Singel og desperat

[Gjest jente33]

Hei

Jeg ble singel for ca. 6 mnd siden etter et langvarig forhold. Etter kun en liten stund der jeg var rolig har det vaært et salig styr med mannfolk. Med det mener jeg at når jeg treffer en så blir jeg helt fiksert på den måten at jeg sender en sms, melding på Facebook eller lignende og er helt besatt for å få svar. Det er alt jeg tenker på og hver eneste dag uten svar er ren tortur, helt til det blir så sent at jeg skjønner at det ikke kommer noe svar eventuelt at jeg treffer en ny. Da er det samme storyen på nytt igjen. Dette er helt jævlig og jeg ser jo veldig godt hvor lite interessert jeg egentlig var når jeg treffer en ny fyr. :-(

Begynner å lure på om det er noe veldig galt med meg...kanskje jeg bør gå i terapi. Det er nesten så jeg forbanner internett og mobil, altfor lett å kontakte folk og altfor lett å ignorere henvendelser.

Sukk....andre som har det slik?

[Gjest Gjest]

Hehe, må le litt når jeg leser dette, for jeg kjenner meg igjen i dette. Man tror man er skikkelig interessert i den nye gutten man har møtt og at man klarer ikke glemme han (når man vet at det ikke er noe mer der fra hans side/ ikke har fått svar på melding o.l) men så når neste helg kommer er det e ny kar og på'an igjen. Da tenker man ikke særlig mye på den forrige karen =P

[Gummiloppa]

Hehe, har det sånn jeg og :gjeiper: Stikker ikke så dypt som man tror med en gang

[S85]

kjenner meg for godt igjen her.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en slik periode etter ett langt samboerskap tok slutt, helt normal reaksjon.

Det går en tid så roer det seg, merkelig når man ser tilbake på perioden og inser at dem man "likte" " var overbevist om var riktig" osv var basert på bulshit...

[Gjest Gjest]

Ha ha, kjenner meg igjen i det. Det morsomme er at de gangene jeg har blitt med på ting bare for å ha det gøy/treffe venner og ikke tenkt at jeg kunne møte noen i det hele tatt har jeg truffet dem som jeg har blitt kjæreste med... Prøver å si det til de single venninnene mine som ikke skjønner hvor/hvordan de skal treffe noen som de kan bli sammen med - bare heng deg på sosiale ting som skjer, om det er cafétur, hyttetur, bowlingkveld eller hva som helst. Plutselig dukker han opp, og kanskje man ikke engang blir interessert med en gang. :-)

[Gjest Gjest_hei_*]

jeg bruker denne overskriften din "singel og desperat" på et nettmøtested... så lurte nesten på om det var jeg som hadde skrevet dette innlegget...

har ventet på svar fra en siden fredag, og han har jeg bare skrevet med tre ganger på nettet... sånn går det når man er kresen og desperat

har også nettopp kommet ut av et langvarig forhold. vet ikke om det har noe med saken å gjøre??? tror jeg var sånn da jeg hadde vært single en lengre periode tidligere også

er vel bare despo da, tenker jeg

livet består av menn, og når de ikke er i umiddelbar nærhet, må man ut og lete og klamre seg til dem så lenge som mulig .....heeeerrrlig ;-)h

[Gjest Rød pimpernell]

Er i akkurat samme båt.. Har stort sett alltid hatt kjæreste, og var i et langvarig forhold som tok slutt i april. Føler jeg "må skyndte meg å finne noen" fordi jeg begynner å bli gammel.. Drømmer jo om mann og barn. Hadde vært litt enklere å være 27.

Det er mange som har lyst å date meg og det mangler ikke på tilbud. Men de jeg synes er interessante (det har bare vært en da så langt i denne singelperioden) tror jeg at jeg greier å skremme litt vekk, eller blir litt for lite spennede fordi jeg er så ivrig. Åhh...det er så vanskelig å la være når man liker noen godt.

Merker utrolig godt at menn blir ivrige når jeg ikke er så keen...men det hjelper jo lite da jeg ikke liker dem godt nok eller på feil måte.

Sukk..skal ikke være enkelt med denne kjærligheta. Føles ut som den verste plassen å være singel er i Oslo, for mange tilbud å velge blant og for mange usikre menn som ikke vet hva de vil.

Hilsen singel, søt og 32.

[Gjest Desperat trådstarter]

Hehe, godt å se at vi er flere. Det ante meg nok.

Jeg passer ikke til dette singellivet, ihvertfall aner jeg ingenting om reglene for hvor lenge man skal vente før man tar kontakt osv. (mest fordi at jeg ikke gidder det spillet).

Akkurat som andre sier det her virker det som de blir interessert hvis jeg er helt laid-back...Det som da ironisk nok er sikkert er at det betyr at jeg ikke er interessert, for da hadde jeg selvsagt vært "på" dem for lenge siden. :-(

Det verste av alt er at jeg alltid har vært veldig kresen på hvilke menn jeg vil ha, men nå begynner jeg nesten å lure litt. Sålenge de går under kategorien mann(24 og oppover) og er over snittet pen så holder det for meg tydeligvis. Jeg skjemmes egentlig litt over meg selv ja hehe....har ikke vært noen jomfru maria heller i denne perioden og jeg som ble kalt isdronningen! :D:D

Jeg håper virkelig det er slik som en sa lenger opp her at da hun kom ut av et lengre forhold var det akkurat slik, men at det ga seg. Hvor lenge til det gir seg tror dere? Jeg skulle jo heller ha konsentrert meg om andre ting og ikke vokte som en gal over mobilen og sjekke mail og Facebook hver time ;-)

[Frøkna20]

Slapp av jenter! Det ordner seg!

Var helt på deres nivå, etter et samlivsbrudd for kort tid siden. Stresset med mannfolk, alle som viste den minste interesse var the one. Ser jo i ettertid hvor tragiske de faktisk er og at jeg overhodet ikke passet sammen med noen av de. Hold på slik fram og tilbake, like trist når jeg fikk negativ respons tilbake. Så gikk jeg på en real smell med han ene, bestemte meg rett og slett for å gi fa*n og hvordan tror dere det endte. Det dukket en liten prins opp, blant all ugresset, en jeg ikke hadde vurdert en gang tidligere. :rødme:

Dere må bare slappe av og la de finne dere, ikke vær den desperate/Selvstendige som tar kontakt først. Sitt der og la de komme til dere

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen selv. Har vært singel i godt over 3 år og det merkes i kroppen. Blir rastløs, og alle jeg ser blir kjekke i større eller mindre grad, men nå er jeg så lei ONS, stressing over meldinger som aldri kommer og følelser som uteblir at jeg har kjøpt meg boka "Få deg kjæreste" av Carolin Dahlman. Har bare lest 27 sider av boka, men den har allerede forandret mitt syn på livet en del.

Det er en skikkelig god selvutviklingsbok (den første jeg har lest, må jeg innrømme) men den gir deg virkelig troen på deg selv og endrer tankemønsteret ditt og selvbildet ditt. Og den får deg virkelig til å TENKE:) Inneholder en del oppgaver og spørsmål som hjelper deg med å utvikle deg.

Kan si at jeg etter å ha lest boka har noe på gang med en helt fantastisk mann! Møtte han dagen jeg kjøpte boka faktisk og da var jeg overbevist om at han var for bra for meg, men nå er det endret. Nå synes jeg vi fortjener hverandre og er sikker på at om vi blir sammen, så er vi sammen lenge:)

[Gjest Hilde K S]

Nei. Jeg har det ikke sånn og har ikke hatt det sånn etter bruddet. Det er innmari skjelden jeg blir betatt, så jeg skulle ønske at jeg hadde det litt sånn. Det må jo være mye mer spennede å ha det sånn, enn å være så likegyldig som det jeg er. Sukk.

Jeg har LYST til å forelske meg. Nå! Helst i går.