Menn med høy sosial status og penger

[Gjest Gjest]

Er de? På forumet her har jeg lest mange kvinner som faktisk liker den følelsen av å bli "beskyttet" av en som er større en seg selv.

Er dette bare kjønnsroller, eller har det også en biologisk komponent?

Vi finner svært få eksempler på kulturer hvor kvinnen har inntatt denne "beskyttende" rollen.

I "natursamfunn" er det mest effektivt å bruke den fysisk sterkere mannen som vokter og forsvarer av stammen/gruppen, siden kvinner er fysisk svakere, og dessuten mer verdifulle for stammen i det de kan føde barn.

Men, for det er et stort men: I moderne kulturer har denne beskytter-rollen tatt en helt unaturlig form. Den har blitt en formynder-rolle, ikke bare en beskytter. Fra å være en likeverdig person med en annen funksjon, har mannen blitt en som ikke bare beskytter, men som dominerer. Slik er det i nesten alle moderne kulturer.

Så sårbarheten en del kvinner føler når de er single, er nok i all hovedsak tillært. Det er ikke lenge siden en kvinnes plass var i senga og ved kjøkkenbenken, og økonomisk selvstendighet for kvinner var nærmest utenkelig. Man er historieløs hvis man tror disse idealene ikke fremdeles sitter litt igjen i vår kultur, og at sosialisering og oppdragelse plutselig har blitt likestilt for menn og kvinner, etter århundrer med undertrykkelse og skjevhet.

[aline]

Det økonomiske kan jo være en komponent i rollen som forsørgeren/beskytteren?

Jeg tror det siste du skriver er vesentlig. Min erfaring er i alle fall at veldig få kvinner ønsker å måtte være den sterke parten i et forhold. Ok, man bør helst være jenbyrdige, men hvor mange kvinner ønsker egentlig en mann som er svakere enn dem? Intellektuelt, fysisk, statusmessig e.l?

For noen kan nok det økonomiske være en komponent i dette rollemønsteret ja, men langtifra for alle.

Tror nok også fler og fler kvinner ønsker jevnbyrdighet mellom partene, der man yter så jevnt som mulig både fysisk, følelsesmessig, økonomisk og alt. Intellektuelt spesiellt tror jeg, fysisk... både og, tror på ingen måte han trenger å være stor og sterk, for å si det slik. Og status, der detter jeg av igjen. Fatter ikke denne opphengtheten i status jeg, hva betyr egentlig det?

hvem er det som har "for lav" status? Hva må man gjøre for å oppnå det? og hvorfor synes tydeligvis flere her inne at dette er fryktelig viktig?

[Gjest Gjest]

Tror nok også fler og fler kvinner ønsker jevnbyrdighet mellom partene

Det tror jeg mange menn også ønsker. Poenget er likevel at kvinner IKKE ønsker at mannen skal være dem underlegen, mens menn IKKE ønsker at kvinnen skal være dem overlegen.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne, og jeg ønsker IKKE en mann som anser seg selv som overlegen meg (annet enn hva fysisk styrke angår selvsagt). Nå har ikke jeg særlig lave tanker om mitt eget intellekt, men jeg hadde definitivt ikke følt meg komfortabel i et forhold med en mann som var meg langt intelektuellt overlegen. Det samme gjelder forøvrig økonomi. Når den ene parten tjener merkbart mer enn den andre, blir det lett skjevhet i mer enn det økonomiske.

Jeg vil ha en jevnbyrdig partner, ikke en som ser på meg som underdanig, svak eller mindreverdig.

Når det gjelder sosial status og lønn tror jeg nok det er flest MENN som er opphengt i dette. Det samme gjelder penisstørrelse, høyde og andre ting som menn TROR alle kvinner er kjempeopptatt av. De bitreste, styggeste uttalelsene og antagelsene jeg har hørt i forbindelse med sosial status og lønn, har kommet fra menn - ikke kvinner. Mange menn tror åpenbart at alle kvinner ønsker seg en rik, mektig mann med enorm pikk og store muskler. Men det kvinner flest ønsker seg er faktisk bare en sympatisk, intelligent, sjarmerende, jevnbyrdig mann som elsker oss. Kvinner er generelt mye mindre overflatiske enn hva menn flest antar. Og det går sikkert motsatt vei også (håper jeg).

Vi er våre egne verste fiender, stort sett.

[aline]

Jeg er kvinne, og jeg ønsker IKKE en mann som anser seg selv som overlegen meg (annet enn hva fysisk styrke angår selvsagt). Nå har ikke jeg særlig lave tanker om mitt eget intellekt, men jeg hadde definitivt ikke følt meg komfortabel i et forhold med en mann som var meg langt intelektuellt overlegen. Det samme gjelder forøvrig økonomi. Når den ene parten tjener merkbart mer enn den andre, blir det lett skjevhet i mer enn det økonomiske.

Jeg vil ha en jevnbyrdig partner, ikke en som ser på meg som underdanig, svak eller mindreverdig.

Når det gjelder sosial status og lønn tror jeg nok det er flest MENN som er opphengt i dette. Det samme gjelder penisstørrelse, høyde og andre ting som menn TROR alle kvinner er kjempeopptatt av. De bitreste, styggeste uttalelsene og antagelsene jeg har hørt i forbindelse med sosial status og lønn, har kommet fra menn - ikke kvinner. Mange menn tror åpenbart at alle kvinner ønsker seg en rik, mektig mann med enorm pikk og store muskler. Men det kvinner flest ønsker seg er faktisk bare en sympatisk, intelligent, sjarmerende, jevnbyrdig mann som elsker oss. Kvinner er generelt mye mindre overflatiske enn hva menn flest antar. Og det går sikkert motsatt vei også (håper jeg).

Vi er våre egne verste fiender, stort sett.

og jeg er så ufattelig enig med deg, i alt du skriver her.

[Vera Vinge]

Jeg tror sosial status har noe å si for de fleste, men jeg tror ikke nødvendigvis det er bevisst eller at de fleste ønsker seg en riking. Jeg ville nok selv ikke blitt interessert i en uteligger f.eks, og det sier meg noe om at en viss sosial status er viktig. Men når man først kommer opp på et visst nivå, er det uvesentlig hvor mye status utover det vedkommende har. Mao. ville det spille liten rolle for meg hvor mye penger enn mann hadde, så lenge han klarte å få det til å gå rundt økonomisk.

Jeg tror generelt at interesser har mer å si enn penger. Om man er en person med tilbøyeligheter til å føle seg lykkelig av materielle goder, eller om man prioriterer å skape en illusjon av vellykkethet rundt seg selv gjennom eksklusive vaner, så har man kanskje også mer til felles med en velbemidlet mann som liker å kjøpe sjampanjeflasker til 100 000 kroner på byn. Om man derimot er interessert i andre ting, tenker jeg at hvor mye penger en mann har ikke er det primære, men heller hvilke interesser man har felles.

Endret 9. desember 2008 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha en jevnbyrdig partner, ikke en som ser på meg som underdanig, svak eller mindreverdig.

Når det gjelder sosial status og lønn tror jeg nok det er flest MENN som er opphengt i dette. Det samme gjelder penisstørrelse, høyde og andre ting som menn TROR alle kvinner er kjempeopptatt av. De bitreste, styggeste uttalelsene og antagelsene jeg har hørt i forbindelse med sosial status og lønn, har kommet fra menn - ikke kvinner. Mange menn tror åpenbart at alle kvinner ønsker seg en rik, mektig mann med enorm pikk og store muskler. Men det kvinner flest ønsker seg er faktisk bare en sympatisk, intelligent, sjarmerende, jevnbyrdig mann som elsker oss. Kvinner er generelt mye mindre overflatiske enn hva menn flest antar. Og det går sikkert motsatt vei også (håper jeg).

Vi er våre egne verste fiender, stort sett.

Jeg er forsåvidt enig i mye av det du skriver, men her er det ikke snakk om å være forbitret og opphengt i ting.

De fleste ønsker seg en partner som er på "samme nivå".

Nå er det ikke slik at alle kan få en på samme nivå - og i disse tilfellene er det en trend at kvinner velger "oppover", mens menn velger "nedover".

Dette er ikke noe jeg finner på, men det finnes en rekke undersøkelser som underbygger det.

Som regel vil ikke en kvinne ha en mann som er litt dummere enn henne selv, har litt dårligere jobb og er ganske fysisk svak - generelt sett.

[Cognizance]

Det å si det du sier, provoserer meg faktisk.

Jeg vil faktisk heller få hevde at kvinner i 30-åra generellt sett velger menn av andre grunner en pengene deres. For noen er penger viktig, for mange andre er et ikke det.

Jeg vil gjerne ha en kjæreste som er pen og som har store pupper og stor rumpe. Det betyr selvsagt ikke at dette er det eneste jeg vektlegger. Kansje jeg ikke synes det er viktig engang. Men det teller!

Hvis noen kvinner er opptatt av at mannen skal ha penger mens noen ikke er det, da er det i gjennomsnitt mer attraktivt å ha mye penger enn lite.

Vi kvinner i 30-åra jobber stort sett 100% og er fullt ut kapable til å ta vare på oss selv økonomisk. Vi ønsker en partner å dele livet med, en som kan være likestilt ihvertfall, også økonomisk.

Egentlig tror jeg jeg skal begynne å tenke mer på dette argumentet, for det er et viktig moment. Det kan gi meg mer selvtillit

[aline]

Hvis noen kvinner er opptatt av at mannen skal ha penger mens noen ikke er det, da er det i gjennomsnitt mer attraktivt å ha mye penger enn lite.

hvordan får du til den konklusjonen?

Dersom det er en gruppe kvinner, der 50% liker blått mens de andre 50% liker rødt, er da blått i gjennomsnitt mer likt? Den skjønte jeg virkelig ikke.

Et gjennomsnitt må vel stort sett bestå av mer en "noen" eller "mange".

Jeg har ingen tall på hva gjennomsnittskvinnen tenker om menn med mye og lite penger, men jeg har ikke inntrykk av at kvinner på min alder fokuserer så skrekkelige mye på pengene til mannen at det er det som gjør ham attraktiv eller ikke.

En mann med mye penger kan være attraktiv ja, men det er ikke pga pengene, han må ha noe annet som gjør ham attraktiv.

En mann med lite penger kan være attraktiv tenk, men ikke pga at han ikke har penger, det er helt klart her også andre ting som gjør ham attraktiv.

[Gjest Gjest]

En mann med mye penger kan være attraktiv ja, men det er ikke pga pengene, han må ha noe annet som gjør ham attraktiv.

En mann med lite penger kan være attraktiv tenk, men ikke pga at han ikke har penger, det er helt klart her også andre ting som gjør ham attraktiv.

Det han mener er kanskje at om alle andre forhold var like(dvs mannen var lik) ville den mannen som hadde makt/penger og prestisje kommer bedre ut hos de fleste kvinner....

[aline]

Det han mener er kanskje at om alle andre forhold var like(dvs mannen var lik) ville den mannen som hadde makt/penger og prestisje kommer bedre ut hos de fleste kvinner....

ja, jeg er med på at han nok mener det, jeg vet bare ikke om jeg er enig.

Det kommer også an på størrelsesforholdet på makt/penger.

Jeg tror fremdeles de fleste kvinner helst vil ha jevnbyrdig, også når det kommer til makt/penger.

Dersom jeg hadde tre menn, som alle var like både i forhold til indre verdier, interesser og alt annet slikt, en hadde mye makt og penger, en var helt normal/klarte seg fint uten å ha noen nevneverdig høy lønn, og den tredje var fattig og slet med å betale regningene sine, ville jeg valgt ham med normal inntekt og som klarte seg fint uten å ha nevneverdig høy lønn.

hvorfor? fordi han ville vært likest meg, han ville ha likere forbruk og tanker om penger som det jeg har og hadde nok fått meg til å føle meg mest avslappet.

Han med mye makt og masse penger, ville jeg vært skeptisk til PGA at hans makt og penger antagelig vil si at han har en helt annen hverdag en jeg har, og vi ville nok fått noen problemer som jeg ellers ikke ville møtt på. Jeg ville nok i mye større grad slitt økonomisk, med en mann med masse penger en jeg ville gjort med en som var lik som meg.

Han som fattig og slet med å betale regningene sine, kunne jeg egentlig valgt, så lenge det at han slet med å betale regningene sine, ikke betydde at han hadde en skuff full av inkassovarsler.

Jeg har datet og vært sammen med menn som både har mye makt og penger, og de som er lutfattige og slet MYE med inkassovarsler. Økonomisk, var begge disse tingene ikke noen komfortabel del av forholdet. Jeg følte hele tiden at vår forskjell i økonomi var tydelig og plagdes faktisk på begge sider.

De jeg har datet og vært sammen med som har vært mer jevne med meg i både makt og penger, har det aldri vært noe tema. Vi har klart oss fint økonomisk begge to og DET har aldri trengt å bli noe problem.

[Gjest Gjest]

Hehe, snedig hvordan samtlige kvinner som svarer i denne tråden sier at makt, penger og status er underordnet når man velger partner, og likevel må noen menn benekte at vi snakker sant og påstå at "den som sier det, lyver"...

[aline]

tror det er noe i det som en sa tidligere i tråden, at menn faktisk er mye mer opphengt i slike ting en vi kvinner er, og at de er helt sikre på at vi er akkurat like opphengt i det.

[Gjest Gjest]

Det han mener er kanskje at om alle andre forhold var like(dvs mannen var lik) ville den mannen som hadde makt/penger og prestisje kommer bedre ut hos de fleste kvinner....

Nei, ikke nødvendigvis. En kvinne med normal inntekt og normal sosial status, ville nok fort følt seg overkjørt av en veldig rik og mektig mann. Det blir et skjevhetsforhold, som lett kan gjenspeile seg over på andre arenaer enn kun det økonomiske. Maktbalansen i forholdet blir ofte litt skjev når den ene tjener veldig mye mer enn den andre.

De fleste kvinner ønsker faktisk en partner de er LIKSTILT med, selv om en del menn her åpenbart har vanskelig for å tro dette.

[Cognizance]

Aline i holdningene dine framstår du som drømmedama, og venninnene dine er sikkert noenlunde lik deg. Dessverre er ikke alle kvinner slik, noe jeg og mange andre menn har erfart.

Det var det siste fra meg i denne debatten.

[Gjest Gjest]

Vi snakket akkurat om det der på en venninnelunsj, så må bare kommentere...

Jeg tror sikkert det var viktig før, men dette er veldig på vei ut. Så mange kvinner jeg kjenner nå er høyt utdannet, i gode stillinger, tjener bra (ser supre ut selvfølgelig:) og er sammen med en mann med lavere status. Par hvor hun har en lederstilling og han er håndverker for eksempel er ikke uvanlig i det hele tatt.

Det krever at man deler husarbeid og har ikke bare sitter og snakker jobb hjemme, og ikke er smålige eller arbeidsnarkomane, men det er vel selvfølgeligheter. Og ekstreme tilfeller, som rike arvinger og uteliggere er nok bare for film, men så er ikke de fleste noen av delene heller.

Kafebordet vårt kom ihvertfall til at dette er en kjempebra utvikling, både for menn og kvinner:)

[babord]

Helt ærlig, makt kan være sexy, men bare sexy, ikke noe jeg baserer et varig forhold på

Men dersom det kommer frem statistisk at menn med penger ligger bedre an sjekkemessig tror jeg ikke det har mest med selve pengene å gjøre, men heller med andre kvaliteter som kanskje kan forventes av folk som har lykkes i jobben sin.

For meg så ville en arving som levde på rentene være mindre attraktiv pga sannsynligheten for dårlig arbeidsmoral og uansvarlighet. Jeg ville likestilt denne mannen med en slask som levde på trygd(uten å være ufør), de lever begge på gaver!

En mann som hadde jobbet seg opp fra bunnen og nå tjente godt ville være mer attraktiv pga sannsynligheten for ambisjoner, intellekt og seriøshet..

Men jeg synes det er flaut å ta imot donasjoner, uansett hvem de er fra! Så pengene mine tjener jeg selv:)

[aline]

Aline i holdningene dine framstår du som drømmedama, og venninnene dine er sikkert noenlunde lik deg. Dessverre er ikke alle kvinner slik, noe jeg og mange andre menn har erfart.

Det var det siste fra meg i denne debatten.

hehe.. er nok ingen drømmedama, men akkurat p dette punktet er jeg ganske enkel, på lik linje med de fleste jeg omgåes av kvinner (og menn for den sakens skyld).

Vet også at ikke alle er like, og vet at mange kvinner er opptatt av makt og penger, men vil også sette fingeren på at også mange kvinner ikke er det.

[PeeWee]

For meg så ville en arving som levde på rentene være mindre attraktiv pga sannsynligheten for dårlig arbeidsmoral og uansvarlighet. Jeg ville likestilt denne mannen med en slask som levde på trygd(uten å være ufør), de lever begge på gaver!

Det har faktisk vært utført en studie som ser ut til å bekrefte dette. Rike menn er mer attraktive enn andre menn, men menn som har arvet rikdommen er mindre attraktive enn andre rike menn. Det er jo metodologisk veldig vanskeli å avgjøre om kvinner går etter penger, fordi menn med mye penger gjerne også har andre egenskaper som kvinner finner attraktive. Min personlige mening er at det heller er denne utstrålingen av "vellykkethet" som tiltrekker kvinner til menn med høy status. Av de jeg kjenner, så er det et par sivilingeniører som ikke ustråler denne vellykketheten, og de har heller ikke noe bedre hell med damene enn et par tøffe småkriminelle sosialklienter jeg kjenner.

[Gjest Gjest]

Jeg eksisterer jeg. Kvinne som ikke bryr seg om penger og sosial status. Jeg har nok av begge deler selv. Jeg ser etter en mann som er glad i meg og flink til å vise det, og så skal han se sånn nogenlunde ut (ikke MrUniverse, men ikke det stikk motsatte heller). Og jeg har bevist det mer enn en gang - at jeg ikke bryr meg om penger og status - så godt som alle mine kjærester har tjent mindre enn meg, dvs halvparten så mye som meg - en av dem druknet i gjeld, en annen var arbeidsledig.

Men DE legger vekt på dette, så det blir masse styr med mindreverdskomplekser og jeg vet ikke hva. Og uten kjæreste er jeg