Gutter er redde for meg, hvorfor?

[Gjest Blandet]

Jeg er en jente med en mor fra Norge og en far fra Iran. Jeg ser nok mer iraner ut enn norsk, har kansje en tone mørkere hud og mørke mørke brunt hår, men jeg har mamma sine grønne øyne. Gutter som jeg møter merker jeg holder seg unna meg siden de er redde. Det var en gutt som likte meg i flere år(jeg viste det ikke), men så begynte vi på samme jobb for ca et år siden(da hadde han fått seg kjæreste), han innrømmet at han likte meg før, så spurte jeg hvorfor han ikke gjorde noe med det, da svarte han at han var redd for faren min? Min far eller min familie fra Iran er ikke strenge eller farlige! MEN jeg merker mange er redde for å bli kjent med meg pga. pappa. Det er mange utlandske gutter som prøver seg, men de ser på meg som en "potet" og ønsker ikke noe ordentlig forhold med meg. Skjønner ikke helt hva det vil si å være en "potet" egentlig heller. Iranske gutter vil helst ha en jente som er helt fra Iran, så jeg sliter med dem også. Jeg er stolt over å være norsk og Norge, men jeg også stolt over pappa og Iran. Hvorfor er det sånn at norske gutter/menn er redde for en jente med litt mørkere hud/hår? Alle er ikke like og alle har ikke familier som man leser om i avisen.

Jeg vil helst ha et ærlig svar fra norske gutter om hvorfor dere er så redde, men jeg vil også ha svar for utlandske som kan forklare hvorfor de er som de er? Jenter som har et svar eller annet kan også skrive hvis de vil.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at mye av frykten handler om det vi får servert i media, slik som æresdrap, kulturforskjeller osv. Kanskje de tenker at det er enklere å gå for det som er trygt og kjent, enn å utsette seg for "fare"?

Du får understreke for potensielle kjærester at pappan din er veldig norsk - kanskje de blir mindre redd da?

*hvit, norsk kvinne uten erfaring på området*

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne i 30-årene, har mørkt, mørkt hår, gyllen hud og klart grønne øyne. Jeg er helnorsk, og har ingen utenlandske aner i familien what so ever.

Jeg føler også at norske menn ser mest til blondiner. Flere har spurt meg om jeg har utenlandsk blod men det har jeg ikke...vi lever i Norge, et småskeptisk land?

Men godt tips som en over her sier: kanskje du bare skal informere tidlig om at din far er norsk i væremåte og holdninger, og ikke som i avisene, slik at de ikke blir skremt før det får startet?

Men en som virkelig blir glad i deg og faller for deg ville vel ikke la seg stoppe av en sint far?

[PeeWee]

Jeg sier det helt ærlig som det er. Norske menn er nok redd for å få problemer med damas familie om de forsøker seg på damer som har eller ser ut som de har muslimsk bakgrunn. Jeg tror ikke det er det at norske menn ikke føler at kvinner med asiatisk utseende er tiltrekkende. Det er heller det at vi føler at dere er "off limits" for hvite menn.

Det er dog ikke alle som er slik. Har en kamerat som bare elsker damer som ser ut som de kommer fra midtøsten og ikke er redd for å prøve seg

[Gjest Gjest]

Gutter er stort sett redd for far uansett. Jeg er i alle fall det, og de fleste jeg vet. Far er stort sett beskyttende, og det ligger nok i menns natur å være skeptisk overfor til faren til eventuelle partnere. Mor er stort sett helt ufarlig, og jeg merker med mine venninner at jeg får mye lettere kontakt med mor enn med far når jeg møter familien. Det blir stort sett litt stivere/mer formelt med far i begynnelsen. Etter hvert forandrer selvsagt dette seg.

Når faren din da er fra Iran, så blir det mye verre. Fremmedfrykt er naturlig, og en gutt med norske foreldre har i de fleste tilfeller vanskeligere for å forholde seg til en voksen mann fra Iran enn fra Norge, fordi en har mindre å prate om. Det er selvfølgelig kjempemange unntak fra dette, men når faren til din potensielle partner allerede er skummel, så blir han rett og slett mer skummel av å være fra et annet land, fra andre siden av kloden. Media gjør dessuten dette mye verre.

[Gjest blandet]

Først så vil jeg si takk til dere som har svart på innlegget mitt, det setter jeg pris på

Hm.. jeg kan skjønne at det kansje er litt skummelt med en som har en far fra midtøsten, men når han overhodet ikke er noe skummel i det hele tatt så syns jeg det er litt urettferdig, men verden er uretferdig. Mamma og pappa har vært gift i snart 30 år og mor sin familie har aldri hatt problemer med min far. Jeg skulle bare ønske gutter ga meg en kjangse. Jeg kan godt fortelle at pappa ikke er skummel, men syns det blir så dumt:p Det dere sier har jeg jo hele tiden vært klar over på en måte, skulle bare ønske det ikke var sånn.

[Herr Brun]

At foreldrene dine sier at bestemor og bestefar aldri har hatt problemer med at mamma fant seg en iransk ektemann betyr ikke nødvendigvis at så var tilfelle. Det var sannsynligvis ganske vanskelig for dem også den gang da, men det er jo glemt for lenge siden

Det er en vanskelig situasjon. Hva med å prøve å prate om foreldrene dine til nye bekjentskaper? Du sier at du er stolt av din iranske bakgrunn, prøv å lede samtalen inn på dette, gjør det klart for bekjente hvordan pappaen din er og lignende. Kan være verdt et forsøk.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Gjest]

Herr Brun det kan godt hende det har vært problemer som jeg ikke vet om, men utifra det besteforeldrene mine og foreldrene mine har sagt så har det ikke vært problemer i det hele tatt. Jeg har jo vært i Iran sammen med foreldrene og søskene mine, det var en stor opplevelse, prøver å snakke om det, men jeg tørr nesten ikke, siden Iran blir sett som et "skummelt" land. Men skal prøve det du sier på en litt annen måte.

Lommerusk vi er ikke muslimer, både mor og far tror på Gud men thats it. Vi feirer ikke muslimske høytider, men vi feirer Iran sin nyttårsdag siden det betyr mye for min far. Faktisk er ikke min far sin familie i Iran så religiøse de heller, men de må følge regelene når de er ute siden det er som du sier prestestyre i Iran nå.

[Herr Brun]

Poenget er bare at tidligere problemer, som en er kommet over for mange år siden (30 år siden, du var vel ikke født da?), rett og slett blir fortrengt. Spesielt om det er snakk om en så radikal forandring som det gjerne er når en i familien gifter seg med en utlending, og resten av familien faktisk merker at dette ikke var så ille. Husk at for 30 år siden var det ikke akkurat så mange fra Iran i Norge. Men nok om det, det har jo ingenting med saken å gjøre.

Som sagt, den eneste løsningen på problemet ditt er vel å få det klart for venner og bekjente hvordan forholdet til din far er, og hva han synes om norske gutter, og at han i bunn og grunn er ganske så norsk selv? Folk tror kanskje at om du ikke prater om det, så er det fordi det er vanskelig å prate om, fordi pappa oppfyller fordommene om innvandrerforeldre?

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest blandet]

Som sagt, den eneste løsningen på problemet ditt er vel å få det klart for venner og bekjente hvordan forholdet til din far er, og hva han synes om norske gutter, og at han i bunn og grunn er ganske så norsk selv? Folk tror kanskje at om du ikke prater om det, så er det fordi det er vanskelig å prate om, fordi pappa oppfyller fordommene om innvandrerforeldre?

Nei jeg var ikke født da:) Jeg forstår det du sier og det er nok riktig. Pappa er ganske norsk ja, han har aldri vært som typisk innvandrerforeldre, han er nok som de fleste fedre når det gjelder døtrene sine, men jeg føler ikke at han har gått over streken på noen måte, men jeg kan ikke si helt det sammen om min mor da:p men det er så lenge siden og ikke tema i denne tråden.

[Gjest blandet]

Ok. Jeg prøvde bare å spekulere meg frem til eventuelle grunner for at gutter kunne være skeptiske, men ut i fra det du skriver ser jeg egentlig ingen rasjonelle årsaker til at de egentlig skulle være det.

Skal jeg være helt ærlig, så synes jeg det hadde vært ganske spennende med en kjæreste med en bakgrunn som din. Irans/Persias historie og kultur er i grunnen veldig spennende - det vil si alt det Iran/Persia stod for før oljetørste USA og til slutt Ayatollah Khomeini og hans mørkemenn kom og ødela alt. Men nå beveger jeg meg ut av tema igjen..

Uansett, jeg vet ikke hvor gammel du er og hva slags gutter du interesserer deg for, men sånne ting har en tendens til å løse seg. En dag møter du sikkert en som synes at både du og din bakgrunn er helt topp, samt at han også innser at faren din er en kjernekar. Glemt er dagens bekymringer, og glemt er denne tråden på KG :-)

Ble litt imponert(og glad) når jeg leste dette innlegget ditt:) Håper det blir som du sier og at det er flere som tenker at det kan være spennede å bli sammen med en med en annen bakgrunn eller gi personen en kjangse til å bli kjent uansett om det utvikler seg til et forhold eller vennskap.

[Herr Brun]

Jeg har vært kjæreste med en jente hvis far var fra Marokko, men det er en annen historie.

Det du må huske på er det at når du ikke prater om foreldrene dine og bakgrunnen din, så tror folk at det er noe du ikke vil prate om, fordi det er sårt på en eller annen måte. Dermed tenker nok potensielle beilere at faren din er ganske skummel. Være åpen om bakgrunnen din og foreldrene dine, så skal du se at det ordner seg.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Manne_Mann]

Jenter med "persisk" utseende er meget attraktive i utseendet for min egen del.

Så jeg går bare opp å prater med dem, kan begynne å prate om en eller annen historie eller om hun tror fisker hoster, for jeg leste nemlig i ett blad att fisker hoster, men så leste jeg senere att det bladet ofte tar feil så nå er jeg bare veldig forvirret om fisker hoster eller ei..

Du vet, bare snakke om ett eller annet

Ingenting å være redd for, skjønner ikke det. Det er jo mennesker som har levd ett liv og kanskje er veldig innteresante. Og som regel så er min erfaring att alle jenter setter pris på att du kommer bort for å snakke.

Jenter er som oftest også veldig høflige og vennlige sålenge man ikke kommer med noe sånt som "jeg visste ikke att engler fløy så lavt"

[Caracal]

Hei.

Hvis du er veldig vakker så kan det godt henne at men er fredd for deg pga det. Hva familie angår så hadde ikke jeg vært redd for den. Jeg er gift med en "ikke norsk" dame men hun er av europeisk herkomst. Og at Nordmenn er skeptiske kan nok hende men, likevel er det jo veldig mange norsk/utenlandske ekteskap/samboerskap her også.

Caracal

[Herr Brun]

Det første caracal sier er et godt poeng. Om du er veldig pen, så er det sannsynligvis vel så mye grunnen til at folk er redde for deg, som faren din

[Gjest blandet]

Takker for svar fra dere alle sammen:)

Noen gutter er redde for å gå bort til en jente som kansje er for pen, men jeg tror ikke det er her problemet ligger hos meg, tror ikke jeg er en av de som er for pene:p Er en helt normal jente, er ikke stygg, men ikke for pen, nå vet ikke jeg hva andre syns om meg da. Men unasett om en jente er for pen eller ikke så liker alle jenter oppmerksomhet, så jeg syns ikke dere skal være redde eller tenke personen er "off limited". Samme gjelder jenter med en annen bakgrunn enn dere selv, asså ikke alle liker utlandske jenter, men de som gjør det syns jeg skal prøve å bli kjent med den personen de liker unastt om hun er for pen eller har en annen bakgrunn, det er mange jenter som faktisk har lyst til å bli kjent med dere også.

[Gjest Manne_Mann]

Hvilke clubber/by kommer du til å vanke førstkommende fredag da?

Har du mer enn utseende med deg sjekker jeg deg opp, to make you happy, selvsagt =)