-)ektemann. Jeg har vært ham trofast i tykt og tynt til tross for at han har tullet en masse og vært utro etpar ganger også.

Men til "makan"; dette blir bare mine meninger mot dine. Men ikke vær for arrogant selv heller, en dag kan det være deg.... Gled deg og gru deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten le litt. Blant mine venner er det jeg som er kjent for å være den mest viljesterke og jeg har aldri hatt noe problem av dette slaget gjennom de tjue årene med min (eks-)ektemann. Jeg har vært ham trofast i tykt og tynt til tross for at han har tullet en masse og vært utro etpar ganger også.

Men til "makan"; dette blir bare mine meninger mot dine. Men ikke vær for arrogant selv heller, en dag kan det være deg.... Gled deg og gru deg!

Glemte å skrive TS som innloggingsnavn...

Men nå synes jeg dette bærer preg av at innsenderne bare har lest første innlegget i denne tråden, og slår hardt ned på meg uten å ha fått med seg omstendighetene eller nyansene. Så nå trekker jeg meg ut av denne diskusjonen. Det er blitt en av de evinnelige, overfladiske utroskapsdebattene her på forumet. Men takk for at dere har svart :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten le litt. Blant mine venner er det jeg som er kjent for å være den mest viljesterke og jeg har aldri hatt noe problem av dette slaget gjennom de tjue årene med min (eks-)ektemann. Jeg har vært ham trofast i tykt og tynt til tross for at han har tullet en masse og vært utro etpar ganger også.

Men til "makan"; dette blir bare mine meninger mot dine. Men ikke vær for arrogant selv heller, en dag kan det være deg.... Gled deg og gru deg!

Arrogansen gikk på at andre umulig kunne ha elsket siden de ser på dette som emosjonell utroskap.. og du vet ikke noe om andres følelsesliv. Jeg elsker min mann og derfor lar jeg andre begeistringer dø ut.. Så jeg vet hva det vil si å elske og jeg vet hva det vil si å være betatt av andre. Forskjellen er at jeg lar det ikke komme så langt at det blir alvorlige følelser ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å skrive TS som innloggingsnavn...

Men nå synes jeg dette bærer preg av at innsenderne bare har lest første innlegget i denne tråden, og slår hardt ned på meg uten å ha fått med seg omstendighetene eller nyansene. Så nå trekker jeg meg ut av denne diskusjonen. Det er blitt en av de evinnelige, overfladiske utroskapsdebattene her på forumet. Men takk for at dere har svart :klemmer:

Ja, det er et slit når man ikke får de svarene man vil ha og man blir plassert i samme kurven som alle andre utro høner og haner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra TS, først i tråden:

"Traff en kjekk mann i høst som jeg fortsatt holder kontakten med via Facebook. Min mann vet at jeg kjenner ham og at vi er FBvenner. Jeg ble litt betatt av ham, men holdt meg på matta, ikke noe annet enn klem og sånt. I ettertid har følelsene vokst og vokst og nå tenker jeg på ham hver dag. Han har "innrømmet" overfor meg at han elsker meg og er veldig i villrede hva han skal gjøre. Han vet jeg er gift, men sier han klarer ikke å la vær å tenke på meg hele dagen.

Vi skriver til hverandre på FB og chatter noen ganger. Jeg har også sagt til ham at jeg er veldig glad i ham og vi utveksler følelser når vi prater. Hva mener dere? Er dette galt av meg, eller er det helt vanlig blant andre par? Vi kommer sikkert aldri til å møtes mer, det er en jordklode mellom oss."

Snudd på flisa:

Traff en søt dame i høst som jeg fortsatt holder kontakten med via Facebook. Min kone vet at jeg kjenner henne og at vi er FBvenner. Jeg ble litt betatt av henne, men holdt meg på matta, ikke noe annet enn klem og sånt. I ettertid har følelsene vokst og vokst og nå tenker jeg på henne hver dag. Hun har "innrømmet" overfor meg at hun elsker meg og er veldig i villrede hva hun skal gjøre. Hun vet jeg er gift, men sier hun klarer ikke å la vær å tenke på meg hele dagen.

Vi skriver til hverandre på FB og chatter noen ganger. Jeg har også sagt til hum at jeg er veldig glad i henne og vi utveksler følelser når vi prater. Hva mener dere? Er dette galt av meg, eller er det helt vanlig blant andre par? Vi kommer sikkert aldri til å møtes mer, det er en jordklode mellom oss.

Nå har jeg ikke lest tråden, leste rett og slett bare dette innlegget av TS. Kort sagt: hvis TS ikke hadde likt at partneren hadde gjordt det samme, da har TS trampet over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra TS, først i tråden:

"Traff en kjekk mann i høst som jeg fortsatt holder kontakten med via Facebook. Min mann vet at jeg kjenner ham og at vi er FBvenner. Jeg ble litt betatt av ham, men holdt meg på matta, ikke noe annet enn klem og sånt. I ettertid har følelsene vokst og vokst og nå tenker jeg på ham hver dag. Han har "innrømmet" overfor meg at han elsker meg og er veldig i villrede hva han skal gjøre. Han vet jeg er gift, men sier han klarer ikke å la vær å tenke på meg hele dagen.

Vi skriver til hverandre på FB og chatter noen ganger. Jeg har også sagt til ham at jeg er veldig glad i ham og vi utveksler følelser når vi prater. Hva mener dere? Er dette galt av meg, eller er det helt vanlig blant andre par? Vi kommer sikkert aldri til å møtes mer, det er en jordklode mellom oss."

Snudd på flisa:

Traff en søt dame i høst som jeg fortsatt holder kontakten med via Facebook. Min kone vet at jeg kjenner henne og at vi er FBvenner. Jeg ble litt betatt av henne, men holdt meg på matta, ikke noe annet enn klem og sånt. I ettertid har følelsene vokst og vokst og nå tenker jeg på henne hver dag. Hun har "innrømmet" overfor meg at hun elsker meg og er veldig i villrede hva hun skal gjøre. Hun vet jeg er gift, men sier hun klarer ikke å la vær å tenke på meg hele dagen.

Vi skriver til hverandre på FB og chatter noen ganger. Jeg har også sagt til hum at jeg er veldig glad i henne og vi utveksler følelser når vi prater. Hva mener dere? Er dette galt av meg, eller er det helt vanlig blant andre par? Vi kommer sikkert aldri til å møtes mer, det er en jordklode mellom oss.

Nå har jeg ikke lest tråden, leste rett og slett bare dette innlegget av TS. Kort sagt: hvis TS ikke hadde likt at partneren hadde gjordt det samme, da har TS trampet over streken.

Hva er forskjellen her egentlig? Er det du som ikke har annet å gjøre enn å bytte ut ham med henne i hver eneste utroskapstråd? Jeg gjorde det samme som TS, og ja jeg vet at det var uakseptabelt og det er det uansett hvilket kjønn det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror du og han har en sterk tiltrekning for hverandre - så sterk at den føles ut som ekte kjærlighet. Men jeg tror ikke det er ekte kjærlighet det er snakk om. Spesielt siden du syns det er greit å ikke bo med han, men bare vil snakke med han og ha kontakt gjennom avstanden. Jeg syns det virker som han er en du ''rømmer'' deg litt vekk til. En ''drømmevenn'' som gjør deg forelsket og sterkt tiltrukket. Dette er likevel ikke synonymt med det å elske.

Elske er når dere har bodd sammen i lengre tid og den første forelskelsen har bleknet. At dere ser hverandres feil og mangler, men likevel vil leve livet sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva er forskjellen her egentlig? Er det du som ikke har annet å gjøre enn å bytte ut ham med henne i hver eneste utroskapstråd? Jeg gjorde det samme som TS, og ja jeg vet at det var uakseptabelt og det er det uansett hvilket kjønn det er.

Er ingen forskjell, annet enn at kjønnene har byttet plass. TS spør: Er jeg utro? Hva mener dere er grensen?

Jeg svarer slik jeg gjorde. Hva mener TS selv er grensen? Jeg mener det er utroskap, men folk har forskjellige grenser for hva som er utroskap og ikke. Det er noe den enkelte føler.

Og, NEI, jeg driver IKKE å bytter om på han/henne i hver utroskapstråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...