Gå til psykolog.

[Gjest Gjest]

Jeg har i flere år følt meg sliten. Føler at jeg har mistet meg selv, vet ikke hvem jeg er og hva jeg vil lenger.

Har mange ønsker og planer, men det blir liksom aldri noe av det...

Før hadde jeg sterke meninger om mye, jeg var velformulert og god til å argumentere. Nå er jeg helt lost. Jeg sier hva jeg mener om en ting, en annen sier hvorfor h*n mener det motsatte, og jeg tenker ofte "Godt poeng! H*n har jo litt rett, men jeg synes fortsatt at jeg og har litt rett".

Er veldig usikker på hva jeg egentlig mener om ting og vil ikke diskutere så mye med noen lenger, siden argumentene mine er blitt få og rare.

Jeg har begynt å grine lett. Før jeg var psykisk sterk, nå er jeg helt nede.

Jeg har nok litt sosial angst. De aller fleste rundt meg mener at for å ha det morro skal det drikkes... Jeg drikker sjelden og trives ikke på fester...

Jeg har ingen gode venner som jeg vet jeg kan stole helt på, og som er der for meg uansett, ingen jeg føler at jeg kan åpne meg helt for. Ingen kjenner meg helt.

Har en samboer som er kjempeflott, og han er der jo for meg. Men vil ikke snakke med han om absolutt alt. Endel ting hører liksom til venninneprat...

Her hvor jeg bor er det ei jente som blir med meg på ting hvis hun har anledning, og jeg blir med henne hvis jeg har anledning. Men vi er egentlig ganske ulike, og jeg vet ikke helt hva jeg skal snakke med henne om.

Flytter snart til hjemstedet mitt. Har ikke kontakt med noen som bor der. Har naturlig sklidd ifra noen og har ikke lenger noe til felles med dem, noen er det så lenge siden jeg har snakket med at det blir rart å prøve å ta opp kontakten igjen (men vil nok prøve med noen) og noen har flyttet til andre steder i inn- og utland... Har en eller to bekjente der som jeg kan finne på ting med av og til, men vet ikke hvordan jeg skal bli kjent med flere.

Jeg er veldig beskjeden og fungerer ikke helt greit i sosiale situasjoner...

Dette er bare en liten del av det jeg grubler på.

Mye hadde blitt bedre ved å ha en god venn å dele ting med. Å tenke på alt selv er veldig ufornuftig. Jeg trenger andres syn på sakene.

Kjenner meg veldig godt igjen i det en person har skrevet her... Har også lest at h*n skal til psykolog, selv om jeg synes det virker som at h*n klarer seg mye bedre enn meg både sosialt og ellers...

Det har fått meg til å lure på om jeg også burde gå til psykolog. Jeg er veldig skeptisk, har hørt så mye rart om det, og synes det virker som at noens tilstander bare blir verre av psykologtimene...

Men tenk om det faktisk hjelper da..? Og tenk også om det bare skuffer meg og gjør ting mørkere..?

Jeg vet endel om hva som skal til for å bedre situasjonen min tror jeg, men jeg er for tafatt til å komme igang.

Har noen av dere erfaring med psykolog og kan skrive litt om det?

[Gjest vimsa gjest]

hei!

jeg har selv gått til psykolog i 8 år. dette pga ganske alvorlige psykiske problemer. det virker jo mer som at du har det litt tungt, ikke at du er syk.

men jeg ville anbefalt deg å gå til psykolog. jeg har sjeldent hørt om at det blir værre, jeg kjenner flere som bare har det litt tungt som går til behandling og snakker ut om saker og ting - og det hjelper! du må jo ikke gå der resten av livet..!

men du har jo ingenting å tape ved å prøve det, er det ikke noe for deg så slutter du bare!

lykke til

[Gjest Gjest]

Det er mange tråder her inne hvor denne problemstillingen har blitt diskutert. Søk på psykolog og se hvilke tråder du får opp og titt litt i dem