Er jeg utro?

[AnonymBruker]

Endelig fant jeg igjen den tråden jeg starta for over to år siden! Jeg måtte grine litt da jeg leste dette, det er som å skru livet mitt tilbake i tid. Det står så mye gode ting her, fra dere som har svart på tråden. Jeg vil bare takke dere for gode innspill og motargumenter selv om det ikke hjalp noe særlig.

Historien er slett ikke slutt, men jeg kunne aldri ha gjettet utfallet av denne galskapen! Om det er noen som er interessert i å høre hvordan dette gikk, bare si fra.

Ja, vil gjerne høre hvordan det gikk!

Jeg er en av de som svarte deg, men da under et nick jeg ikke bruker lenger.

[Cleopatrah]

men hvordan gikk det da??

[Gjest Heloise]

Men jeg liker å ha kontakt med ham på andre siden av jorda. Han gjør meg glad innvendig, og dermed til et bedre menneske. Han gir meg så mye glede og energi og skjønnhet.

Er det umoralsk å elske to?

Har vært der selv. Ja det er umoralsk, etter min mening. Jeg trappet ned kontakten og "forsvant". Kom ikke til det punktet hvor jeg kan si jeg "elsket" den andre men jeg skjønte ting kunne oppstå. Og hva er vitsen med det, når jeg vet jeg har den ene jeg vil ha allerede.

Redigert : Ser nå at tråden er gammel! Så hva har skjedd siden sist?

Endret 25. januar 2011 av Heloise

[Gjest nobilian]

Traff en kjekk mann i høst som jeg fortsatt holder kontakten med via Facebook. Min mann vet at jeg kjenner ham og at vi er FBvenner. Jeg ble litt betatt av ham, men holdt meg på matta, ikke noe annet enn klem og sånt. I ettertid har følelsene vokst og vokst og nå tenker jeg på ham hver dag. Han har "innrømmet" overfor meg at han elsker meg og er veldig i villrede hva han skal gjøre. Han vet jeg er gift, men sier han klarer ikke å la vær å tenke på meg hele dagen.

Vi skriver til hverandre på FB og chatter noen ganger. Jeg har også sagt til ham at jeg er veldig glad i ham og vi utveksler følelser når vi prater. Hva mener dere? Er dette galt av meg, eller er det helt vanlig blant andre par? Vi kommer sikkert aldri til å møtes mer, det er en jordklode mellom oss.

***

For meg er dette utroskap, og ikke noe jeg kunne ha tenkt meg å gjøre når jeg har kjæreste.

[Gjest ts]

Jeg gjorde uttallige forsøk på å kutte ham ut, og han kuttet ut meg like mange ganger. Etter et år med mye kontakt det første halve året, gikk andre halve året bedre. Vi chattet ikke mere, bare sendte noen korte meldinger på mail nå og da om vær og vind. På årsdagen etter at vi traff hverandre, hadde jeg lovt å ringe til ham. Jeg var rolig og avslappa den dagen jeg skulle ringe, tenke at nå blir det endelig slutt på dette tullet mitt og jeg kan vende tilbake til et normalt liv igjen med mann og barn.

Den telefonsamtalen var bare fatal. Da jeg hørte stemmen hans igjen etter et år, ikke aner jeg hva vi pratet om, fikk jeg sjokk. Jeg fikk også litt panikk og avviste ham på alle mulige og verste måter,også invitasjonen om å møtes i Norden samme høst. Etterpå var jeg så lei meg som jeg aldri har vært før og det gikk sakte opp for meg at dette er ikke tull og virkelighetsflukt fra en forsmådd og kjedet kone. Jeg tenkte at jeg klarer bare ikke å være uten ham, det er han som er mitt liv, ikke min mann.

Men vi kuttet hverandre ut, det gikk jo ikke likevel. Det var mye til og fra, gråt og fortvilelse gjennom ett år til og i fjor sommer ble det endelig stille. Ingen mailer eller FB-kontakt mer. Ekteskapet var imidlertidig ødelagt, av mange årsaker, ikke bare denne ene og alene, men også pga utroskapen til mannen min noen år før. Kjærligheten mellom meg og min mann bare døde en stille død. Jeg flyttet fra ham i høst og begynte i ny jobb et annet sted. Ungene er snart voksne begge to og det går fint med dem å ha to hjem. Det siste halve året har jeg bare jobbet. Jeg bestemte meg for å bli selvstendig og uavhengig av noen mann først, før jeg bestemmer videre hva jeg skal gjøre.

Jeg har ikke kontaktet min venn til tross for at vi har vært FB-venner lenge, men en dag her på nyåret plopper han inn på chatten og forteller meg at han fremdeles elsker meg og savner meg. Jeg ble veldig glad for å høre det, men jeg har blitt så vant å leve med den sorgen så jeg flyr ikke i taket lenger av glede. Det er bare trist, hele greia.

Nå har arbeidsgiveren min tenkt å sende meg på oppdrag til hjembyen til min venn, på andre sida av jordkloden! Jeg må være der i to mnd. Arbeidsgiveren min vet ingenting om meg og min venn, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg kan nekte å dra, men det er en flott sjanse og erfaring rent jobbmessig å dra dit. Men jeg kjenner at jeg er redd, virkelig redd for å dra dit og møte ham igjen. Kanskje jeg aldri kommer hjem igjen...

Hva hadde dere gjort?

[Gjest Heloise]

Jeg har vært der også! Bare uten å være gift og ha barn.

Jeg hadde dumpet eksen og satset på hva-enn-det-var du og den andre hadde. *nikker*

Møt han og se hvordan det går, da får du flere svar i alle fall, enn å tenke på det triste som aldri kunne bli.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har vært der også! Bare uten å være gift og ha barn.

Jeg hadde dumpet eksen og satset på hva-enn-det-var du og den andre hadde. *nikker*

Møt han og se hvordan det går, da får du flere svar i alle fall, enn å tenke på det triste som aldri kunne bli.

Hun er jo singel nå da, så da er det bare å utforske i vei.

[Gjest Heloise]

Nettopp, my point exactly

[AnonymBruker]

Jeg syns du absolutt skal dra og møte han! Nå er du jo fri og kan endelig teste ut om det er noe sjans for den store kjærligheten du engang så for deg!! Kanskje du klarer å oppleve litt glede igjen og gjøre noe godt for deg selv!

Håper det går bra og du får et kjempe fint opphold :D

[Carrot]

jeg tror personlig jeg ville hatt større problemer med emosjonell utroskap enn med rent fysisk "det var bare sex" ...... Så ja, jeg syns det er definert som utroskap å ha et mentalt kjærlighetsforhold til en annen enn partneren sin...

[Gjest ts]

jeg tror personlig jeg ville hatt større problemer med emosjonell utroskap enn med rent fysisk "det var bare sex" ...... Så ja, jeg syns det er definert som utroskap å ha et mentalt kjærlighetsforhold til en annen enn partneren sin...

Jeg er enig med deg. Men jeg var ikke så sikker da det sto på. Forelskede mennesker er ikke tilregnelige! Ons'en jeg hadde i høst er absolut ingen trussel og ute av livet mitt for lengst, i motsetning til min venn.

[Gjest Gjest]

om du har vært utro eller ikke er jo for oss umulig å svare på. om dette er noe som er greit for din partner så er det ikke utroskap nei. er det derimot ugreit for din partner men du likevel gjør det og du holder det skjult så er dette utroskap ja

[AnonymBruker]

orket ikke lese hele tråden, men kanskje (og nå får jeg sikkert mange i mot meg her!) du skulle avtale å møte han, og tilbringe en natt med han. for å se om dette er noe for deg? Er virkelighetsbildet likt med fantasibildet du har av han? I mine øyne har du allerede vært utro (følelser for en annen er utroskap i mine øyne) så da har du ikke noe å tape. Se hva som skje etterpå. klarer du å holde forelskelsen din sjult for mannen din nå, greier du sikkert å holde skjult en one night stand også, det er jeg sikker på. Så må du velge. Mannen din (pause kanskje?) eller fb-vennen din.

Og kanskje kan du slik komme ut av uføret, for kanskje vennen din ikke er så fantastisk som du trodde han kom til å være? Det er mitt tips altså. Mulig jeg er helt på jordet, men da vil du i alle fall bli mer sikker på følelsene dine:)

[AnonymBruker]

og der så jeg at dette var en gammel tråd, og har funnet ut av det selv:) Bra for deg!

[Gjest ts]

og der så jeg at dette var en gammel tråd, og har funnet ut av det selv:) Bra for deg!

Ja, det ble uoversiktlig å fortsette på en gammel tråd. Det hadde kanskje vært bedre om jeg hadde kopiert linken til tråden og lagt den inn i en ny tråd med de nye kommentarene? Men nå er det for sent...

Men i alle fall, ingen ting er avklart ennå, jeg er akkurat like langt med den vennen min som i 2008. Altså, alt er som før. Jeg kan ikke huske å ha skrevet at han er fantastisk, for han er faktisk helt alminnelig. Jeg er bare så inderlig glad i ham. Det finnes svært store hindringer i veien for at vi skal få et liv sammen, og den største grunnen for at jeg har holdt tilbake er at han er 15 år yngre enn meg. Noen sier at det ikke har noe å si, han bryr seg heller ikke sier han, men jeg har store vanskeligheter med å godkjenne det.

[Cleopatrah]

Jeg vil bare si at det å få følelser for noen andre IKKE er utroskap, det skjer de fleste, som kan ha vært gift hele livet, eller samboere i mange år.

At man får en gnist til noen andre, men det er ikke utroskap.

Det er hva du velger å gjøre å følelsene..

[Gjest navnelapp]

eg er også interessert!

[Gjest Gjest]

Annet land? Lett å sitte på nett og være forelsket. Men når det er blitt galskap slik som her, så må man jo bare finne ut av det. De fleste lander temmelig hardt.

[Gjest Camilla]

Hei TS! Rart å lese tråden din, for jeg har opplevd omtrent det samme og kjente meg sånn igjen i det følelsesmessige du opplevde. Spesielt var det sånn for meg i begynnelsen av mitt forhold til "fb-mannen". Jeg ville ikke kutte kontakt selvom vi prøvde noen ganger. Var helt oppslukt av dette nettbaserte forholdet som startet etter vi hadde truffet hverandre i sosiale sammenhenger med felles kjente. For min del endte det med at jeg gikk fra min mann, forelskelsen utløste det men forholdet var dårlig i utgangspunktet. Det var et helvete i begynnelsen spesielt siden jeg hadde et lite barn fra før. Nå er det gått to år siden jeg gikk fra min mann og jeg og "den nye" har bodd sammen i et år. Det går som en drøm. Går fra jobb hver dag med sommerfugler i magen fordi jeg gleder meg sånn til å treffe ham. Ingen trodde det skulle holde og egentlig trodde ikke jeg selv det heller. Eksen fant seg også en ny rett etter bruddet og er glad og fornøyd. Sånne ting kan faktisk ende godt uansett hvor onde og egoistiske sånne som oss er;)

[Gjest kvinnan]

jeg tror personlig jeg ville hatt større problemer med emosjonell utroskap enn med rent fysisk "det var bare sex" ...... Så ja, jeg syns det er definert som utroskap å ha et mentalt kjærlighetsforhold til en annen enn partneren sin...

Samme her. Når man holder kontakten på facebook og gjennom andre kanaler, snakker om følelsene man har for hverandre så nører man bare opp under forelskelsen. Og jeg syns ikke det er rettferdig overfor den man er sammen med. Jeg vet at mannen min hadde blitt kjempesåret hvis jeg hadde drevet på sånn.