Sliten, hodepine, stive muskler

[Gjest Gjest_sliten_*]

Er det noen flere der ute som har det som meg? Jeg har lest noen innlegg av andre som forteller om hvor slitne de er, at de har hodepine osv, men det virker stort sett som noe midlertidig, og mange blir helt bra igjen av bare noen timer hos fysioterapeut eller lignende.

Jeg er student på fjerde året og har hele livet vært veldig pliktoppfyllende og opptatt av å gjøre mitt beste. Jeg får ofte toppkarakter, og liker jo tilbakemeldingene jeg får fra andre, men presset om å hele tiden gjøre det bra kommer nok bare fra meg selv. Siden jeg begynte å studere har jeg hatt flere vanskelige perioder med mye stress, som fører til stive rygg-, skulder- og nakkemuskler, hodepine, til dels migrene og jeg har vært veldig sliten på grunn av dette. Før jeg begynte å studere hadde jeg mye hodepine, men ikke like ille som det har vært i perioder nå, og jeg var ikke sliten på samme måte. Jeg har blant annet måttet ta et halvt år fri fra studiene for å komme meg igjen. Nå er det på'en igjen i eksamensperioden. Jeg vet jeg burde ofre gode karakterer for å få bedre helse, men har veldig vanskelig for å gi slipp. Kjæresten min er utrolig flink til å lytte til meg, massere meg og støtte meg, jeg tror ikke noen kunne vært bedre enn ham, men jeg tror det kunne hjulpet å høre om andre som har det som meg, så jeg ser at jeg ikke er alene. Kanskje noen til og med har noen tips til hvordan jeg skal lære å takle stresset?

Jeg har prøvd å få hjelp fra de fleste, kiropraktor, fysioterapeut, naprapat, osteopat, jeg har prøvd avspenningsøvelser, tatt hårmineralanalyse og funnet magnesiummangel og jernmangel, det har hjulpet noe å ta tilskudd av disse. Jeg tar fettsyrer og jobber med å trene opp ryggen da jeg vet noen av musklene her er for svake slik at jeg får dårlig holdning. Jeg har også vært til en studieveileder (psykolog) og fått noen tips og nye synspunkt. Jeg føler jeg er på riktig vei, men det går utrolig langsomt, og jeg vet ikke om det jeg gjør nå er nok til at jeg blir helt bra og slipper å bli helt utkjørt i stressede perioder.

Jeg håper noen kan svare meg, enten direkte her eller gjennom pm, enten med tips eller kanskje en lignende historie.

[Gjest care]

Jeg har ikke noen gode råd, men må bare få si hvor imponert jeg er av deg. Det slår meg du er utrolig flink du er og har store forventninger til deg selv. Selv er jeg den avslappede typen og vil bare si at du må være snill med deg selv og ta vare på kroppen din. Skjem deg selv bort og prøv kanskje og grip deg selv i å finne øyekblikk du vil ta vare på.

P.s har du sjekket synet ditt, med tanke på hodepinen?

[sliten_ts]

Takk for noen oppmuntrende ord Jeg har sjekket synet, bruker briller til pc og lesing, og sjekket synet igjen for ikke så lenge siden. Jeg har også vært hos legen, som tok prøver men fant ingenting, og foreslo bare at jeg skulle ta mer smertestillende når jeg hadde hodepine.

Da har jeg opprettet en bruker også, så det er mulig å sende pm...

[stjernekyss]

Er det noen flere der ute som har det som meg? Jeg har lest noen innlegg av andre som forteller om hvor slitne de er, at de har hodepine osv, men det virker stort sett som noe midlertidig, og mange blir helt bra igjen av bare noen timer hos fysioterapeut eller lignende.

Jeg er student på fjerde året og har hele livet vært veldig pliktoppfyllende og opptatt av å gjøre mitt beste. Jeg får ofte toppkarakter, og liker jo tilbakemeldingene jeg får fra andre, men presset om å hele tiden gjøre det bra kommer nok bare fra meg selv. Siden jeg begynte å studere har jeg hatt flere vanskelige perioder med mye stress, som fører til stive rygg-, skulder- og nakkemuskler, hodepine, til dels migrene og jeg har vært veldig sliten på grunn av dette. Før jeg begynte å studere hadde jeg mye hodepine, men ikke like ille som det har vært i perioder nå, og jeg var ikke sliten på samme måte. Jeg har blant annet måttet ta et halvt år fri fra studiene for å komme meg igjen. Nå er det på'en igjen i eksamensperioden. Jeg vet jeg burde ofre gode karakterer for å få bedre helse, men har veldig vanskelig for å gi slipp. Kjæresten min er utrolig flink til å lytte til meg, massere meg og støtte meg, jeg tror ikke noen kunne vært bedre enn ham, men jeg tror det kunne hjulpet å høre om andre som har det som meg, så jeg ser at jeg ikke er alene. Kanskje noen til og med har noen tips til hvordan jeg skal lære å takle stresset?

Jeg har prøvd å få hjelp fra de fleste, kiropraktor, fysioterapeut, naprapat, osteopat, jeg har prøvd avspenningsøvelser, tatt hårmineralanalyse og funnet magnesiummangel og jernmangel, det har hjulpet noe å ta tilskudd av disse. Jeg tar fettsyrer og jobber med å trene opp ryggen da jeg vet noen av musklene her er for svake slik at jeg får dårlig holdning. Jeg har også vært til en studieveileder (psykolog) og fått noen tips og nye synspunkt. Jeg føler jeg er på riktig vei, men det går utrolig langsomt, og jeg vet ikke om det jeg gjør nå er nok til at jeg blir helt bra og slipper å bli helt utkjørt i stressede perioder.

Jeg håper noen kan svare meg, enten direkte her eller gjennom pm, enten med tips eller kanskje en lignende historie.

Først en

Så er det godt å lese at du føler det går i riktig retning, selv om det går langsomt

Det er stor forskjell på en studieveileder og en psykolog. Hvilken av delene er det du har vært hos?

Man kan vel nærmest påstå at du har vært innom hver eneste faggruppe innenfor helse-norge, listen din er imponerende. Bra jobbet at du har orket å fly fra kontor til kontor på den måten.

Sånn jeg ser det, svarer du egentlig på dine egne spørsmål her. Du ser jeg har uthevet en del. Du har fryktelig høye forventninger til deg selv! Jeg blir helt matt bare av å lese det. Kan ikke være godt å ha det sånn. Du skriver rett ut at du trenger hjelp til å lære å takle stress.

Jeg har veldig lyst til å råde deg til å begynne hos psykolog. Sånn jeg ser det, er det den eneste faggruppen du har utelatt helt eller delvis. I min bok høres problemene dine veldig psykosomatiske ut. Sannsynligvis ikke det du vil høre, men hvis du bruker eliminasjonsmetoden, har ingenting annet virket foreløpig. Om ikke annet, prøv psykolog for å utelukke alternativet.

Lykke til, håper du føler deg bedre snart

[sliten_ts]

Henne jeg snakket med er studieveileder, men tittelen er litt misvisende. For det meste snakker hun med studenter som har problemer med stress, motivasjon og lignende, og hun har master i psykologi.

Jeg ser mer og mer at jeg antakelig burde gå til psykolog. Problemet er ofte at jeg venter for lenge med å få hjelp. Når jeg endelig har bestemt meg for å gå til feks en naprapat, blir jeg bedre igjen, og så utsetter jeg det. Men nå ser jeg at det er for vanskelig å finne ut av det på egenhånd, så selv om det blir bedre en stund blir jeg antakelig sliten igjen senere. Jeg må vel til legen først for å få henvisning, og så blir det ytterligere ventetid, for de fleste offentlige pskologer har vel venteliste?

[Gjest anja]

du beskrev nettopp mitt liv, hadde noen som kjenner meg lest dette så hadde de trodd at eg har skrevet innlegget. eneste forskejllen e at eg e på 5 året av studiene.

Mailadresse fjernet iht KGs regler.

enois, mod

Endret 27. august 2010 av enois

[Cata]

Høres kjent ut. Minus migrene-delen så har jeg hatt det slik siden jeg var ca. 8-9 år. (Det var i allfall da jeg hadde min første runde hos fysioterapeut for å få løsnet opp i stive og stramme muskler.) Opp gjennom tenårene hadde jeg skikkelige anfall av stress der musklene ble så stive at det var fysisk umulig å snu på hodet, og hodepinen som fulgte med var gnistrende. Anfallene varte i en tre dagers tid og så fungerte jeg noenlunde igjen et par måneder før neste runde.

Stiv og stram muskulatur har jeg imidlertid hatt hele tida. Mitt viktigste verktøy for å holde det i sjakk er trening, avspenningsøvelser (for mitt vedkommende meditasjon) og jeg unner meg massasje med jevne mellomrom for å få knadd opp før det stivner helt. De virkelig "fastlåste" anfallene forsvant heldigvis da jeg passerte 20. Etter fylte 30 har jeg klart å holde det såpass i sjakk at jeg fungerer fint i det daglige, selv om "vondtene" gjerne ligger og ulmer i bakgrunnen. Det er jeg imidlertid blitt så vant til at jeg ikke tenker over det lenger.

[sliten_ts]

Takk for flere svar her Nå er det snart to år siden jeg skrev her og mye har skjedd i mellomtiden. Det sist halvannet året har jeg vært enda dårligere enn tidligere, men jeg tror også jeg endelig har klart å finne en løsning på problemene. Sist sommer fant jeg en veldig flink kiropraktor som tok røntgen av hele ryggen og nakken og fant flere problemer i ryggraden og nakken. Ikke store skjevheter, men nok til at det kan forklare en del av problemene mine. Mye av spenningene sitter i kjeven, så jeg har fått bittskinne av tannlegen som jeg bruker hver natt og har hjulpet veldig! Jeg biter ikke tennene sammen så mye, men spenner kjevemusklaturen, og da hjelper bittskinnen til å hindre det. Jeg har også fått hjelp av en fysioterapeut til å finne øvelser og starte veldig forsiktig med å trene opp skuldrene og ryggen. I tillegg har jeg vært mer til legen og nevrolog og prøvd ut flere forebyggende medisiner mot migrene og spenningshodepine. Til sammen har dette bidratt til at spenningshodepinen er på et nogenlunde akseptabelt nivå så lenge jeg ikke gjør for mye, og migrenen er nesten borte. Jeg har et godt stykke å gå fortsatt før jeg kan studere for fullt igjen, men nå ser jeg hele tiden at jeg blir bedre

Jeg tror stress absolutt har vært en bidragende årsak, men det har ikke vært hovedproblemet. De siste årene har det ikke gjort så stor forskjell å ha fri over lengre tiden, feks sommerferie. Jeg tror problemene med ryggen og kjeven har ligget der lenge og blitt verre når jeg har presset meg psykisk og fysisk, og så nådde jeg en grense for litt over et år siden da kroppen ikke taklet det lenger. Jeg har vært heldig og funnet de rette personene til å hjelpe meg, og håper dette innlegget kan hjelpe andre også med å prøve nye løsninger. Mye problemer kan skapes bare av stress, men jeg tror mange altfor lett blir satt i den båsen av leger ol når problemet ikke er så åpenbart.