frem og tilbake

[Gjest Gjest_Jente 18_*]

Jeg har vært småforelsket i en fyr i over et år. Det har vært jeg (ja, faktisk selv om jeg er kvinne) som har vist ham mest interesse. Men jeg har alltid visst at han har hatt et godt øye til meg.

Nå har jeg ham endelig på kroken. Jeg har fått bekreftet at han er interessert i et forhold med meg. Og så vil jeg avvise ham? hva er det med meg?

Jeg har plutselig funnet så mange feil med ham. Selv om han er søt, er han ikke fin nok, han ler litt for masse, og jeg tenker på at han har såret meg tidligere. Bare bagatellsaker egentlig, men jeg er ikke stormforelsket.

Jeg bestemte meg for å prøve å kysse ham sist vi møttes, men jeg fikk aldri sjansen. Har allerede sagt at jeg vil ha en prat med ham, men han har ingen anelse om at jeg har tenkt til å kysse ham for å finne ut hva jeg føler for ham. Er ikke lenge til jeg skal møte ham neste gang. Bør jeg likevel prøve å kysse ham siden jeg ikke føler meg stormforelsket? eller skal bare kjøre på å se hva som skjer?

[Gjest Gjest_jente_*]

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener.

Likte en fyr kjempelenge jeg også, og når han spurte om vi skulle finne på noe, og vi begynte å kysse litt her og der, så mistet jeg totalt interessen.

Jeg har vurdert litt fram og tilbake hva dette kan være, og jeg har kommet fram til at jeg for det første har veldig høye krav. Jeg finner feil ved de guttene som blir interessert i meg, som gjør til at jeg ikke vil starte opp noe med dem.

For det andre, så tror jeg at jeg er redd for forpliktelser. Jeg har ikke noen problemer med å ha ONS's, og foretrekker faktisk det i motsetning til å la noen komme innpå meg så tett som en eventuell kjæreste ville ha gjort.

Tror det er noe man bare må komme over mentalt. Bare prøve å "presse seg" litt videre om du skjønner?

[Gjest Gjest_jente 18_*]

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener.

Likte en fyr kjempelenge jeg også, og når han spurte om vi skulle finne på noe, og vi begynte å kysse litt her og der, så mistet jeg totalt interessen.

Jeg har vurdert litt fram og tilbake hva dette kan være, og jeg har kommet fram til at jeg for det første har veldig høye krav. Jeg finner feil ved de guttene som blir interessert i meg, som gjør til at jeg ikke vil starte opp noe med dem.

For det andre, så tror jeg at jeg er redd for forpliktelser. Jeg har ikke noen problemer med å ha ONS's, og foretrekker faktisk det i motsetning til å la noen komme innpå meg så tett som en eventuell kjæreste ville ha gjort.

Tror det er noe man bare må komme over mentalt. Bare prøve å "presse seg" litt videre om du skjønner?

Så deilig at jeg ikke er den eneste som har d slik.

Jeg kjenner meg igjen i det der med høye krav. Tror det også har litt å gjøre med at jeg kanskje bryr meg litt for masse om hva andre synes. Bestevenninnen min for eksempel har ikke sansen for ham i det hele tatt på noen måter. De andre venninnene mine som har møtt ham synes han er topp og at jeg skal satse på ham. Hvem får mest innflytelse på meg? jo, bestevenninnen.

Jeg tror vi jenter gjerne vil at andre skal synes at vi har gjort en god jobb. Alle vil ha en kjæreste de kan være stolte over.

Hmm kanskje jeg skal tørre å kysse ham likevel?

[Gjest Gjest_jente_*]

Ja, nettopp!

Hvis vennene mine syns at en fyr er kjekk, så blir han med ett mye kjekkere i mine øyne også. Da blir det på en måte "lettere" å være interessert. Fælt, men sant.

Tror dette er noe vi må komme oss over, rett og slett. Det er jo ikke venninnene dine eller mine som skal være sammen med gutten!

Jeg syns du skal prøve å kysse ham jeg. Gi ham en sjanse.

Hvis det ikke er noen kjemi der, så kan du jo alltids "trekke deg" da..

Som det så fint heter så er det "bedre å angre på noe man har gjort, i stedet for å angre på noe man IKKE har gjort"

[Gjest Gjest_truls_*]

Jeg skjønner ingenting, jeg. Kan du forklare litt mer kanskje?