Gå til innhold

Er jeg utro?


Gjest Gjest_Siri_*

Anbefalte innlegg

Er eng med deg. Har virkelig prøvd å holde meg langt unna, men så er det tilbake igjen. Det ligner overhodet ikke meg! Vi har vært gift i veldig mane år og jeg har aldri drømt om noen andre enn min mann! Litt forbanna på meg sjøl nå.

Kan jo legge til at han har bedt meg flere ganger om telefonnr mitt, men jeg har ikke gitt ham det. Han sier han vil prate ut med meg, men jeg tør ikke. Burde jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:ler: trodde du gikk isted, jeg. godnatt

:ler: neeeida... ikke har jeg fått rotet meg til sengs nå heller :) Synes det er fint å "spionere" på den tråden her litt. Og det værste er at jeg nok en gang ikke klarer å holde kjeft. På tide å tøfle til køys, Natta til deg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo legge til at han har bedt meg flere ganger om telefonnr mitt, men jeg har ikke gitt ham det. Han sier han vil prate ut med meg, men jeg tør ikke. Burde jeg?

Slik hadde jeg det også. Han maste og maste. Jeg gav han det ikke. Til slutt fant han det ut helt av seg selv (fordi jeg har et uvanlig fornavn). Det endte med at jeg pratet hemmelig med han. Nesten hver dag...samboeren min jobbet skift.

Ergo: Synes ikke at du burde. Du vil da få andre (og mer alvorlige) hemmeligheter for mannen din. Unner ingen å rote seg inn i en slik suppe. Personlig hadde jeg ikke engang dårlig samvittighet. Men det var fordi forholdet til meg og samboer gikk nedover.

Endret av medium
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik hadde jeg det også. Han maste og maste. Jeg gav han det ikke. Til slutt fant han det ut helt av seg selv (fordi jeg har et uvanlig fornavn). Det endte med at jeg pratet hemmelig med han. Nesten hver dag...samboeren min jobbet skift.

Ergo: Synes ikke at du burde. Du vil da få andre (og mer alvorlige) hemmeligheter for mannen din. Unner ingen å rote seg inn i en slik suppe. Personlig hadde jeg ikke engang dårlig samvittighet. Men det var fordi forholdet til meg og samboer gikk nedover.

Nei, han maser ikke. Spurt etpar ganger og gitt sitt eget. Tenk, det festet seg til hukommlesen med en gang! Og jeg som ikke engang husker kontonr mitt! Ja du har rett, det er en suppe. Og som sagt, hadde jeg kunnet gitt f... hadde jeg gjort det. Liker ikke den situasjonen jeg har havnet i. Men den kjærligheten er bare så digg! Tlf nr mitt har ligget på FB bestandig, så han kan bare hente det der om han vil, men han har ikke gjort det. Det koster jo endel å ringe til andre siden av jorda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Issy_*

Ok.

TS du skriver :

Han har "innrømmet" overfor meg at han elsker meg og er veldig i villrede hva han skal gjøre.

Du møtte denne fyren i høst, du er sammen med en annen og har ikke gjort noe annet enn kos og klem, og han elsker deg veldig ? Jeg synes det er ganske naivt å tro på noe sånt, enten det, eller så er han en av de desperate dikterne som kommer ut med masse bullshit og vet egentlig ikke hva det er å elske noen. Jeg tviler iallefall på at han gjør det.

Men ja, det du driver med er utroskap. Du kan jo forestille deg det motsatte - hadde det vært OK om du visste at mannen din hadde sterke følelsen for noen og pleiet kontakten ? Tror ikke du er med på det spillet.

God Jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det koster jo endel å ringe til andre siden av jorda...

Nå oppmuntrer jeg vel kanskje til videre kontakt, men man kan ringe gratis via skype ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvfølgelig er du utro.

Følelsene kom ikke bare, du har gjødslet og vannet dem ved å la dette få mye tid og hatt mye kontakt, slik at du nå regner ham som en du elsker og synes du må ha i livet ditt. Det skader forholdet til din mann.

Du sier du aldri vil gå fra mann, hus og barn, men husk at han kan gå fra deg også. Mange blir avslørt i slike nettforhold, og det risikerer du hele tiden med det du holder på med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du aldri vil gå fra mann, hus og barn, men husk at han kan gå fra deg også. Mange blir avslørt i slike nettforhold, og det risikerer du hele tiden med det du holder på med.

Jepp, ei venninne av meg opplevde det samm. Forelsket seg i en fremmed på nett og hadde et "nettforhold". Mannen hennes oppdaget det, og det ble et helsikes rabalder. Ikke verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det jeg får i pose og sekk? Jeg synes ikke det er så lurt å fortelle mennen min det, det vil bare føre med seg problemer. Som sagt, jeg kommer ikke til å forlate ham uansett. Kanskje jeg en dag har glemt hele fyren og blir "normal" igjen. Dere mener altså det er galt av meg å elske flere? Kan man velge sånt? Er det ikke generøst å ha hjerte for flere, så lenge det ike går utover forholdet til min mann? For det gjør det ikke. Han har ihvertfall ikke klaget på noe og sexlivet vårt er som før. Som sagt, den andre mannen får fram det beste i meg som min ektemann nyter godt av. Jeg vet ikke om det er riktig eller galt. Hva som isåfall er galt?

det som er galt vet du selv, det er derfor du ikke forteller dette til din mann.

med mindre dere har en avtale dere mellom om at dette er ok, så er du ikke "tro" mot din mann. men å si at det er utroskap vil jo være veldig avhengig av hvem du spør.

det er helt normalt å få slike følelser for andre selv om man er gift. men jeg synes det er rart at du bruker ordet "elske" om en du etter hva jeg forstår ikke har kjent lenge, ei heller vært i et forhold med.

jeg ville heller kalt det betatt/forelsket - men ok.

det er helt normalt, og jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at disse følelsene har oppstått.

men at du velger å opprettholde kontakt med ham, det vet du er risikabelt.

selv om det ikke er noe fysisk mellom dere, så er det absolutt noe følelsesmessig. og det er enkelt å opprettholde mellom chatting osv.

det kan godt hende at dette gir deg noe positivt, men siden du bruker et så sterkt ord som elske så sier det seg selv at mannen din vil bli vrldig såret om han finner ut av det.

om du kutter det ut nå, så vil det jo ikke ha skjedd noen stor skade.

du har nå gått til det skritt at du ber om råd her, og utrykker at du er usikker på om det er riktig å gjøre dette. dermed har du selv åpnet for at dette er noe mer enn bare uskyldig konverasjon eller småflørting.

du har et følelsesmessig forhold til noen, og du må selv vurdere om du synes dette er ok i et ekteskap. i så tilfelle må din mann kunne gjøre det samme uten at du reagerer, og dere må være enige om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

TS du skriver :

Han har "innrømmet" overfor meg at han elsker meg og er veldig i villrede hva han skal gjøre.

Du møtte denne fyren i høst, du er sammen med en annen og har ikke gjort noe annet enn kos og klem, og han elsker deg veldig ? Jeg synes det er ganske naivt å tro på noe sånt, enten det, eller så er han en av de desperate dikterne som kommer ut med masse bullshit og vet egentlig ikke hva det er å elske noen. Jeg tviler iallefall på at han gjør det.

Men ja, det du driver med er utroskap. Du kan jo forestille deg det motsatte - hadde det vært OK om du visste at mannen din hadde sterke følelsen for noen og pleiet kontakten ? Tror ikke du er med på det spillet.

God Jul.

Desperat dikter? Morsom sammenligning! Kan godt være, det. Jeg har sittet her og gransket meg selv og prøvd å følge rådet ovenfor.

-hvis jeg visste at mannen min har sterke følelser for noen og pleiet det...... Ærlig talt, jeg tror ikke jeg hadde brydd meg så mye så lenge det ikke går utover meg og ungene.

-Om han hadde chattet en gang i uken med henne og hun bodde på andre sida av jorda og sjansen for at de noengang møtes er lik null? Tja, hvorfor ikke, så lenge det ikke påvirket hans kjærlighet til meg. Kanskje jeg hadde ledd litt av ham? Hmmm, interessante greier.

-Hvis det hadde gjort ham til et lykkeligere menneske? For all del, så lenge det ikke blir en erstatning for livet med meg og ungene.

Men det er jo langt fra ord til handlinger, så jeg blir visst ikke klokere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desperat dikter? Morsom sammenligning! Kan godt være, det. Jeg har sittet her og gransket meg selv og prøvd å følge rådet ovenfor.

-hvis jeg visste at mannen min har sterke følelser for noen og pleiet det...... Ærlig talt, jeg tror ikke jeg hadde brydd meg så mye så lenge det ikke går utover meg og ungene.

-Om han hadde chattet en gang i uken med henne og hun bodde på andre sida av jorda og sjansen for at de noengang møtes er lik null? Tja, hvorfor ikke, så lenge det ikke påvirket hans kjærlighet til meg. Kanskje jeg hadde ledd litt av ham? Hmmm, interessante greier.

-Hvis det hadde gjort ham til et lykkeligere menneske? For all del, så lenge det ikke blir en erstatning for livet med meg og ungene.

Men det er jo langt fra ord til handlinger, så jeg blir visst ikke klokere...

Tror du det? Tror du det ville vært greit for deg hvis mannen din var den eneste mannen du hadde fokus på, og ga alt til?

Jeg tror det ville føles verre da. Da ville det blitt "meg, han og hun andre". Dere ville vært 3 i forholdet, uansett om hun satt på andre sida av jorda, fordi du ikke ville hatt alle de følelsene han har å gi til en kjæreste.

Da ville han delt ting med henne som han ellers ville delt med deg. Du ville blitt utelukket fra en del ting som du nå har.

Jeg tror også det ville påvirket hans kjærlighet til deg, for du ville ikke lenger være alt for ham.

Derfor tror jeg ditt forhold til den andre påvirker kjærligheten til mannen din også. Og det vises når du sier det ville vært greit for deg om han gjorde det samme. Da er det ikke så nøye lenger.

Han er slett ikke alt for deg lenger. Det er en annen som får elskefølelsene dine, selv om du sier du elsker din mann.

Han merker sikkert ikke noe i hverdagen, men du har tatt fra ham noe og gitt en annen.

Du er sikkert også mer likegyldig i forhold til hva din mann gjør, ettersom du sier det ikke ville brydd deg.

Tror du ærlig talt på det selv?

Før hadde mannen din hele kaka. Nå har du gitt bort halve kaka til en annen. Mannen din merker det ikke så lenge kaka står i skapet....men tro ikke at han ikke vil merke forskjellen over tid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror du det? Tror du det ville vært greit for deg hvis mannen din var den eneste mannen du hadde fokus på, og ga alt til?

Jeg tror det ville føles verre da. Da ville det blitt "meg, han og hun andre". Dere ville vært 3 i forholdet, uansett om hun satt på andre sida av jorda, fordi du ikke ville hatt alle de følelsene han har å gi til en kjæreste.

Da ville han delt ting med henne som han ellers ville delt med deg. Du ville blitt utelukket fra en del ting som du nå har.

Jeg tror også det ville påvirket hans kjærlighet til deg, for du ville ikke lenger være alt for ham.

Derfor tror jeg ditt forhold til den andre påvirker kjærligheten til mannen din også. Og det vises når du sier det ville vært greit for deg om han gjorde det samme. Da er det ikke så nøye lenger.

Han er slett ikke alt for deg lenger. Det er en annen som får elskefølelsene dine, selv om du sier du elsker din mann.

Han merker sikkert ikke noe i hverdagen, men du har tatt fra ham noe og gitt en annen.

Du er sikkert også mer likegyldig i forhold til hva din mann gjør, ettersom du sier det ikke ville brydd deg.

Tror du ærlig talt på det selv?

Før hadde mannen din hele kaka. Nå har du gitt bort halve kaka til en annen. Mannen din merker det ikke så lenge kaka står i skapet....men tro ikke at han ikke vil merke forskjellen over tid.

Du har gode poeng og beskrivelser og jeg føler meg litt truffet ja. Men mener du at jeg er på vei ut av ekteskapet? Er det ikke umulig å ha kjærlighet nok til begge?

Når jeg leser svarene her, er mye av svarene preget av kristen oppdragelse....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har gode poeng og beskrivelser og jeg føler meg litt truffet ja. Men mener du at jeg er på vei ut av ekteskapet? Er det ikke umulig å ha kjærlighet nok til begge?

Når jeg leser svarene her, er mye av svarene preget av kristen oppdragelse....

Nei, jeg har ikke forutsetninger for å tro at du er på vei ut av ekteskapet, men du er inne på en skummel retning ihvertfall.

Og den vil på en eller annen måte gi deg hjertesorg med tid og stunder. Det vil mest sannsynlig bli vanskeligheter ut av dette. Selv om du ikke deler dette med mannen din, men holder tett, så vil dette gå ut over deg mest, men mannen din også på en eller annen måte.

Du vet nok selv også at det ikke kan fortsette akkurat som det er nå i lang tid. Det vil skje en endring, enten i ditt eget forhold til mannen din, og/eller i forholdet til den andre. Det vil bli et resutat av dette som du nok ville vært foruten når det kommer så langt. For enten må du gjøre slutt med denne andre mannen, eller han vil gjøre det slutt med deg, og/eller du eller mannen vil gjøre slutt på forholdet deres (hvis du videreutvikler forholdet til den andre)

.

Uansett vil det bli smertefullt for deg, ettersom du sier du elsker begge.

Dette har ikke noe med kristen oppdragelse å gjøre, men rett og slett med forutsigbarhet

Endret av Nabodama
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke forutsetninger for å tro at du er på vei ut av ekteskapet, men du er inne på en skummel retning ihvertfall.

Og den vil på en eller annen måte gi deg hjertesorg med tid og stunder. Det vil mest sannsynlig bli vanskeligheter ut av dette. Selv om du ikke deler dette med mannen din, men holder tett, så vil dette gå ut over deg mest, men mannen din også på en eller annen måte.

Du vet nok selv også at det ikke kan fortsette akkurat som det er nå i lang tid. Det vil skje en endring, enten i ditt eget forhold til mannen din, og/eller i forholdet til den andre. Det vil bli et resutat av dette som du nok ville vært foruten når det kommer så langt. For enten må du gjøre slutt med denne andre mannen, eller han vil gjøre det slutt med deg, og/eller du eller mannen vil gjøre slutt på forholdet deres (hvis du videreutvikler forholdet til den andre)

.

Uansett vil det bli smertefullt for deg, ettersom du sier du elsker begge.

Dette har ikke noe med kristen oppdragelse å gjøre, men rett og slett med forutsigbarhet

Mulig du har rett. Men jeg har faktisk ingen "skrupler" med å holde det hemmelig for min mann så lenge jeg ikke er sikker på om det er ekte kjærlighet eller bare en fantasi, eller en ny følelse som jeg ikke kjenner til og forveksler den med kjærlighet.

Det jeg mener med kristen oppdragelse, er at man bare skal elske en, holde seg til ham/henne og ikke elske noen andre mennesker. Det er jo litt rart, synes nå jeg. Viktig å nevne at dette er en sak på siden av temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Mulig du har rett. Men jeg har faktisk ingen "skrupler" med å holde det hemmelig for min mann så lenge jeg ikke er sikker på om det er ekte kjærlighet eller bare en fantasi, eller en ny følelse som jeg ikke kjenner til og forveksler den med kjærlighet.

Det jeg mener med kristen oppdragelse, er at man bare skal elske en, holde seg til ham/henne og ikke elske noen andre mennesker. Det er jo litt rart, synes nå jeg. Viktig å nevne at dette er en sak på siden av temaet.

Nei, det er jo opp til deg hva du gjør med det. Men tro ikke at dette kan være sånn som det er nå i evigheter, for det vil utvikle seg den ene eller andre veien uansett. Og mest sannsynlig er det du som får hjertesorg på et eller annet vis. Vil du deg selv så vondt at du går inn i det, så værsågod.

Når man elsker to menn, så har man fokus på begge. Dvs du kan ikke gi noen av dem hele deg, eller alle dine følelser. Føles ikke det litt fattig da? Og hvordan vil det etterhvert føles å balansere mellom de to? Den ene på andre sida av jorda og han du omgås hver dag.

Jeg kan skjønne at du tror dette kan gå fint, ettersom han andre ikke utgjør noen åpenbar trussel, han er jo så langt borte. Men det gjelder følelsene dine, og de kan godt dra deg langt ut på vidda før du vet ordet av det. Og da er du sårbar.

Den andre vil ikke for all evighet sitte på andre sida av jorda og være fornøyd med det han får nå. Han vil før eller senere gå lei, og enten finne seg en annen eller få deg til å velge mellom de to.

Kanskje har han til og med andre allerede, for han er vel ikke en sexløs munk (som medium sa i går), som kun sitter på nettet og venter på noen minutter med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følelser er vel den ène tingen vi mennesker ikke kan kontrollere ved oss selv, men handlingene våres kan vi selvsagt kontrollere.

Følelser er en reaksjon på en tanke og tankene kan vi jo styre. Jeg sier ikke at det er lett men det skal gå an.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg vil absolutt seie at du ikkje er utru.

Eg trur det er bra normalt å vere oppteken av ein annan, vi treng alle å kjenne oss attraktive, og eg trur det er hovudpoenget for deg no. Likevel er det no greit å ikkje informere mannen din om at venen din elskar deg, sjølv om du vei at de ikkje kjem til å gjere noko, kan det fucke opp hovudet til mannen din om du fortel han korleis det er. Det han ikkje veit har han ikkje vondt av, og du får kjenne deg litt ekstra attraktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser svarene her, er mye av svarene preget av kristen oppdragelse....

Nei, jeg tror de fleste svarene her er preget av en tanke om at man skal ha respekt for den man har valgt å leve med. Om dere hadde hatt en åpen dialog om dette, og han syns det var helt greit at du hadde et "nettforhold", så hadde det vel ikke vært noen sak. Det er når man risikerer å såre andre mennesker at kritikken kommer. Om noen velger å bevisst leve i åpne forhold, er virkelig deres egen sak. Men det er da ikke tilfellet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...