Gå til innhold

Menn med høy sosial status og penger


Gjest Gjest_Mann_*

Anbefalte innlegg

Yrke?

Det er jo ikke dere damer som skal gjøre jobben hans vel? Da kan det vel ikke spille noen rolle hva han jobber som vel?

...leker du uforstående, eller?

Tror du kanskje en jobb kan ha litt å si om en amnns personlighet eller interesser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lurer bare på om dette er en myte eller ikke. Hvor viktig er det med høy sosial status og penger når man er på sjekkemarkedet? Ønsker ærlige svar fra dere kvinner om hvilke preferenser dere har når det gjelder menn. Hva ser dere egentlig etter?

Det er nok hovedsaklig en myte. På linje med "alle menn vil ha blonde, tynne jenter med store pupper".

Selv har inntekt og sosial status aldri vært med i vurderingen når jeg datet en mann, siden jeg har innsett at forelskelse og kjærlighet handler om følelser, ikke om kyniske, målbare, kalde tall og kriterier. ;) Heller ikke noen av mine venninner har latt slike kriterier være avgjørende i valg av kjæreste.

De kvinnene som går etter rike, mektige menn, er ofte såkalte gold-diggers. De er ikke ute etter kjærlighet, men penger. Når de har fått det de ønsker, går de videre. Akkurat som bad boys bruker og kaster pene jenter de finner på byen.

Visse miljøer er rett og slett gjennomsyret av kyniske, overflatiske idealer og holdninger. Går man etter denne type mennesker med et ønske om å finne ekte kjærlighet, leter man på feil sted.

Man kan alltids ha sine preferanser (penger og status er vel og merke ikke blant mine personlige preferanser, da jeg nok er for jordnær til å bry meg om slikt), men når alt kommer til alt koker det hele ned til følelser. Det eneste man oppnår ved å eksludere bekjentskaper fordi de f.eks har for lav inntekt, er at man gjør det vanskeligere for seg selv å finne ekte kjærlighet.

For å ta et ekstremt eksempel: det er ikke mye jeg syns er MER turn-off enn sånne folk som det her.

Enig. Overflatiske, dominerende, maktsyke, bortskjemte, arrogante menn uten bakkekontakt er absolutt helt uintressante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...leker du uforstående, eller?

Tror du kanskje en jobb kan ha litt å si om en amnns personlighet eller interesser?

Ja, jeg tror kanskje det ja. Men hvorfor ikke heller se på personligheten og interessene hans enn å se på jobben?

Eller var det bare et tullesvar du kom med? :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring, som stemmer med de jeg har snakka med om dette, er at det er særdeles få kvinner i 30-åra som ikke vektlegger mannens inntektsevne når det gjelder partnervalg. I gjennomsnitt er en som har lite penger (som meg) mye mindre attraktiv enn en som har mye penger.

Men det finnes unntak. Og disse gjør at det er meningsløst som mann å gå rundt å tenke på dette.

Generelt sett mener jeg slike generaliserte betraktninger som dette som sikkert stemmer, bør overlates til sosiologene. Når man vandrer rundt og treffer mennesker fungerer det dårlig i praksis å kategorisere etter kriterier med 80% treffsikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pascale

Jeg ser nok litt på hva mannen har av yrke og status ellers, men jeg vil ikke ta hva som helst. Var sammen med en (en kort stund) som tjente bra (800 k), men han var så utrolig gjerrig at det halve kunne være nok, og så var han sosialt tilbakestående. :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Akupunktøren
Lurer bare på om dette er en myte eller ikke. Hvor viktig er det med høy sosial status og penger når man er på sjekkemarkedet? Ønsker ærlige svar fra dere kvinner om hvilke preferenser dere har når det gjelder menn. Hva ser dere egentlig etter?

Som mange vise kvinner tidligere har sagt så varierer det såpass mye fra kvinne til kvinne at det ikke finnes noen fasit på sånt. Det er vel sikkert like mange kvinner som bryr seg om at mannen skal ha makt og penger som det er menn som bare er opptatt av kvinnens utseende. Men det er ikke min mann, og ikke mine kamerater. Jeg kunne ikke ha blitt forelska i et menneske som definerte sin egenverdi utfra sin bankkonto, eller min verdi utfra mitt utseende. Så jeg har ingen tro på slike klisjeer. Mennene jeg har valgt har ikke hatt makt eller penger, men de har alltid vært snille gode mennesker som jeg har følt jeg kunne stole på. De har også vært smarte og morsome, og faktisk det helt motsatte av makt-orienterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

...leker du uforstående, eller?

Tror du kanskje en jobb kan ha litt å si om en amnns personlighet eller interesser?

Klart det kan det. Har alltid ment at i helsekost er det mye humbug. Derfor var jeg også mye skeptisk til en mann jeg møtte som jobbet i den bransjen. Senere viste det seg at han var den falskeste person jeg noen gang har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring, som stemmer med de jeg har snakka med om dette, er at det er særdeles få kvinner i 30-åra som ikke vektlegger mannens inntektsevne når det gjelder partnervalg. I gjennomsnitt er en som har lite penger (som meg) mye mindre attraktiv enn en som har mye penger.

Inntektsevne er nok viktig, i den grad at kvinner i 30-åra forventer at menn de møter skal være økonomisk selvstendige. Det betyr ikke at de trenger å tjene mye, men det betyr at vi nok ønsker en mann som har orden på økonomien sin. En mann som ikke bruker over evne, som betaler regningene sine før de kommer som inkasso og som tar ansvar også for den økonomiske delen av livet sitt.

Er dette fordi de er så himla opptatt av at han skal ha masse penger? for noen, ja, for andre nei. Tror ikke det er mulig å si at flesteparten av oss kvinner i 30-åra ville valgt en med mye penger fremfor en med lite penger. Det er ikke det som er viktig.

Det å si det du sier, provoserer meg faktisk.

Jeg vil faktisk heller få hevde at kvinner i 30-åra generellt sett velger menn av andre grunner en pengene deres. For noen er penger viktig, for mange andre er et ikke det. Vi kvinner i 30-åra jobber stort sett 100% og er fullt ut kapable til å ta vare på oss selv økonomisk. Vi ønsker en partner å dele livet med, en som kan være likestilt ihvertfall, også økonomisk.

Tror faktisk ganske mange kvinner synes det er komfertabelt med en partner som tjener ganske likt det en selv gjør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror kanskje det ja. Men hvorfor ikke heller se på personligheten og interessene hans enn å se på jobben?

Eller var det bare et tullesvar du kom med? :klø:

Det var akkurat det som var poenget ja, ingen som påstod at man bør gå ut fra kun jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr det mye at partneren har et mål med livet sitt, at vi har like grunnleggende verdier, at han har humor, at han er smart, og at han kan ta vare på seg selv økonomisk.

Jeg forventer ikke at han skal ta vare på meg, men jeg ønsker heller ikke å støtte en mann hundre prosent økonomisk.

Om noen ønsker å tolke det som at jeg går for en mann med penger, så er det igrunnen greit.

Men med fem års studielån, egen leilighet og mye på tapetet, så har ikke jeg nok penger til å støtte andre enn meg selv.

Hva slags yrke han har, hvor mye han tjener, det har fint lite å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har denne debatten utviklet seg i retning av at de som ønsker en mann med makt og penger ="golddigger". Og jeg tror det er de færreste kvinner som er der.

Det som ER faktum er at de fleste kvinner ønsker seg en mann som har lik eller høyere inntekt/status enn dem selv.

Ofte ender de opp med en mann som da også har det.

Mange kvinner ønsker eksplisitt ikke en mann med lavere status/inntekt enn dem selv.

Og ettersom relativt mange godt utdannede kvinner i dag ikke vil ta til takke med "hva som helst" får vi et misforhold mellom hva kvinner ønsker og hva de faktisk kan få. Det er vel neppe uten grunn vi ser en såpass høy andel single kvinner i beste alder. Og det er ikke noe galt i det, men det er neppe ikke tilfeldig heller.

Det er en generell betraktning og satt på spissen, men jeg tror det har en viss sannhet i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være enig i at mange kvinner nok ønsker en mann som er lik som dem økonomisk, og om han ikke er helt lik, så ihvertfall ha bedre kontroll på økonomien en dårligere.

Det betyr ikke nødvendigvis det samme som at inntekten må være lik eller høyere, det betyr at han må evne å ta vare på seg selv og sine interesser og kostnader.

Jeg kjenner mange høyt lønnede kvinner som har menn som tjener mindre en dem, det virker ikke akkurat som det er noe problem. Om det skulle være noe problem for noen, oppfatter jeg vel oftere at det er mannen som har problemer med at dama tjener mer en seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_anny_*
Det som ER faktum er at de fleste kvinner ønsker seg en mann som har lik eller høyere inntekt/status enn dem selv.

Ofte ender de opp med en mann som da også har det.

Mange kvinner ønsker eksplisitt ikke en mann med lavere status/inntekt enn dem selv.

Det er nok ganske riktig. Selv er jeg ei dame med akademisk utdannelse som har datet en del menn i det siste. Har prøvd å legge vekt på andre egenskaper enn status og inntekt, men innser at jeg omtrent tror på at et mirakel skal skje.

For å ta et eksempel, igår datet jeg en bussjåfør. Han var hyggelig nok, men vi snakket forbi hverandre, har forskjellige referansepunkt, vi har helt forskjellige oppfatninger av hva som betyr noe i denne verden, ulikt verdisyn osv.

Og jeg merket hele tiden at fyren følte seg underlegen, selv om jeg prøvde å finne almenne tema å prate om. Og jeg er ikke typen som skryter av min bakgrunn.

Jeg vil ha en mann som jeg føler meg på på likefot med, det er saken, status eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan være enig i at mange kvinner nok ønsker en mann som er lik som dem økonomisk, og om han ikke er helt lik, så ihvertfall ha bedre kontroll på økonomien en dårligere.

Det betyr ikke nødvendigvis det samme som at inntekten må være lik eller høyere, det betyr at han må evne å ta vare på seg selv og sine interesser og kostnader.

Jeg kjenner mange høyt lønnede kvinner som har menn som tjener mindre en dem, det virker ikke akkurat som det er noe problem. Om det skulle være noe problem for noen, oppfatter jeg vel oftere at det er mannen som har problemer med at dama tjener mer en seg.

Det finnes sikkert unntak ja, men i de fleste undersøkelser av dette er det faktisk slik at kvinner søker en partner som er lik eller bedre utdannet/lønnet etc.

De ønsker ikke en partner som er lavere utdannet/lønnet.

Og hos menn er det motsatt.

Det kan være de stereotype kjønnsrollene som henger igjen? Uansett er dette problematisk når flere kvinner enn menn tar høyere utdanning....regnestykket går rett og slett ikke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at godt utdannede kvinner søker godt utdannede menn er nok ofte minst like mye pga interesser, personlighet og tankesett, som "status" og penger. En med lang, akademisk utdannelse bak seg, er ofte veldig annerledes enn en som jobber som f.eks postmann. For enkelte er det å ha like interesser og ca lik mengde kunnskap og erfaringer viktig.

Menn som bevisst går etter kvinner med lavere inntekt og status enn dem selv, og kvinner som bevisst går etter menn med høyere inntekt og status enn dem selv, er nok en utdøende art. Preferanser som dette er nemlig knyttet til gamle kjønnsroller, hvor man følger et ideal om at kvinnen er den passive, hjelpesløse som skal tas hånd om, og mannen den sterke, dominante som skal passe på. Og slike idealer er heldigvis på vikende front.

Moderne, normale kvinner og menn har sjelden et problem med en partner som tjener litt dårligere eller like mye som seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til har tanken streifet meg, en mann med status kunne virkelig beskyttet meg..hadde følt meg trygg.. men når alt kommer til alt er det ingen som bestemmer over ekte kjemi, slike ting skjer hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Menn som bevisst går etter kvinner med lavere inntekt og status enn dem selv, og kvinner som bevisst går etter menn med høyere inntekt og status enn dem selv, er nok en utdøende art. Preferanser som dette er nemlig knyttet til gamle kjønnsroller, hvor man følger et ideal om at kvinnen er den passive, hjelpesløse som skal tas hånd om, og mannen den sterke, dominante som skal passe på. Og slike idealer er heldigvis på vikende front.

Er de? På forumet her har jeg lest mange kvinner som faktisk liker den følelsen av å bli "beskyttet" av en som er større en seg selv.

Er dette bare kjønnsroller, eller har det også en biologisk komponent?

Vi finner svært få eksempler på kulturer hvor kvinnen har inntatt denne "beskyttende" rollen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de? På forumet her har jeg lest mange kvinner som faktisk liker den følelsen av å bli "beskyttet" av en som er større en seg selv.

Er dette bare kjønnsroller, eller har det også en biologisk komponent?

Vi finner svært få eksempler på kulturer hvor kvinnen har inntatt denne "beskyttende" rollen.

Jeg føler meg hvertfall beskyttet når jeg har en mann ved min side.. mer sårbar alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de? På forumet her har jeg lest mange kvinner som faktisk liker den følelsen av å bli "beskyttet" av en som er større en seg selv.

Er dette bare kjønnsroller, eller har det også en biologisk komponent?

Vi finner svært få eksempler på kulturer hvor kvinnen har inntatt denne "beskyttende" rollen.

men er det å bli beskyttet, en økonomisk ting i våre dager?

Jeg kan forstå det trygge ved å finne en mann som er større en meg selv, som jeg kan krype inntil og føle meg trygg sammen med. Likevel faller jeg ofte for menn som er like høye eller lavere en meg. Ikke er de da store og sterke, og ikke er det det økonomiske ved det, men som det ble skrevet over her, jeg kan nok likevel føle meg beskyttet sammen med en mann. Selv om han altså verken har mye penger eller er stor og sterk.

Jeg ønsker heller ikke å være den beskyttende part, mannen må være selvstendig og klare seg selv. Som ett par, skal vi være ett pluss for hverandre, ikke noe vi må ha for å overleve. Slik er det ihvertfall i min verden. (singelverden... hmmm, tankekors?) hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men er det å bli beskyttet, en økonomisk ting i våre dager?

Jeg kan forstå det trygge ved å finne en mann som er større en meg selv, som jeg kan krype inntil og føle meg trygg sammen med. Likevel faller jeg ofte for menn som er like høye eller lavere en meg. Ikke er de da store og sterke, og ikke er det det økonomiske ved det, men som det ble skrevet over her, jeg kan nok likevel føle meg beskyttet sammen med en mann. Selv om han altså verken har mye penger eller er stor og sterk.

Jeg ønsker heller ikke å være den beskyttende part, mannen må være selvstendig og klare seg selv. Som ett par, skal vi være ett pluss for hverandre, ikke noe vi må ha for å overleve. Slik er det ihvertfall i min verden. (singelverden... hmmm, tankekors?) hihi

Det økonomiske kan jo være en komponent i rollen som forsørgeren/beskytteren?

Jeg tror det siste du skriver er vesentlig. Min erfaring er i alle fall at veldig få kvinner ønsker å måtte være den sterke parten i et forhold. Ok, man bør helst være jenbyrdige, men hvor mange kvinner ønsker egentlig en mann som er svakere enn dem? Intellektuelt, fysisk, statusmessig e.l?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...