Barn snur livet på hodet

[Gjest Gjest]

Det er en setning mange foreldre har sagt, at livet aldri blir det samme igjen, og det stemmer sikkert! Men friheten til å gjøre hva man vil får man jo tilbake etter noen år, barna blir større og mer selvstendig, og trenger ikke lenger far og mor like mye hele tiden.. Eller...?

Jeg bare lurer, for vi lurer på barn snart, men jeg vil nesten opptre som alenemor pga sykdom hos den andre part, og lurer på hvordan livet vil bli uten mulighet til å gjøre akkurat som man vil!

[Gjest Gjest]

Det spørs litt hvordan du ser på det...

Jeg gjør akkurat som jeg vil, fordi det jeg vil er å ta meg av de barna jeg har valgt å sette til verden, på best mulig måte.

Det er klart jeg av og til skulle ønsket at jeg kunne gjort noe helt annet akkurat når jeg vil det, men hvilke voksne har den muligheten til stadighet, barn eller ikke barn?

Vi har alle våre forpliktelser som vi må sørge for blir gjort gjennom dagene, og vi blir alle dritt lei av rutiner med jevne mellomrom.

Men i stedet for å savne hva jeg kunne gjort og hva jeg kunne hatt, har jeg valgt å fokusere på hva jeg har og hva jeg kan gjøre.

Prioriteringene endrer seg, det er riktig, men jeg føler ikke at jeg ofrer noe!

Jeg har valgt å sette enkelte sider av mitt liv på "vent", men jeg har ikke sluttet å leve for det.

Jeg er i praksis også alenemor, selv om jeg er gift og bor sammen med barnefaren. Det eneste jeg er skeptisk til, er når du sier at det er på grunn av sykdom at du vil ta mesteparten av ansvaret alene... er han så syk at han er avhengig av pleie i perioder?

I så fall må du være forberedt på å alliere deg med familie og venner så du får et pusterom eller tre i løpet av uka!

[Gjest TS]

Det spørs litt hvordan du ser på det...

Jeg gjør akkurat som jeg vil, fordi det jeg vil er å ta meg av de barna jeg har valgt å sette til verden, på best mulig måte.

Det er klart jeg av og til skulle ønsket at jeg kunne gjort noe helt annet akkurat når jeg vil det, men hvilke voksne har den muligheten til stadighet, barn eller ikke barn?

Vi har alle våre forpliktelser som vi må sørge for blir gjort gjennom dagene, og vi blir alle dritt lei av rutiner med jevne mellomrom.

Men i stedet for å savne hva jeg kunne gjort og hva jeg kunne hatt, har jeg valgt å fokusere på hva jeg har og hva jeg kan gjøre.

Prioriteringene endrer seg, det er riktig, men jeg føler ikke at jeg ofrer noe!

Jeg har valgt å sette enkelte sider av mitt liv på "vent", men jeg har ikke sluttet å leve for det.

Jeg er i praksis også alenemor, selv om jeg er gift og bor sammen med barnefaren. Det eneste jeg er skeptisk til, er når du sier at det er på grunn av sykdom at du vil ta mesteparten av ansvaret alene... er han så syk at han er avhengig av pleie i perioder?

I så fall må du være forberedt på å alliere deg med familie og venner så du får et pusterom eller tre i løpet av uka!

Jobber mannen din masse da eller? Så du ikke har mulighet til å dra noe sted på kveldstid?

Nei, det er ikke på det plan at han er pleietrengende, men trenger en del hvile til tider, men han klarer seg selv i hverdagen

Nå er jeg en negativ person i utgangspunktet, men jobber litt med det. Og har en familie og svigerfamilie som jeg veit kommer til å stille opp..

[Gjest Gjest]

Jobber mannen din masse da eller? Så du ikke har mulighet til å dra noe sted på kveldstid?

Han pendler, og er borte hele uken... hjemme kun på helg.

Nei, jeg har ikke mulighet til å dra noe sted på kveldstid, men er så heldig at jeg har venninner som synes det er deilig å komme seg bort hjemmefra noen timer, og har ofte besøk.

[Gjest TS]

Han pendler, og er borte hele uken... hjemme kun på helg.

Nei, jeg har ikke mulighet til å dra noe sted på kveldstid, men er så heldig at jeg har venninner som synes det er deilig å komme seg bort hjemmefra noen timer, og har ofte besøk.

Det jeg har tenkt litt på også, at folk kan jo komme hit også, jeg trenger ikke dra bort hver gang! Gamle er barna deres da?

[Gjest Gjest]

Ja, det snur opp ned på livet, fordi det er noen som trenger deg hele tiden. Og det kan være ganske så heftig til tider altså. Skal du i tillegg ha mye av ansvaret alene...så...vær forberedt, det er utmattende!

Men det gir også styrke, det å se at en klarer alt alene, så det er ikke bare negativt.

Uansett, du aner ikke hva som skjer før det blir din tur, og det kan oppleves helt annerledes for deg. Ikke vet du noe om barnet heller, om det blir krevende eller enkelt. Om du får mye eller lite avlastning. Det er mange faktorer som spiller inn, og ofte må plan b legges fordi plan a gikk i dass.

Og sånn går no dagan.

[Imax]

Nei, livet blir aldri det samme igjen! Garantert! Men du ville ikke hatt det gamle livet tilbake hvis du fikk muligheten, det kan jeg garantere.

Jeg synes det er rart at alle skal sammenligne "før og etter barn". Man driver vel ikke i årevis å sammenligner det å ha partner med å være singel? Det er i så fall sjelden. Jeg ser på det å få barn som en ny fase i livet, og da er man (eller blir man!) ferdig med forrige fase. Og det er faser i livet med barn også, de går fra å være superavhengig til å kunne sove over hos venner osv. Og det er klart at det er mye arbeid (ikke minst husarbeid som tøyvask, rydding og planlegging osv) med barn, og da kan man ikke lenger ha ørten tusen hobbyer ved siden av. For meg er det ikke noe tap, alt til sin tid!

[Gjest *Mim*]

Livet blir ikke det samme igjen etter at man får barn. Det hadde da også vært en skuffelse!

[Gjest TS]

Nei, livet blir aldri det samme igjen! Garantert! Men du ville ikke hatt det gamle livet tilbake hvis du fikk muligheten, det kan jeg garantere.

Jeg synes det er rart at alle skal sammenligne "før og etter barn". Man driver vel ikke i årevis å sammenligner det å ha partner med å være singel? Det er i så fall sjelden. Jeg ser på det å få barn som en ny fase i livet, og da er man (eller blir man!) ferdig med forrige fase. Og det er faser i livet med barn også, de går fra å være superavhengig til å kunne sove over hos venner osv. Og det er klart at det er mye arbeid (ikke minst husarbeid som tøyvask, rydding og planlegging osv) med barn, og da kan man ikke lenger ha ørten tusen hobbyer ved siden av. For meg er det ikke noe tap, alt til sin tid!

Takk for svar, det var et veldig godt et Jeg har ikke så mange hobbyer, men tenkte å begynne å brodere igjen (gjorde det når jeg var liten:)) hvis jeg får barn.

Jeg er ofte borte hos familie og sånn på kveldstid, men dette kan jeg bytte til dagen eller eftaen og ha med meg barnet. Som sagt skal jeg isåfall ha barn med og bo med mannen, men han er kronisk syk så det blir ikke en helt vanlig familie Jeg kan ikke satse på at han kan være alene med barnet over lengre tid før det blir litt større.. Men det er jo mange som har mann som jobber masse borte og som i praksis er alenemødre..

[Gjest TS]

Takk for svar, det var et veldig godt et Jeg har ikke så mange hobbyer, men tenkte å begynne å brodere igjen (gjorde det når jeg var liten:)) hvis jeg får barn.

Jeg er ofte borte hos familie og sånn på kveldstid, men dette kan jeg bytte til dagen eller eftaen og ha med meg barnet. Som sagt skal jeg isåfall ha barn med og bo med mannen, men han er kronisk syk så det blir ikke en helt vanlig familie Jeg kan ikke satse på at han kan være alene med barnet over lengre tid før det blir litt større.. Men det er jo mange som har mann som jobber masse borte og som i praksis er alenemødre..

Misforstå meg rett, når barnet blir større har han lyst til å jobbe litt mindre for å ha en dag i uka hjemme med barnet, så jeg tror han kommer til å bli en fantastisk pappa