Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2003 #1 Del Skrevet 18. juni 2003 Er det vanlig at man prøver å hinte foreldre om at de f.eks jobber for mye uten å si det direkte...? Først syntest jeg jo det var svært smigrende at de var så interessert i jobben min, og lurte på om jeg hadde mye å gjøre og slikt...Men det har skjedd før at det har vist seg at de slettes ikke spurte fordi de var interesserte, men fordi de hadde en helt annen "skjult agenda". Jeg vil jo ikke bli helt "paranoid", men tidligere opplevelser gjør at dette setter et lite støkk i meg..Jeg klarer rett og slett ikke å stole på de lenger. Bor på et lite sted og føler meg totalt utenfor. Det er klikker både i og utenfor barnehagen. Forrige gang var det snakk om å sette i gang et stort apparat..Dette har det visst ikke blitt noe av. og jeg fikk ingen beskjed før jeg spurte selv. Kan jo være fordi jeg stilte endel kritiske spørsmål...Men nok et eks. på at jeg ikke har noe særlig godt inntrykk av personalet i barnehagen. Det er bare en barnehage her vi bor. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
con_energia Skrevet 18. juni 2003 #2 Del Skrevet 18. juni 2003 Hei! Hva mener du med stort apparat? Hadde de tenkt å varsle barnevernet for at du jobbet for mye??? De aller fleste barnehager gjør en glimrende jobb, men så er det noen råtne epler som ødelegger mitt syn på barnhehage-ansatte.... De som gjerne skulle vært spes.ped. utdannet og de som er det.... Eller førskolelærere. Om de i barnehagen bare går å hinter om ting, er det vel en typisk bygde plass der sladder og rykter er hobby nr.1 :evil: Har de noe på hjerte må de legge fram det på en saklig og proffesjonell måte i et møte med deg (og far til barnet?) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest salma Skrevet 18. juni 2003 #3 Del Skrevet 18. juni 2003 Mulig de vil hinte uten å blande seg for mye inn? I barnehagen til datteren min gikk det en gang en unge som hadde symptomer på stress. De ansatte var jo fortvilte på ungens vegne (det er jo bl a ikke særlig godt med stressmage), men hva kan man gjøre da? Barnehageansatte blir vel knyttet til barna de også, på et vis. Ikke lett å skulle se på at de ikke behandles med god nok omtanke til tider, kan jeg tenke meg..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. juni 2003 #4 Del Skrevet 18. juni 2003 Mulig de vil hinte uten å blande seg for mye inn? I barnehagen til datteren min gikk det en gang en unge som hadde symptomer på stress. De ansatte var jo fortvilte på ungens vegne (det er jo bl a ikke særlig godt med stressmage), men hva kan man gjøre da? Barnehageansatte blir vel knyttet til barna de også, på et vis. Ikke lett å skulle se på at de ikke behandles med god nok omtanke til tider, kan jeg tenke meg..... Her må jeg spørre litt: fikk du som mor beskjed om dette fra barnehagens personale? Er ikke dette å gå utenfor taushetsplikten? Tør jeg spørre hvor du bor; by eller lita bygd? Vel. Slik du beskriver det virker det temmelig unnfallende og ansvarsløst fra barnehagens side. Hva kan man gjøre?? Jo, man kan opptre på en ryddig og skikkelig måte. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest salma Skrevet 18. juni 2003 #5 Del Skrevet 18. juni 2003 Jeg bor i by. Vet ikke om det var et brudd på taushetsplikten, da de ikke fortalte meg hvilket barn det gjaldt. Det er uansett uinteressant i denne sammenhengen. Når jeg sier "Hva skal de gjøre, da" mener jeg; "Hva skal de gjøre for å hjelpe et barn som tydeligvis blir utsatt for for store belastninger hjemmefra?". De har jo ikke noen rett til å fortelle foreldrene hvordan de skal leve livet sitt, samtidig ser de at barnet lider og ikke har det bra. Er det ikke da naturlig å forsiktig påpeke overfor mor/far at barnet IGJEN har sittet i timesvis på do med stressmage? Og at det kanskje ikke er særlig sunt for barnet? Oppføre seg skikkelig og ryddig? Ja, det var jo en veldig konkret fasit.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 19. juni 2003 #6 Del Skrevet 19. juni 2003 Uansett om barnet var navngitt eller ei; jeg skjønner ikke helt vitsen med å kommentere andre sine barn... Med det å opptre ryddig og skikkelig mener jeg at man bør være så klar og tydelig som mulig om barnets problemer til foreldrene. Å bare komme med vage antydninger og håpe at foreldrene forstår er vel ikke alltid så lurt. Ser heller ikke at det medfører ensidig kritikk av foreldrenes livsførsel om man stiller endel kritiske spørsmål, så lenge disse spørsmålene altså er stilt på en klar og skikkelig måte. Vi kan vel alle bl.a oppleve stressede situasjoner...Foreldrene vet vel gjerne om slikt også, men det er jo ikke sikkert de har så mange andre muligheter for å slippe fra f.eks jobb eller familiesituasjon. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå