Bulimi

[Gjest :)]

Har slitt med bulimi i snart to år=/

Jeg har nå hatt såkalt bulimi siden jeg var 16, eller jeg vet ikke helt om jeg kan kalle det bulimi ettersom jeg aldri har fått diagnosen!

Ingen vet det, eller kommer til å vite det fordi jeg liker ikke å dele problemene mine:( jeg har trodd jeg skulle klare å bli kvitt det alene ettersom jeg alltid har løst mine egne problemer! I ca ettersommer har jeg klart meg bra! men nå har jeg begynt å gå tilbake til gamle mønstre:( jeg vil ikke=/

Uff, jeg vet det er dritt å skrive om problemene mine her, men jeg vet ikke hvor ellers jeg skal gå! jeg har mange gode vennner, men jeg vil ikke dele det med dem. Mest fordi jeg ikke vil inrømme det høyt,(faktisk første gang jeg skrive det og) men også fordi jeg ikke vil ha empati eller jeg ønsker ikke at noen skal synes synd på meg:(

Men nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre! orker ikke mer, vil ikke ha det sånn resten av livet! jeg orker ikke jeg er enda ikke fylt atten, hvorfor skal det være så vansklig å bare være fornøyd med seg selv:S

Jeg er ikke feit, langt fra:S men det er bare når jeg ser meg i speilet jeg ikke liker hva jeg ser!

[Gjest Gjest_Ann_*]

Hei du!

Jeg hadde bulimi i ca ett år, med noen veldig få tilbakefall, men er ganske sikker på at jeg er kvitt det nå. (Har ikke hatt noen tilbakefall på hvertfall ett år).

For meg hjalp det å begynne på p-piller, for man kan jo ikke kaste opp uten å miste effekten av pillene. Jeg hadde lyst mange mange ganger, men sa til meg selv "det er faktisk ikke et valg. Å kaste opp er ikke et valg jeg kan ta". Så da holdt jeg inne på den maten som jeg lengtet veldig etter å tømme ut så snart den var spist.

Jeg har fortsatt et stort behov for å kontrollere meg selv gjennom kroppen min, så nå trener jeg mye istedet. De gangene jeg ikke trener "nok" (etter mine egne harde standarder) faller jeg helt ut og får det dårlig psykisk. Det er deilig å føle at man holder seg selv i stramme tøyler, og dette får mange utløp for gjennom å spise for lite/ ikke spise/ kaste opp / eller å trene hardt.

Kanskje er det lurt å finne noe som er viktigere enn seg selv, og å legge mye tid i dette. Å brenne for noe annet tenker jeg, en hobby. Men jeg har ennå ikke klart det selv, foreløpig er kroppen min det som opptar mesteparten av tiden min. Dessverre.