Hva er high case og low case?

[Gjest økonomistudine]

Bor langt unna studievennan og skjønte virkelig ikke hva high case / low case betyr (økonomifag).

Vet dere? Håper det...

[mann23]

Bor langt unna studievennan og skjønte virkelig ikke hva high case / low case betyr (økonomifag).

Vet dere? Håper det...

Det er ikke så enkelt som små og store bokstaver? Lower case = små bokstaver, higher case = store bokstaver iallfall. I hvilken kontekst blir det brukt?

[Gjest økonomistudine]

Nei, tror ikke det..Ble brukt i forbindelse med prisstudier og marginer. Kan ikke skjønne hva det skal være.

[feuerstein]

Store bokstaver er da upper case, ikke high case?

I denne sammenhengen antar jeg det betyr to forskjellige summer for samme produkt, avhengig av diverse forhold vi ennå ikke vet med sikkerhet. Vi kan for eksempel ta at Langtvekkistan skal kjøpe nye jagerfly, så lurer de på hvor mye det koster.

Et jagerflykjøp er ikke akkurat som å kjøpe en kartong melk, hele leveransen tar noen år å produsere, fabrikken i USA regner gjerne sin pris i US Dollar, ikke Langtvekkikroner, kontrakten inneholder kanskje en klausul om at eventuell prisstigning på grunn av økte materiallpriser skal dekkes av kunden, ikke fabrikken osv.

Low case kan da være 20 milliarder Langtvekkikroner (LVK), det forutsetter at titan til produksjonen ikke blir dyrere og at kursen på USD i forhold til LVK synker litt.

High case er gjerne på 40 milliarder LVK, der har man regnet inn at titanprisen stiger kraftig (innen realistiske grenser) og USD stiger i forhold til LVK.

Generelt burde sluttsummen havne et sted mellom low case og high case. Selv om man ikke forventer å havne på hverken high case eller low case er det likevel verdifullt å regne ut. Hvis high case i jagerflykjøpet blir så høyt at Langtvekkistan ikke klarer å betale det bør de gjerne ikke ta sjansen på å bestille. Man bør havne et sted mellom high case og low case, men skal man være finansielt trygg må man være forberedt på og kunne overleve selv om man havner helt oppe på high case eller nede på low case.

En ekte økonom har sikkert et bedre svar, jeg bare skriver hvordan jeg har oppfattet det.

[Gjest økonomistudine]

Så fint svar, Feuerstein!

Men de beregningene blir mest synsing og antakelser om priser og hvordan de vil bli da? Og synsing om fordeling av kostnader og hvor mye de vil være på?

[Gjest XXX]

Hei, her kan det være snakk om priselastisiteten eller forskjell mellom høyest forventet oppnådd pris og lavest forventet oppnådd pris på en vare.

[Gjest Kjerstin]

Hva er priselastisitet- hvordan forklares det? At det svinger opp og ned? Men det er jo volatilitet?

[feuerstein]

Jeg vil tro noen av tallene er faste, det kan tenkes at flyprodusenten allerede før de snakker med Langtvekkistan har inngått kontrakt på kjøp av radarer til en fast stykkpris, hvor radarprodusenten har gått med på at eventuell kostnadsøkning hos dem skal dekkes av dem og ikke ramme kunden.

Man kan ende på at man har f.eks. 10 milliarder LVK i helt fastlåst pris grunnet rigide kontrakter, så står man igjen med 10-30 milliarder LVK i variable kostnader, legger man disse sammen står man igjen med 20 (10+10) milliarder for low case og 40 (10+30) milliarder for high case.

Deretter kommer man til slike ting hvor man virkelig må regne og vite noe om hvem man handler med, for disse 10-30 milliardene for ting med variabel pris kan være fordelt på forskjellig risiko/mulig spenn i pris. Noen ting er det gjerne ikke realistisk at endrer pris mer enn 20% fra low til high case, det kan være masseproduserte dingser hvor man lett kan bytte leverandør på kort varsel, eller at kontrakten sier at leverandøren dekker prisstigning over 20%. Andre ting kan lett mangedoble seg i pris på kort tid, f.eks. kjemiske produkter basert på råolje, hvor prisen hopper opp og ned i takt med råoljeprisen, som vi jo vet har beveget seg kraftig de siste årene.

De variable kostnadene kan grupperes etter hvor mye de kan variere og hvor stor sannsynligheten er for at de enkelte treffer sine low/high cases. Hvis vi bygger videre på den fastlåste prisen på 10 milliarder LVK og sier at av de resterende 10-30 milliardene er halvparten av tingene nokså sikre og halvparten usikre får vi noe slikt:

low case: 20 milliarder (10+6+4)

mer realistisk low: 25 milliarder (10+6+9)

mest sannsynlig: 30 milliarder (10+7+13)

mer realistisk high: 35 milliarder (10+8+17)

high case: 40 milliarder (10+8+22)

De første 10 milliardene er fastlåst, det neste tallet er de ganske forutsigbare prisene som kan svinge ca 30 % fra det man regner som mest sannsynlig, til slutt kommer de mest usikre som kan svinge 60 % fra det man regner mest sannsynlig. Lager vi en graf over totalpris vs sannsynlighet for at det inntreffer vil vi få en klokkeform (normalfordeling) hvor vi ser at 25-35 milliarder er langt mer sannsynlig enn 20-25 og 35-40 milliarder.

Desto mer informasjon man har om de forskjellige delene som utgjør totalsummen og hva disse avhenger av, desto mer nøyaktig kan man gjette og synse. Helt sikker kan man sjelden bli, men kan man presentere gode regnestykker (aller helst grafene som resulterer fra regnestykkene, satt inn i powerpoint og fargelagt, husk maks 3 punkter på hver foil ) så er man godt på vei. 100 % sikker kan man knapt bli ("hva om halve fabrikken blir smadret av Godzilla og den andre halvparten truffet av meteoritter?"), men har man satt seg godt inn i saken før man synser kan 80-90 % være realistisk.

[Gjest studinen]

Tusen, tusen takk for gode forklaringer og eksempler!

[feuerstein]

Jeg hadde satt pris på om en ekte økonom kunne si om jeg har rett, jeg hadde ikke mange vekttallene økonomi i min tid.