Panikk angst hos gynekologen.

[Gjest Gjest_susie_*]

Jeg var nettopp til min første gynekologisk undersøkelse og grudde meg enormt. Det var mange i venterommet og jeg slet psykisk fordi jeg har angst for sånne ting. Heldigvis hadde jeg med støttekontakten min dit. Vi venta i over en halv time også gikk vi inn. Gynekologen skrev noe på dataen, og jeg fikk helt panikk anfall angst da jeg kom inn på kontoret og så den stolen. Også spurte gynekologen noen spørsmål og støttekontakten min svarte fordi jeg hadde sånn panikk angst. Også på forhånd så hadde støttekontakten og jeg snakka om at jeg kanskje skulle begynne på p-piller og at vi skulle diskutere dette med gynekologen. Jeg er ikke seksuelt aktiv, men det er pga. at mensen min er uregelmessig og menssmerter. Og da spurte gynekologen om jeg hadde noen kjæreste og jeg sa nei. Også var hun skikkelig stressa. Støttekontakten gikk ut av rommet. Hun sa at jeg skulle ta av meg klærne nedentil og sette meg ned på stolen. Og jeg prøvde jo, men jeg skalv sånn. Også var hun skikkelig streng i stemmen og sa. Det er lang ventetid og jeg har ikke tid å vente, skal jeg hente sykepleierne sånn at de kan ta av deg klærne? Da, sa jeg bare nei. Og hadde enda mere angst og begynte å gråte. Også tok gynekologen av meg klærne fort da. Og jeg fikk enda mere panikk angst anfall. Jeg ville bare reise hjem igjen, orket ikke å være der. Også satt jeg meg opp i stolen og måtte spre beina. Også snakke ikke gynekologen til meg. Hun fortalte jo ingenting hva hun gjorde. Plutselig kjente jeg at hun skrapte der nede. Også stakk hun inn ett eller annet i skjeden min. Og til slutt sa hun at hun skulle se med kamera og stakk enda noe inn der. Jeg trodde jeg skulle dø på flekken. Hun fortalte meg ingenting hva hun gjorde, hun bare stakk og det gjorde så smertefult. Også sa hun at det var i orden og at jeg kunne ta på meg klærne. Og da skrev hun enda mere på dataen mens jeg tok på meg klærne. Og jeg skalv innmari og var helt skrekkslagen. Jeg følte det som et stort overgrep. Også skrev hun ut en resept. Og etter undersøkelsen kom støttekontakten min inn igjen, og da fortalte gynekologen at det var sårt og at det ikke var så rart at jeg klødde enormt der nede. Også sa hun at kjønnsleppene mine var store og at det var derfor jeg klødde meg til blods. Og da spurte støttekontakten igjen om jeg skulle begynne på p-pillene. Og gjett hva gynekologen sa da? jo, hun spurte meg igjen om jeg hadde en kjæreste. Og jeg sa igjen nei. Hun spurte om det to ganger jo. Også sa hun at jeg kunne begynne på p-piller også plutselig ombestemte hun seg og sa at det ikke var noe vits i. Også gikk vi ut av kontoret og da sa hun at vi ikke måtte glemme resepten. Men hun fortalte meg ikke at jeg hadde sopp engang. Hun sa bare at jeg burde smøre meg med canesten og en tablett som jeg fikk. Og hvis ikke den tabletten virker så skulle jeg prøve en ny tablett. Også snakka hun om å at det var vanskelig å dekke noe. Hun mente nok operasjon av de svære kjønnsleppene mine. Men hun sa bare at det var vanskelig å dekke sånn. Og nevnte ikke hva hun mente med sånn. Også gikk jeg ut av kontoret hennes og gråt enda mere og var helt skjelven. Jeg klarte så vidt å stå oppreist. Og da så jeg på resepten og det stod ett navn på den medisinen og jeg synes det var noe kjent med det medisin navnet. Også kom jeg hjem til huset mitt og så på en tidligere resept fra fastlegen og så at det var den samme medisinen som jeg har prøvd en dag i måneden i fem måneder før dette. Som ikke hjalp. Og nå skal støttekontakten min ringe tilbake for å høre om en ny medisin. Rart at det ikke var nevnt den medisinen på henvisninga? At jeg hadde prøvd den før, og at den ikke hjalp meg.

Dette er det værste jeg noengang har opplevd. Det å gå til en gynekolog er jo helt forferderlig og jeg skal aldri til en gynekolog igjen. Grunnen til jeg gikk til en gynekolog var forferderlig kløe og svie og lukt der nede helt siden jeg fikk mensen på ungdomskolen. Og de er 20 år siden, jeg har bare ikke klart å gå til gynekolog før pga. angsten min. Og det er så stort problem for meg at hver eneste dag så må jeg klø der nede opptil åtte ganger om dagen førdi det klør sånn. Og jeg klør meg til blods og det gjør så vondt og det plager meg veldig. Men nå går jeg heller rundt å klør meg til blods enn en gang til gynekolog igjen fordi dette var det værste jeg noengang har opplevd. Hun var jo så stressa og hun skulle fortest mulig bli ferdig med meg. Uansett hvordan jeg hadde det gjorde det ingenting. Fordi hun sa jo flere ganger at det var så mange pasienter i venterommet. Og det stressa meg enda mere, og jeg var jo så stressa fra før av og hadde sånn angst. Og alt bare toppet seg. Jeg gråt meg i søvn den dagen.

[Gjest Gjest]

Fy faen... Får helt vondt bare av å lese dette.

Fikk du ikke tilbud om beroligende, eventuelt lett narkose? Jobber med personer med angst og i enkelte tilfeller svak psykisk utviklingshemming, og der er det mer eller mindre rutine på det om de ønsker det.

Om du har overskudd til det så klag. Det skal ikke være slik!

Håper det går bedre med deg nå

[Avalon]

Herregud...Sånn skal det IKKE være!

Mitt første møte med gynokolog var også fælt og har satt traumer, sånn at nå får ingen gynokologer noe inn i meg.

Jeg syns du skal klage hvis du orker det!

De skal ikke oppføre seg sånn, de vet at gynokologiske undersøkelser kan være skremmende og da skal de ikke være med på å skremme.

Ingen skal finne seg i å bli snakket til eller behandlet sånn av noen, spesiellt ikke helsepersonell!

De skal hele tiden fortelle deg hva de skal gjøre og vise instrumentene, de skal berolige og ta den tiden som trengs. Og fortelle underveis, spesiellt hva de eventuellt har funnet. Jeg synes også at hun skulle ha snakket til deg, og ikke hendvendt seg til støttekontakten din. Det var tross alt DIN undersøkelse. Det er min mening iallefall.

Håper det går bra med deg nå, jeg skjønner deg godt at du ikke vil til gyn igjen.

Nei, fy! Måtte tusen lus finne gynokologens lyske!

[Fluffie]

Uff Dessverre er det ikke alle leger o.l. som er flinke med mennesker.

Om du maa til gynekolog igjen, kanskje du boer be om en som er flinkere med mennesker? Forklare hvordan du opplevde denne situasjonen og be om hjelp til aa take situasjonen og kanskje faa noe beroligende?

[ynskje]

Nei, fy søren, dette var helt hårreisende!

Kan ikke tro at du ble behandlet så dårlig av en som faktisk er utdannet til å ta seg av mennesker!

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å oppleve noe slikt igjen, men siden du har problemer er det godt mulig at du må til gynekolog igjen. Håper virkelig du får en som skjønner situasjonen din. Og dessuten, for å få p-piller trenger man da ikke gyn.undersøkelse, selv om man er førstegangsbruker.

[Gjest Gjest]

Dette høres jo helt sprøtt og horibelt ut! Støttekontakten burde få vært hos deg under undersøkelsen. Vet ikke alle leger liker det, men det er jo ikke for dem undersøkelsen gjøres.

Jeg var selv med en venninne til gynekolog, for hun kvidde seg slik. Fikk være med henne hele tiden, selv om legen kanskje hadde foretrykket noe annet.

Foretrekker selv menn når jeg skal i den stolen. De er mer forsiktig enn kvinner. De jeg har vært hos har dessuten vært flink til å forklare hva de gjør. Fast legen (mann det også) snakker alltid mye med meg, for å få meg til å fokusere bort fra undersøkelsen.

Har forresten legeskrekk, noe min fastlege vet, og tar hensyn til.

Husk ikke alle leger er like ille! Bruk tid på å finne de dyktige.