Er jeg utro?

[Rosalie]

Eg vil absolutt seie at du ikkje er utru.

Eg trur det er bra normalt å vere oppteken av ein annan, vi treng alle å kjenne oss attraktive, og eg trur det er hovudpoenget for deg no. Likevel er det no greit å ikkje informere mannen din om at venen din elskar deg, sjølv om du vei at de ikkje kjem til å gjere noko, kan det fucke opp hovudet til mannen din om du fortel han korleis det er. Det han ikkje veit har han ikkje vondt av, og du får kjenne deg litt ekstra attraktiv.

Både enig og uenig.

Jeg mener heller ikke at TS er utro. Men hun sviker likefullt mannen sin vedå være følelsesmessig involvert i denne andre. Alle kan vel bli sjarmert av andre enn partner. Men TS fortsetter å dyrke følelsene til denne andre mannen. Og det er det de aller fleste, meg inkludert, ikke syns er greit. Og TS - tenk i det minste på konsekvensene. Din mann kan finne ut at du dyrker en forelskelse med en annen mann. Hva tror du det vil gjøre med hans tillit til deg? Hvordan tror du han vil føle seg, og tror du virkelig han bare kan glemme det og ubetinget stole på deg igjen?

Jeg er av den oppfatning av at det han ikke vet vil skade han. For jo lenger han ikke vet, jo lenger går flørten og jo sterkere blir følelsene for den andre. Og jo større vil sviket føles.

[Jade]

Når jeg leser svarene her, er mye av svarene preget av kristen oppdragelse....

Man trenger ikke være oppdratt kristen for å ikke godta at den man er sammen med dyrker forelskelser til andre enn en selv. Men som sagt. Det hjelper ikke hva jeg godtar eller ikke godtar. Du og mannen din må faktisk finne grensen selv, og holde den, eller bryte ut.

[Gjest ts]

Man trenger ikke være oppdratt kristen for å ikke godta at den man er sammen med dyrker forelskelser til andre enn en selv. Men som sagt. Det hjelper ikke hva jeg godtar eller ikke godtar. Du og mannen din må faktisk finne grensen selv, og holde den, eller bryte ut.

Mulig jeg er helt forblindet, men har man krav på kjæresten sin i sett og alt? Skal han ha monopol på alle følelsene mine, er det det dere mener? Jeg synes det høres nesten sjukt ut og i overkant idealistisk. Jeg skjønner ikke helt, kan man være utro i tankene? Er det galt? Hva gjør menn foran pornobladene eller pornofilmene, drømmer ikke de om andre kvinner? Hvorfor er det akseptert, men ikke at kvinner drømmer om andre menn?

Nå er det ikke så mye "dyrking" av forelskelse som foregår på det hyppigste en gang i uka på nettet, maks ti minutter. Nå har jeg feks ikke hatt kontakt med ham på halvannen uke. Det går helt fint.

[Gjest men]

Det jeg mener med kristen oppdragelse, er at man bare skal elske en, holde seg til ham/henne og ikke elske noen andre mennesker. Det er jo litt rart, synes nå jeg. Viktig å nevne at dette er en sak på siden av temaet.

Sikker på at dette ikke bare er en vinkling du tar nå for å rettferdiggjøre dine egne handlinger?

Var ekteskapsløftet deres å inkludere partner i gruppen mennesker dere skulle elske lidenskapelig?

Hva er igjen av ditt ekteskap, og basis for familien til barna deres, den dagen også han finner en annen å elske ved siden av?

[Gjest Gjest]

Man kan jo bli betatt av en annen, men da lar man da virkelig være å oppsøke denne mannen! Voksne fornuftige mennesker klarer å styre seg selv..makan..

du fortjener ikke din mann spør du meg..

[Gjest ts]

Man kan jo bli betatt av en annen, men da lar man da virkelig være å oppsøke denne mannen! Voksne fornuftige mennesker klarer å styre seg selv..makan..

du fortjener ikke din mann spør du meg..

Akkurat det samme sa jeg så sent som i sommer til min, etter min mening da, mannfolkgærne vimsete venninne. Hun sa jeg ikke forsto, og jeg svarte at det er jo bare å holde seg på matta. Nå sitter jeg her selv og tviholder på matta som hele tiden forsøker å fly fra meg.

Bare vent, en dag sitter du selv der!

[Gjest men]

Akkurat det samme sa jeg så sent som i sommer til min, etter min mening da, mannfolkgærne vimsete venninne. Hun sa jeg ikke forsto, og jeg svarte at det er jo bare å holde seg på matta. Nå sitter jeg her selv og tviholder på matta som hele tiden forsøker å fly fra meg.

Bare vent, en dag sitter du selv der!

Det finnes også eksempler på dem som respekterer og prioriterer det forholdet de er i, og den personen de er sammen med, fremfor nye forelskelser på si.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Akkurat det samme sa jeg så sent som i sommer til min, etter min mening da, mannfolkgærne vimsete venninne. Hun sa jeg ikke forsto, og jeg svarte at det er jo bare å holde seg på matta. Nå sitter jeg her selv og tviholder på matta som hele tiden forsøker å fly fra meg.

Bare vent, en dag sitter du selv der!

Jeg har vert der selv, har ikke de fleste det da? Men jeg er ikke 13 år lenger, og respekterer det forholdet jeg har ved å unngå å utvikle nye..

[Gjest Gjest]

Hvorfor spør du hva vi mener når du bare forsvarer det alikevel?

Det virker som om du er ute etter bekreftelse på at det du gjør ikke er galt..Det får du ikke...

[Gjest ts]

Jeg har vert der selv, har ikke de fleste det da? Men jeg er ikke 13 år lenger, og respekterer det forholdet jeg har ved å unngå å utvikle nye..

Hehe, egentlig kan jeg ikke fatte at jeg sitter og "forsvarer" meg. Jeg har alltid vært min man trofast gjennom snart 20 år, i motsetning til ham som har vært utro etpar ganger. Jeg har stått ved ham i tykt og tynt, tilgitt og gått videre og ikke engang tenkt på å falle så dypt som å være utro mot ham selv om han har vært det mot meg. Jeg har respektert ham til tross, og gjør det enda og det siste jeg kunne tenke meg var å få en forelskelse på nakken. For nå har vi et godt og stabilt forhold og jeg vil ikke ødelegge noe. Men altså, (hadde aldri trodd jeg skulle is dette) dette kan jeg ikke noe for, jeg rår ikke med det og gudskjelov at fyren er på andre sida av jorda!

Måtte le da en over her sier at jeg fortjener ikke min mann....

[Stillest vann]

Been there, done that. En dag fant hun ut at hun ikke ville holde kontakten lenger, og sånn i ettertid kan jeg si takk og pris for det. Forelskelsen døde sakte men sikkert ut, og jeg kunne gjenoppdage det livet jeg fører her i det virkelige liv.

Jeg har ikke noe perfekt forhold, og det er ikke sikkert det holder, men med nettforelskelsen ute av bildet ser jeg i hvert fall klart nok til at jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

Da det sto på, hadde jeg egentlig ikke lyst til å gruble over om det var utroskap eller ei, det viktigste var at hun fikk meg til å føle meg 100% levende, en følelse jeg ikke hadde hatt på en stund, en følelse jeg syntes jeg fortjente. Så jeg kjenner igjen beskrivelsen din. Men det er faktisk virkelighetsflukt, selv om jeg sikkert hadde blitt forbannet på den som hadde fortalt meg det den gangen ...

Av samme grunn synes jeg du skal avslutte det hele, du har gått så langt som du er villig til, og etterhvert er faren stor for at du bare blir frustrert over det hele. Du vil ikke angre etterpå, og det vil være et fint minne du tar med deg. Det er greit om du blir sur på meg for å si dette, jeg skjønner deg godt

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hehe, egentlig kan jeg ikke fatte at jeg sitter og "forsvarer" meg. Jeg har alltid vært min man trofast gjennom snart 20 år, i motsetning til ham som har vært utro etpar ganger. Jeg har stått ved ham i tykt og tynt, tilgitt og gått videre og ikke engang tenkt på å falle så dypt som å være utro mot ham selv om han har vært det mot meg. Jeg har respektert ham til tross, og gjør det enda og det siste jeg kunne tenke meg var å få en forelskelse på nakken. For nå har vi et godt og stabilt forhold og jeg vil ikke ødelegge noe. Men altså, (hadde aldri trodd jeg skulle is dette) dette kan jeg ikke noe for, jeg rår ikke med det og gudskjelov at fyren er på andre sida av jorda!

Måtte le da en over her sier at jeg fortjener ikke min mann....

Så nå forsvarer du det med at HAN har gjort noe ENDA verre.

Du valgte å tilgi ham. La ham få samme valgmuligheten om du tør..

[Gjest ts]

Been there, done that. En dag fant hun ut at hun ikke ville holde kontakten lenger, og sånn i ettertid kan jeg si takk og pris for det. Forelskelsen døde sakte men sikkert ut, og jeg kunne gjenoppdage det livet jeg fører her i det virkelige liv.

Jeg har ikke noe perfekt forhold, og det er ikke sikkert det holder, men med nettforelskelsen ute av bildet ser jeg i hvert fall klart nok til at jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

Da det sto på, hadde jeg egentlig ikke lyst til å gruble over om det var utroskap eller ei, det viktigste var at hun fikk meg til å føle meg 100% levende, en følelse jeg ikke hadde hatt på en stund, en følelse jeg syntes jeg fortjente. Så jeg kjenner igjen beskrivelsen din. Men det er faktisk virkelighetsflukt, selv om jeg sikkert hadde blitt forbannet på den som hadde fortalt meg det den gangen ...

Av samme grunn synes jeg du skal avslutte det hele, du har gått så langt som du er villig til, og etterhvert er faren stor for at du bare blir frustrert over det hele. Du vil ikke angre etterpå, og det vil være et fint minne du tar med deg. Det er greit om du blir sur på meg for å si dette, jeg skjønner deg godt

Jeg setter pris på svaret ditt fordi det er ikke fordømmende, og mye av det du skriver stemmer på en prikk. Han har fått fram følelser i meg som jeg ikke ante hadde, det har grodd og grodd mot min vilje, men jeg VET at han er helt uaktuell som partner. Jeg vil bare ha ham som min spesielle venn, og jeg kommer alltid til å elske ham på et eller annet vis. Det kjenner jeg.

Da vi traff hverandre, var han min soulmate fra første dag, vi tenkte likt, var på de samme stedene og likte det samme, pluss at han utfordrer meg. Han er forresten den første mannen jeg har møtt som ikke viker, som er på høyden med meg og ikke lar seg kue. Jeg er kjent for å være en sterk kvinne og liker ikke unnvikende menn. Han er ikke en nettforelskelse, men lys levende. Selv om vi kun ble kjent med hverandre i løpet av tre uker, er han den som har lest meg perfekt. Derfor er det også innmari vanskelig å gi slipp på ham. Han er interessant og så utrolig lett for meg å omgåes. Han dekker et behov i meg.

Dessuten er han veldig pen.... Nei uff ,det var usaklig. Nå vet du mer enn noen andre om hvordan dette henger sammen. Jeg VET det har en ende en dag, og jeg gruer meg som en gal til den dagen. Jeg gjør ingen krav på ham, tvert om ønsker jeg ham alt godt livet kan gi ham. Men jeg vil ikke gi slipp på ham, ennå....

[Stillest vann]

Han er ikke en nettforelskelse, men lys levende. Selv om vi kun ble kjent med hverandre i løpet av tre uker, er han den som har lest meg perfekt. Derfor er det også innmari vanskelig å gi slipp på ham. Han er interessant og så utrolig lett for meg å omgåes. Han dekker et behov i meg.

Med nettforelskelse mente jeg at det var en jeg forelsket meg i, som jeg bare har møtt på nettet. Selvfølgelig var hun lys levende, og våre samtaler over ett års tid ga meg mer innsikt i meg selv enn de ti foregående årene sammenlagt. Så slik sett angrer jeg ikke - det var en opplevelse som har forandret livet mitt. Men i ettertid kan jeg ikke kalle det annet enn vanvittig, og jeg er i bunn og grunn glad for å være ute av det, selv om jeg savner henne innimellom.

Men jeg vil ikke gi slipp på ham, ennå....

Jeg vet, men du gjør deg selv bare mer vondt dess lenger det varer.

Endret 23. desember 2008 av Stillest vann

[Stillest vann]

Han har fått fram følelser i meg som jeg ikke ante hadde, det har grodd og grodd mot min vilje

Hvis du er som meg, så er det ikke HELT mot din vilje

[Gjest ts]

Med nettforelskelse mente jeg at det var en jeg forelsket meg i, som jeg bare har møtt på nettet. Selvfølgelig var hun lys levende, og våre samtaler over ett års tid ga meg mer innsikt i meg selv enn de ti foregående årene sammenlagt. Så slik sett angrer jeg ikke - det var en opplevelse som har forandret livet mitt. Men i ettertid kan jeg ikke kalle det annet enn vanvittig, og jeg er i bunn og grunn glad for å være ute av det, selv om jeg savner henne innimellom.

Jeg vet, men du gjør deg selv bare mer vondt dess lenger det varer.

Nei, jeg kommer aldri til å kutte ham ut. Jeg trenger ham. Han gjør meg glad, vakker, får meg til å elske andre mennesker også. Jeg ser på ham som en gave til livet mitt. Men jeg skal prøve å holde det på den vennskapelige plan. Hvis det er det som skal til for at jeg skal kunne beholde ham i livet mitt.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid vært min man trofast gjennom snart 20 år, i motsetning til ham som har vært utro etpar ganger. Jeg har stått ved ham i tykt og tynt, tilgitt og gått videre og ikke engang tenkt på å falle så dypt som å være utro mot ham selv om han har vært det mot meg. Jeg har respektert ham til tross, og gjør det enda og det siste jeg kunne tenke meg var å få en forelskelse på nakken. ....

Denne informasjonen forandrer i allefall min holdning. Din mann har vært utro,ikke bare en men et par ganger og du har ikke en eneste gang latt han smake egen medisin,men har klart å tilgi og gå videre... Det er stort.

Slik tilgivelse kan jeg ikke forstå fordi jeg selv vil gi den som er utro mot meg en solid realitycheck og det har jeg gjort. Det er min metode for å ivareta egen integritet etter utroskap.Jeg utsetter den utro for samme smerte som han utsetter meg for,utroskap. Men det koster mer å tilgi uten å la mannen få føle smerten på kroppen,slik du har gjort. Ikke lærte han noe særlig heller om din smerte,siden han gjentok dette.. Min har lært,kanskje fordi han kjente hvor vondt det var,men du kunne ikke gjøre noe slikt mot din mann. Heldig han, som har en kone som ikke vil han så vondt.

Men fint at dere har det bra nå. Jeg hadde ,om jeg var deg,ikke hatt dårlig samvittighet en plass for dette nettforholdet. Det var din mann som i første omgang sørget for at deres forhold ikke skulle være eksklusivt for dere.

Tillat deg dette og nyt det. Det fortjener du.

[Gjest ts]

Denne informasjonen forandrer i allefall min holdning. Din mann har vært utro,ikke bare en men et par ganger og du har ikke en eneste gang latt han smake egen medisin,men har klart å tilgi og gå videre... Det er stort.

Slik tilgivelse kan jeg ikke forstå fordi jeg selv vil gi den som er utro mot meg en solid realitycheck og det har jeg gjort. Det er min metode for å ivareta egen integritet etter utroskap.Jeg utsetter den utro for samme smerte som han utsetter meg for,utroskap. Men det koster mer å tilgi uten å la mannen få føle smerten på kroppen,slik du har gjort. Ikke lærte han noe særlig heller om din smerte,siden han gjentok dette.. Min har lært,kanskje fordi han kjente hvor vondt det var,men du kunne ikke gjøre noe slikt mot din mann. Heldig han, som har en kone som ikke vil han så vondt.

Men fint at dere har det bra nå. Jeg hadde ,om jeg var deg,ikke hatt dårlig samvittighet en plass for dette nettforholdet. Det var din mann som i første omgang sørget for at deres forhold ikke skulle være eksklusivt for dere.

Tillat deg dette og nyt det. Det fortjener du.

Takk for trøst. Men jeg ville ikke at dette skulle få denne vinklinga, for jeg tror ikke (er jo ikke sikker da) mitt kjærlighetsforhold til denne mannen på andre sida av jorda er oppstått pga min manns utroskap. Ville jeg hevne, hadde jeg nok funnet noen nærmere ja. Veldig nært.

Nei, det er ikke ekslusivt lenger. Det var et godt ord. Magien er brutt og den delen i meg holder ikke lenger igjen.

[Gjest Gjest_siri_*]

Så nå forsvarer du det med at HAN har gjort noe ENDA verre.

Du valgte å tilgi ham. La ham få samme valgmuligheten om du tør..

Gid det var så enkelt...

BTW, jeg hadde ingen valgmuligheter da han var utro. Enten tilgi og glemme, eller ødelegge alt man har bygget opp mht hus, hjem og barn. Og jeg har ikke tenkt å satse på den andre mannen, han er helt uaktuell som partner, men jeg vil ikke miste ham som person.

[Gjest Gjest]

Hvorfor spør du ikke mannen din? Skjuler du noe for han?