Livet som mamma!

[Mirabella76]

Tror alle har hatt sånne episoder, selv om man gjør sitt beste. De første månedene er ganske tøffe, heldigvis går det seg til

Vi har hatt lillegutt hos manuell terapaut. Han har hatt kiss, og skrek noe innmari i sommer. Vi trodde kanskje det var kolikk, men sannsynligvis var det vel kiss som hadde skylden. Men det visste vi jo ikke før etterpå...

Har vært der 3 ganger, han fikk behandling to av gangene. Siste gang var bare for kontroll, skal også tilbake en gang til bare for å sjekke om alt er bra. Har også blitt fulgt opp av fysioterapaut og lillegutt er nå friskmeldt av begge

Skader ikke å sjekke opp. Hvis det er noen sånne problemer er det godt å få det behandlet tidligst mulig.

Må innrømma at eg ikkje hadde trudd det skulle vera fullt så slitsomt å vera nybakt mamma. Eg som trudde eg var så godt forberedt og kom til å takla alt så bra - og så merkar eg at eg er veldig usikker på mange ting, og at det er vanskeleg å gjera alt riktig. Får håpa det går seg til etter kvart ja - for det er fortvilande å føla at eg ikkje klarar å vera den perfekte mamma som eg ønskjer å vera!

Eg har høyrt om kiss, men eg hugsar ikkje heilt kva det er for noko. Kanskje du kan oppdatera meg litt? Godt å høyra at lille N. er heilt bra igjen no!

[Mirabella76]

Håper natta har vært god!

Dei to siste nettene har vore ganske slitsomme, for I. har ikkje sovna før kl. 4 to netter på rad. Det som er så rart, er at det virkar ikkje som om grunnen til at ho ikkje sover, er magesmerter. For ho er stort sett fornøyd, men lys våken! Ho blir berre grinete når ho begynnar å bli sulten. Men me kan ikkje leggja henne ned i senga si, og la henne liggja der når ho er våken - for då blir ho heilt vill og skriker som ein gal. Me er nøydde til å gå rundt og byssa på henne heile tida. Då er ho stort sett stille, men nektar likevel å sova.

Ein annan ting som er mystisk, er at I. ofte skriker når eg har henne, men blir stille så fort mannen min tar henne. Og det er om nettene det vanlegvis er slik. Ho kan hyla når eg går rundt med henne, men sluttar ofte med ein gang mannen min tar henne. Dei siste nettene har me prøvd å sitja på soverommet og byssa I. om natta, i staden for inne i stova der det er lyst - slik at ho skal skjønna at det er natt. Men det virkar egentlig ikkje som om det har hjelpt noko, for I. er lys våken til langt på natt likevel.

Før har det også alltid fungert å amma I. i søvn om natta, men no fungerer ikkje det lenger heller. For som oftast er I. like våken etter at eg har amma henne. Då vil ho berre liggja å suga og bruka meg som smokk. Og får ho ikkje lov til det, så begynnar ho å skrika og er heilt våken igjen.

Lurer sånn på om det er noko me gjer feil, sidan det er så vanskeleg å få I. til å sovna om kveldane. Det er slitsomt å gå rundt i time etter time til langt på natt og byssa på henne. Ho nektar jo å liggja i si eiga seng så lenge ho er våken. Ho vil heller ikkje bli lagt mellom oss i senga vår, når ho er våken. Sjølv om ho får liggja tett inntil oss, er det ikkje godt nok! Det einaste ho vil då, er å liggja og suga på meg. Og det kan ho jo ikkje få gjera i time etter time!

Føler at me allerede har gitt henne nokon dårlege vanar, sidan ho nektar å bli lagt ned i senga så lenge ho er våken. For ho hylskriker noko heilt intenst kvar gang me prøver å leggja henne ned i senga si uten at ho sover. Er det nokon som har nokon tips til korleis me kan få I. til å sovna i si eiga seng? Me kan nesten ikkje fortsetja å ha det slik som no, for det er utrulig slitsomt.

Endret 16. desember 2008 av Mirabella76

[Coxy]

Når jeg leser her nå, skjønner jeg at vi må være veldig heldige... Gutten vår kan legges i egen seng lys våken, bare han er fornøyd ellers (mett, tør bleie, ikke magevondt). Der ligger han og grynter og peser til han sovner. Noen ganger/som oftest MÅÅ han ha smokken, ellers kan det bli krise. Men det går stort sett veldig greit.

Han våkner og skal ha pupp 2-3 ganger om natta, skifter bleie på han 1-2 ganger i løpet av natta, og da vi er ferdige så legger jeg han bare rett i egen seng igjen, og han sovner..

Hadde noen runder med litt tilvending da, og jeg har vært rimelig sta. Når han har skriki fordi han har mista smokken, har jeg kun gitt han den igjen, før jeg har lagt meg. Ikke prata til han, ingenting. De verste nettene har jeg måttet gjentatt smokke-innsettingen kanskje oppimot en time før han har sovnet, og jeg har da vært supersliten og kje i hodet. Det enkleste hadde selvfølgelig vært å bare tatt han oppi senga vår, men da hadde jeg jo tapt...

Veldig viktig å skille på natt og dag. På natta bruker jeg kun lys fra lykta på mobilen som "nattlampe", og i gangen før badet er det kun et neddimmet lys. Har døra opp og skrur opp lyset i gangen, da får jeg en dempet belysning på badet også. Dermed har jeg aldri på noe fult lys i forbindelse med bleieskift heller.

Jeg prater så godt som aldri til S på natta. Gjør kun det vi skal gjøre, og rett i seng igjen. Høres nok fryktelig "kaldt" ut, men jeg fikk tips om det av barnepleierne på sykehuset. Og det funker tydeligvis! Begynner man å koseprate med dem som man gjør på dagtid, så gjør du jo ikke tydelig forskjell på natt og dag lenger.

Ellers ammer jeg sittende i senga. Dette for at jeg ikke skal sovne, slik at S blir liggende og sove i senga vår. Hvis det skjer, og jeg våkner etter en time og prøver og legge han over i egen seng, da blir det skriking og fullstendig uaktuelt å ligge der...!

Men en annen ting... Ikke for å skremme deg, og jeg håper virkelig at det IKKE er tilfelle.. Men det du beskriver, er akkurat som å høre min mors beskrivelse av hvordan det var da jeg hadde kollikk....

- omtrent samme tida hver natt

- skriking hvis hun er hos deg, men ikke hos mannen

Grunnen kan være at hun kjenner lukta av deg (pupp) når hun er hos deg, og akkurat når hun spiser, så gjør det ikke vondt i magen. Men det gjør det jo verre etterpå igjen.. Når hun er hos mannen, så kjenner hun ikke lukta av mat, og dermed er hun rolig.

Jeg håper virkelig at det ikke er kollikk, at det dere bare har tilegnet henne litt "dårlige vaner" akkurat nå. I så fall kan disse rettes opp igjen med litt tilvending!

LYKKE TIL!

[Scheherazade]

Jeg tror nok ikke dere gjør noe galt, Mirabella. Og ikke tror jeg du skal tenke på at dere lager "dårlige vaner" heller. Dere følger jo bare instinktene deres, som sier at det ikke er bra å la en baby ligge i sengen og hylskrike. Problemet er vel at hun følger sin egen døgnrytme, og den har ikke skjønt at natt er sovetid. Det er vel en mager trøst at det nok vil gå seg til.

Hvordan gikk det med smokken? Fant dere noen typer hun ville ha? Her måtte vi ta av den ene siden på sengen og plassere tett inntil vår seng, slik at han i praksis ligger nesten ved siden av meg, men likevel i egen seng. Med en hånd på brystet sitt klarer han fint å ligge i sengen sin. Det er ikke mange dagene siden han ikke ville ligge i sengen sin når han var våken her heller. Men de siste dagene er det plutselig blitt mer interessant å ligge og titte rundt seg, mens han nisuger på smokken. Vi har et svakt lys på soverommet. Det hadde nok ikke gått uten smokken.

Vi er som Monica også nøye på å skille mellom natt og dag, men vi har vel aldri hatt det problemet med at han overhode ikke vil sove.

Det er lettere for mannen å roe F her også, hos meg begynner han gjerne å virre med hodet på jakt etter puppen, selv om han ikke har noen grunn til å være sulten.

Har vel egentlig ikke noen gode forslag, men det høres veldig slitsomt ut dette her. Pass på å få sove litt på dagen iallfall...

[SummerJoy]

Vi har også vært heldige - veldig heldige med jenta vår. Hun har godtatt å bli lagt i egen seng fra dag 1. Etter at hun fikk smokk har hun begynt å ville ha den før hun sovner da. Ligger og nisutter og kikker rundt mens øynene glipper. Sovner fort...

Føler meg utrolig heldig når jeg hører hvordan du (og mange andre) har det med legginga/sovinga.

En stor til deg.

Ville absolutt fått henne sjekket hos kiropraktor jeg. Som sagt over her, kan det være KISS. En låsning i nakken som fører til magesmerter og dermed ustoppelig gråt. Verd å sjekke ut iallefall!

Vet ikke om du har skrevet om det før, men tar hun ikke smokk? Det hadde jo gjerne hjulpet på det at hun skal sutte på deg hele tiden.

Hadde ikke klart oss uten smokken her i huset iallefall, så deilig å bare stappe den inn i munnen hennes når jeg VET at hun er mett, men bare vil sutte på noe.

[Coxy]

Ja, smokk er jammen et must her også... Babyer har jo et vanvittig sugebehov som skal dekkes, og det virker det absolutt som at I. har. Får du henne til å ta smokk, vil det kankje fjerne det at hun til stadighet bruker deg som "smokk"..

S tok den første smokken vi prøvde. En NUK-smokk som skal være tilnærmet formet som en brystvorte.

[Knøttet]

Må innrømma at eg ikkje hadde trudd det skulle vera fullt så slitsomt å vera nybakt mamma. Eg som trudde eg var så godt forberedt og kom til å takla alt så bra - og så merkar eg at eg er veldig usikker på mange ting, og at det er vanskeleg å gjera alt riktig. Får håpa det går seg til etter kvart ja - for det er fortvilande å føla at eg ikkje klarar å vera den perfekte mamma som eg ønskjer å vera!

Eg har høyrt om kiss, men eg hugsar ikkje heilt kva det er for noko. Kanskje du kan oppdatera meg litt? Godt å høyra at lille N. er heilt bra igjen no!

Akkurat slik føler jeg det også! Jeg var ikke forberedt på at det skulle være såå slitsomt. Slitsomt? Ja, men ikke sååå utrolig slitsomt ... Tror ingen er helt forberedt, siden man ikke vet hva man går til

[Scheherazade]

Har det blitt noe bedring?

[Mirabella76]

Har ikkje fått vore her inne på nokre dagar. Er veldig travelt med ein baby som er så urolig og skriker så mykje som I. gjer. Synst så synd på den vesle godjenta mi! Og eg er kjempesliten pga stress og søvnmangel.

Mannen min reiste på jobb i Nordsjøen på onsdag, og blir vekke i 14 dagar. Mi første natt åleine med I. vart utrulig slitsom. I. sovna ikkje før klokka var mellom 5 og 6 om natta. Den siste veka har vore ekstrem. I. har ikkje sovna før tidlegast kl 4 ei einaste natt. Ein kveld sovna ho før, og sov i ein times tid - men då ho våkna, var ho i gang igjen. Fram til for eit par veker sidan sovna alltid I. etter at eg hadde amma henne om natta, men no gjer ho nesten aldri det lenger. Ho suger til ho blir mett, men er fortatt lys våken - og så er det på an igjen med grining. Slitsomt!

I går var eg på helsestasjonen med I., på 6-vekerskontroll (sjølv om ho berre er 5 veker gammal). Legen undersøkte henne, og alt såg fint ut. I. hadde også lagt bra på seg, ho var no 4950 g. Lang hadde ho også blitt - 58 cm trur eg det var! Helsesøstera skjønte at eg var utrulig sliten, og sa at det var viktig at eg fekk avlastning og hjelp med I. Eg og I. reiste heim til foreldra mine i går, og blir der heile jula - så eg reknar jo med å få god hjelp med I. Eg hadde rett og slett ikkje orka å vera åleine med henne i mange dagar, sånn det er no. Helsesøstera synst det var viktig at I. lærte seg å sovna i si eiga seng, og at me ikkje gjekk rundt og bar på henne heile tida. Ho anbefalte at me la I. i senga si når ho var våken. Og viss ho begynte grina, skulle me la henne liggja og skrika i eit par minutt, før me tok henne opp og trøsta henne litt. Så skulle me leggja henne ned igjen, og venta eit par minutt til med å ta henne opp om ho skreik. Slik meinte helsesøstera at me skulle fortsetja heilt til I. sovna.

Eg hatar å la I. liggja å skrika, og spesielt når ho hyler intenst så ho mistar pusten, hikstar og blir heilt rød i ansiktet. Det sa eg til helsesøstera, men ho meinte at me skulle la henne skrika uansett om ho illskreik - for ingen babyar hadde vondt av å skrika i eit par minutt om gangen, sa ho. Så eg prøvde ut denne metoden i natt, sjølv om eg ikkje synst noko om å la I. liggja og grina. I starten gjekk det ganske greit, og I. sovna faktisk etter å ha leie i senga si og grene i litt over 1 minutt. Men ho våkna etter ei stund igjen, og då vart alt berre styr. Eg lot henne liggja å grina i eit par minutt, tok henne og og trøsta henne, la henne ned igjen osv. Fortsette slik ei stund. Men for kvar gang eg la I. ned i senga, grein ho meir og meir intenst. Det var så vondt å sjå på det lille gullet mitt som var så lei seg, og eg følte meg grusom som lot henne skrika sånn. Etter ei stund kom mora mi inn og sa at dette gjekk ikkje an. Ho hadde høyrt korleis I. skreik! Mora mi tok henne med seg inn i stova, og I. låg roleg i armane hennar i ca ein time. Då ho vart urolig igjen, var det tid for mat. Og heldigvis sovna I. etter at eg hadde amma henne. Klokka var då 3 om natta, og det er faktisk tidlegare enn ho har sovna på lenge.

I dag har eg vore til kiropraktor med I. Bestilte time i går, for eg mistenker at I. har kolikk. Eg veit jo at mange babyar med kolikk har fått god hjelp av kiropraktor. Det er verdt å prøva synst eg, sjølv om det kanskje ikkje virkar. For det er ufattelig slisomt å ha det sånn som me har det no - og eg vil prøva kva som helst, som kan gjera at I. får det bedre. Kiropraktoren fann låsningar hos I., både i nakke, rygg og bekken - slike låsningar som oppstår under fødselen. Han sa at det var typiske funn ved spedbarnskolikk. Han meinte altså at det tyda på at I. hadde kolikk. Kiropraktoren meinte at slike låsningar var såpass vanlege, at alle babyar burde ha blitt undersøkt av kiropraktor ved 6-vekerskontrollen - i tillegg til å bli undersøkt av lege. Han trykte hardt på forskjellige områder, og oppe i nakken knakk det skikkeleg då han trykte, slik at I. skreik til. Kjente at eg vart litt stressa då, for eg trudde ikkje at kiropraktorar knakk på babyar på den måten. Eg trudde heller dei masserte forskjellige punkt. Men viss det hjelper,så skal eg ikkje seia noko.

Kiropraktoren sa at det var vanleg både at babyar sov 6 timar i strekk og at dei skreik 6 timar i strekk etter behandlinga. Begge delar var vanleg, og var bra - for det var eit tegn på at det skjedde noko. I. sovna kort tid etter behandlinga, og søv enda - så får me sjå om det varer i 6 timar! Eg fek ny time på måndag. Kiropraktoren sa at 80% av alle babyar som vart behandla for kolikk, vart bedre. Men var det ingen forandring etter 4 behandlingar, så hadde det ikkje noko for seg å prøva fleire gangar. Så eg får virkelig håpa at behandlinga virkar på I., og at ho får det bedre. Det hadde vore så utrulig godt!

Endret 19. desember 2008 av Mirabella76

[Gjest Pysepus]

Det høres ut som om dere har hatt noen slitsomme dager!

Men det er bra at du kan være hjemme hos foreldrene dine og få avlastning mens mannen din er i nordsjøen! Og ikke minst er det bra at du fikk time hos kiropraktor som også fant låsninger som han kunne fikse på. De knekker på de små barna også, men ikke så hardhendt som de gjør med voksne. Men man hører knekkene likevel. Husk bare at de gjør det for at det skal bli bra etterhvert

Håper det bare går bedre og bedre nå! Kos deg hjemme hos foreldrene dine - og nyt avlastningen

[Coxy]

Huff, det høres slitsomt ut... Håper virkalig at det hjelper med kiropraktor!!

Jeg har heller ikke mye KG-tid om dagen... Men her er det langt fra noen skrikerunge som er årsaken! Heldigvis...

[Mirabella76]

I natt har I. endeleg sove godt! Ho sovna litt før klokka var halv 11 i går kveld, og me la henne i senga si. Ho sov til klokka var rundt halv 12, då tok eg henne bort i senga mi og amma henne. Fekk henne til å sova igjen ganske raskt, og ho sov vidare heilt til klokka var 07.30 i dag tidleg! Etter at eg hadde amma henne då, kom det ein skikkelig dose i bleia - og ho var klar for å stå opp. Då var klokka ca 8. Ei herlig natt, så eg kryssar fingrane for at det fortset slik!

Trur me kan takka kiropraktoren og smokken for at I. sov så godt i natt! Sjølv om I. grein og var litt urolig i går også, så var ho likevel lettare å roa enn ho pleier. Ja, ho sov rett og slett lenger og bedre enn til vanleg, både i går og i natt. Det kan jo såklart berre vera tilfeldig. Men eg håpar jo på at det er kiropaktorbehandlinga som har hjelpt, og at det fortset slik!

I tillegg gjorde mora mi ein veldig god jobb i går, med å få I. til å ta smokken. Ho fann ein lur måte å lura smokken inn i munnen til I på. La henne i armkroken sin, med ansiktet inn mot brystet sitt. Og så la mora mi ein koseklut tett oppi ansiktet på I., samtidig som ho prøvde å lura inn smokken med jevne mellomrom. Smokken vart på ein måte liggjande fast, slik at sjølv om I. sleppte taket i den, så vart smokken likevel liggjande halvveis inne i munnen hennar. Og plutseleg begynte I. å suga å smokken! Ho låg og sutta på smokken innimellom, heilt til ho sovna. Seinare på dagen prøvde mora mi det same trikset igjen, og det funka fleire gangar. Men viss I. skriker for mykje i utgangspunktet, så får me henne foreøpig ikkje til å ta smokken. Ho må vera trøtt og klar for å sova, og helst ikkje grina.

I natt etter at eg hadde amma I. prøde eg å gi henne smokken på same måten som mora mi gjorde det, og jammen virka det då også! I. sovna igjen kort tid etter at eg hadde amma henne, ved at eg la henne i armkroken med kosekluten tett oppi ansiktet, og lurte inn smokken. Vanlegvis må me byssa henne i evighetar før ho sovnar igjen etter nattamminga, viss ho ikkje sovnar mens eg ammar henne. Og me risikerer skriking i timevis, viss me er uheldige. Men med smokken gjekk det jo utrulig mykje lettare å roa I. igjen - ho sovna så fint nesten med det same, nesten uten å grina i det heile tatt. I dag har eg også fått I. til å ta smokken, så dette virkar lovande!

Endret 20. desember 2008 av Mirabella76

[Coxy]

Oi, så bra!!! Også så lenge hun sov...!!!

[Mirabella76]

Når jeg leser her nå, skjønner jeg at vi må være veldig heldige... Gutten vår kan legges i egen seng lys våken, bare han er fornøyd ellers (mett, tør bleie, ikke magevondt). Der ligger han og grynter og peser til han sovner. Noen ganger/som oftest MÅÅ han ha smokken, ellers kan det bli krise. Men det går stort sett veldig greit.

Han våkner og skal ha pupp 2-3 ganger om natta, skifter bleie på han 1-2 ganger i løpet av natta, og da vi er ferdige så legger jeg han bare rett i egen seng igjen, og han sovner..

Hadde noen runder med litt tilvending da, og jeg har vært rimelig sta. Når han har skriki fordi han har mista smokken, har jeg kun gitt han den igjen, før jeg har lagt meg. Ikke prata til han, ingenting. De verste nettene har jeg måttet gjentatt smokke-innsettingen kanskje oppimot en time før han har sovnet, og jeg har da vært supersliten og kje i hodet. Det enkleste hadde selvfølgelig vært å bare tatt han oppi senga vår, men da hadde jeg jo tapt...

Veldig viktig å skille på natt og dag. På natta bruker jeg kun lys fra lykta på mobilen som "nattlampe", og i gangen før badet er det kun et neddimmet lys. Har døra opp og skrur opp lyset i gangen, da får jeg en dempet belysning på badet også. Dermed har jeg aldri på noe fult lys i forbindelse med bleieskift heller.

Jeg prater så godt som aldri til S på natta. Gjør kun det vi skal gjøre, og rett i seng igjen. Høres nok fryktelig "kaldt" ut, men jeg fikk tips om det av barnepleierne på sykehuset. Og det funker tydeligvis! Begynner man å koseprate med dem som man gjør på dagtid, så gjør du jo ikke tydelig forskjell på natt og dag lenger.

Ellers ammer jeg sittende i senga. Dette for at jeg ikke skal sovne, slik at S blir liggende og sove i senga vår. Hvis det skjer, og jeg våkner etter en time og prøver og legge han over i egen seng, da blir det skriking og fullstendig uaktuelt å ligge der...!

Men en annen ting... Ikke for å skremme deg, og jeg håper virkelig at det IKKE er tilfelle.. Men det du beskriver, er akkurat som å høre min mors beskrivelse av hvordan det var da jeg hadde kollikk....

- omtrent samme tida hver natt

- skriking hvis hun er hos deg, men ikke hos mannen

Grunnen kan være at hun kjenner lukta av deg (pupp) når hun er hos deg, og akkurat når hun spiser, så gjør det ikke vondt i magen. Men det gjør det jo verre etterpå igjen.. Når hun er hos mannen, så kjenner hun ikke lukta av mat, og dermed er hun rolig.

Jeg håper virkelig at det ikke er kollikk, at det dere bare har tilegnet henne litt "dårlige vaner" akkurat nå. I så fall kan disse rettes opp igjen med litt tilvending!

LYKKE TIL!

Ja, me har hatt det ekstremt slitsomt så langt! Heldige dåke, som har ein baby som kan leggjast våken i si eiga seng, og sovnar greit. Lurer på kor mange gangar me har gått rundt og bært og byssa på ein hylande unge som nektar å sova, i time etter time! No håpar eg berre så intenst at det skal gå bedre framover, no når eg har vore til kiropraktor med I. Og om me fortsatt klarar å få henne til å ta smokken i tida framover, så trur eg det vil hjelpa veldig! For eg ser allerede no at I. roar seg mykje lettare når ho ligg og suger på smokken. Trur smokken kan spara oss for mange timar med grining. Faren min kjøpte ein ny type smokk, og det ser ut som den gjorde susen! Den smokken som I. tar no, er rundare enn dei andre smokkane me har prøvd - for dei er ganske flate.

Me er også nøye på å skilja mellom natt og dag, men det ser ikkje ut til at det har hjelpt. I. har vore lys våken om nettene uansett. Og sjølv om me har det ganske mørkt på rommet om natta, så ligg I. der med vidåpne auger og ser rundt seg. Ein liten luring er ho! Men eg skal innrømma at me både har prata og sunge for I. om nettene, for å prøva å roa henne. Så kanskje me skulle bli flinkare til å gi henne minst mulig oppmerksomhet om natta?

Eg synst det er så godt å liggja i senga og amma om nettene. Då får eg iallfall slappa av og kvilt meg litt den stunda, for eg får altfor lite søvn i løpet av ei natt! Og viss I. sovnar under amminga, lar eg henne ofte berre liggja i senga med oss. Har opplevd ein del gangar at ho har våkna når eg prøver å flytta henne over i si eiga seng - og det er utrulig kjedelig, for då har me det vanlegvis gåande med skriking og hyling heilt fram til neste ammerunde igjen. Det kan jo såklart henda at det ville ha vore lettare å flytta I. over i si eiga seng igjen, om eg sat i senga og amma om nettene?

Ja, det er nok mest sannsynleg kolikk I. har. Kiropraktoren fann iallfall låsningar både i nakke, rygg og bekken hos I., som var typiske funn ved kolikk. Får berre kryssa fngrane for at I. blir bedre av behandlinga!

Endret 20. desember 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Jeg tror nok ikke dere gjør noe galt, Mirabella. Og ikke tror jeg du skal tenke på at dere lager "dårlige vaner" heller. Dere følger jo bare instinktene deres, som sier at det ikke er bra å la en baby ligge i sengen og hylskrike. Problemet er vel at hun følger sin egen døgnrytme, og den har ikke skjønt at natt er sovetid. Det er vel en mager trøst at det nok vil gå seg til.

Hvordan gikk det med smokken? Fant dere noen typer hun ville ha? Her måtte vi ta av den ene siden på sengen og plassere tett inntil vår seng, slik at han i praksis ligger nesten ved siden av meg, men likevel i egen seng. Med en hånd på brystet sitt klarer han fint å ligge i sengen sin. Det er ikke mange dagene siden han ikke ville ligge i sengen sin når han var våken her heller. Men de siste dagene er det plutselig blitt mer interessant å ligge og titte rundt seg, mens han nisuger på smokken. Vi har et svakt lys på soverommet. Det hadde nok ikke gått uten smokken.

Vi er som Monica også nøye på å skille mellom natt og dag, men vi har vel aldri hatt det problemet med at han overhode ikke vil sove.

Det er lettere for mannen å roe F her også, hos meg begynner han gjerne å virre med hodet på jakt etter puppen, selv om han ikke har noen grunn til å være sulten.

Har vel egentlig ikke noen gode forslag, men det høres veldig slitsomt ut dette her. Pass på å få sove litt på dagen iallfall...

Etter at eg prøvde å følgja rådet til helsesøstera om å la I. liggja og grina i senga si i fleire minutt om gangen, og berre ta ho opp og trøsta henne litt innimellom - så er eg iallfall heilt imot å la så små babyar skrika seg i søvn! For I. hylskreik meir og meir intenst for kvar gang eg la henne ned i senga si. Så det funka ikkje i det heile tatt, og resultatet var at I. vart heilt hysterisk. Kanskje ho hadde sovna til slutt av utmattelse om eg hadde fortsett, men eg klarar virkelig ikkje å la I. måtte sovna på den måten. Det følest heilt feil!

Det går som sagt bedre med smokken no. Me klarar å få I. til å ta smokken innimellom. Men me måtte prøva ein ny type smokk, før me fekk det til. I. har også blitt litt flinkare til å liggja i senga si når ho er våken. Viss ho er mett og fornøyd og aller helst trøtt, så kan ho faktisk liggja åleine i senga si ei stund - sjølv om ho er våken. Og det er ikkje lenge sidan det var fullstendig uaktuelt, for då skreik ho omtrent før me hadde fått lagt henne ned i senga!

Ja, I. leitar også berre etter puppen når eg prøver å roa henne om natta, spesielt viss det er ei stund sidan ho har fått mat. Då er mannen min god å ha!

Prøver å få kvilt meg litt om dagen når me har hatt våkenetter, om eg har mulighet til det. Men eg sliter veldig med å få til å sova på dagtid, sjølv om eg er aldri så trøtt!

[Scheherazade]

Enig med Monica, utrolig lenge hun sov! Jeg håper du fikk utnyttet tiden til å sove godt du også, og at det virkelig er kiropraktoren som er mirakelmannen.

[Mirabella76]

Vi har også vært heldige - veldig heldige med jenta vår. Hun har godtatt å bli lagt i egen seng fra dag 1. Etter at hun fikk smokk har hun begynt å ville ha den før hun sovner da. Ligger og nisutter og kikker rundt mens øynene glipper. Sovner fort...

Føler meg utrolig heldig når jeg hører hvordan du (og mange andre) har det med legginga/sovinga.

En stor til deg.

Ville absolutt fått henne sjekket hos kiropraktor jeg. Som sagt over her, kan det være KISS. En låsning i nakken som fører til magesmerter og dermed ustoppelig gråt. Verd å sjekke ut iallefall!

Vet ikke om du har skrevet om det før, men tar hun ikke smokk? Det hadde jo gjerne hjulpet på det at hun skal sutte på deg hele tiden.

Hadde ikke klart oss uten smokken her i huset iallefall, så deilig å bare stappe den inn i munnen hennes når jeg VET at hun er mett, men bare vil sutte på noe.

Me har også vore utrulig heldige med jenta vår, for ho er verdens skjønnaste lille baby! Det me har vore mindre heldige med, er at lille I. har mykje magesmerter, eller kva det no er som plagar henne - noko som fører til at ho er urolig og griner mykje. Håpar virkelig at det blir bedre snart!

Ja, no har me jo fått sjekka henne hos kiropraktor! Trur nok det var lurt, sidan kiropraktoren fann låsningar i kroppen som var typiske ved kolikk. KISS sa han ingenting om, så eg reknar ikkje med at det er problemet. Kiropaktoren ville vel ha sagt det, om han mistenkte noko slikt?

No har me som sagt endeleg klart å få I. til å ta smokken nokre gangar - men det var først i går mora mi fekk henne til å ta smokken for første gang. I. er no litt over 5 veker gammal. Håpar virkelig at I. fortset å ta smokken!

Endret 20. desember 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Ja, smokk er jammen et must her også... Babyer har jo et vanvittig sugebehov som skal dekkes, og det virker det absolutt som at I. har. Får du henne til å ta smokk, vil det kankje fjerne det at hun til stadighet bruker deg som "smokk"..

S tok den første smokken vi prøvde. En NUK-smokk som skal være tilnærmet formet som en brystvorte.

Ja, I. har eit enormt sugebehov! Vil helst liggja og suga på puppen heile tida, om ho får lov. Og ho suger ein god del på fingrane sine. No satsar me på at smokken blir ein suksess - slik at I. kan roa seg med den, i staden for å skrika så mykje.

Veit ikkje kva slags type smokk det var faren min kjøpte. Den er iallfall mykje rundare i fasong, enn dei andre smokkane me har prøvd.

[Mirabella76]

Akkurat slik føler jeg det også! Jeg var ikke forberedt på at det skulle være såå slitsomt. Slitsomt? Ja, men ikke sååå utrolig slitsomt ... Tror ingen er helt forberedt, siden man ikke vet hva man går til

Ja, det er sånn føler eg det også! Eg var veldig forberedt på at det kom til å bli både travelt og slitsomt med ein nyfødt baby. Det eg derimot ikkje var forberedt på, var at det skulle bli så ekstremt lite søvn på oss, og så mykje grining at eg nesten aldri skulle få tid til å kosa meg med babyen min. Eg hadde gleda med sånn til å kosa meg masse med lille I., men ho har stort sett vore grinete og urolig når ho er våken. Så eg må virkelig passa på å kosa meg skikkelig med henne dei få gangane ho er blid og rolig. Eg trur det er veldig viktig å fokusera på desse fine stundene eg har saman med veslejenta mi, og nyta dei - i staden for å heile tida gå rundt og vera lei og frustrert over alle timane med grining og masse styr! For ho er jo så utrulig skjønn og god, den lille jenta mi!

Endret 20. desember 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Har det blitt noe bedring?

Ja, litt bedring har det heldigvis blitt! I. sov iallfall godt i natt - og ho har blitt flinkare til å liggja våken i senga si, uten å begynna å grina med ein gang. Og så er me veldig glade for at ho har tatt smokken nokre gangar dei siste dagane. Det håpar me virkelig at ho fortset med!