Gir ikke andre en ny sjangse

[Gjest Nikkis]

Hva er det som gjør at enkelte menesker ikke kan se at enkelte mennesker har forandret seg, men behandler dem som de alltid har gjort?

Vi gikk i fra hverandre for 12 år siden etter mye bråk mellom oss. han var 16 år eldre enn meg. Jeg var 21 når jeg flyttet fra han etter å ha bodd sammen i nesten 4,5 år. Vi var kjærester i litt over 5 år.

Jeg flyttet med våres sønn som da var 3.5 år gammel, og fikk egentlig "friheten" slengt i ansiktet. jeg var mye ute med mine venner på den tiden som da ikke hadde barn selv. Sønnen min ble plassert hos mine foreldre. Det var aldri tilfeldige barnevakter innom, men alltid min mor og de eller min søster. traff menn etter menn for jeg heg etter oppmerksomhet som jeg ikke hadde fått av min ex. han behandlet meg ikke noe særlig bra, nå i dag når jeg tenker tilbake på det så tror jeg han valgte meg siden jeg var så ung, og trodde han kunne forme meg til den lille husfruen han ville ha. Jeg fikk ikke lov til å utdanne meg ferdig, for han selv hadde ikke utdannelse og dermed behøvde ikke jeg det heller. han skaffet meg arbeid på en nærliggende fabrikk sammen med mennesker som kunne vært mine mødre. De var i aldersgruppen 39-59, og ikke en eneste på min alder. Jeg var vel på en måte veldig usikker på den tiden og han klarte å få meg enda mer usikker på meg selv, og det klarer han også den dag i dag. jeg var ikke noen flink mor til mine barn ( 15, 10 og 8 år) til her for 5-6 år siden da jeg gikk inn i meg selv for å finne ut hva jeg egentlig holdt på med. I dag vil jeg si at jeg er en flink mor for mine barn, lærer dem rett og galt, snakker med dem, og har et veldig godt forhold til dem alle sammen, men sliter av og til med han på 15 siden han bor hos faren under hans innflytelse.

faren til 15 åringen ser meg fortsatt som jeg var for 12 år siden uansvarlig, og ikke noe særlig god mor i hans øyne. jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til noe slikt, for nå for tiden bruker han sønnen vår til å kaste ut all dritt han føler for meg. jeg va ringen engel når jeg obdde sammen med han, ble forelsket i en annen og hadde et kortvarig forhold med han, men jeg var da 19 år gammel. I dag er jeg 34 år gammel, er snart ferdig utdannet lærer og tar ansvar som mor, vil være der for alle mine barn, men føler jeg ikke klarer det helt med han på 15. Alt jeg kan gjøre er å være der for han når han behøver meg.

Så til mitt spørsmål, hva er det som gjør at faren hans ikke klare rå se meg som et voksent menneske i dag, men behandler meg på samme måte som da jeg bodde sammen med han? Om å gjøre å slenge mest mulig dritt om meg. hvordna kan et menneske være bitter på et menneske i så mange år? Han er i et nytt forhold i dag og det går vist veldig bra, men vha er det som gjør at han ikke klarer å legge bitterheten mot meg bort slik at det ikke går ut over vår sønn?

Jeg ahr aldri sagt noe stygt omf aren til gutten og det er jeg glad for, men han sier alt mye rart om meg, hvorfor?

[VesleBråka]

Foreldre burde ikke la døtrene sine på 16 år være sammen med en fyr på 32! Det er noe galt et sted da. En på 32 burde se seg rundt i aldersgruppen, tja 25-35 normalt, 20-40 fortsatt ok men litt mye yngre kanskje. Jeg hadde ivertfall jagd etter fyren om han hang rundt min datter på 16.

Jeg vet ikke svaret på tråden din, kanskje fordi han ikke kjenner deg nå? Kanskje fordi du ble voksen for 5-6 år siden, og han ikke treffer deg nok til å ha opplevd det? Kanskje fordi, som jeg ymtet frempå innledningsvis, han er litt snål og tenker som han vil og gjør som han vil, som han alltid har gjort?

[Gjest Anonymous]

Det sier mer om han enn deg. Skit i hele fyren og ikke engasjer deg.

Din sønn får opp øynene selv en dag.

[Gjest Anonymous]

Det sier mer om han enn deg. Skit i hele fyren og ikke engasjer deg.

Din sønn får opp øynene selv en dag.

tenker også slik, får vel bare smøre meg med tålmodighet selv om jeg ikke akkurat har fått så veldig mye av den utlevert