Mulig singel igjen fra i morgen av.... :-(

[Bridget]

Takk! Det er det jeg håper på - at han bare er for forsiktig... For han hører virkelig på hva jeg sier, det har jeg sett før. Og jeg kan kanskje ha en tendens til å tydeligegjøre i litt for stor grad - er ikke vant til å bli hørt... Håper jeg får snakka med han snart og finner ut av det.

[Gjest Anonymous]

Spør du meg, syns jeg ikke det virker som om dere har noe forhold :x ; Du skal ikke behøve å føle at du "maser" når du vil ta opp noe du ønsker svar på..... Her er det noe som ikke stemmer.

For meg er det tydelig at "forholdet" er basert KUN på HANS premisser!!!!!!!! Du ser det nok ikke selv, for du er midt oppe i dette. OG SELV OM DU HAR SKJØNT AT DU IKKE ER FORNØYD, OG AT NOE IKKE STEMMER, så klarer du ikke å se dette helt klart! Og det finner jeg helt naturlig.

Og jeg har en mistanke om at det stort sett er sex dere har sammen!

Mens du fremdeles har din selvrespekt i behold; Gå ut av dette med hevet hode!!!!!!! Og ikke se deg tilbake!

Du skal ha noe som er mye bedre enn han. For du fortjener så mye mer enn du får nå! Og det kommer du ikke til å få fra denne karen.

Han har allerede slått an tonen, og slik vil det vedvare inntil det passer HAN å droppe DEG!!!!!!!!!!!!

Ikke vent å se om jeg får rett. Jeg har sett så mye av dette...tro du meg!

Bare gå du. Du vil forstå at han ikke er en du vil dele livet ditt med.

Han er jo aldri der, hverken fysisk eller psykisk........

Jeg ønsker deg masse lykke til! :blunke:

[Gjest Trulselinemor]

Håper det går bra med deg. Tenker på deg.

[Bridget]

Skulle egentlig bort i helga, men det ble avlyst pga. dårlig vær. Kjæresten min var i 30 års dag og kom oppom meg utpå natta. Fant ut at dette er ikke noe jeg vil snakke med han om når han er full så jeg venta til han våkna.

Sa at jeg følte vi nå har kjent hverandre såpass lenge og at jeg har blitt såpass glad i han at jeg føler vi nå må finne ut av om dette er noe vi skal satse på eller droppe.

Vi snakka ganske lenge og jeg ble bare enda mer glad i han... Han sa at han er glad i meg og trives veldig godt sammen med meg. Men han er bekymret pga det med jobbtidene. Syns det blir for sjeldent hvis han kun får se meg hver 3. helg når han har fri (jeg er arbeidsledig nå så vi kan treffes på dagene eller på natta når han er ferdig på jobb, når jeg får jobb kan vi ikke det mer). Han sier han føler han ikke kan gi det lille ekstra - at han da må åpne for det og det vet han ikke om han tør. Det er jo mye det samme som jeg føler - har blitt så til de grader såra før at jeg hele tiden er tilbakeholdende og redd for å gi for mye av meg selv. Vet ikke om jeg tør av risiko for å bli såra en gang til.

Nevnte det med venner og da sa han at det ble litt rart å ta meg på byen med gutteklubben grei - og det ser jo jeg også.

Han sa mye mer og det var veldig fornuftig og jeg ble bare enda mer glad i han.... Nå måtte han løpe - var allerede en time for sent til jobb. Vi kom ikke frem til noe konklusjon - han sa dette er ikke noe han vil bestemme på to minutter før han måtte løpe og ta bussen. Han kommer i natt når han er ferdig på jobb - mellom 1 og 4 en gang.

Uææææ - nå er jeg redd nå!!! Og det verste er at jeg har blitt enda mer redd for å miste han på grunn av at vi snakka så bra sammen om såpass vanskelige ting. Det sa jeg forresten også: Skal du være kjæresten min må jeg kunne ringe deg når jeg vil og prate om det meste uten å føle at jeg maser. Han kikka helt forskrekka på meg - er du redd for det da? Herregud, det må du da ikke være!

Dette ble veldig rotete, men tankene mine er komplett kaos. Gå å kose med kattene, grine litt og tenke gjennom ting. Eneste som står i hodet mitt nå er at han er enda bedre enn jeg visste og at jeg ikke vil miste han for alt i verden! Dette blir en forferdelig dag... :cry:

[Gjest ~Hanne~]

Er han det du leter etter, er han forferdelig redd for å miste deg også.

[Bridget]

Det er forsåvidt et veldig viktig poeng... Og om han ikke er det, ville det jo ikke gått uansett.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Denne samtalen måtte dere ha hatt før eller siden Bridget så jeg synes du skal være glad for at dette kom nå selv om det er veldig smertefullt.

Minnie

[Gjest Vega]

Aldri hørt om at gutteklubben Grei ikke tar med damene sine på byen i ny og ne...

Sier det ikke for å være ekkel, men det slår meg at vi lever i år 2003 i dag ... puben er ikke lenger menns domene.

Håper det ordner seg. Man er nødt til å snakke ut, og om du tar det hele mer seriøst enn ham, er det bedre å vite det, enn å leve i usikkerhet.

Var selv i en nesten lik situasjon en gang, jeg ble med gutteklubben Grei osv. - men mitt og hans forhold fortonet seg som halvt vennskap, halvt flørt, stadige dater, men ikke sex engang. I ett halvt år. Sexmessig holdt jeg igjen. Var redd for å tape vennskapet. Og da sexen var på plass, var ennå ikke forholdet etablert. Det ordnet seg etter noen måneder - vi var begge bare veldig forsiktige...

Det ble jo slutt en dag, men det er en annen historie, vi holdt sammen i ni år.

Jeg forstår at han synes det er vanskelig med et forhold dersom dere bare kan ses hver tredje helg. Tror ikke jeg hadde maktet det selv.

Håper det ordner seg.

Det pleier å gjøre det.

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke jeg Bridget,,,,,,,virker som du nøyer deg med smuler...... :-?

Hvorfor gjør du det? Lavt selvbilde? Det er synd i så fall.....

Men hvis smuler er nok for deg, er det greit for meg.

Men selv vil jeg ha hele pakka!!!!!!!!!!

En annen ting: Er han egentlig så redd for å miste deg, som du er?

Virker som han takler deg veldig bra....1-0 til han! Bare snakker deg etter munnen, sier det DU vil høre!!!!!!!!

Er du ung eller uerfaren foresten? For da kan jeg forstå hvis du lar deg lure?

Ellers håper jeg dette går bra for deg!

Men pass på å leve mens han ikke er der. La ikke han bli hele universet for deg. Han er ikke verdt det! Det har jeg en helt bestemt følelse av.......

[Bridget]

Ble en smule provosert av deg, Gjest

Grunnen til at jeg tok opp dette med han er jo nettopp at jeg ikke nøyer meg med smule - jeg vil ha alt eller ingenting.

Jeg er 31 år og har selvtilliten i orden på det meste - min største svakhet er at jeg er litt for naiv og godtroende. Dette er jeg fullstendig klar over og etter en god del selvransakelse etter skilsmissen fant jeg ut at det er en svakhet jeg ikke vil kvitte meg med. Dette fordi jeg velger heller å tro godt om folk til det motsatte er bevist, enn å mistro alt til enhver tid og å hele tiden se etter "catch". I tillegg er det en svakhet som ikke skader andre enn eventuelt meg selv hvis jeg tar feil.

1-0 til han? Det er jeg som har gitt han et ultimatum: Enten så finner vi ut hvordan vi vil ha dette og satser på det, eller så dropper vi hele greia.

Han snakker meg ikke "etter munnen" - da hadde jeg kvitta meg med han for lengst.

Og, han er ikke mitt ett og alt og har heller ikke vært det. Jeg er velutdannet, god inntekt (selv om jeg er arb. ledig nå, men jeg har fin sluttpakke fra min forrige jobb + noen penger "på bok"), eier en flott leilighet, har en ganske stor vennekrets som jeg sosialiserer med - jeg "trenger" egentlig ikke han til noe. Det er bare det at jeg har blitt glad i han og tror vi kan få det fint sammen hvis vi tør å satse....

Det med min tittel og formue tror jeg faktisk kan være noe av grunnen til at han er tilbakeholdene - han ligger langt "bak" meg på begge punkter - noe han også har bemerket en del ganger...

[Gjest Anonymous]

Jeg tror ikke tittel og formue har så mye med saken å gjøre her.......

Ønsker deg fortsatt lykke til.

Og det var meningen å provosere deg litt. Jeg liker ikke å snakke folk etter munnen.

Men jeg antar det var et ærlig svar du ville ha.......

Tittel og formue,,,,har det noe med saken å gjøre????????????

Jeg tror mere på kjærlighets-evne og vilje til å få et forhold til å fungere!!!!!!!!

Ha det godt!

[Gjest Vega]

Tror det er like vanlig at man nærmer seg forsiktig som at man kjører full pakke fra dag en.

[Bridget]

Jeg gir blaffen i hvem som tjener mest og har mest utdannelse, men jeg tror han tenker på det - han har kommet med kommentarer om det flere ganger.

Takk, Vega, det tror jeg også. Jeg er ganske forsiktig, men nå har vi kjent hverandre såpass lenge at jeg må vite hvor jeg skal gå videre - ikke snakk om å flytte sammen eller noe, bare om det er noe vi vil satse på eller ikke. Men det er jo ikke bare, bare det heller

Blæh, for en duste-dag! Bare virra rundt og gjort alt og ingenting og søren så seint klokka går! Skal bli godt å bli ferdig med det uansett hvordan det går.

[Gjest Milah]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det nå...

Ville bare vise at jeg tenker på deg og biter negler sammen med deg..

Uff, håper ting ordner seg på den ene eller andre måten..

[Bridget]

Takk!

[Mann 40]

Konklusjon: Det verste som kan skje er at jeg dreper hele greia med mas pga ting jeg er redd for uten grunn - blir det slutt pga et reellt problem er forsåvidt greit nok (selv om det blir trist) for da funker det jo bare ikke.

Det er ikke mas å snakke om hvorfor du ikke får møte vennene hans selv etter et flere år langt forhold. Du føler deg ekskludert og det er ingen god følelse. Følelsene du har er vanskelige så du bør tøffe deg opp til å snakke med han om det, slik du har planlagt. Hvis jeg setter meg i hans sted, hadde ikke jeg reagert negativt på at du skrev et brev jeg leste mens du var tilstede, men jeg kan jo ikke vite hvordan han tenker og reagerer. Ut fra hva du skriver, virker det som han har taklet det fint andre ganger du har tatt opp ting. Det lover jo godt.

[Bridget]

Og vips så var eg aleina, for å si som Bjørn Eidsvåg.

Har snakka og snakka hele helga, men enden på visa ble at vi valgte å ikke fortsette. F#*n så vondt det er!!!! Det verste med det hele er at vi kanskje kaster bort en sjanse til noe som kunne blitt veldig bra.

Og så er jeg litt redd jeg kanskje var dum som tok det opp. Men jeg hadde det ikke noe bra slik det var heller - nå vet jeg jo hva jeg har å forholde meg til. Likevel føles det akkurat nå som jeg er i et bunnløst svart hull mutters alene og alt er bare dumt og veldig veldig vondt :cry:

STAKKARS MEG!!! :cry: :cry: :cry:

Lyst å drikke meg sørpe full, men kan ikke i og med at jeg skal på jobb-intervju i morgen... Forbanna menn - hvorfor skal de drive å knuse hjerte mitt?!? :evil:

[*Lillian*]

Huff, så det gikk slik......Det hadde jeg faktisk ikke regnet med..

Vil bare sende deg en god og varm klem, jeg!

Ta vare på deg selv, da!

Det er ikke særlig lurt å slukke sorger i flasken, Bridget.. Men det vel du nok selv allerede.

Lillian

[Gjest Anonymous]

Og vips så var eg aleina, for å si som Bjørn Eidsvåg.

Har snakka og snakka hele helga, men enden på visa ble at vi valgte å ikke fortsette. F#*n så vondt det er!!!! Det verste med det hele er at vi kanskje kaster bort en sjanse til noe som kunne blitt veldig bra.

Og så er jeg litt redd jeg kanskje var dum som tok det opp. Men jeg hadde det ikke noe bra slik det var heller - nå vet jeg jo hva jeg har å forholde meg til. Likevel føles det akkurat nå som jeg er i et bunnløst svart hull mutters alene og alt er bare dumt og veldig veldig vondt :cry:

STAKKARS MEG!!! :cry: :cry: :cry:

Lyst å drikke meg sørpe full, men kan ikke i og med at jeg skal på jobb-intervju i morgen... Forbanna menn - hvorfor skal de drive å knuse hjerte mitt?!? :evil:

Beklager at det ble slik, men vær glad at du fant ut det nå enn senere. En som ikke er interessert i å kompromisse for å få til et forhold er ikke verdt det.

Du må aldri tor at det var feil av deg å ta det opp med han, for før eller senere hadde det kommet frem. Jeg tror dere to så på forholdet deres på to forskjellige måter, du ville noe mer enn det han ville.

Dette er kanskje ikke noe særlig trøst akkurat nå, been there done it, og en ser ikke alltid den beste løsningen når en har kjærlighetssorg

jeg tror i hvert fall at dette var det beste for deg, slik at du kan finne en som setter like stor pris på deg som du gjør på han.

Den kjærligheten den kjærligheten hva gjør den ikke med oss? men du gjorde rett i dette tilfellet

Ønsker deg lykke til

[Bridget]

Takk! - Det varmer veldig med litt omtanke nå!

Jeg vet at all sunn fornuft tilsier at dette er riktig og at det var riktig av meg å ta det opp osv, men nå føles alt bare så forferdelig vondt. Mye vondere enn jeg hadde trodd det kunne bli også.

Mye på grunn av det han sa - han var mye dypere og så mye mer alvorlig på dette enn jeg hadde trodd han ville. Har snakka og snakka helt siden fredag kun avbrutt av at han har vært på jobb fredag og lørdag kveld... Han har det vondt også. Så, dumme meg har et lite håp om at han skal ombestemme seg - og det er bare dumt for det er bare å lure seg selv. Skal kanskje treffe han til uka - ut å spise lunch eller ta en kaffe. Får se hvordan jeg føler det da - om jeg vil eller lar det være. Føles helt forferdelig å tenke på at jeg kanskje aldri ser han igjen.

Søren heller - jeg hadde ikke trodd det skulle bli så vondt som dette!!! Og så er venninene mine på ferie eller jobb - jeg skulle hatt ei skulder å grine på akkurat nå!