tlf samtaler

[Gjest nbp]

er så utrolig lei folk som ringer uten og si noe, i dag har jeg fått tre samtaler, første begynte slik:

jeg: hei det er nbp

han: hei det er Knut.

jeg: halloy, går bra?

han: ja.

også sier han ikke mere, jeg må dra samtalen. etter fem minutter sier vi hade, da har jeg pratet 75% av tiden, alt knut har sakt er ja og nei.

times tid etterpå ringer ei venninde, akurat det samme skjer.

hun: har du hatt en fin helg da?

og etter det er det stille, hu forventer at jeg skal prate og spørre/fortelle, alt hu også sier er ja og nei.

hvorfor ringer folk når de ikke har en dritt og si? om jeg har mye og fortelle eller spørre om, så ringer jeg da selv!

irretert!

[Gjest StockDama]

Nestegang når det blir stille fra deres kant, la det bli stille fra din også...så har du en lang "pinlig" stillhet. Hvis de spør noe, gi korte svar tilbake. =D

[lucy_in_the_sky]

Jeg hadde en venninne som var sånn.. Ringte meg nesten hver dag (i hvert fall flere ganger i uken) og en typisk samtale kunne gå ca sånn:

Hun: Hei, gjør du på?

Jeg: Uhm, ingenting spesielt, hva da?

Hun: Nei, bare lurte

Jeg: Oki.. (e.l, hva skal man si til sånt da?)

Hun:.... eller: så...

(tydelig at hun ikke hadde noe spesielt å si)

Jeg: Ja, var det noe spesielt eller..? (ikke krass eller noe, men litt forundret, siden hun ikke sa noe)

Hun: Neida, er ikke noe spesielt/Vil bare preike/Kjeder meg..

Osv..

Jeg er ikke noe særlig til verken telefonprater eller smalltalker, så jeg fant på 'unnskyldninger' til å legge på, f.eks 'er på vei inn i dusjen', 'holder på å spise' e.l..

Til slutt synes jeg det var såpass slitsomt (av og til ringte hun jo faktisk på dårlige tidspunkter, litt irriterende når hun ikke har noe å si) at jeg tok det opp med henne, og da sluttet hun. Prøvde å ta det opp på en så fin måte som mulig, sa at jeg ikke er så glad i å 'bare prate' på tlf osv, men jeg så jo at hun ble både flau og såret, og det var ganske ubehagelig å måtte ta det opp..

[Gjest Gjest]

Det kan være de ringer fordi de er ensomme, og bare har lyst til å høre stemmen til et annet menneske. Å spørre "Hva er det du vil" er da ganske slemt. Om du ikke har noe å si selv, så kan du jo bare si at du har litt dårlig tid eller noe, og så legge på.

Når noen ringer meg uten at de egentlig har noe å si, så prøver jeg etter beste evne å tompreike litt, fordi jeg vet at det kan hende det er det de trenger. Å høre stemmen til noen. Å føle at de har noen de kan ringe til når de trenger litt menneskelig kontakt. Jeg vil ikke at vennene mine skal sitte og føle seg ensome, men ikke -tørre- å ringe til meg fordi de ikke har noe spesielt å si.

Jeg har tidligere hatt depresjoner, og da murte jeg meg ganske mye inne, og hadde følgelig ikke de helt store tingene å snakke om. Skulle jeg da bare sittet ensom hjemme uten å snakke med noen, siden jeg ikke kunne underholde dem? Jeg har heldigvis venner som kan stille opp og trøste og underholde meg, selv om jeg ikke har så mye å gi tilbake der og da.

[Gjest nbp]

Det kan være de ringer fordi de er ensomme, og bare har lyst til å høre stemmen til et annet menneske. Å spørre "Hva er det du vil" er da ganske slemt. Om du ikke har noe å si selv, så kan du jo bare si at du har litt dårlig tid eller noe, og så legge på.

Når noen ringer meg uten at de egentlig har noe å si, så prøver jeg etter beste evne å tompreike litt, fordi jeg vet at det kan hende det er det de trenger. Å høre stemmen til noen. Å føle at de har noen de kan ringe til når de trenger litt menneskelig kontakt. Jeg vil ikke at vennene mine skal sitte og føle seg ensome, men ikke -tørre- å ringe til meg fordi de ikke har noe spesielt å si.

Jeg har tidligere hatt depresjoner, og da murte jeg meg ganske mye inne, og hadde følgelig ikke de helt store tingene å snakke om. Skulle jeg da bare sittet ensom hjemme uten å snakke med noen, siden jeg ikke kunne underholde dem? Jeg har heldigvis venner som kan stille opp og trøste og underholde meg, selv om jeg ikke har så mye å gi tilbake der og da.

den var vel ikke helt slik jeg mente det da menn.

jeg prater jeg, tar tlf og greier, det eneste jeg forlanger tilbake er noen ord utenom ja og nei.

er du ensom så ta deg en tur, kan gjerne skravle sammen vi, men da sammen, ikke at jeg sitter og trøkker og du hører på.

[Gjest Stjernedryss]

Noen ganger når jeg er lei meg i hvertfall så sitter ofte ordene fast i halsen. Jeg har lyst til å si ting, men ordene vil liksom ikke komme ut. Når jeg blir spurt om hva jeg vil så sier jeg kanskje at det ikke er noe spesiellt selv om det er noe spesiellt. Vanskelig å forklare, men ordene vil liksom ikke ut. Dersom venner ringer på den måten går det jo ann å spørre om de vil komme bort en tur, eller om du skal ta en tur til dem, kan du ikke akkuratt da så går det jo ann å foreslå et tidspunkt senere.

[Gjest gragra]

Jeg kjente en jente som ringte meg en fem-seks ganger om dagen kun for å prate prate prate om typen sin og josset deres. Hun ringte døgnet rundt, og når hun ikke ringte hang vi sammen og hun prata like mye om det dramatiske livet sitt da. Da jeg til slutt slutta å ta telefonen hver eneste gang hun ringte, fordi hei, jeg har også et liv liksom, en mann, andre venner, jobb og ikke minst meg selv, følte hun at hun måtte "ta opp" dette med meg, og fortalte meg at hun syns det var skikkelig dårlig gjort at jeg ikke var tilgjengelig på telefonen for henne til en hver tid. Jeg svarte som sant var at jeg ikke kan leve livet mitt rundt henne, en relativt ny person i livet mitt, når jeg har annet å tenke på en kun henne. Hun forstod det til en viss grad, men jeg ante jo snurtheten. Dagen etter var det det samme gamle.

Så det er like irriterende når folk ringer tusen ganger om dagen og bare prater om seg og sitt. Blæsjh.

[MissStiles]

Jeg ringer ingen med mindre jeg har noe jeg må fortelle eller snakke om. Jeg hater tlf samtaler hvor det blir stille etter en stund. Da lurer jeg bare på hvorfor personen ringte.

[GraGra]

Jeg hater begge typene. Jeg liker egentlig ikke å snakke i telefonen i det hele tatt. Bortsett fra med min mor eller min mann. Alt annet er ukomfortabelt. Særlig nå de, som nevnt bare prater og prater og forventer at du skal være interessert. Mine beste venner vet dette om meg, og gidder derfor ikke å drive å ringe konstant. Hvorfor skal ikke "ringerne" vise hensyn til de de ringer til, når de ikke kan vise hensyn til de de ringer til? For en nydelig, nydelig setning.

[Gjest Charming]

Det er utrolig kjedelig! Jeg skjønner ikke hva de har tenkt på idet de ringer når det skjer. Når jeg ringer noen er det for å avtale noe eller fordi jeg har noe jeg selv synes er veldig viktig/moro å få delt med noen og gleder meg som regel til å fortelle det. Kunne aldri ringt noen uten å ha tenkt ut noe vettugt å si.