Hva gjør dere?

[smilla1]

Hei alle sammen:-)

Jeg lurer på hva dere mødre som har barn, men ikke bor sammen med barnefaren gjør når det skjer noe i barnets liv. Tar dere kontakt med barnets far og forteller han det? Om barnet deres vil kjøpe en ting som vil ha stor betydning for barnet, tar dere far med på råd eller bestemmer dere alt selv? Hva når det er skoleavsluttning forteller dere noe til far eller mener dere at det er far selv som må finne ut av det? Jeg forutsetter at far har gjevnlig kontakt med sine barn i denne saken.

Smilla1

[Gjest Vega]

Jeg prøvde å ta opp med far, men han overlot alt til meg.

Så etter mine første spede forsøk, har jeg ordnet alt selv.

Sønnen min valgte selv borgelig komfirmasjon, - da kom faren på banen og kjeftet meg huden full osv. Det var jeg som hadde påvirket avgjørelsen m.m.

Men det ordnet seg. Sønnen min stod til borgelig konfirmasjon og faren oppførte seg som folk. Det var faktisk hyggelig, og stemningen var avslappet - selv med alle personangrep i forkant.

Nå var heldigvis familien hans på "min" side (min sønns side) - så han måtte svelge kamelen han selv hadde hentet fra ørkenen.

[Gjest Anonymous]

sønnen min nektet å komfimere seg og far lurte på hva slags griller jeg hadde lagt i hodet på gutten. Vel gutten bor hos faren i sverige og jeg bor i Norge. gutten er 15 år gammel og i følge faren bestemmer gutten alt selv, men det er så lenge gutten gjør det faren vil at han skal gjøre, for alt han ikke er enig i er min feil. Skal ikke alltd være lett å få til et samarbeid, jeg må kontakte skolen selv for å finne ut noe, gutten forteller meg lite er ikke akkurat av den pratglade typen og faren sier bare det får du finne ut av selv.

Det beste for alle parter er selvfølgelig om en kan samarbeide mest mulig, men ikke om alt, en må ha et skille på hva en skal samarbeide om og hva en ikke.

Vil du kjøpe noe til datteren din har ikke farne noe med det. Blir det for dyrt for deg da kan du ta det opp med han om han vil være med å spleise, vil han ikke så vil han ikke. ikke få for store forhåpninger om alt samarbeid for da kan en fort bli skuffet.

[Snupzy]

jeg syns at hvis det hadde vært mulig så burde Natalie få ha litt kontakt med pappan sin ihvertfall. Men det er nok ikke mulig... Snakket med han for en liten stund siden,har jo prøvd å ta kontakt noen ganger,men uten hell...

får ikke noe særlig tilbakemelding.

og nå sist gang så fikk jeg til svar. SLUTT Å PLAG MEG! JEG HAR IKKE BEHOV FOR Å HA KONTAKT MED DEG;JEG HAR IKKE NOE Å GI DERE LIKEVEL.

OG IKKE RING MEG!

så det sier vel sitt,tror hun har det bedre uten den pappan,så nå driter vi i det så lenge han ikke tar kontakt.

[Gjest Coolaid]

Når pappaer oppfører seg sånn som Snoopygirl beskriver er det like greit å la det være med det. Barn har ikke godt av å leve med tanken på at "pappa ikke vil ha meg". Kunne ikke klart å leve livet mitt i visshet om at jeg blåser i ungene mine. Noe mindre mandig finnes vel ikke...

[LilleBille]

Jeg synes det er rimelig at faren informeres når ting skjer som er viktig for barna hans. Med mail/sms burde det være enkelt.

Han bør også kunne få uttale seg om viktige avgjørelser om barnet/tas med på råd.

For meg er det naturlig at jeg informerer om at barna er syke - eller om det skjer noe spesielt med dem. Synes også det er rimelig at far også får mulighet til å være tilstede på skoleavslutninger etc. (men dette fordrer jo at foreldrene klarer å "oppføre seg).

Var selv på skoleavslutning for et barn tidligere denne uken .. og der satt vi minst 4 skilte/ikke sammenboende foreldrepar - med våre barn .... - og det var tydelig at barna satte pris på å ha begge foreldrene der. - Tror det er viktig for barna at begge foreldrene viser interesse - og er tilstede i barnets liv.

Vi har kommet til at det enkleste - for at far også skal kunne få en viss oversikt over hva som skjer i barnas liv/skole/idrett etc... - så samler vi all info/alle lapper/invitasjoner/ukebrev fra skolen/prøver/innleveringer på skolen etc. i en perm - som flyttes frem og tilbake hver uke.

For oss fungerer dette bra - men det er jo opp til faren å lese det/følge opp....

[Suzy]

Jeg informerer om foreldremøter, konferansetimer, skoleavsluttninger, fotballturneringer osv osv. Av og til får han til å komme, ofte får han info om hva som har skjedd på de ulike tilstelningene fra meg, eller datteren. Det fungerer sånn akkurat passe, men han prøver ivertfall å delta.

Suz