Gå til innhold

Frivillige barnløse


Fremhevede innlegg

Skrevet

Vel, som sagt - jorden er kraftig overbefolket og jeg ser på det som et større problem enn at antallet nordmenn går ned. Det har litt med perspektiv å gjøre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Norge er nå i den posisjonen at vi gjennomsnittelig har flere foreldre enn vi har barn. Vi har blitt "overtunge" i den forstand at vi har flere eldre i befolkningen i dag enn vi hadde før. Bedre livsstil og fremskritt innenfor medisinen gjør at folk lever lenger - noe som selvsagt er flott sett fra et menneskelig synspunkt, men som kan by på problemer fra et samfunnsøkonomisk pespektiv. Spesielt siden eldre også ofte er syke (eldre lever lenger, men er også ofte syke, generelt sett).

Endret av Tabris
Skrevet
Delvis derfor ja.

Jeg mener ikke å bli tatt vare på i den forstand at vi skal bo hjemme hos våre barn når vi blir gamle. Jeg mener i forhold til arbeidskraft for å driva lndet vårt fremover, og arbeidskraft til helsevesenet fordi eldrebølgen ser ikke ut til å være noen bølge. Den vil bli konstant....

Dette er en klart konsekvens av at vi ikke får barn nok.

Og det betyr lite hva vi føler om temaet...

Jeg siterer dette innlegget bare fordi det var jeg som skrev det.

Jeg ser det har kommet noen kommentarer på de to innleggene mine, og jeg håper da inderlig at dere forstår at nåe jeg får barn så er det ikke av hensyn til samfunnet, men fordi jeg har et genuint ønske om å få barn ?!

Jeg mener jo heller ikke at noen i det hele tatt skal få barn om de ikke føler seg kompetente til det, men det er uten tivl et aspekt av saken det at vi blir for mange eldre i forhold til hvor mange det er som kommer til å ha jobber for å passe på oss når vi kommer dit...

Fordet om jeg har en tanke jeg vil dele med dere ang det med antall barn pr fam, så betyr ikke det at jeg ikke har andre tanker rundt samme tema ;)

Skrevet

Med tanke på overbefolkning så er det nok heller bedre, globalt sett, at vi får inn den arbeidskraften vi trenger i fremtiden gjennom innvandring.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

jeg kommer nok ikke til å få barn. jeg er hardt rammet av emetofobi (ekstrem fobi for kvalme/oppkast). jeg ville konstant gått å uroa meg for at barnet skulle blitt sykt, noe barn ofte blir, og ville deretter ha skyvi det fra meg og ikke vært i stand til å ta meg av det på den måten det barnet fortjener når det er sykt... hverken rettferdig for meg eller for barnet.

og på grunn av dette har jeg nok aldri hatt lyst på barn. pga fobien har jeg "holdt meg unna" barn.

jeg er "kun" 21, men dette har jeg vært bestemt på i mange år allerede.

møter jeg en mann som ikke kan forestille seg et liv uten barn skal jeg gjøre alt jeg kan for å kurere fobien for hans del, men for min del kan jeg helt fint se for meg et perfekt fullkomment liv uten barn.

Skrevet
Det synes jeg folk gjerne kunne gjøre i større grad. Men da mener jeg det er større behov for å engasjere seg i svært magne mer presserende saker -f.eks miljøet enn i å skulle "befolke Norge" (det siste er jeg -tro det eller ei- svært lite bekymret for ;) )

Der er jeg helt enig med deg. Og dette innlegget til forsvar for frivillige barnløse blir om mulig enda mer absurd...

Skrevet
Og hvor får dere denne bekymringen for at folketallet skal gå ned fra? Selv den laveste befolkningsveksten i SSBs befolkningsframskrivinger viser en vekst.

Ja, og dette er ene og alene på grunn av innvandring. Den innfødte befolkningen føder 1,8 barn per kvinne.

Skrevet
For meg finnes kun EN god nok grunn til å få barn: Et genuint ønske om å få et barn og oppdra dette barnet på beste mulige måte.

Jeg er helt enig.

Og det paradoksale er at i vestlige samfunn, som har den største velstanden, så er det en gjennomgående trend at antall barnefødsler går ned.

Jeg tror dette er fordi man ikke lenger "trenger" barn, men heller kan prioritere så mye annet.

I det lange løp er det selvfølgelig selvutslettende, men det tror jeg ikke er fokus for mange i den vestlige verden i dag.

Gjest frivillig barnløs
Skrevet

Jeg skal ikke ha barn. Jeg nærmer meg midten av 20 årene, og alle sier at jeg kommer til å ombestemme meg bare jeg blir litt eldre "for alle har jo lyst på barn". Men jeg er veldig sikker på at det kommer jeg ikke til, jeg har nemlig allerede bestemt meg hvordan livet mitt skal se ut.

Etter vgs var jeg usikker på hva jeg skulle, så de siste 4 årene har jeg hovedsaklig vært ute å reist. Jeg har reist jorden rundt, festet, hatt det gøy og kost meg - men brukt mye tid på frivillig arbeid. Nå har jeg gjort meg ferdig med alt dette, og er klar for å begynne å bli seriøs. Jeg jobber nå for å komme meg inn på legestudier, etter de skal jeg gå videre innen forskning, og vil være tidligst ferdig når jeg er 31. Jeg kommer til å bruke livet mitt på medisinsk forskning, jeg har alltid vært sikker på at livet mitt skal vies til noe som for meg virker meningsfylt!

Dette er en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn, innen jeg er ferdig med utdannelse og fått kommet meg dit jeg vil begynner det å bli for sent, er ihvertfall ikke interessert i å ha ett barn som må gå gjennom tenårene med pensjonist til forelder.

Jeg liker ikke barn noe spesielt. Vet det hadde blitt annerledes med mine egne barn, men uansett, synes ikke det er spesielt fair å vokse opp med foreldre som i utgangspunktet ikke har lyst på deg?

Jeg har arvelige sykdommer som jeg ikke ønsker at et barn skal få, pluss at familien min er tungt belastet med enda flere.

Om jeg en dag skulle bestemme meg for at jeg vil ha barn, kommer jeg nesten helt sikkert til å adoptere. Har jobbet på flere barnehjem i asia og latin amerika, og det er så mange barn rundt om i verden som trenger et godt hjem!

Så hvis man først skal begynne å snakke om egoisme - hvorfor ikke ta til seg et barn som allerede er født, men som ingen vil ha? Det er millioner av barn som trenger et godt hjem ute i verden, er det da riktig å sette flere barn til verden? (ja jeg er klar over at jeg setter det på spissen nå! ;) )

Skrevet
Ja, og dette er ene og alene på grunn av innvandring. Den innfødte befolkningen føder 1,8 barn per kvinne.

Det er blitt mer og mer populaert med tre barn blant norske kvinner i det siste, noe som er en god nyhet.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet
Jeg har valgt å ikke få barn fordi jeg hadde en jævlig barndom selv, noe min mors temperament må ta størstedelen av skylden for. Jeg merker tendensen til dette temperamentet i meg selv, og tør rett og slett ikke å få egne barn og risikere at flere får den starten i livet jeg fikk.

Er DET egoistisk??

Jadda, jeg vet man kan få hjelp, og jadda, jeg vet at dette ikke nødvendigvis ikke behøver å gå i arv. Men det hjelper ikke, jeg føler at det beste jeg kan gjøre for mine "etterkommere" er å ikke utsette dem for meg med mine gener og det temperamentet som ligger latent. Derfor! Etter min mening er det en del foreldre der ute som burde ha tenkt det samme før de fikk barn.

Har ikke hatt så bra barndom selv, jeg hadde ingen mor da. Hun forlot meg da jeg var et par år gammel. Men jeg vil enda få barn, og føler et sterkere behov for å få barn pga. For å vise at jeg er bedre enn som så:-) Man kan jo lære av sine foreldres feil også.

Men om du velger ikke å få barn, er det jo ditt liv og ditt valg. Så kjør på!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...