Avstandsforhold/sjekking

[Gjest Gjest_g25_*]

Jeg har tenkt litt og i den jobben min er det så at jeg de 2 første åra (trainee-stilling) skal jeg flytte rundt 4 ganger. Får altså ikke fast bosted føre om ca 1,5 år fra nå. Skal innom to byer til i norge og en kort periode til utlandet.

Hva med singeltilværelsen. Vil jeg måtte være singel i hele den perioden pga jobben og flyttinga. Altså vil ei jente bli sammen med en som flytter rundt så mye? Hvis jeg bor i en by og hu i en annen by, kan hu bli så interessert i meg selvom hu vet at jeg skal flytte om noen mnd? Synes detter virker litt vanskelig og vet ikke om det er så attraktivt med avstandsforhold. Vil jeg finne ei så blir det nok mye reising til hu eller motsatt (håper jeg, selvom det blir dyrt). Og jeg vet ikke hvor jeg havner etter de 2åra, men hvis jeg hadde funnet meg ei jente og den byen er aktuelt hadde jeg jobbet for å få jobb der. Hvis ikke hu er åpen for å flytte til meg da.

Så en ting er om ei jente vil bli interessert i meg pga mye flytting. Og om hu er interessert i avstandsforhold.

Kan jo hende jeg finner ei i den byen jeg jobber i den ene perioden, men der skal jeg jo flytte fra. Men da er det jo en sjanse for at jeg har muligheten til å komme tilbake.

Æsj, føler den stillinga ødelegger for å få ei dame

[Gjest Gjest]

De fleste mennesker vil nok finne en slik situasjon ganske avskrekkende. Jeg vet i hvertfall at jeg selv nok ville nølt med å falle for en jeg kom til å se så lite. Avstandsforhold innebærer nesten alltid savn og triste følelser og tanker. Det er vanskelig å få slike forhold til å fungere, rett og slett.

Men når det er sagt: Dersom jeg møtte en jeg virkelig hadde sansen for, og falt for han, hadde ikke avstanden vært et for stort hinder til at jeg ville gi det en sjanse. Finner du en det virkelig klaffer med, kommer det nok til å ordne seg skal du se!

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt litt og i den jobben min er det så at jeg de 2 første åra (trainee-stilling) skal jeg flytte rundt 4 ganger. Får altså ikke fast bosted føre om ca 1,5 år fra nå. Skal innom to byer til i norge og en kort periode til utlandet.

Hva med singeltilværelsen. Vil jeg måtte være singel i hele den perioden pga jobben og flyttinga. Altså vil ei jente bli sammen med en som flytter rundt så mye? Hvis jeg bor i en by og hu i en annen by, kan hu bli så interessert i meg selvom hu vet at jeg skal flytte om noen mnd? Synes detter virker litt vanskelig og vet ikke om det er så attraktivt med avstandsforhold. Vil jeg finne ei så blir det nok mye reising til hu eller motsatt (håper jeg, selvom det blir dyrt). Og jeg vet ikke hvor jeg havner etter de 2åra, men hvis jeg hadde funnet meg ei jente og den byen er aktuelt hadde jeg jobbet for å få jobb der. Hvis ikke hu er åpen for å flytte til meg da.

Så en ting er om ei jente vil bli interessert i meg pga mye flytting. Og om hu er interessert i avstandsforhold.

Kan jo hende jeg finner ei i den byen jeg jobber i den ene perioden, men der skal jeg jo flytte fra. Men da er det jo en sjanse for at jeg har muligheten til å komme tilbake.

Æsj, føler den stillinga ødelegger for å få ei dame

Hva er problemet. Hvis folk skulle brydd seg om sånt, ville f.eks. ingen sjømenn vært gift.

Hvis du finner en du liker så går det seg til. Du kan tom se det som en fordel. De som ikke er så veldig interessert i deg personlig, men bare vil ha et forhold, vil nok skygge banen.

[Gjest gjest 2]

Selv om man bor i 2 forskjellige byer, har man jo mulighet til å møtes ganske ofte.

Jeg kjenner flere som har vært i avstandforhold over ganske lange perioder, og jeg hadde inntrykk av at de møttes nesten hver helg. De hadde råd til å reise mye, siden begge var i jobb. Og alle er fortsatt sammen, men nå i samme by. Så det er tydeligvis ikke umulig.

Men det er sikkert bra å vite at det ikke skal være et avstandsforhold for alltid. For det blir vel slitsomt i lengden å reise så mye. Og det går utover muligheten til å møte venner i helgene.

Hvis jeg møtte en jeg virkelig likte, og ble forelska, ville ikke avstanden vært et stort hinder. Ihvertfall ikke innad i Norge.

Vær glad for at du har fått denne jobben som gir deg mulighet til å jobbe og bo på flere steder. Og møte mange nye mennesker. Det er jo tross alt bare for en begrensa periode. Etterpå kan du jo bo på samme sted i 50 år, hvis du vil

[Gjest Gjest_g25_*]

høres positivt ut at andre har det funket for, da har jeg et lite håp. og ja jobben er jo fint for å sett mer av norge og verden, pluss treffe mange nye mennesker.

ja det er jo ikke så veldig lenge jeg skal fly rundtomkring... men kanskje lenge nok hvis en er forelska nok...hihi

så hvis jeg får ei jente fra en annen by så blir det (som sagt) prøvd hardt for å prøve å komme til samme by, enten meg eller hu. om det tar littegrann tid kan jo hende, men jeg ser ikke for meg å være sammen med ei over mange flere år og ikke bo i samme by.

men er nok redd for at det hadde vært litt lettere hvis jeg hadde hatt en fast jobb et sted. men så kan det være så at den "utvalgte" kan bo et annet sted og da er det lettere å flytte seinere/etter endt trainee.

noen flere med erfaring eller kommentarer, tips til å få evt sagt det på en bra måte så hu ikke flykter fra meg med en gang hu hører jeg skal flytte om kort tid???

[jørnsi]

De fleste mennesker vil nok finne en slik situasjon ganske avskrekkende. Jeg vet i hvertfall at jeg selv nok ville nølt med å falle for en jeg kom til å se så lite. Avstandsforhold innebærer nesten alltid savn og triste følelser og tanker. Det er vanskelig å få slike forhold til å fungere, rett og slett.

Men når det er sagt: Dersom jeg møtte en jeg virkelig hadde sansen for, og falt for han, hadde ikke avstanden vært et for stort hinder til at jeg ville gi det en sjanse. Finner du en det virkelig klaffer med, kommer det nok til å ordne seg skal du se!

Støtter deg virkelig i denne. Jeg falt pladask for min kjære når han bodde i oslo, jeg bodde på vestlandet. Når han flyttet til Tromsø så flyttet jeg med to mnd etterpå:-D Men i utgangspunktet så skulle vi ha helge-forhold. Enten han kom til meg eller omvendt. Den første helgen reiste jeg fra Stavanger til Tromsø bare for en helg. Er du virkelig intr i en person kan du strekke deg langt.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg i dette her...

Har blitt forelsket i ei jente ganske sterk, føler fremdeles at hun er den rette. Jeg måtte flytte til utlandet fem uker etter at vi hadde møttes for første gang pga studiet. Så kom jeg tilbake etter fire/fem måneder for en måned og måtte til utlandet igjen pga avsluttende eksamer. Tre måneder etterpå flyttet jeg til Trondheim igjen, der hun bor. Vi har hatt mye kontakt gjennom meldinger, brykte skype noen få ganger. Men, vi har enda ikke blitt kjent ellers, jeg mener at vi enda ikke har opplevd hverandre så mye, og jeg vet ikke om hun er interessert i meg i det hele tatt. (Hun har enda ikke blitt forelsket i meg ennå) Så nå er jeg i Trondheim og har dessverre enda ikke funnet jobb i byen og heller ikke i nært området (finanskrise...). Jeg blir nok nødt til å søke jobb et annet sted i Norge, men jeg vil egentlig ikke flytte fra Trondheim fordi jeg er rett for at vi da aldri ville bli kjent riktig. Jeg må jo ha jobb, men vil bli kjent med henne også. Tør ikke å spøre henne om hun ville skifte bosted fordi vi ikke er kjærester enda og jeg tror ikke heller at hun ville svare ja. Tenker jeg prøver overbrygge finanskrisen med midlertidig jobb i butikker, barnehager osv. og ev. med et masterprogramm ved NTNU, men egentlig har jeg enda ikke mye penger (og lyst) for å studere igjen i to år.

Så hva skal jeg gjøre??? Jeg blir så trist... Er det så galt å offre såpass mye "kun" for ei jente som man ikke enda vet om hun blir forelsket i en en gang???