Dumme ting butikkansatte sier/gjør

[LittleJ]

Ei jeg jobba sammen med satt med en honningmelon i hånda og spurte etter koden på sitron xD

[Gjest RamaLama]

Helt off topic, men jeg virkelig hater disse alarmlappene intenst. Det verste jeg vet er når jeg skal kjøpe en bok, gjerne en dyr bok som har samlerverdi, og så ligger det for helvete en sånn lapp klistra rett på en av sidene helt foran eller helt bak i boka. Jeg tror man må være rimelig tilbakestående for å tro at det er en jævla fin plassering av en sånn lapp, for det er helt og fullstendig umulig å få den av uten å ødelegge boka. Og når jeg da ber om å få en uten sånn lapp, så sier gjerne geniene at "neida, vi har klistret sånne på alle bøkene, inkludert de som ligger bak på lageret! Du skjønner, de er så verdifulle, så vi kan ikke risikere at de stjeles!", gjerne med et selvtilfreds glis rundt kjeften. Og nettopp derfor får Amazon flere av mine penger enn fysiske bokhandlere i Norge noensinne vil få.

(Ok, så var det kanskje ikke helt off topic.)

Like ille var det i butikken der jeg jobbet, og ved en varelevering hadde sjefen min satt slike på skinnvarer! Belter, lommebøker osv. Ei lommebok til 2000 kr der skinnet ble revet rett av når man tok av lappen. Kunne ikke selge dem til mer enn 500 kr etterpå. Det morsomme var jo at varene lå innlåst i ei skuffe under kassa i tillegg, da de syntes gjennom glassplata på disken.

Men alarmering er vanskelig til tider. Man må unngå sømmen, vaskelappen og ytterste del av arma, for folk klipper det av. En alarm midt på magen ser stygt ut, og kan ødelegge stoffet. Måtte alarmere en strikkagenser med store masker i fuzzy ull en gang, var jo bare å rive alarmen rett av og tre den gjennom ei maske..

[estrella]

Huff, jeg ser for meg at det er en del kunder som går ut i fra vår butikk og lurer på hva i alle dager. Enkelte dager slår jeg virkelig til på stortromma når det kommer til å ikke tenke seg om før jeg sier noe.

Et godt eksempel på det var når en litt høy mann og samboeren kom inn. Med tanke på at han var ganske høy så var resten av han i lik størrelse og han trenger briller i de litt større størrelsene. Ja, jeg jobber i brillebutikk. Jeg står og leter for harde livet etter noen som passer og som også er kule. Da han var kanskje rundt 30 år og hadde en kul stil. Til slutt ender han opp med å ta på seg en som var litt liten og jeg sier høyt og tydelig at han må opp i størrelse for han er så tjukk i hodet. Samboeren begynner å le og fyrer opp under det hele. Han stirrer på meg med det blikket før han innser at det kom helt feil ut fra min side. Jeg satte i gang med å prøve å ro meg ut av dette med å si til samboeren "huff, egentlig er jeg ganske snill, altså".

Er det mulig? Jeg trodde jeg skulle dø på meg når jeg presterte å si det til kunden. Men han gikk der i fra fornøyd..så det kunne vært verre. Kan nevne at jeg prøvde å ro litt til med å si noe ala "ja, du vet, når han har masse hjerne og dermed høy intelligens må man jo ha et hode som har plass til alt".

Slike ting skjer litt ofte med meg . Det var ei jeg sa til "huff, nå fikk du litt streng lærer-look" hvor hun bare "jeg er lærer". Og jeg bare "eeeeeehh...ops". Det var heller ikke ment slemt. Jeg mener aldri ting slemt, jeg har bare en utrolig fæl tendens til å si ting før jeg har tenkt meg om, både på jobb og privat. Alle som kjenner meg, inkludert de jeg jobber med, de flirer bare av meg. Men kundene som ikke vet dette må jo tro jeg er verdens største idiot som sier slike ting.

Men jeg vet ikke om det er noe bedre når kunder skal hente f.eks ferdige briller eller linser for f.eks samboeren sin. De kommer inn, mumler navnet på vedkommende som skal ha f.eks linsene og jeg sier "ja, når er hun født?". Kunden blir litt taus og ser rart på meg. Jeg prøver meg igjen "fødselsdatoen?". Så får jeg svaret og finner frem ordren og ser at det står et herrenavn på fremsiden.

Andre ganger er jeg helt uskyldig i det hele. Da er det bare dialekta mi som forvirrer folk. Jeg har ei helt annen dialekt enn det de normalt hører her oppe for å si det slik. Så en gang sa jeg totalsummen til en kunde. Hun bare stirret. Stirret og stirret litt til. Så jeg sier totalsummen igjen, spør om hun skal betale med kort eller kontant. Hun stirrer. Før hun utbryter "Beklager, jeg hadde ikke forventa den dialekta".

Så jeg prøver å være søt og snill når jeg er i andre butikker. Men jeg har jo lagt merke til at jeg har mindre tålmodighet med de som er helt evneveike som selgere eller som bare er uhøflig mot meg. Men så og si alltid er jeg forhåpentligvis en hyggelig kunde

[Gjest barista]

Ei venninne av meg jobbet på en bensinstasjon hvor en større mann var inne for å handle. Dette var en overvektig mann, som skulle ha både snacks og mat.

Når det kom til mat, så ville han ha ett par pølser. Men det var noe med de pølsene, nå husker jeg ikke riktig hva, men at det var f.eks. at de ikke var 100 % varme enda, de hadde lugget for lenge, feil pølse eller lignende.

Det interesserte ikke denne mannen, han ville ha de likevel. Så klarer hun å si : "jaja, alt går i grisen".

Helt uten å tenke seg om, eller mene noe vondt om det. Det var pinlig å være tilstede for det.

Her om dagen var jeg innom rema, og de hadde noe oppskåret pinnekjøtt. Plutselig sier en av de ansatte til meg "det ville jeg ikke ha kjøpt". Også gikk hun. Ingen forklaring, ingenting. Og der sto jeg skikkelig forvirra og skjønte nada.

[Adele]

Her om dagen var jeg innom rema, og de hadde noe oppskåret pinnekjøtt. Plutselig sier en av de ansatte til meg "det ville jeg ikke ha kjøpt". Også gikk hun. Ingen forklaring, ingenting. Og der sto jeg skikkelig forvirra og skjønte nada.

:sjokkert:

[kaffemor]

Ei venninne av meg jobbet på en bensinstasjon hvor en større mann var inne for å handle. Dette var en overvektig mann, som skulle ha både snacks og mat.

Når det kom til mat, så ville han ha ett par pølser. Men det var noe med de pølsene, nå husker jeg ikke riktig hva, men at det var f.eks. at de ikke var 100 % varme enda, de hadde lugget for lenge, feil pølse eller lignende.

Det interesserte ikke denne mannen, han ville ha de likevel. Så klarer hun å si : "jaja, alt går i grisen".

Helt uten å tenke seg om, eller mene noe vondt om det. Det var pinlig å være tilstede for det.

Her om dagen var jeg innom rema, og de hadde noe oppskåret pinnekjøtt. Plutselig sier en av de ansatte til meg "det ville jeg ikke ha kjøpt". Også gikk hun. Ingen forklaring, ingenting. Og der sto jeg skikkelig forvirra og skjønte nada.

Å herre. Stakkars både han og henne. Hvordan reagerte han?

[Gjest Wilhelmine]

Vel, var forsåvidt ikke så dumt, det var vel bare et forsøk på å være serviceinnstilt i julerushet. Men når han som er ansatt spurte "HVA KAN JEG HJELPE DEG MED?" mens jeg fortsatt stod i gangen utenfor butikken (og ventet på min venninne som gjorde seg ferdig i nabobutikken) ble jeg litt paff Bra å være serviceinnstilt, men kan godt drøye den til jeg har kommet inn i butikken da.

Men garanter hyggelig ment!

[Gjest barista]

Å herre. Stakkars både han og henne. Hvordan reagerte han?

Han tok det heldigvis meget bra. Han lo litt og tok det som en spøk tror jeg. Kunne kjapt ha blitt en kjip sint situasjon det der.

[kaffemor]

Han tok det heldigvis meget bra. Han lo litt og tok det som en spøk tror jeg. Kunne kjapt ha blitt en kjip sint situasjon det der.

Godt han tok det så bra. Ja, kunne virkelig blitt en skikkelig kjip situasjon.

[Gjest EryMax]

Her om dagen var jeg innom rema, og de hadde noe oppskåret pinnekjøtt. Plutselig sier en av de ansatte til meg "det ville jeg ikke ha kjøpt". Også gikk hun. Ingen forklaring, ingenting. Og der sto jeg skikkelig forvirra og skjønte nada.

Vel jeg har en kollega som jobbet på Rema før, å hun sier at varene til Rema får bare dårligere og dårligere kvalitet. Så det kan hende kjøttet var harskt eller dårlig på andre måter.

[Gjest Crow]

Kan jeg ta en episode fra apoteket? Ikke direkte butikk, men nær nok.

Ruslet innom apoteket for å kjøpe meg en håndkrem. Fant det jeg skulle ha og stilte meg i kø ved kassen. Når det ble min tur la jeg varene på disken og hilste på damen som sto der. Hun kikket bare tilbake. Så fant jeg en håndkrem ved kassa som var på tilbud, så jeg plukket opp en og la på disken mens jeg sa " Prøver en sånn en også jeg".

Men da fikk jeg svar "Jeg skulle egentlig lete etter noe jeg, men det får bare vente da!"

Meg:

Javel, så hadde hun planer om å gjøre noe annet, men hvordan i all verden skulle jeg vite det? Hun hadde jo nettopp ekspedert kunden foran meg uten problemer.

Godt det finnes flere apoteker i nærheten

[Christiane_W]

I går ettermiddag var jeg og fetteren min på et kjøpesenter for å kjøpe julegaver. Fetteren min er lam i bena og sitter i rullestol (ikke et digert monster av en elektrisk stol, men en liten, lettvekts manuell en). Bortsett fra at bena hans ikke funker er det ikke noe galt med ham. Jeg må si jeg ble litt overrasket over hvordan enkelte behandler ham.

Han var innom i en klesbutikk for å kjøpe gave til faren og der snakket den ansatte til meg og ikke fetteren min. Type: "Vil han ha pakket det inn som gave?" "Skal han betale med kort?" etc. Jeg ble skikkelig forbanna og sa klart fra at det fikk hun spørre 'han' om direkte, det er han fullt i stand til å svare på selv.

Vi var også innom en butikk av type Tilbords/Glasmagasinet etc. Det var god plass mellom bordene og reolene i butikken og fetteren min hadde ikke problemer med å komme seg rundt. Han var forsiktig, drev ikke akkurat å kjørte rally med rullestolen og det var ingen fare for at han skulle rive ned eller ødelegge noe. Allikevel presterte en ansatt å komme bort til oss og be ham passe på at han ikke kom borti noe eller rev ned noe. Etterpå fulget hun oss med falkeblikk resten av tiden vi var i butikken. Det ble ingen handel der for å si det sånn. Vi gikk til konkurrenten i andre enden av senteret, langt mindre og dermed trangere butikk som det var utfordrende å bevege seg rundt i med rullestol, men det gikk greit det også og vi fikk super service av en veldig hyggelig ansatt.

EDIT: Rettet noe skriveleif.

Endret 21. desember 2012 av Christiane_W

[The Kitten]

Meg til en kunde som åpenbart var rusmisbruker.

"Vil du ha noe stoff?" Mente gardinstoff, men de kom helt feil ut.

[Leifern]

En fyr i en butikk jeg har handlet i en del ganger driver og smalltalker med kundene, kommenterer indirekte det som blir kjøpt osv. Hyggelig fyr, for all del, men irriterende, og ser jeg ham i butikken når jeg går inn, så går jeg over veien til nabobutikken i stedet. Tror nok omsetningen har dalt etter at han ble ansatt.

Endret 21. desember 2012 av Leifern

[Rakiana]

Dette er noe eg selv har gjort som ansatt i butikk;

Jeg var 16 år og hadde min første jobb i en interiørbutikk hvor jeg blant annet solgte tepper. En middelaldrene dame kom inn og ville se på tepper. Jeg hjalp henne med å finne det rette teppet og tok det frem for henne. Det skal sies at teppet lå så så og si underst i en bunke med 20-30 tunge ulltepper, og at det var litt jobb å få det frem (jeg gjorde jo selvfølgelig ikke noe av det, det var jo tross alt jobben min). Mens jeg holder på å teipe og pakke inn teppet hun har valgt seg ut ser hun et annet teppe i en annen bunke og spør om hun kan få se på det i stede. Jeg blar frem teppet og damen bestemmer seg heller for at hun vil ha det nye teppet. Helt ok for min del, og som en spøk og med et smil om munnen, sier jeg "er du helt sikker på at det er dette du vil ha nå da?" og hinter til at jeg akkurat har tatt frem et annet teppe for henne, noe som tok litt tid. Damen ble kjempe sur og skjelte meg ut og sier at "jeg må da få lov å se på flere tepper før jeg kjøper noe!". Selv svarer jeg sjokkert og forvirret at det må hun selvfølgelig gjøre, og at jeg bare hadde ment kommentaren som en spøk. Jeg beklaget meg hele tiden mens hun gikk til kassen for å betale, og presiserte at det aldeles ikke var frekt ment, men det nyttet ikke. Hun kjøpte heldigvis teppet uansett, men det var ikke mye gøy å være på jobb den dagen.

Som en 16 åring i sin første jobb ble jeg ganske lei meg og satt ut av hele episoden, spesielt fordi praten med kunden hadde gått kjempe fint gjennom hele handelen, og det var jo også derfor jeg bega meg ut på en spøk. Som tydeligvis ikke slo helt an. Heldigvis stod sjefen min kun et par meter unna og fikk med seg hele hendelsen, og heller ikke hun kunne forstå at kunden hadde blitt SÅ sint, da sjefen min også mente at det var helt tydelig i både tonefall og kropsspråk at jeg tulla. Huff, det var nok ikke en så morsom spøk som jeg trodde, og jeg innser nå i senere tid at det kan bli tolket som frekt om hun ikke kikket på meg når jeg sa det

Ellers hadde jeg en kollega som jobbet i samme interiørbutikken som også var ung, og ganske typisk dum bimbo. En dag skulle hun hjelpe en eldre mann med gardiner og samtalen foregikk slik;

Bimbo: Hei, trenger du hjelp? (ikke veldig engasjert)

Mann: Ja, jeg skulle hatt noen nye gardiner i stua.

Bimbo: Hva med disse? (viser mannen noen gardiner, helt uten å ha spurt om hvilke farger han ønsker eller hvilke farger gardinene skal passe til)

Mann: Nei, de passer ikke helt..

Bimbo: JAMMEN, JEG KAN VEL IKKE VITE HVA SLAGS FARGER DU HAR I STUA JEG VEL!! (hun sier dette ganske høyt og med en veldig frekk tone).

Huff, satkkars mann! Det skal sies at hun ikke jobbet der mer enn to uker da, så serviceyrket var tydeligvis ikke noe for henne!

[Gjest hedgepig]

I går ettermiddag var jeg og fetteren min på et kjøpesenter for å kjøpe julegaver. Fetteren min er lam i bena og sitter i rullestol (ikke et digert monster av en elektrisk stol, men en liten, lettvekts manuell en). Bortsett fra at bena hans ikke funker er det ikke noe galt med ham. Jeg må si jeg ble litt overrasket over hvordan enkelte behandler ham.

Han var innom i en klesbutikk for å kjøpe gave til faren og der snakket den ansatte til meg og ikke fetteren min. Type: "Vil han ha pakket det inn som gave?" "Skal han betale med kort?" etc. Jeg ble skikkelig forbanna og sa klart fra at det fikk hun spørre 'han'...

Hvorfor går du ikke litt vekk fra situasjonen, sånn at han ikke blir behandlet slik?

da "tvinger" du butikkpersonalet til å snakke med han direkte

og da føler han seg mer verdsatt også

[Christiane_W]

Hvorfor går du ikke litt vekk fra situasjonen, sånn at han ikke blir behandlet slik?

da "tvinger" du butikkpersonalet til å snakke med han direkte

og da føler han seg mer verdsatt også

Vi stod i kø sammen, jeg skulle også kjøpe noe. Jeg betalte mine ting først og gikk til siden. Jeg synes ærlig talt at det en litt merkelig måte å tenke på; at betjeningen skal 'tvinges' til å snakke direkte med handicappede kunder ved at ektefelle/partner/venn de er sammen med i butikken går unna. Jeg har jobbet i butikk i mange år selv og behandler handicappede på lik linje med andre kunder om de ikke ber om spesiell hjelp. Det ser jeg på som en selvfølge.

[Gjest hedgepig]

Jeg synes ærlig talt at det en litt merkelig måte å tenke på; at betjeningen skal 'tvinges' til å snakke direkte med handicappede kunder ved at ektefelle/partner/venn de er sammen med i butikken går unna.

Skjønner jo det, men tenkte kanskje det var en mulig måte å unngå at den handikappede blir pratet "over hodet" på.

Jobber selv i butikk, og etter å ha lest om denne problemstillingen tidligere så er jeg veldig obs på å snakke med den riktige kunden;)

Endret 21. desember 2012 av hedgepig

[Gjest pålogget]

Kanskje ikke en kommentar, men en tabbe.

Jobbet på bensinstasjon med en kollega, gutt på 18 år, ganske ny. Han solgte hamburger til en gammel mann uten selveste burgeren, kun brød og grønnsak. Gamle mannen spiste opp over halve av "burgeren" før han kom tilbake å hadde lagt merke til at det ikke var noe burger inni.

Også hadde jeg en kunde som skulle ha en panini, forklarte henne at ovnen var ødelagt og at jeg ikke kunne varme paninien den dagen. Men hun insisterte å ba meg varme paninien i en pølsebrød varmer. Ok greit, etter at jeg hadde varmet den (trodde jeg da) så syntes hun at den fortsatt var kald, så jeg varmet igjen å passet på at den var varm denne gangen (trodde nok engang at den var varm) men neida, hun kom tilbake med paninien og kjeftet skikkelig på meg å bannet over maskinene til bensinstasjonen og skulle kontakte leverandørene og masse annet like før hun skulle kaste paninien på meg, men hun traff heldigvis ikke, idet jeg dukket, slang paninien mot veggen så det sang. Ble litt sjokkert med ble til en god historie på jobben

[sol87]

Jeg har en kollega som prater HØYT og om alt mulig privat. Det er som regel uinteressant, og ikke minst upraktisk, siden jeg kunne tenke meg å JOBBE når jeg er på jobb. Så ofte, når jeg gjør tegn til å gå mot en kunde for å tilby hjelp, så følger hun bare etter meg og prater videre. Det er jo ganske håpløst.