Ferdig å være deprimert?

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg har vært gjennom en av de tøffeste periodene i mitt liv. Dette som man tror bare skjer "alle andre", skjedde også meg.

Etter årevis med press, stress, forventinger, sorg og ensomhet var jeg så deprimert at jeg ikke kunne komme lenger ned. Jeg snudde omtrent på vei til en av områdets høyeste broer, en dag jeg var ute og gikk.

Av råd jeg leste var antidepressiva, psykolog osv. det som gikk igjen.

Men jeg tenkte i mitt stille sinn at verken en pille eller andre ting, vil kunne gi meg tilbake det jeg har mistet, eller endre på den urettferdighet jeg allerede har blitt utsatt for. Eller gi meg tryggheten jeg trenger. Jeg skal leve med meg hele livet, og ville at jeg skulle finne tryggheten i meg selv.

Så jeg bestemte meg for å virkelig jobbe hardt med meg selv. Der andre bruker et halvt år på å pusse opp kjøkkenet, brukte jeg et halvt år og mer på å pusse opp meg selv.

Og nå føler jeg at jeg er på bedringens vei, virkelig. Jeg har gått grundig til verks, kuttet negative kontakter, tilgitt meg selv for de feil jeg selv har gjort, innsett at verden slett ikke alltid blir som man tror den skal bli.

Jeg har gradvis fått evnen til å glede meg over ting tilbake, og klarer å kjenne følelser som begeistring osv. Dette er følelser jeg trodde hadde "dødd" for lenge siden.

Men så er spørsmålet mitt, som jeg håper og ber om at svaret er ja på:

Er jeg bra igjen? Eller er dette kun en bra "periode"?

Kan man, uten hjelp fra andre enn "seg selv" kurere en dyp depresjon?

[Riskrem]

Først vil jeg bare gi deg en klem Du har vært kjempeflink!!

Jeg er ingen lege eller psykolog, men har sterk tro på at man bør unngå medikamenter så langt det lar seg gjøre. Det er mye bedre å jobbe med seg selv. Jeg tror man velger å være glad eller ikke, selv om det i noen perioder føles umulig. Hvis du velger å fortsette å jobbe med deg selv og fortelle deg selv at du fortjener å føle deg lykkelig tror jeg du kommer til å ha det bra videre

[Gjest Gjest_Emma_*]

Først vil jeg bare gi deg en klem Du har vært kjempeflink!!

Jeg er ingen lege eller psykolog, men har sterk tro på at man bør unngå medikamenter så langt det lar seg gjøre. Det er mye bedre å jobbe med seg selv. Jeg tror man velger å være glad eller ikke, selv om det i noen perioder føles umulig. Hvis du velger å fortsette å jobbe med deg selv og fortelle deg selv at du fortjener å føle deg lykkelig tror jeg du kommer til å ha det bra videre

Tusen takk for klemmen! Ja jeg føler meg ganske flink nå

Jeg føler meg ganske glad igjen, har akkurat stått og sunget med på Beat for Beat her hjemme i stua

Det er bare så rart..at samme meg bare hadde lyst til å forsvinne for kun ett år siden. Jeg skal fortsette med "vedlikehold" resten av livet jeg.. Håper du er lykkelig, klem

[Cata]

Men så er spørsmålet mitt, som jeg håper og ber om at svaret er ja på:

Er jeg bra igjen? Eller er dette kun en bra "periode"?

Kan man, uten hjelp fra andre enn "seg selv" kurere en dyp depresjon?

Først: gratulerer med en fenomenal jobb. Det står det respekt av. Jeg tror du er bra - mesteparten av tiden, men at du kan få tilbakefall innimellom. Det er i allfall min opplevelse av depresjoner. Da er det viktig å huske på at tilbakefallet tross alt er noe som kommer til å gå over. Det er den tilstanden du er i nå - ganske rimelig tilfreds- som er normaltilstanden din .

[Gjest Gjest]

Man kan definitivt komme seg ut av en dyp depresjon på egen hånd. Faktisk er det ganske vanlig at folk som ikke går til behandling før eller siden kommer ut av det selv. Du har vært utrolig flink. Fortsett med den typen arbeid så tror jeg du klarer deg strålende. Kan også annbefalle boken "å bekjempe depresjon" som du kan finne på nettet. Denne tråden har også utrolig mye nyttig om å jobbe seg ut av psykiske problemer:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...tasjon&st=0

[aline]

så utrolig dyktig og sterk du er, som gjør det på egenhånd.

Har vært igjennom noe liknende selv, depresjon og sterk angst som slo meg ut. Jeg ville heller ikke ha piller, og istedenfor psykolog, valgte jeg akupunktur. Henne har jeg brukt som en type livsveileder i tillegg til akupunktør, og for meg har det vært kjempeviktig. Tror ikke jeg hadde vært verken sterk nok eller flink nok til å gjøre det på egenhånd.

utrolig sterkt av deg å gjøre det, og tenke som du gjør. Jeg tenkte også bare at dette ble en ting jeg måtte gjøre, rydde opp i livet mitt, ta endel oppgjør og komme meg videre så jeg kunne gå fremover og ikke henge fast. Det er dritvanskelig og hardt, men det er verd det slik jeg ser det.

Om du er ferdig, er fryktelig vanskelig å svare på for utenforstående. Hvordan føles det inni deg? føler du deg ferdig?

og, det er fullt ut mulig å være ute av depresjonen, og likevel oppleve tøffe dager som minner om depresjon. Jeg tror at siden dette med depresjon og ufattelig tøffe dager, er noe som kan ramme alle, når som helst. Dermed er vel heller ikke de av oss som har vært igjennom det og kommet ut på andre siden, garantert mot å oppleve det igjen. Men, jeg tror veldig sterkt på at vi er litt sterkere rustet til å takle det igjen. Vi har vært der før, kjenner kanskje igjen symptomene før det kommer veldig langt og vet at dette har vi klart før, og klarer igjen.

Derfor, føler du deg ferdig, er du nok det. Men det kan hende du kommer borti dårlige dager eller perioder, slik alle kan komme ut for.

Jeg er ferdig, men det hender jeg har tunge stunder (pluss at jeg i tillegg har angsten jeg da, som er der fremdeles, bare ikke like ille). De tunge stundene ser jeg likevel ikke på som verken tilbakefall eller noe som ødelegger hvor frisk jeg er. De er bare der, det er tøft av og til, men jeg vet de går over og jeg vet hva jeg må gjøre for å komme over dem.

Tror som du, at det er lurt å fortsette oppussingen av seg selv, stadig passe på at selvet er slik det bør være og fortsette utviklingen. Dette kan jeg ikke skjønne at kan gjøre noe annet en at man får det bedre og bedre med seg selv. Uansett.

Lykke til videre, se din egen styrke, ta vare på den og bruk den.

[Gjest Gjest]

Jeg har også jobbet meg igjennom sånn du beskriver. Man får en utrolig styrke av det! Man føler seg fort litt "bedre" enn andre, pga man er mye mer bevisst sin egen psyke, sin egen styrke, og man er mye mer "frampå" og sier ifra når noe er galt, fordi man vet at man har rett. Jeg er ihvertfall blitt sånn. Hvorfor skal noen dra meg ned igjen nå når jeg faktisk har kommet meg igjennom dette, liksom?

Så ja, det er mulig. Men: Husk på det du har lært. Ikke rot deg opp i det samme igjen. Ta en ferie når du føler det blir for mye. For neste gang er hardere. Jeg har vært oppe og nede flere ganger. Dessverre tenker man "ugh igjen? at jeg gidder å dra meg selv opp hele tida". Men jo sterkere blir man jo. Bare vit at du KAN og MÅ si stopp, når du føler det er stopp. Før NOE stopper deg.

[Blackpuma]

Jeg har jobbet meg gjennom mange depresjoner - både sterkere og svake.

Nå har jeg igjen havnet ganske dypt i det, men denne gangen vil jeg prøve å dra til psykolog. Jeg tror jeg har klart å jobbe meg gjennom mange depresjoner, men jeg tror det alltid vil henge igjen noe. Derfor vil jeg denne gangen prøve å gjøre det "the proper way".

Det er mulig, men riktignok tror jeg det er til en viss grad.

[Gjest Gjest]

Ja, det tror jeg er mulig. Jeg klarte det ikke når jeg var på mitt verste, rett og slett pga at jeg kom meg ikke ut av livssituasjonen som gjorde det vanskelig. Så for meg måtte det medisiner (johannesurt) til. Nå skal det også nevnes at det stod på i ca 10 år hos meg, inkludert lange perioder med sterke selvmordsplaner.

Men nå har jeg hatt en ny periode over flere måneder som trolig hadde blitt klassifisert som depresjon om jeg hadde gått til lege. Jeg holder meg flytende, og er fasinert over hvordan jeg har klart å jobbe meg ut av ting. Vurderer alikevel å starte på medisiner igjen, for jeg merker at jeg har nådd en form for metningspunkt. Så med en syk bestemor, og mor, så er jeg usikker på om jeg tør å gå uten det støttehjulet som johannesurt faktisk er for meg.