Uhøflig?

[Gjest ts]

Kan hende at du ser veldig bra ut, og at de ikke vil gjøre en bommert. Blir du avkrevd leg på utesteder f.eks...

Ble avkrevd leg sist gang jeg var ute. Men er 36 år. Ja, det er kanskje noen menn som synes det er en bommert å bli kjent med en dame på den alderen... Og de vil heller ikke jeg bli kjent med.

[Gjest Stjernedryss]

Ble avkrevd leg sist gang jeg var ute. Men er 36 år. Ja, det er kanskje noen menn som synes det er en bommert å bli kjent med en dame på den alderen... Og de vil heller ikke jeg bli kjent med.

Kanskje alderen din bare er veldig ubestemmelig og at de dermed blir veldig nysgjerrige på den.

For meg er det i hvertfall sånn. Jeg har til og med opplevd gutter har kommer bort til meg og spurt om alderen min fordi de har veddet om den og lurer på hvem som har rett

[(-:Vesla:-)]

Skammer du deg over alderen din, siden du tar dette opp som et problem ?

[The Kitten]

Hva er det som er uhøflig med å spørre om alderen til noen egentlig? :klø:

[Rosalie]

Har aldri reagert på å bli spurt om alder, jeg. Hvis jeg ikke vil svare og er i riktig humør, svarer jeg enten med "hva tror du, da?" eller "hvor gammel vil du jeg skal være?", sammen med viftende øyevipper.

[Gjest farge]

Skammer du deg over alderen din, siden du tar dette opp som et problem ?

En fyr på jobb trodde jeg var bare 27 år - han fikk litt hakeslepp da jeg sa jeg var snart 33... - sikkert forde han likte meg og var mye yngre enn meg også ....

Menn er ute etter " fruktbare damer " i fruktbar alder ..... det er det eneste de tenker på ..... Må minne om at der finnes meget unge ufruktbare damer også .....samt fruktbare damer forlengst passert 35 år ....

Uansett - en mann som bare er ute etter en " fødemaskin " ..... må bare reise å ryke en viss plass .....Setter han ikke pris på mine andre kvaliteter mest ...så får det komme på annenplass - så er jeg uintrisert .Jeg vil bli likt for det menneske jeg er - ikke for hvor mange barn jeg kan produsere ...

Desperate menn er uansett usexy og ikke tiltrekkende i det hele tatt .Føler bare press og forventninger da ....og det gidder jeg ikke . Hva om jeg ikke kan få barn ?Ja da blir jeg vel dumpet fort som fy av den mannen .DET er ikke kjærlighet da .

Da er jeg bare en " ting " for han . Syns det er kjipt å tenke på at en kvinnes verdi måles ut fra alder og fruktbarhet ..? Jeg tenker ikke når jeg treffer en mann ...lurer på om han har gode gener og kan produsere vakre barn ..?

Jeg velger han uten bak- tanker om barn faktisk . Om det viser seg han er ufruktbar ....så ville jeg ikke dumpet han likevell .Tror jeg kan leve like bra og fint uten barn ....om jeg har det fantastisk godt sammens med min partner .... det er viktigst .syns jeg . Er tross allt mange ulemper med barn - når en er vant til å leve livet og gjøre som man vil .

[mMann]

Menn er ute etter " fruktbare damer " i fruktbar alder ..... det er det eneste de tenker på ..... Må minne om at der finnes meget unge ufruktbare damer også .....samt fruktbare damer forlengst passert 35 år ....

Uansett - en mann som bare er ute etter en " fødemaskin " ..... må bare reise å ryke en viss plass .....Setter han ikke pris på mine andre kvaliteter mest ...så får det komme på annenplass - så er jeg uintrisert .Jeg vil bli likt for det menneske jeg er - ikke for hvor mange barn jeg kan produsere ...

Den var god. Jeg kan forsikre deg om at vi ikke ser etter en fødemaskin når vi spør om alderen. I mitt tilfelle var jeg bare nyskjerring og det er bare kjekt/høflig å få vite alderen. Det som er interessant er at jeg så og si aldri har fått tak i alderen på en første date. Damene beskytter det tallet med hud og hår av en eller annen merkelig grunn

Kanskje noen damer som kan utrede hvorfor alderen er så hellig ? (og da mener jeg ikke som TS ga i de første setningene men kanskje litt senere på kvelden)

[(-:Vesla:-)]

Kjære deg TS, jeg tror du legger litt mye i tanken bak spørsmålet om alderen.

Senk skuldrene og slapp av, litt.

[Gjest Gjest]

Er en dame i 30-årene som av og til hilser på nye menn i forbindelse med at jeg er på fest eller på byen. De fleste er normalt høflige, men det er noen få av disse mennene som spør meg direkte om hvor gammel jeg er rett etter at vi har hilst, uten innledning og før de har snakket med meg om noe annet tema. Dette synes jeg er uhøflig. Får dessuten følelsen av å bli vurdert som en vare, noe jeg selvsagt synes er ubehagelig. Er vant til at folk tror jeg er yngre enn jeg er, noe jeg synes er positivt. Men forstår ikke hvorfor det er så viktig for disse mennene å vite min eksakte alder, hvis det ikke er for at de skal vurdere om jeg er ung nok. En gang svarte jeg: "Så du er veldig interessert i å vite alderen min?", lo litt og begynte å snakke med noen andre isteden. En annen gang svarte jeg at det er uhøflig å spørre så direkte.

Ikke lett å vite hvordan man skal ta det uten å virke sur. Jeg har bare ikke så lyst å oppgi alderen min sånn direkte til en mann som jeg kun har utvekslet navnet med. Andre jenter/damer med samme erfaring? Noen gode råd?

Nå har jeg ikke lest noen andre svar her, men her er mitt svar:

Jeg synes det virker som om du lever i fordums tid. Jeg trodde det forlengst var slutt på den tiden hvor man ikke spør en dame om alder. Om du hadde vært en fornem dame på over 60, så hadde jeg kanskje ikke blitt forundret... Hvorfor føler du at du blir vurdert som en vare dersom du blir spurt om alder? :klø: Helt fremmed tankegang for meg. Alder er da bare et objektivt fakta? Ubehagelig? Unnskyld, men jeg må le litt.

Selv er jeg 38 og det ville ikke ramla meg inn å reagere på et spørsmål om hvor gammel jeg er, om det så var det 1. det 10. eller det 100. spørsmålet jeg fikk.

[Gjest ts]

Pussig at det er så mange i denne tråden som ikke klarer å skjønne at det er noe uhøflig å spørre om alderen med det samme man blir presentert for et menneske. Jeg har vært rundt en del, møtt nye mennesker når jeg har begynt i nye jobber, kurs o.l. Det er aldri noen mennesker i disse sammenhengene som har spurt meg om alder helt i starten. Fordi folk vet at det ikke er et naturlig første spørsmål. Det er kun fra menn på byen og på fest at jeg har opplevd spørsmål om alder med det samme. Ingen damer spør meg på samme måten. Så det er ikke så rart at jeg går ut fra at disse mennene skal vurdere meg omtrent som en vare.

Dette er ikke et stort tema for meg, som det virker som enkelte i tråden tror. Jeg bare stusset over det etter at jeg hadde opplevd det et par ganger. Men det er jo egentlig bra at man får silt ut uinteressante menn på den måten. Takk for positive svar fra de som er enig i at det er uhøflig oppførsel.

[Aurora M.]

Jeg kan forstå at du reagerer om det er det aller første de spør om, men jeg tror nok noe av grunnen kan ligge i at det er veldig vanskelig å anslå alderen din, og at folk rett og slett blir nysgjerrige.

Du sier jo selv at du ser mye yngre ut enn du er, men kanskje du har en utstråling/opptreden som er veldig moden, og at disse tingene liksom ikke står i forhold til hverandre? Jeg hadde ikke lagt så mye mer i det enn som så.

Hvis du er komfortabel med din egen alder, og ikke har noe ønske om å bli oppfattet som mye yngre enn du er, så kan jeg ikke skjønne at det skulle være noe problem. Jeg tror nok at om noen virkelig liker deg, så spiller ikke det tallet noen rolle.

Jeg får innimellom det spørsmålet selv, og da pleier jeg å be de tippe. De fleste tipper en 4-5 år under, og om de er oppriktig eller gjør det av høflighet, så er det like hyggelig hver gang synes jeg! Men så er jeg også over 40.

[Gjest gjest kvinne]

Den var god. Jeg kan forsikre deg om at vi ikke ser etter en fødemaskin når vi spør om alderen. I mitt tilfelle var jeg bare nyskjerring og det er bare kjekt/høflig å få vite alderen. Det som er interessant er at jeg så og si aldri har fått tak i alderen på en første date. Damene beskytter det tallet med hud og hår av en eller annen merkelig grunn

Kanskje noen damer som kan utrede hvorfor alderen er så hellig ? (og da mener jeg ikke som TS ga i de første setningene men kanskje litt senere på kvelden)

Jo jeg føler det slik og det med god grunn nemlig !

Når jeg har vært ute på byen og truffet la oss si mannlige bekjentskaper - og han spurte meg etter alder . - Det første han sa når han fikk vite jeg var 32 -utbrøt han - ja da kan du fortsatt få barn !

Å han har ikke barn - så kanskje naturlig han tenker sånn -men UHØFLIG å være så direkte syns jeg .Hold tankene dine for deg selv - vil ikke høre allt direkte bli sagt liksom ! . Men jeg liker ikke " desperate " menn ....som jakter på kvinnfolk ....med hovedformål å FORMERE SEG .....

Var tydlig hans første tanke ....om min alder .

Forøvrig vil jeg ikke ha barn med han - ikke ha forhold engang med han - så dumt å nevne sånt ved første møte .Han er sikket " litt rar " og et unntak ...eller en desperat ung mann med barneønsker ...

[Gjest Gjest]

Pussig at det er så mange i denne tråden som ikke klarer å skjønne at det er noe uhøflig å spørre om alderen med det samme man blir presentert for et menneske. Jeg har vært rundt en del, møtt nye mennesker når jeg har begynt i nye jobber, kurs o.l. Det er aldri noen mennesker i disse sammenhengene som har spurt meg om alder helt i starten. Fordi folk vet at det ikke er et naturlig første spørsmål. Det er kun fra menn på byen og på fest at jeg har opplevd spørsmål om alder med det samme. Ingen damer spør meg på samme måten. Så det er ikke så rart at jeg går ut fra at disse mennene skal vurdere meg omtrent som en vare.

Dette er ikke et stort tema for meg, som det virker som enkelte i tråden tror. Jeg bare stusset over det etter at jeg hadde opplevd det et par ganger. Men det er jo egentlig bra at man får silt ut uinteressante menn på den måten. Takk for positive svar fra de som er enig i at det er uhøflig oppførsel.

"Takk for svarene som er enig med meg?"

Dersom åpningsreplikken ved et nytt bekjentskap er "Unnskyld, men hvor gammel er du?" så ville jeg trodd at vedkommende enten var full eller litt snål. Jeg ville ikke blitt fornærmet, jeg ville bare syntes det var veldig merkelig. Jeg har aldri opplevd det, og tror ikke det er så vanlig, heller. Om jeg fikk spørsmålet relativt tidlig i samtalen og litt "tilforlatelig", ville jeg ikke synes det var det minste merkelig, og hatt null problemer med å svare at jeg er 38.

Jo jeg føler det slik og det med god grunn nemlig !

Når jeg har vært ute på byen og truffet la oss si mannlige bekjentskaper - og han spurte meg etter alder . - Det første han sa når han fikk vite jeg var 32 -utbrøt han - ja da kan du fortsatt få barn !

Å han har ikke barn - så kanskje naturlig han tenker sånn -men UHØFLIG å være så direkte syns jeg .Hold tankene dine for deg selv - vil ikke høre allt direkte bli sagt liksom ! . Men jeg liker ikke " desperate " menn ....som jakter på kvinnfolk ....med hovedformål å FORMERE SEG .....

Var tydlig hans første tanke ....om min alder .

Forøvrig vil jeg ikke ha barn med han - ikke ha forhold engang med han - så dumt å nevne sånt ved første møte .Han er sikket " litt rar " og et unntak ...eller en desperat ung mann med barneønsker ...

Du sier du er 32, men ut fra hvordan du skriver, og HVA du skriver, virker du langt yngre. Kanskje disse mennene du snakker om har litt det samme problemet, at det er vanskelig å fastsette alderen din?

Og du - fulle menn som lurer på om du vil ha barn med ham er da virkelig ingenting å bry seg om. Det bør du ha lært, når du er 32.

[Gjest Gjest_lilletrille_*]

Takk for positive svar fra de som er enig i at det er uhøflig oppførsel.

Nå er nok jeg litt pirkete, men det er da positive svar selv om folk ikke er enige med deg Selv har jeg null problemer med at folk spør om alderen min. Synes det faktisk er greit å avdekke relativt tidlig i en samtale.. Alderen har vel egentlig ikke så fyktelig mye å si, men liker å vite det likevel jeg. Og blir overhodet ikke fornærmet når gutter/menn spør meg.