Ufint av arbeidsgiver?

[Gjest Utslitt_Torill]

Jeg har vært vikar på samme jobb endel år og kom meget godt overens med sjefen. Vi hadde en god tone og hun roste bestandig arbeidet mitt og ga meg nye utfordringer i jobben.

Så det var ikke fritt for at jeg savnet henne da hun gikk ut i svangerskapspermisjon. Da hun kom tilbake i vår, var hun imidlertid svært endret.

Hun startet fra sin første dag tilbake med å frata meg alle "spennende" arbeidsoppgaver, slik at jeg kun satt igjen med rutinejobbene. (Jeg var en av flere sekretærer, og de andre fikk beholde sine oppgaver, pluss at de overtok mine). Jeg ba da om en samtale for å få vite om jeg hadde gjort en dårlig jobb og det var noen måte jeg kunne forbedre meg på. "Du har ikke rett på medarbeidersamtale", var det eneste svaret jeg fikk, med begrunnelse i at jeg ikke var fast ansatt. (En annen vikar, som har vært i jobben i kortere tid enn meg, fikk 2 medarbeidersamtaler i løpet av kort tid, så det er ingen regel at vikarer ikke skal få).

Jeg ble jo lei meg, men tenkte at noen må gjøre de kjedelige oppgavene også. Så begynte hun å kritisere at jeg var rask og effektiv (jeg ble aldri kritisert for å ha gjort feil). Hvis hun fikk vite at jeg hadde tatt ansvar for en oppgave, snøftet hun nærmest og sa "da gikk det vel fort unna" med en litt hånlig stemme.

Så begynte hun å kritisere klær og sko jeg hadde på meg. Om vinteren går jeg med lue ute (på grunn av hodepine) og Bergansjakke - til og fra bil, ikke inne på jobb selvfølgelig! Hun "spøkte" stadig med det, samt at jeg brukte relativt flate sko, at jeg har tykt hår etc. Fremdeles ingen kritikk av selve jobben jeg utførte. Slike spøker er sikkert greie en gang eller to, men når det skjer omtrent hver dag i månedsvis, er det ikke gøy. (Vi jobbet i det offentlige og har ingen kleskode på jobb, og jeg brukte som regel pent skjørt og overdel uansett).

Enden på visa var at hun kalte meg inn til et møte fordi hun ikke så at "jeg hadde den samme gnisten i øyet hele tiden". (Jeg var utsatt for en bilulykke for et par år siden og sliter med store smerter, noe jeg har fortalt henne). Når jeg så ville gå inn på jobben sa hun igjen at jeg ikke hadde krav på medarbeidersamtale.

Jeg var svak og sliten - og sa opp. Hun ble veldig glad (på mine vegne, sa hun) og endret seg totalt overfor meg. Da jeg sluttet fikk jeg en attest som er så positiv at den nesten virker falsk. Et par måneder har gått og hun er stadig på telefonen for å spørre hvordan "det går med meg" (= om jeg har fått ny jobb). Jeg har blitt så totalt utslått av dette, for det var helt tydelig at hun ville ha meg ut, uten at jeg har fått en forklaring - hun kritiserte aldri arbeidet mitt, verken utførelse eller resultat, og jeg vet at våre brukere var fornøyde med meg.

Synes dere oppførselen hennes var ufin, eller er det slikt en må finne seg i?

[Gjest Gjest]

eh, jeg vil si rett ut at hun var SLEM mot deg. Ikke konstruktivt slem, kritiserende, men S_L_E_M. Hun kritiserte klærne dine, håret ditt, som hun ikke har en dritt med, men mindre du ser ut som du har sovet ute 5 døgn. Hun kritiserte deg for å være effektiv og kyndig i arbeidet, roste deg aldri. Hun fikk deg faktisk til å slutte, med den oppførselen der... Kanskje hun ble skikkelig råket av barseldepresjoner? Det er det første som faller meg inn, har sett samme oppførsel hos søsteren...

[Pingting]

eh, jeg vil si rett ut at hun var SLEM mot deg. Ikke konstruktivt slem, kritiserende, men S_L_E_M. Hun kritiserte klærne dine, håret ditt, som hun ikke har en dritt med, men mindre du ser ut som du har sovet ute 5 døgn. Hun kritiserte deg for å være effektiv og kyndig i arbeidet, roste deg aldri. Hun fikk deg faktisk til å slutte, med den oppførselen der... Kanskje hun ble skikkelig råket av barseldepresjoner? Det er det første som faller meg inn, har sett samme oppførsel hos søsteren...

Signerer den.

Skjønner at dette må være utrolig slitsomt, men du har ihvertfall IKKE gjort noe galt!!!

[Gjest Utslitt_Torill]

Kanskje hun ble skikkelig råket av barseldepresjoner? Det er det første som faller meg inn, har sett samme oppførsel hos søsteren...

Jeg har spekulert på at hun kom i en slags 40-årskrise (hun fylte 40 samme år), men overfor de andre var hun fremdeles den fantastiske lederen vi kjente fra før. Det var meg hun tydeligvis ikke lengre tålte...

[Gjest gjest 1.]

Jeg har spekulert på at hun kom i en slags 40-årskrise (hun fylte 40 samme år), men overfor de andre var hun fremdeles den fantastiske lederen vi kjente fra før. Det var meg hun tydeligvis ikke lengre tålte...

Ja, det høres hvertfall ikke noe bra ut..! Søsteren min var verdens hyggeligste og snilleste menneske, helt til hun fødte og ble til ett troll ute av denne verden. Hun kritiserte, var ironisk og sarkastisk og noen ganger følte jeg for å banke tennene ut av henne, enda vi begge er godt i 20 årene.. Hun viste seg hadde depresjoner, og når hun ikke var slem med oss andre, satt hun hjemme og sturet. Hun var også slik som sjefen din, kunne først finne på å jage meg ut av huset så dagen etter sende sms der det står "heeei, hvordan går det med deg? klem", sann liksom bry seg veldig plutselig.. Vel, uansett, noe var alvorlig galt, og det var IKKE DEG! Det høres ut som du gjorde en kjempejobb der, og selv om attesten var så positiv at den nesten virket falsk,så er jeg sikker på at du fortjente alle godordene. Men jeg kan forstå den utrolige frustrasjonen med å bli behandlet på denne måten, spesielt siden du sier at dere var så gode i tonen at du til og med savnet henne når hun gikk ut i permisjon. Da svir det bare 10 ganger mer når engelen kommer tilbake som monster..

[Gjest Gjest]

Herregud for en oppførsel!

Om hun hadde ringt til meg etterpå, så hadde jeg fortalt henne akkurat hva jeg syntes. Nå har du fått attest, og du har sluttet, altså får det ikke negative konsekvenser for deg kom du forteller henne akkurat hvordan du føler det. Det du ble utsatt for av kommentarer og slikt er rett og slett mobbing. Og det ville jeg sagt til henne.

Klaget du ikke til hennes overordnede over oppførselen hennes?

[Vera Vinge]

Det er jo vanskelig å uttale seg når man bare får situasjonen beskrevet her, men ut fra det du skriver, høres det nesten ut som mobbing på arbeidsplassen. Gjentatt kritikk på den måten du forteller om, vil jo fort bevege seg mot å bli mobbing. Selv om det ikke nødvendigvis er sikkert at det var bevisst fra hennes side.

[Gjest Løve66]

Ufint? Dette hørtes rett og slett ut som en skikkelig megge! Og at hun ringer deg nå i ettertid tyder på snev av dårlig samvittighet. Hun tok kanskje hintet da du sa opp og ser en "mulighet" nå til liksom å rette opp det gale hun helt sikkert vet at hun har gjort ved å være ekstra hyggelig og omtenksom. For nå som du likevel er ute er det jo trygt for henne å være hyggelig mot deg ikke sant? Kanskje du var for flink for henne - noen jenter tåler ikke at andre jenter er flinkere enn dem selv.

Håper virkelig du finner en jobb hvor arbeidsgiveren virkelig vet å sette pris på den gode jobben du helt sikkert gjør.

[prinsessa]

Mobbing kalles dette.

[Gjest Utslitte_Torill]

Håper virkelig du finner en jobb hvor arbeidsgiveren virkelig vet å sette pris på den gode jobben du helt sikkert gjør.

Ja, det var det... Har blitt så knekt av dette at jeg ikke helt tør å søke så mange nye jobber - jeg har opplevd mye mobbing før og er ingen sterk person psykisk. For meg hadde det vært mye lettere å akseptere hvis jeg hadde visst hva jeg hadde gjort galt, siden det tydeligvis var noe. Prøvde å spørre henne etter at jeg hadde slutta, men hun sa hun ikke kunne diskutere arbeidsrelaterte ting med meg etter når jeg ikke jobbet der mer. Ellers hadde hun ikke annet å si enn at hun mente "en annen jobb ville være mye bedre for meg". Men når jeg ikke vet hva jeg gjorde galt, kan jeg ikke forbedre meg heller!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at du fant deg i det? Det høres jo ut som du mangler både bein i nesa og ryggrad. Du kan ikke la andre folk behandle deg slik! Hvorfor kontaktet du ikke verneombudet eller hennes overordnede?

[Gjest Utslitte_Torill]

Hvorfor kontaktet du ikke verneombudet eller hennes overordnede?

For det første ville det ha blitt oppfatta som meget illojalt overfor jobben. Saker skulle alltid tas opp med nærmeste overordnede først, altså denne sjefen. Hadde jeg gått til hennes leder igjen, som jeg for øvrig aldri har snakket med), hadde jeg bare fått beskjed om å gå tilbake til min nærmeste overordnede. Sånn kunne jeg jo gått fram og tilbake noen ganger...

For det andre følte jeg ikke hadde jeg hadde så mye å komme med. Endring i arbeidsoppgaver, det må jo være lov å omdisponere arbeidsstyrken. Og kommentarer på utseende og sånt - det er jeg ikke komfortabel med å ta opp med andre. Som sagt, jeg er ingen sterk person, men ryggrad? Det har jeg og måten jeg merka det på, er at det verka noe sinnssykt i den etter en arbeidsdag.

Det er dessverre ikke så lett å stå opp for seg selv når man føler seg ubetydelig, sliten og plaget. Jeg var tydeligvis blitt den som betød minst på jobben, og tenkte jo for meg selv hele tiden at det var noe galt jeg hadde gjort. Hadde mange søvnløse netter der jeg grublet på hva det kunne være.

[Gjest hsoit]

det høres ut som om hun har fått en helt merkelig fødselsdepresjon.....

enkelte kan jo bli veldig preget av dette....

i tillegg kan det hende at hun nå har sett deg som en trussel, jeg tenker bare siden hun forskjellsbehandler.

det høres ut som om hun mangler selvinnsikt, og du må virkelig forsøke å ikke ta dette så hardt innover deg som du gjør.

du har jo faktisk forsøkt å ta dette opp med henne, men hun nekter. om jeg var deg ville jeg tatt denne saken opp på et høyere nivå, iallefall for å få en bekreftelse på at det var en usaklig oppsigelse(noe det jo var).

for det første er det mobbing på arbeidsplassen, og for det andre er det usaklig oppsigelse.

dette skyldes nok at denne personen er ustabil rent personlig, og det akn godt hende at hun gjør dette mot flere.

hun fikk jo deg til å tro at det bare var du.....

en veldig stor porsjon sympati!!!!

jeg vet godt hvordan det er å bli fryst ut av arbeidsplassen, selv har jeg blitt det to ganger grunnet sykdom, men nå får jeg kun positive tilbakemeldinger.

det tok meg lang tid å få selvtilliten tilbake, men det skjedde fordi jeg aktivt gjorde noe med det. og det må du også.

lykke til!!

[Hutula]

1) Man bør alltid sette seg inn i lover og regelverk. Når du har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år har du ifølge Arbeidsmiljølovens §14-9 samme oppsigelsesvern som en fast ansatt. De fleste som har vært ansatt så lenge, får stillingen omgjort til fast stilling. Det burde du ha krevd.

2) Offentlige bedrifter er pålagt å ha et Hovedverneombud. Hvorfor tok du ikke kontakt med vedkommende?

3) Er du ikke organisert i en fagforening?

Du er blitt utsatt for grov mobbing i arbeidslivet. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med advokat, gjerne gjennom fagforeningen din og legge fram saken din.

[Hutula]

.

Endret 25. november 2008 av Hutula

[Gjest Utslitte_Torill]

1) Man bør alltid sette seg inn i lover og regelverk. Når du har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år har du ifølge Arbeidsmiljølovens §14-9 samme oppsigelsesvern som en fast ansatt. De fleste som har vært ansatt så lenge, får stillingen omgjort til fast stilling. Det burde du ha krevd.

Jeg har vært ansatt siden 2001, men ikke sammenhengende, dvs det har innimellom vært noen opphold på fra noen uker til 3 måneder der jeg ikke har vært ansatt der. Det lengste jeg jobbet sammenhengende, var 3 1/2 år. Jeg var vikar etter behov, slik at i lavsesonger var det ikke nok å gjøre til meg. Da jeg så ble innkalt igjen etter noen uker/måneder, startet jeg på nytt igjen fra 0. (Dette har jeg faktisk sjekket, i forbindelse med en annen sak).

Nå er dette uansett ikke en jobb jeg har lyst til å ha tilbake.