Fosterhjem.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg er tante til 8 herlige unger i fra alder 4 år til 18 år. 3 av mine tante barn har kommet i fosterhjem. Jeg er glad for det, egentlig, for jeg vet dem har det godt der. I allefall bedre en hjemme. Mora er narkoman og faren (min halvbror) har et sinne som ikke likner noen ting.

Jeg vet ikke hvor de er. Hvor skal jeg henvende meg? Jeg vil så gjerne holde kontakten, iallefall gi de gave til bursdag og jul.

Kan noen hjelpe meg? :-?

[Barbie]

Så trist da..

Bare tanken på å miste kontakten med mine tantebarn gir meg vondt i hjertet. :cry:

Jeg elsker de ungene som de skulle vært mine egne.

Jeg har ingen råd eller tips og gi deg,ville bare si at jeg føler med deg.

Håper det ordner seg.

[Litago]

Skjønner godt at du gjerne vil beholde kontakten ja.

Vet ikke så veldig mye om slike saker rent bortsett fra at noen jeg kjenner er fosterforeldre. Tror du kan ta kontakt med barnevernskontoret i den byen/kommumen hvor de bodde tidligere og få informasjon derfra. De vil også gi deg beskjed om hvor mye besøk som er ønskelig osv.

Håper du også får svar fra noen andre her inne som har bedre greie på det enn meg!

Ville egentlig bare ønske deg lykke til!

[ellapille]

Den eneste som kan hjelpe deg er barnevernet.

Ring til det barnevernet som overtok omsorgen og satte barna i fosterhjem.

Ikke si mer enn du må på telefonen.

Bestill en time til samtale.

Dukker du plutselig opp på kontoret så kan det virke litt negativt.

Vil du virkelig ha kontakt med dem så gjør det på den skikkelige måten.

Når du får time så forteller du hvem du er,hvilken tilknytning du har til barna,at du forstår at ungene har det bra og at du er enig i avgjørelsen som ble tatt.

Om ikke barna har vært så lenge i fosterhjem så må du gi uttrykk for at du forstår at det kanskje vil ta en tid før du får treffe dem fordi at ungene må få lov til å slå seg til ro i det nye hjemmet.

Om de vil at en voksen skal være tilstede under besøkene så må du gi full forståelse for det.

Poenget er at du forstår situasjonen og at det eneste du vil er å få holde kontakten med dem.

Men tenk også på det at om du uteblir fra avtalte møter med barna uten å si ifra,så kan du ha mistet det privelegiet til å treffe dem.

Ungene må skånes fra skuffelser og de tar ikke hensyn til at du kommer med forklaringer i ettertid.

Om du får treffe dem så må du også huske på at du må følge opp.

Det er et stort ansvar,for ungene kan bli boende i årevis.

Jeg hadde selv et barn i fosterhjem for mange år siden så jeg vet hvordan det virker.

Men jeg var glad det skjedde og jeg forsår hvorfor det måtte gå sånn.

De hjalp meg opp igjen og nå har han bodd hos meg i 12 år.

Men ta kontakt med barnevernet. Dem sitter med makten for å si det på den måten. Men barnevernet er til for å hjelpe og om dem sier nei til forespørselen din, så er det ikke deg som person de ikke liker,det er barna de tenker på.

Si at du gjerne vil få lov til å sende dem presanger til jul og gebursdager i alle fall. Om man gjør det på denne måten,så tror jeg man kommer langt.

[Gjest Vega]

Jeg stusser på utsagnet - Ellapille, men skjønner at du har det fra barnevernet:

Om ikke barna har vært så lenge i fosterhjem så må du gi uttrykk for at du forstår at det kanskje vil ta en tid før du får treffe dem fordi at ungene må få lov til å slå seg til ro i det nye hjemmet.

Får denne villfarelsen ennå leve videre i beste velgående?

Unger skal slå seg til ro - dvs. isoleres fra alt det velkjente, alt de oppfatter som trygt og som de er glad i.

Forstå det den som kan. Av og til synes jeg barnevernet framstår som en gjeng med tosker, - dette gjelder alle de som går i flokk, og ikke setter søkelyset på hva de selv kan forandre på. Maktmennesker innenfor systemet fryder seg over alt det rigide de kan iverksette. Og resten av pedagogene dilter etter, som en saueflokk.

Nå ble jeg rimelig forbannet - jeg antar at det er stor forskjell på praksis og fra sted til sted, fra sak til sak. For i de fleste familier har vel barn normale familiemedlemmer - tanter, besteforeldre, kusiner osv.? Som gjerne vil holde kontakt med barna, som barna vil bli glad for å møte med jevne mellomrom. Som barna kanskje trenger å møte, for å ha noen lyspunkt i en vanskelig tid?

BV må da kunne forandre seg? Skjer det ingen utvikling?

På sykehus for en god del år siden, ble foreldre ofte holdt unna, for at barna skulle falle til ro. Det ble for opprivende for barnet, og personalet måtte plages av gråt når foreldrene gikk...

Og så skjer det samme innenfor barnevernsomsorgen?

Det er bare helt ufattelig.

Maktovergrep!

Det kommer til å skje noe med den etaten. Hoderullinger og opprydding. De har altfor lenge fått herske uforstyrret.

Og kom ikke med det pisset om at barna skal skånes - et barn som er født inn i en familie og har opplevd omsorgsvikt, tåler å møte og se sitt opphav (slekt) og være bevisst sin plass i familen, bevisst sin rolle som fosterbarn. Eller skal alt legges lokk på?

Er det til det beste for barnet?

[ellapille]

dET HAR JO ALLEREDE SKJEDD OVERGREP MOT BARNA SIDEN BARNEVERNET TOK DEM.

Og det er det beste for barnet å ha det rolig rundt seg en tid framover.

Jeg har selv opplevd det og kjenner til flere andre situasjoner der det har skjedd.

Det er ikke overgrep mot barn,det er det beste for dem.

Nå ble vel du sint fordi dette likte du ikke,men det er ikke oss voksne barnevernet skal ta hensyn til,våre meninger og syn på saker.

Kan ikke tenke meg at ungene har godt av besøk av familiene med en gang. Det er jo barnevernet som må få bestemme hva som er det beste for barnet,for foreldrene visste det ikke.

Det må jo være ganske opprivende for barna å se sine nærmeste med en gang etter overflyttingen til et nytt hjem også.

[Gjest Vega]

Der er vi uenige - Ellapille.

Jeg synes i de tilfeller der familien er oppegående (resten av fam.) - så bør det være hovedregel at barn holder kontakten - og unntaket at isolasjon igangsettes.

Den samme argumentasjonen som sykehusene nå har gått bort fra, benyttes av BV.

[Joplaya]

Her vil bare si at det kommer litt an på barnet, alder og modenhet.

I prinsippet skal barnet få ha kontakt med biologisk familie, kommer an på situasjonen og forholdene rundt barnet og familien.

I begynnelsen må barnet få ro på seg til å finne seg til rette i fosterfamilien, men bare i begynnelsen. Kan ikke sammenligne det med et sykehusbesøk. På sykehuset stilles ikke barnet i en lojalitetskonflikt, på sykehuset jobber de - det er en jobb - ikke lyst og engasjement som driver dem til å ta seg av ett eller flere barn så de skal få en bedre oppvekst, enten for en liten eller lang periode av livet.

Til hovedinnlegger: forklar din sak for barnevernet, sett igang en dialog.

[ellapille]

Ja er enig at der barnet/barna har flere andre oppegående familiemedlemmer at de skal treffes. Men ikke med en gang.

Og den biologiske familien må få lov til å holde kontakt så lenge det er forsvarlig. Så jeg er ikke helt uenig heller.

Men en tid i starten så er det nok bra for barnet å ha ro rundt seg og innfinne seg med den nye situasjonen. Så tror jeg at det er bra for den øvrige familien at de får litt tid på seg sånn at barnet ikke treffer familiemedlemmer som bryter ut i tårer.

Det kan være hardt for den lille.

[Gjest Mayamor]

Jeg spør av ren og skjær dumhet:

Hvorfor har ikke familien blitt fosterforeldre over disse 3 barna?

Trist historie...

Jeg forenkler helt sikkert i mitt lille hode... :oops:

Men min tanke er at dersom min søtser hadde blitt narkoman og barnevernet ble koblet inn - ville vi i familien stått på for barnas skyld...

Eller er ikke det mulig?

Ikke meningen å tråkke noen på tærene.

Mayamor

[Gjest Vega]

Jeg lurer også på det samme som Mayamor.

Hvorfor er staten bedre enn familien?

Kjærlighet - den type kjærlighet - kan bare familien gi. Og det føler barnet.

Har en mistanke om at BV er med på å styrke hjemler for sine egne stillinger når de kjører fram som de gjør. Dvs. barna blir i mappene deres - de har så og så mange klienter osv. Da må de få flere penger. Dette er visst satt under kritikk på Vestlandet og er under etterforskning. Bare det ikke er bukken som passer havresekken...

Samme med sosialkontoret som ikke hjelper mennesker fram, men i stor grad er med på å gjøre de fattigere (snakker ikke om rusmisbrukere osv.) - men familier som trenger krisehjelp over kort tid.

Synes menneskesynet er temmelig skralt.

Et barn har også rettigheter.

Rett til å tilhøre, kjenne sin identitet gjennom familen.

Rett til å bli elsket som en del av en naturlig forbindelse.

En fosterfamilie strekker ikke til i den grad.

Det finnes familier som er et eneste stort sosialt kasus, men vanlige normale familier blir skjært under samme kam.

[Gjest Vega]

Men det sier jo selv selv at når barnevernspedagoger har lest pensum, så gjør de som de har lært, uten å stille kritiske spørsmål ved noe av det som er skrevet.

At deler av pensum kanskje ikke har forandret seg på femti år - vel, det er vel ikke deres ansvar. De får jo lønn og gjør ting ut i fra det beste for barnet. Det står jo svart på hvitt i læreboka, nemlig.

:o

[Gjest Trulselinemor]

Min mor har aldri kommet overens med barnas mor, og barnas mor har alltid vært sytgg mot oss. Hun har derfor ikke fått lov til å ha noe kontakt med barna. Jeg er den som har hatt mest kontakt med dem. Men jeg har ikke mulighet til å ta meg av 3 stykker selv om jeg gjerne vil.

De er i alder 5 år til 12 år.

Foreldrene får ha de 5 timer en gang i mnd med tilsyn fra barnevernet. Jeg vil bare ha sagt at dette er på østlandet og ikke på vestlandet.

[Gjest sola]

hei.

godt å høre at du veit at dem har det bedre i forsterhjem, det har mye å si.

henvend deg til barneverntjenesten i den kommunen som plasserte disse barna i fosterhjem, ring og få til et møte.

du har full rett til å møte barna du er tante for. i de aller fleste situasjoner skal barna ha jevnlig kontakt med både sine foreldre og sin slekt.

lykke til, håper det ordner seg.

sola

[Gjest Trulselinemor]

Jeg glemte å skrive at jeg er fadder til den ene. Men pga at jeg er student og har en syk samboer så ble det bestemt at det var best for henne at hun kom i fosterhjem. Jeg ville henne og de andre det beste.

[koldbruna]

Som andre før her har skrevet før meg.Ta kontakt med barnevernet og be om ett møte,der du forteller at du vil ha kontakt med barna.

Det er jo viktig for barna å opprettholde kontakt med andre familimedlemmer av sin familie.Det er tilfeller der andre slektninger har hatt mer av det daglige omsorgsansvaret for barnet enn foreldrene og da vil kontakt og samvær selvsagt være viktig etter fosterhjemplasseringen.

Ofte vil kontakt og samvær med andre enn foreldrene kunne ivaretas uten at det er nødvendig å utforme noen særskilt avtale om det.En prat på telefon,ett brev eller kort eller besøk når dette passe kan være måter og ivareta kontakten på

Så ta kontak med barnevernskuratoren og få en samvær og kontakt avtale.

Ønsker deg lykke til

koldbruna

[Gjest Anonymous]

Det er ikke noe nytt at barna blir skilt fra resten av familien.

Nå kommer også uttalelser fra fosterfamilie inn.

Vet om en liten gutt som er i fosterhjem. Mor/far kan for tiden ikke ha han.

Barnet er plassert hos den ene familiedelen og de legger alle hindringer i veien for at øvrige fam. ikke skal fpå treffe han.

Han har stor annen fam. i samme by,men de er totalt oversett.

Hva skal denne gutten få høre den dagen han spør etter resten av familien. Da får den andre familien et stort problem.

Skal legge til at det er oppegående folk alle sammen.fam. som ønsker gutten alt godt.

Dette kan skje/har skjedd i mange fam. når barn blir plassert i fam.fosterhjem.

[Gjest fostermor]

Har en mistanke om at BV er med på å styrke hjemler for sine egne stillinger når de kjører fram som de gjør. Dvs. barna blir i mappene deres - de har så og så mange klienter osv. Da må de få flere penger. Dette er visst satt under kritikk på Vestlandet og er under etterforskning. Bare det ikke er bukken som passer havresekken...

Jeg lurer litt på om du i det hele tatt kjenner til hvordan barnevernet jobber? Eller er det bare ting du har hørt eller tror?

Dette er det mest idiotiske jeg har hørt på lenge, at barnevernet får mere penger om de har flere barnevernsaker!

Og en del av den "etterforskningen" som du refererer til å vestlandet, er rett og slette at arbeidsmengeden er mye mye større enn de på barnevernet har kapasitet til. Dette mye grunnet økt rus problematikk, alenbarn osv.

Kjenner du noen som er fosterbarn? Eller fosterforeldre? Eller besøkshjem? Eller beredskapshjem?

Jeg trodde de fleste oppegående forstod at de opplysningene som kommer ut i media o.l. langt fra gir det hele bildet. Barnevernet kan jo pga taushetsplikt ikke "forsvare" seg .

De som har kjennskap til det å være fosterforeldre forstår hvorfor det kan være nødvendig å skjerme barnet i en periode.

Barnevernets overordnede lov er jo "til barnets beste"

Tanter, besteforeldre o.l. kan som oftes ikke informeres om alt i saken, og derfor kan det være litt vanskelig å forstå saksgangen.

Målet er nesten alltid at barna skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre, og det blir lagt vekt på holde en god kontakt med familie og slekt.

Tror ikke du kan forestille deg hvor vanskelig og sammensatt en barnevernssak kan være.

[Gjest Anonymous]

Så at her var det mange engasjerte sjeler....

Ville bare tipse om et eget fosterforldre forum på mammanettet.com

For de som er fosterforeldre/besøksforeldre/beredskapshjem e.l.

Dette er helt nytt. Håper vi etterhvert kan bli mange som kan utveksle erfaringer, diskutere og gi info til nye interesserte

Etterhvert vil det også komme mer ren info om disse tingene på sidene.

Lykke til deg som er tante.

Er sikker på at barnevernet vil være positiv til at du får ha kontakt med barnet.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg glemte å skrive en annen ting. Jeg bor ikke i samme fylke som barna, derfor er det ikke så lett med et møte med barnevernet.

Så jeg tenkte kanskje dette kan være en ide? Ikke vet jeg. Ideen er følgende: At jeg sende et brev til barnevernet hvor jeg forklarer hvem jeg er og hvem jeg øsnker å komme i kontakt med. Og at barnevernet da tar kontakt med fosterfamilien får å høre om de ønsker å oppnå kontakt. Jeg vet at mange fosterfamilier ønsker at barna skal få kontakt med slekta. Så kan barnevernet oppgi navn, adresse og telefon nummer til meg, hvor fosterfamilien/barna kan komme i kontakt med meg.

Hva synes dere???