Livet som mamma!

[Mirabella76]

I dag er eg så opptatt av prøvinga vår, at eg klarte å posta eit innlegg her, som egentlig skulle postast i prøverdagboka mi! Åpna berre den første og beste dagboka eg fann, og posta innlegget.

Det hadde vore veldig kjekt med enda eit novemberbarn, og eit lite 2010-søsken til I. :rødme: Og det er altså det prosjektet me jobbar hardt med for tida!

Ellers går vel ting som vanleg med oss og med I. Ho har blitt så stor jente no, synst eg. Pratar masse, og lærer stadig nye ord. Det siste I. har lært seg å seia, er "ko ti ti" (krokodille). I. er så søt når ho pratar i vei, og prøver å seia nye ord. Ei skikkelig godjente er ho, og eg er så ufattelig glad i og stolt av veslejenta mi.

Endret 7. februar 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag (13. februar), har I. tatt sine aller første skritt - dagen etter 15- månadersdagen sin!

I. har ei stund trent seg på å stå åleine, og kan stå ganske lenge før ho mistar balansen. Men eg har tenkt at I. må jo først læra seg å stå heilt stødig så lenge ho vil, før ho kan læra seg å gå. Men der tok eg feil.

Tidlegare i dag då I. strekte seg mot meg og ville bort til meg, la mora mi merke til at ho gjekk eit par steg før eg strekte hendene ut mot I. og tok imot henne. Eg la ikkje merke til det sjølv. Mora mi sa til I.: "Går du?". Eg og mora mi sette oss på golvet, for å sjå om me kunne få I. til å gå mellom oss. Mora mi fekk først I. til å stå åleine. Og når I. hadde funne balansen, spurte eg I. om ho kunne gå bort til meg - og det gjorde ho! På det meste gjekk I. iallfall 8 skritt, før ho mista balansen! I. var så stolt - sa "mei mei" (meir) heile tida, og ville gå mellom oss om og om igjen. Flinke jenta mi! :rødme:

Endret 13. februar 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag har eg vore på 15- månaders kontroll med I. Ho fekk vaksine og greier - det var eg faktisk ikkje klar over på forhånd! I. hylte fælt då ho fekk stikk i armen, men lot seg raskt avleda etterpå.

Eg har fortsatt ei laaaang jente! I. hadde no blitt 87 cm lang, og hadde vokse 3 cm sidan 1-års kontrollen. Ho ligger fortsatt over øvre del av normalområdet på lengde, så ho er definitivt ikkje noko lita jente. Vekta var på 11,11 kg, som var litt under gjennomsnittet i forhold til lengda - så I. er lang og slank.

Endret 17. februar 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

I. har blitt så flink til å prata no, og det kjem nye ord nesten kvar dag for tida!

For eksempel i dag då eg sa til I. at no skal me gå ut, så me må gå og ta på oss klede, så såg I. på meg og sa "aka"! Det ordet har ho aldri sagt før, sjølv om ho har visst veldig godt kva det betyr. Men heilt sidan snøen kom, har eg vore ute med I. på akebrettet nesten kvar dag. Så I. forbinder tydeligvis det å gå ut, med å aka på akebrettet. Og når eg svarte I. at "ja, me skal ut og aka", så smilte I. stort, og gjentok ordet "aka" fleire gangar. Flinke jenta mi! :rødme:

I går fann eg ut at eg skulle skriva ned alle orda eg kom på, som I. kan seia no ved 15-månaders alder. Og då kom eg faktisk til ca 50 ord! Synst det er ganske imponerande, at I. allerede har rundt 50 ord som ho brukar aktivt. I tillegg skjønnar I. så godt som alt me seier til henne, og ho prøver som sagt å seia alle slags forskjellige ord for tida. Artig at I. tydeligvis er inne i ein språkperiode for tida, der ho lærer å seia nye ord omtrent kvar dag. I. har lenge forstått omtrent alt me seier til henne, men no har det også virkelig tatt av med pratinga!

Endret 26. februar 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag (12. mars), på I. sin 16-månadersdag, har ho endelig begynt å gå heilt på ordentlig! Etter at I. tok sine første skritt for ein månad sidan, har interessa for å gå vore temmelig laber. Men plutselig i går løsna det, og I. synst det var gøy å gå igjen. Ho var veldig ivrig etter å reisa seg opp, og gå bort til meg (når eg sat ca 1 meter frå henne). Og ho klarte å gå litt, stoppa opp og stå stille ei heil stund, før ho gjekk vidare. Og då eg plasserte I. på golvet med ansiktet vendt frå meg, snudde ho seg først heilt rundt, og gjekk så bort til meg! Men sjølv om I. hadde full kontroll, og har hatt det veldig lenge, så ville ho fortsatt ikkje gå uten at nokon sat heilt nær henne, slik at det var kort vei for henne å gå.

Den dagen for ein månad sidan, når I. var så ivrig etter å gå, gjekk ho jo 39 skritt på det meste! Men grunnen til at ho gjekk så langt, var fordi eg flytta meg bakover heile tida mens I. gjekk, slik at ho heile tida trudde at ho nesten var framme. Men etter den dagen avslørte I. meg, og lot seg ikkje lura lenger! Så fram til no har I. kun gått bort til meg eller nokon andre, viss me sit max ein meter framfor henne Og viss me har prøvd å flytta oss bakover, så har ho sagt "nei", og sett seg rett ned på golvet. Så I. har egentlig kunna gå lenge, men ho har altså ikkje hatt lyst/ikkje turt¨på ordentlig før no.

Men i dag løsna det altså for fullt! I. ville fortsatt gå i dag, slik ho gjorde i går. I starten ville I. kun gå oppå treningsmatta som ligger på golvet i stova (det var den ho gjekk på i går også). Men så klarte me å lura I. ut på golvet. Og då gjekk ho over heile stovegolvet, 40 skritt på det meste! (Eg og mannen min bytta på å gå rett framover, men rygga bakover - og det godtok ho plutselig igjen i dag). Og ho kunne fint ha gått enda lenger, om ho ikkje hadde vore framme ved sofaen då.

Då me litt seinare hadde ete middag, sat eg fortsatt ved kjøkkenbordet, mens I. stod ved bordet i stova ca 10 meter unna meg. Eg sa til I. at ho måtte gå bort til meg - men eg trudde aldri ho ville gjera det, når ikkje nokon gjekk rett framfor henne. Men jammen gjekk I. heilt bort til meg, og hadde full kontroll! Og etter det berre gjekk og gjekk I. Ho går i full fart overalt, og no er ho plutselig kjempemodig. Eg og mannen min kunne berre sitja i sofaen og sjå på I., som gjekk rundt omkring. Kjempegøy at I. endelig har bestemt seg for å gå på ordentlig! Får berre håpa ho ikkje får eit nytt eg-vil-ikkje-gå-meir-anfall!

Endret 12. mars 2010 av Mirabella76

[Cloudberry]

:hoppe: for I. som har begynt å gå Endret 12. mars 2010 av Cloudberry

[Mirabella76]

:hoppe: for I. som har begynt å gå

Takk!

Eg synst det var på tide at I. endelig bestemte seg for å begynna å gå no!

[Mirabella76]

I dag fekk me brev i posten om at I. har fått barnehageplass frå hausten av, i den barnehagen me hadde som førsteønske! Dei fleste naboungane går i den barnehagen, og dei me har snakka med seier at dei er veldig fornøyde med barnehagen. Får håpa det stemmer! Barnehagen ser iallfall fin ut frå utsida, og det er skog og flott natur rett utanfor gjerdet. Satsar på at det blir bra.

Endret 20. mars 2010 av Mirabella76

[Cloudberry]

Vi har også fått barnehageplass der vi ønsker fra høsten Skal jo flytte, og derfor må ungene bytte barnehage. Vi vet heller ikke så mye om barnehagen, annet enn at den ser bra ut utenfra

[Mirabella76]

Vi har også fått barnehageplass der vi ønsker fra høsten Skal jo flytte, og derfor må ungene bytte barnehage. Vi vet heller ikke så mye om barnehagen, annet enn at den ser bra ut utenfra

Så bra at dåke også har fått plass til ungane i den barnehagen dåke ønskjer mest!

Me veit ikkje så mykje om barnehagen me heller, nei. Men i tillegg til at barnehagen ser fin ut utanfrå, så skryter også naboane av barnehagen. Og viss dei er fornøyde, så satsar eg på at me også blir det. Eg er iallfall veldig glad for at I. skal sleppa å gå i den barnehagen ho opprinnelig begynte i forrige haust, men som me har tatt henne ut av - for den barnehagen var me absolutt ikkje fornøyd med.

Endret 23. mars 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

Tida går fort. I morgon er I. allerede 17 månader gammal!

Eg ammar fortsatt I., og har fram til no amma henne 3 gangar om dagen. Om morgonen, midt på dagen før ho skal sova, og om kvelden når ho legg seg. Grunnen til at eg ikkje har kutta ut amminga enda, er fordi I. er så utrulig glad i puppen, og eg synst det er koselig å amma sjølv om I. begynnar å bli stor.

Men no kjenner eg at eg begynnar å bli litt lei, for I. har begynt å masa etter puppen mellom kl halv 5 og 5 to netter på rad. Når eg seier at det er natt og at ho må sova vidare, så blir I. rasande og seier "o o o" (opp), og "mei" (meir) - som betyr at ho vil koma opp, inn i vår seng og ha pupp. I. blir alltid veldig glad når ho veit ho skal få pupp, men ho har aldri pleid å masa om å få pupp når det ikkje er tid for det, før no. Men eg har likevel ikkje samvittighet til å kutta heilt ut amminga enda, når eg ser korleis I. kosar seg når eg ammar henne, og kor viktig det er for henne. Ho kan lysa opp og seia "mei", når eg f.eks seier at ho skal leggja seg, for då veit ho at ho skal få pupp. Eg veit at I. sikkert hadde kome fort over det, viss eg berre hadde bestemt meg for å kutta heilt ut amminga no, men eg kjenner at eg ikkje er heilt klar for det enda, og ikkje har samvittighet til det.

Men i går bestemte eg meg for at eg iallfall måtte klara å kutta ut amminga midt på dagen, for den er egentlig heilt unødvendig, og upraktisk (f.eks når me ikkje er heime - for eg ammar ikkje lenger blant andre folk, sidan I. er såpass stor). Kveldsamminga synst eg er koselig, og I. roar seg så fint, og legg seg til å sova med ein gang etterpå. Og amminga på morgonen vil eg også fortsetja med ei stund til, for den gjer at eg får sova litt lenger om morgonen. For I. sovnar ofte igjen, når eg tar henne inn i senga vår og ammar henne om morgonen. Viss det ikkje hadde vore for morgonamminga, måtte eg ha stått opp med I. veldig tidleg på morgonen. For I. nektar å liggja i ro i senga vår om morgonen, viss eg ikkje ammar henne. Då herjar ho berre rundt i senga, og vil stå opp - sjølv om det ofte er altifor tidleg til å ta morgon. Så då blir det altså dagamminga som må vekk i første omgang, fann eg ut!

Og i dag var første dagen eg ikkje amma I. før ho skulle leggja seg i vogna og sova på dagtid. Då eg sa til I. at ho skulle sova i vogna, sa ho med ein gang "mei" (meir). Eg prøvde å forklara at no hadde ho blitt så stor, at ho ikkje lenger skulle få mat av mamma når ho skulle sova i vogna - men at ho skulle få kosedyret sitt med seg i vogna, slik ho pleier. I. skjønte ikkje heilt kva som skjedde, før eg la henne i vogna. Då vart ho kjempelei seg, begynte å grina, og sa "mei". Eg måtte ta I. opp og forklara henne det ein gang til, før eg la henne ned igjen. Ho var fortsatt litt lei seg, men var så trøtt at ho la seg til å sova fort. Så no er eg spent på korleis dei neste dagane blir, og kor lang tid det tar før I. skjønnar at no er det slutt på dagamminga for godt.

Eg veit ikkje når eg kjem til å kutta heilt ut amminga, eg må nesten sjå det an etter kvart. Egentlig trur eg det hadde vore ein fordel å slutta heilt, sidan eg har prøvd å bli gravid lenge, uten at skjer noko. Veit jo ikkje om det har noko å seia når eg ammar så lite som no, og syklusane mine er tilbake til normalen igjen. Men ein veit jo aldri... Likevel har eg ikkje samvittighet til å ta frå I. noko som eg veit ho er så glad i, og kosar seg sånn med. Rare meg!

Endret 11. april 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

Det har gått veldig fint å kutta ut dagamminga! Dei to siste dagane har I. lagt seg fint i vogna, uten ein lyd. Ho har sagt "mei" (meir) nokre gangar, når eg har sagt at ho skal leggja seg og sova i vogna. Men når eg har svart I. at no har ho blitt så stor at ho trenger ikkje å få mat av mamma meir når ho skal sova i vogna, så har ho ikkje sagt meir. Trudde ikkje det skulle gå så lett! Får virkelig håpa det fortset slik.

Nettene er ganske bra for tida, sjølv om det er netter innimellom der I. våknar og ikkje vil sova vidare - og då må eg sitja lenge inne på rommet med henne, før ho endeleg sovnar igjen. Men dei fleste nettene søv I. heile natta, evt lagar ho litt lyd 1-2 gangar - men då trenger eg berre å gå inn og ta dyna godt rundt henne og seia at det er natt, så sovnar ho med ein gang igjen. Det som er litt slitsomt for tida, er at I. tar veldig tidleg morgon, og havnar inne i vår seng. For viss I. først har blitt ordentlig våken, og det er tidleg morgon, er det heilt umulig å få henne til å sova vidare i si eiga seng. Prøver eg på det, blir ho rasande, og hyler og skriker som ein gal. Ikkje lett, når det er slik! Men som sagt: Dei aller fleste nettene er bra for tida, så eg skal ikkje klaga.

I. legg seg i 8-tida om kvelden. Viss ho våknar kl 04.30-05.00 eller seinare, er det sjelden eg får henne til å sova vidare i si eiga seng. Før tok eg henne aldri inn i senga vår før tidlegast kl 6 om morgonen. Men i det siste har I. vore heilt hysterisk viss eg har sagt at det er natt og ho må sova vidare, viss ho først våknar ordentlig - sjølv om klokka berre er mellom halv 5 og 5 om morgonen. Men I. pleier iallfall nesten alltid sova igjen, når eg tar henne inn i vår seng - og søv då vanlegvis vidare til klokka er mellom 7 og 9 om morgonen. Viss I. ikkje har våkna av seg sjølv innan klokka er 9, så vekker eg henne. På dagtid søv I. ca 1 time ute i vogna, i 12-tida. Då er ho passelig trøtt når kvelden kjem, og sovnar vanlegvis innan 10-20 minutt.

Kjenner at eg er trøtt, no når eg sit og skriver så mykje om soving! Trur jammen eg skal finna senga med ein gang!

Endret 13. april 2010 av Mirabella76

[Coxy]

Innom og leser! Helt rart for min del å lese om at du ammer enda, - jeg kunne ikke forestilt meg å amme S nå! Men, vi gjør hver våre egne valg!

Når det gjelder å slutte med amminga så gikk den ganske greit over nesten av seg selv da S var rundt 11mnd'er her. Men nattamminga, den måtte vi kjempe hardt for å avvende.. Erfarte da at det var et par netter med MYE skriking og gråt, mye trøst og lite søvn, men så fikk jo han også erfare at han "overlevde" uten puppen, og dermed gikk det seg til.

Uansett arti å følge deg og I., siden hun og S. er så like i alder!

[Mirabella76]

Innom og leser! Helt rart for min del å lese om at du ammer enda, - jeg kunne ikke forestilt meg å amme S nå! Men, vi gjør hver våre egne valg!

Når det gjelder å slutte med amminga så gikk den ganske greit over nesten av seg selv da S var rundt 11mnd'er her. Men nattamminga, den måtte vi kjempe hardt for å avvende.. Erfarte da at det var et par netter med MYE skriking og gråt, mye trøst og lite søvn, men så fikk jo han også erfare at han "overlevde" uten puppen, og dermed gikk det seg til.

Uansett arti å følge deg og I., siden hun og S. er så like i alder!

Kjekt at du er innom etter gammalt!

Eg hadde i utgangspunktet tenkt at eg skulle amma I. fram til ho var 1 år gammal. Men så føltest det absolutt ikkje naturlig å kutta ut amminga då. I. var både veldig avhengig av og glad i puppen, og eg koste meg med amminga. Så eg fann ut at eg ville fortsetja litt til, og litt til...og plutseleg har I. blitt snart 1 1/2 år gammal, og eg ammar fortsatt. Eg har heile tida tenkt at eg vil kutta ut amminga når det følest naturlig. Først no føltest det naturlig og greit å kutta ut dagamminga, så då gjorde eg det. Men fortsatt følest det naturlig å amma I. litt enda, så då fortset eg ei stund til. Eg veit jo at I. hadde klart seg heilt fint uten puppen, så stor som ho har blitt. Så når den dagen kjem at eg har fått nok av amminga, så skal det nok gå greit å kutta heilt ut.

Ja, det er veldig artig å følgja med på S. også, sidan han og I. er født med berre 3 dagars mellomrom! Rart kor forskjellige dei små gulla våre kan vera, sjølv om dei er like gamle. Din S. var jo veldig tidleg ute med å gå, mens I. ikkje lærte seg å gå før ho var 15 månader gammal. Så gjekk ho berre litt innimellom i 2 månader, før ho plutselig bestemte seg for at no var det kun gåing som gjaldt! Og det er ikkje meir enn 5 dagar sidan faktisk, at I. virkelig begynte å gå på ordentlig - i ein alder av 17 månader. Den kvelden (15. april) ville I. plutselig berre gå og gå, og etter det har ho gått uten stopp heile dagane, både ute og inne. Ja, ho springer nesten avgårde - og kjem seg fram på alle underlag, sjølv om ho er ganske breibeint enda.

Når det gjeld språkutviklinga, føler eg at I. er ganske tidleg ute. I. forstår så godt som alt me seier til henne, og kan seia utrulig mange ord. No for tida kjem det nye ord omtrent kvar einaste dag. Og når ho høyrer eit nytt ord, prøver ho å seia det. Den siste nye lyden I. har klart å uttala, er s-lyden. For nokre dagar sidan sa ho plutseleg "is" fleire gangar. Morsomt når dei små lærer seg nye ord og lydar! Ho kallar forresten seg sjølv for "Ia". Før sa ho berre "I" om seg sjølv. I. har enda ikkje begynt å setja fleire ord saman, med nokre få unntak. Ho seier for eksempel "hei to" (heilt tomt), som ho oftast brukar når ho har ete opp maten sin, og det er heilt tomt på tallerken. Korleis ligg S. an med språket? Litt artig å samanlikna, og sjå kor like/ulike dei er!

Ellers elskar I. å vera ute og leika. Eg er sikker på at ho kunne ha vore ute heile dagane, om ho hadde fått lov. Eg har eit vanvittig strev med å få henne med meg inn igjen, når me er ute - sjølv om me har vore ute leeeenge. Ei skikkelig utejente er ho, og det er jo egentlig berre bra! Noko anna I. likar, er å tøysa og tulla. Ho får aldri nok av det, og elskar når me leikar og tøysar med henne. Men jammen er I. ei bestemt lita dame! Blir rasande når ho ikkje får viljen sin, og gir seg ikkje før ho får det som ho vil. Trur eg har ein jobb å gjera der, for I. klarar å grina seg til viljen sin litt for ofte.

I. er iallfall uten tvil verdens beste godjente, som eg er så utrulig glad for å få vera mamma til! Tenk hadde eg ikkje hatt I. i denne slitsomme prøvetida! Då hadde nok prøvinga vore ei enda større påkjenning enn den allerede er. No håpar eg berre så veldig at me snart skal klara å gi I. eit lite søsken, slik at ho får bli storesøster om ikkje så altfor lenge. Det hadde vore fantastisk!!!

Endret 20. april 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

PS: Ser at eg skreiv eit innlegg 12. mars, om at I. endelig hadde begynt å gå på ordentlig. Men det varte berre i eit par dagar den gangen også, akkurat som då ho begynte å gå for første gang ein månad før det igjen. Men denne gangen kan eg garantera at I. har begynt å gå heilt på ordentlig altså! For no har I. gått meir og lenger dei siste dagane enn nokon gang før, både ute og inne - og ho har full kontroll. Det har ho ikkje hatt før, og har virka litt redd for å gå. Men det skjedde altså først no 15. april 2010 at I. bestemte seg for å berre gå, og ikkje krypa/gå på knea lenger. Og no er I. altså 17 månader gammal, og det er 2 heile månader sidan ho for første gang lærte seg å gå. Rare jenta mi, som nekta å begynna å gå ordentlig før no, sjølv om ho egentlig har kunna det i fleire månader!

Endret 20. april 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

Det er så gøy no når I. har begynt å gå ordentlig! Etter at I. bestemte seg for å begynna å gå igjen då ho nettopp hadde fylt 17 månader (2 månader etter at ho tok sine første skritt), så har ho gått og gått uten stopp, både inne og ute! Og i butikken kjører I. rundt med si eiga lille handlevogn, og er så stolt! :rødme: Litt meir stress for meg, sidan eg må følgja med på I. heile tida, så ho ikkje stikker av - samtidig som eg skal handla. Det var lettare då eg hadde henne sitjande i handlevogna mi. Men eg synst berre det er koselig! I. er veldig grei, og går stort sett der eg seier at ho skal gå. Innimellom stoppar ho opp, peikar på noko i butikkhyllene, og seier "den". Når eg svarar at me ikkje skal ha det i dag, så går ho vidare. River aldri ned noko frå hyllene, iallfall ikkje foreløpig! Og så elskar I. å hjelpa meg med å leggja varene på plass, når me skal betala.

Ja, I. elskar å hjelpa til med alt mulig - enten det er å vaska bordet og kosta golvet etter eit måltid, ta ut av oppvaskmaskina, leggja saman klede, vaska opp, eller noko anna. Ho seier alltid "jeppa" (hjelpa). Og så har I. begynt å seia navnet sitt heilt riktig, og brukar det veldig ofte når det er noko ho vil - enten det er å hjelpa, eller noko anna. F.eks seier ho: "I. (navnet sitt) jeppa". No seier forresten I. nesten alle ord. Og viss ho høyrer eit nytt ord, så prøver ho å seia ordet. Ein del ord uttaler ho riktig, mens andre ord blir litt rare - sånn som "banan", som ho kallar "manna"!

Eg synst I. lærer nye ting heile tida, og forandrar seg for kvar dag! Den vesle babyen min har allerede begynt å bli stor jente, og det er rart å tenka på...

Endret 4. mai 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

I. har blitt så flink til å seia frå, når ho har bæsja i bleia! Ho seier "bæsj", og tar på bleia, for å visa at det har kome noko der. Ofte seier I. til og med "bæsj" i det ho begynnar å trykka, før ho i det heile tatt har gjort noko i bleia. Så det er tydeleg at I. skjønnar når noko er på gang!

Problemet er berre at I. ikkje vil sitja på potte. Det hender at ho vil sitja litt på potta med kleda på, men det hjelper jo ikkje mykje... Så no har eg kjøpt doring, i håp om eg eg kan få I. til å sitja på do. Får håpa det funkar!

Endret 5. mai 2010 av Mirabella76

[Coxy]

Guri land, så flink I har blitt med språket da!!! Der ligger ho nok et godt stykke foran S!

[Mirabella76]

Guri land, så flink I har blitt med språket da!!! Der ligger ho nok et godt stykke foran S!

Ja, det kan virka som om I. er ganske tidleg ute med språket! Men så har jo din S. vore milevis framfor I., når det gjeld motorikken. Han gjekk kjempetidleg, mens I. var veldig sein. Så dei har nok konsentrert seg om forskjellige ting så langt, og slik er det jo ofte - at barn som konsenterer seg om å utvikla ein bestemt ferdighet tidleg, vanlegvis er seinare på andre utviklingsområder. Men det er utrulig kor fort det jevnar seg ut, når barna blir litt eldre! Plutselig har forskjellane som var veldig store på eit tidspunkt, blitt ganske små og ubetydelige.

Endret 12. mai 2010 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag er I. 18 månader gammal! Tenk at eg allerede har ei jente på 1 1/2 år. Eg som føler at eg hadde ein nyfødt liten baby i armane mine for berre kort tid sidan. Kor blir tida av?

Er så glad for at eg har mulighet til å vera heime med I. på fulltid heilt fram til august, når ho nærmar seg 2 år. Eg elskar å få vera saman med godjenta mi så mykje som mulig, og få vera den som ser korleis I. veks og forandrar seg frå dag til dag. Og kva er vel bedre enn ei lita jente som fleire gangar i løpet av dagen seier "kos", og så kosar ho meg først på kinnet, og gir meg deretter ein suss! Eg synst det er heilt fantastsk å få vera mamma til I., og håpar veldig på at me snart skal klara å gi henne søsken.

Endret 12. mai 2010 av Mirabella76