Vil egentlig ikke - men føler litt at jeg må

[Gjest Anonymous]

Jeg og samboern min har vært sammen i 3 år, jeg har ett barn fra før. Han er en fantastisk mann og så klart ønsker han seg egne barn. Problemet er bare at jeg ikke vil ha fler. Har gått og håpet at lysten ville komme jo lengere vi er sammen , men desverre har det hatt den motsatt virkning. . Jeg er kjempe glad i barnet mitt ( så klart) men føler at jeg ikke er "fler barns matrialle". Når jeg sier dette til andre , er naturligvis responsen at det er no tull, jeg er så flink med det barnet jeg har. Men jeg føler det virkelig slik. Jeg tror at samboern min tror jeg skal skifte mening, men jeg har på en måte fått ulimatet, for han har sagt at den han skal gifte seg med skal han ha barn med :-? . Skjønner naturligvis dette men hva skal jeg gjøre, man vet jo aldri, jeg kan jo skifte mening om noen år, men hva hvis jeg ikke gjør det ??

Huff dette ble litt rotete, men er det noen som har noen råd

[Tusenfryd]

Det er fryktelig vanskelig når man har ulike mål og lyster som dere har.

Vil ikke du ha fler barn, så kan ikke dette tvinges på deg. Vil han ha, så må han få dem med en annen.

Så enkelt - og så vanskelig. Ingen har rett eller feil, men man må ta et valg i livet sitt. Om det involverer den andre eller ikke, det vil tiden vise.

Det har vært tråder her om dette tidligere, søk litt - det er ikke lenge siden temaet var oppe.

[Gjest Anonymous]

Da jeg traff min nåværende, som har barn fra før, sa jeg før det ble alvorlig: hvis vi skal ha et forhold er det ikke aktuelt å diskutere OM vi skal ha barn sammen. Men jeg er mer enn villig til å diskutere HVOR MANGE vi skal ha.

Hvis han ikke ønsket seg flere barn kunne det ikke blitt oss - selv om jeg heller ikke ønsket meg barn akkurat da. Nå- fem år etter ønsker jeg meg sterkt barn. For han er det sikkert anderledes men han vil også at vi skal ha barn.

Du må ta en avgjørelse, da det ikke er rett at han skal investere fremtiden i noen som ikke kan oppfylle en slik viktig drøm....