Livet som mamma!

[jente 79]

Blir spennende med prøving. Kan jo hende det går fortere denne gangen. Vil tro du stresser litt mindre nå som du vet at du kan bli gravid, dessuten hjelper det jo veldig å ha mannen hjemme hele sommeren

[Mirabella76]

Blir spennende med prøving. Kan jo hende det går fortere denne gangen. Vil tro du stresser litt mindre nå som du vet at du kan bli gravid, dessuten hjelper det jo veldig å ha mannen hjemme hele sommeren

Det blir kjempespennande med prøving igjen, ja! Hugsar korleis eg stressa forrige gang, når det tok så lang tid før eg vart gravid. Vart meir og meir redd for at eg ikkje kunne bli gravid. 8 månaders prøving er jo egentlig ikkje så veldig lenge, men det føltest som ein evighet når eg stod midt oppe i det! Eg hadde på forhånd rekna med å bli gravid raskt, slik mora og søstera mi har blitt - men eg fekk det ikkje fullt like enkelt som dei! Men gleda var ubeskrivelig stor då den positive graviditetstesten endeleg lyste mot meg - og no sit eg her med verdens skjønnaste lille jente.

Trur og håpar at eg klarar å stressa mindre denne gangen. Som du seier, så veit eg jo no at eg kan bli gravid, og det hjelper veldig! Men det spørs om eg klarar å halda meg rolig og avbalansert, om det tar lang tid å bli gravid denne gangen også. Håpar det går raskt, og at me får eit vår-/sommarbarn i 2010. Kjempeherlig at mannen min har fri heile sommaren, så har me god tid på å prøva å laga eit lite søsken til I.

[Mirabella76]

Dette vart ei super natt, for I. sov heile natta! Det er fleire månader sidan sist det skjedde, så det var heilt herlig. Eg våkna med brystspreng, og då skjønte eg at I. måtte ha sove lenge. Eg har jo aldri brystspreng lenger, sidan eg pleier å amma I. så ofte om natta.

I. sovna kl 21.30 i går kveld, og våkna litt før kl 7 i dag tidleg. Då hadde ho sove samanhengande i nesten 9 1/2 time! Eg amma I., og ho sovna igjen - og sov vidare heilt til klokka var kvart over 9! For ei herlig natt! Håpar håpar håpar at I. fortset med å sova heile nettene, og at det ikkje var eit eingangstilfelle. Men eg tør ikkje håpa for mykje, for då blir eg berre så skuffa om det ikkje skjer.

Endret 2. juni 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag var eg og I. på babysang for aller siste gang. Litt synd at babysangen er slutt allerede, for det har vore veldig kjekt! Men me kan jo fortsetja med å synga for I. her heime, for me har lært mange nye sangar på babysangen. I. fekk forresten diplom i dag, sidan det var siste gang. Koseleg!

[Mirabella76]

Vanlegvis når I. begynnar å bli trøtt, blir ho sur og grinete. Ho gnir seg gjerne i augene, gjespar - og det er tydeleg at ho vil sova. No i ettermiddag var det litt annleis. Eg sat med I. på fanget framfor dataen. Ho pleier aldri å sitja i ro då, men sprellar med armar og bein, blir utålmodig - og eg må alltid leita fram nokre spennande leikar/ting, for å få henne til å sitja der. Men i dag sat I. heilt musestille på fanget mitt lenge, mens eg sat på dataen.

Etter ei stund tenkte eg at det var litt rart at I. ikkje begynte å bli lei snart. Så eg kikka ned på henne, og då sat ho med vidåpne auger og stirra ut i lufta med tomt blikk. Eg tenkte at no er ho sikkert trøtt, og rett etterpå datt augene igjen, og I. kvakk til og begynte å grina litt. Så då var eg rask med å få I. i vogna, og ho sovna fort.

Eg vart så overraska då I. haldt på å sovna mens ho sat slik på fanget mitt, for det har aldri skjedd før. Ho hadde ikkje vore sur og grinete i det heile tatt på forhånd, og det pleier ho alltid å bli når ho begynnar å bli trøtt. Rare greier!

Endret 2. juni 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

Tidlegare i dag då I. låg på magen på golvet, begynte ho plutseleg å løfta magen litt opp frå underlaget! Det har ho aldri gjort før, så det var ganske artig å sjå på. Det var ikkje mykje I. klarte å løfta seg opp, det var sånn at eg såvidt kunne sjå at magen ikkje låg heilt nedi bakken. Det såg ut som om I. støtta seg på albuane og knea, og dermed klarte å løfta seg litt opp. Tydeleg at I. hadde oppdaga noko nytt ho kunne gjera - for ho løfta seg opp om og om igjen, mens ho gliste! Morsomt når dei små lærer seg noko nytt!

Eg synst litt synd på I. i dag, for det virkar som om ho har hard mage. Før i dag sat I. på fanget mitt og trykte og trykte for harde livet, men ho fekk ingenting ut. Innimellom sutra ho litt, sikkert fordi det var ubehageleg og ho ikkje fekk til å bæsja - og så fortsette ho å trykka. Stakkars vesle jenta mi. Til slutt fann eg ut at eg skulle prøva å gi I. litt sviskemos, for det skal jo vera bra for treg mage. I. åt masse sviskemos, og var i bedre humør etterpå - men det har fortsatt ikkje kome noko ut. No ligg I. og søv i vogna si, så det virkar ikkje som om magen plagar henne for øyeblikket iallfall. Men eg satsar på at det blir fart på sakene snart, slik at I. slepper å ha meir vondt i magen seinare i dag.

Trur nok grunnen til at I. har fått hard mage, er fordi ho har begynt å få meir fast føde. Fram til no har I. kun fått graut ein gang om dagen, og berre morsmelk utenom det. Men dei siste dagane har I. fått 2 måltid om dagen - grønnsakspure midt på dagen, og graut om kvelden. Og ho et ganske mykje no, i motsetning til kva ho gjorde då me starta å gi henne mat. Spesielt graut har I. blitt veldig glad i, og det går ned på høgkant! Hadde aldri trudd at I. skulle bli så glad i graut, for i mange veker rynka ho berre på nasa og spytta ut nesten alt. I. får forresten litt frukt også, og det har ho heile tida likt kjempegodt! Trur nok eg skal begynna å gi I. litt sviskemos kvar dag, for å prøva å unngå at ho får hard mage. Så satsar me på at I. slepper meir magevondt.

Endret 4. juni 2009 av Mirabella76

[Knøttet]

Så godt dere har hatt lengre netter, får håpe det varer

Kjedelig med hard mage da, stakkar lita

S likte heller ikke grøt i begynnelsen, men nå spiser han det to ganger om dagen De trenger vel bare tid til å venne seg til smakene, tror jeg

[Cloudberry]

Åh, så moro med alle fremskrittene :rødme: For oss er det ikke så lenge siden lillemannen lå og kavet på gulvet og nå er det ikke lenge før lillemor begynner heller...

Kan nok være at hu har hard mage pga fast føde. Lillemannen måtte vi faktisk gi ca 1/2 glass sviskemos hver dag for å holde systemet i sjakk. Lagde en stor posjon en gang i uka og hadde i kjøleskapet også fikk han noen skjeer til hvert måltid.

Ha ei fin helg

[Mirabella76]

Så godt dere har hatt lengre netter, får håpe det varer

Kjedelig med hard mage da, stakkar lita

S likte heller ikke grøt i begynnelsen, men nå spiser han det to ganger om dagen De trenger vel bare tid til å venne seg til smakene, tror jeg

Det var nok berre den eine natta I. sov heilt til morgonen. Etterpå har det vore som vanleg igjen, og I. har vel våkna sånn 2-3 gangar kvar natt, og fått mat. Ja ja, får håpa det ikkje er så lenge til neste sovenatt!

Magen til I. er heldigvis fin igjen no! I. bæsja ikkje i det heile tatt i går, etter at ho fekk hard mage - men i dag tidleg kom det litt. I. har aldri før hatt så hard avføring som det ho hadde i bleia i dag tidleg - så det var tydeleg at ho hadde strevd for å få det ut, stakkar . Men i løpet av dagen har magen blitt bra igjen - for I. har hatt fleire bæsjebleier i dag, uten at avføringa har vore noko hard. Heldigvis!

Virka som om I. trengte ganske lang tid på å venna seg til graut, ja. Litt rart egentlig, for annan mat har ho vent seg til mykje raskare - f.eks middag og frukt. Men kanskje det var fordi graut var den aller første maten I. fekk smaka, at det tok litt ekstra tid? For det er jo stor forskjell på å kun drikka morsmelk, og til å begynna å eta ordentlig mat (graut)!

[Mirabella76]

Åh, så moro med alle fremskrittene :rødme: For oss er det ikke så lenge siden lillemannen lå og kavet på gulvet og nå er det ikke lenge før lillemor begynner heller...

Kan nok være at hu har hard mage pga fast føde. Lillemannen måtte vi faktisk gi ca 1/2 glass sviskemos hver dag for å holde systemet i sjakk. Lagde en stor posjon en gang i uka og hadde i kjøleskapet også fikk han noen skjeer til hvert måltid.

Ha ei fin helg

Ja, det er kjempekjekt når dei små lærer seg nye ting! Eg synst I. veks og utviklar seg så utrulig fort. Ho er ikkje lenger den bittebabyen eg kom heim med frå klinikken for snart 7 månader sidan!

Eg trur nok I. hadde hard mage pga fast føde, ja. For me har som sagt akkurat begynt å gi henne to måltid med mat om dagen, og det er først no at me har begynt ordentleg med middag. Tidlegare har I. kun fått graut ein gang om dagen, og berre morsmelk utenom det. No er magen heldigvis fin igjen, men eg trur eg skal fortsetja med å gi I. litt sviskemos kvar dag for å unngå hard mage - slik du seier at dåke gjorde med lillemannen.

Riktig god helg til deg også!

Endret 5. juni 2009 av Mirabella76

[Coxy]

S har fått sviskemos fra dag #1 som han fikk fast føde. Ville tilvenne han det med en gang, og samtidig forebygge hard mage. Har fra til nå gitt han ca 1/2 glass med sviskemos daglig, eller noen ganger 1/2 glass til hvert grøt-måltid. Nå i det siste har han begynt å reagere veldig på sviskemosen og bæsja veeeldig , så da har jeg begynt å redusere det litt. Men han får fortsatt noen skjeer hver dag.

S var også bare sånn passelig til å spise den første måneden hvert fall, men i det siste nå så spiser han helt fantastisk bra. Gaper og skriker etter mer hvis han ikke får det fort nok!!

[Mirabella76]

S har fått sviskemos fra dag #1 som han fikk fast føde. Ville tilvenne han det med en gang, og samtidig forebygge hard mage. Har fra til nå gitt han ca 1/2 glass med sviskemos daglig, eller noen ganger 1/2 glass til hvert grøt-måltid. Nå i det siste har han begynt å reagere veldig på sviskemosen og bæsja veeeldig , så da har jeg begynt å redusere det litt. Men han får fortsatt noen skjeer hver dag.

S var også bare sånn passelig til å spise den første måneden hvert fall, men i det siste nå så spiser han helt fantastisk bra. Gaper og skriker etter mer hvis han ikke får det fort nok!!

Sviskemos er nok lurt å gi litt av kvar dag, ja - så trur eg skal fortsetja med å gi I. det heretter. I dag fekk forresten I. smaka sviskesaft, og det likte ho kjempegodt!

Eg er veldig glad for at I. har begynt å lika graut, for ei stund var eg litt redd for at ho aldri ville koma til å lika det. For I. spytta ut nesten all grauten eg prøvde å gi henne. Det var nok berre det at I. måtte venna seg til smaken, og slik var det vel med S. også? Graut var det aller første I. fekk smaka, då me begynte med fast føde - så det var jo egentlig ikkje så rart at ho var skeptisk i starten, etter kun å ha fått morsmelk i 5 1/2 månad.

Endret 7. juni 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

I. pratar så masse no, og finner stadig på nye lydar! Morsomt å høyra på henne når ho set i gang med pratinga si.

Og så likar ho veldig godt å tøysa og tulla. I kveld då eg skulle gi I. graut, var ho i skikkelig tøysehumør. I. har i det siste begynt å laga klikkelyd med tunga, og ho synst det er veldig morsomt. Og ho elskar å laga "fiselydar" med munnen. Ja, ho finn heile tida på noko nytt. Og slike lydar lagde I. om og om igjen, mens eg liksom skulle prøva å få i henne mat! Veldig artig å studera henne, for ho var så ivrig og synst det var kjempegøy.

[Mirabella76]

Uff, dette har vore ei møkkanatt! Trur det er den verste natta me har hatt sidan kolikken til I. ga seg, då ho var nesten 2 månader gammal.

I. sovna fint i går kveld, då klokka var ca kvart over 9. Ho sov fram til ca halv 12 , men då vart det berre tull! Eg måtte først amma I., men ho roa seg ikkje igjen då eg la henne tilbake i senga si. Ho låg og sutra, og sparka av seg dyna heile tida. Til slutt trudde eg at I. sov, men etter berre nokre få minutt var ho lys våken igjen. Så begynte ho å bæsja! Så då måtte me opp på badet og bytta bleie.

I. fortsatte med sutringa si då eg la henne i senga igjen, og eg fann ut at eg skulle prøva å gi henne smokken. I. låg berre å leika med smokken, men ho var iallfall stille då. Problemet var berre at ho mista smokken med jevne mellomrom, og begynte å sutra. Så eg fekk ikkje akkurat slappa av! Det skedde enda ein gang at eg trudde I. sov, men etter eit par minutt begynte ho å sutra igjen. Til slutt måtte eg amma I. på nytt. Etter lang tid sovna endeleg I., men då var klokka mellom 3 og halv 4 om natta! :dåne: Og ikkje nok med det - allerede i 4-tida var I. våken på nytt.

I. var også våken fleire gangar etter dette. Ho sovna raskt igjen då - men kvar gang ho våkna, måtte eg amma henne. Me stod opp kl 9 i dag tidleg, og då var eg trøtt og sliten etter alt nattestyret. Føler at eg har amma I. heile natta - og det er så fortvilande at det har blitt slik, for ho sov jo heile nettene tidlegare! Det er bortimot umulig å få I. til å sovna igjen uten å amma henne, når ho våknar om natta. Og det er ikkje alltid det funkar heller. Denne natta var ekstrem, men nettene er stort sett veldig slitsomme for tida!

Skjønnar ikkje heilt kvifor det har blitt slik. Eg synst ikkje at I. søv så mykje på dagtid, og ho er nesten alltid veldig trøtt om kvelden, og sovnar fint. Men eg blir gal av at I. våknar så ofte om nettene, og vil ha mat! Og når ho i tillegg nektar å leggja seg til å sova igjen etterpå, så kjenner eg at tålmodigheten min er liten.

I. søv som oftast kun 2 gangar i løpet av dagen no. Ein gang i 11-12 - tida, og ein gang i 4-5 - tida. Eg har tidlegare passa på at I. ikkje søv etter kl 6, ellers er ho ikkje trøtt nok når ho skal leggja seg i 9-tida om kvelden. Men no har eg funne ut at I. helst ikkje bør sova etter kl 5, og har dei siste dagane prøvd å passa på at ho ikkje gjer det. Då er ho passe trøtt når ho skal leggja seg om kvelden, og sovnar fint. Til saman søv I. mellom ca 1 og 2 1/2 time i løpet av ein dag. Det hender ho søv opptil 3 / 3 1/2 time til saman på dagtid, men det blir stadig sjeldnare.

Kan ikkje tru at problemet kan vera at I. søv for mykje på dagtid, for det føler eg absolutt ikkje at ho gjer. Det virkar som om ho treng den søvnen. Eg kan heller ikkje skjønna at I. har den siste kvilen sin for seint på dag, for ho blir ekstremt sur og grinete om eg prøver å halda henne våken i meir enn max 4 timar i strekk.

Hjelp, kva skal me gjera for å få bedre netter? Eg er ganske desperat no, og tar gjerne mot gode råd!!!

Endret 8. juni 2009 av Mirabella76

[Gjest faerytale]

Huff, kan ikke være noe gøy med ei lita jente som ikke vil sove på nettene. Dessverre har jeg ingen råd, men jeg kan si at jeg føler med deg!!!

[Scheherazade]

Det kan ikke være tenner som plager siden den ene natten var så ekstrem?

Kjenner du at hun spiser på natten, nok til at hun faktisk er sulten? Det høres litt ut som om dere er kommet inn i en vond sirkel. De er vel blitt så smarte etterhvert at de vet hva de vil ha. Hvis du tror at det er kos, ville jeg satt hardt mot hardt. Det blir sikkert noen tøffe netter, men så lenge hun finner ut at det ikke blir pupp når hun våkner, skal det jo i teorien bli mindre attraktivt. Du kan jo begynne med å stenge baren f.eks fra ni til to, da har hun jo fått grøt og er vel ikke så så sulten. Man skal jo ikke begynne å gi mer mat på natten, det skal jo heller gjøres på dagtid.

Tilby vann når hun våkner, og egentlig syns jeg mannen kan ta den kampen, om han er hjemme. Det er jo ofte lettere det. Du kan jo sove på stuen så lenge, med ørepropper.

Det høres veldig tøft ut når jeg skriver det, og jeg skulle vel vært desperat om jeg hadde prøvd på noe slikt. Men det er iallfall det bøker osv anbefaler i deres situasjon.

Vi må vel ta en kamp snart vi også, jeg vil iallfall ned i en nattamming før jeg går ut i jobb. Nå legger han seg syv, og har brukt å våkne halv ett-ett for retanking, han skjøv det selv fra elleve-tiden. Deretter har det vært mat igjen ca. fem. Jeg hadde derfor tenkt at det kom til å seg til av seg selv. de siste dagene har han imidlertid våknet elleve-halv tolv igjen, i tillegg til uroligheter klokken tre. De første gangene fikk jeg han til å sovne igjen etter en stund da han våknet tre, men i natt måtte han faktisk få mat. Det verste er at han virket sulten. Merkelig.

[Mirabella76]

I dag har eg vore på sykehuset med I., for legesjekk og røntgen av hoftene hennar. Me fekk henvisning då me var på 6-månaderskontroll med I. på helsestasjonen for ei stund sidan, pga mistanke om hofteleddsdysplasi. Og dessverre viste det seg at I. har nettopp det. Så no må I. gå med skinne døgnet rundt i minst 2 månader. Stakkars vesle jenta mi. :cry:

Eg ser at skinna plagar I., og då blir eg så lei meg også. I. har hatt skrikeanfall med jevne mellomrom i dag, sannsynlegvis pga at skinna plagar henne. Ho river og sliter i den, og vil ha den vekk. Og når eg skal bytta bleie på I. og tar av skinna, smiler ho som ei sol, sprellar med beina, tar tak i tærne sine, og snur seg over på sida. Ingenting av dette klarar I. når ho har skinna på seg, for då blir ho heilt låst fast. Då eg måtte ta skinna på I. igjen etter kveldsstellet, var det ikkje berre I. som vart lei seg. Då kom tårene hos meg også. Huff, eg taklar visst dette minst like dårlig som det I. gjer.

Eg orkar ikkje å skriva meir akkurat no, for eg føler meg så trist og lei, og har berre lyst til å leggja meg og sova med ein gang! Men eg får berre håpa at ting går seg til etter kvart, og at eg klarar å sjå litt meir positivt på situasjonen. Akkurat no følest alt heilt håplaust...

Endret 11. juni 2009 av Mirabella76

[Nótt]

[Mirabella76]

Takk for klem! Det trengte eg no.

I dag har eg og I. reist heim til foreldra mine, og det kjente eg var godt. Mannen min er på jobb i Nordsjøen, og eg sat åleine med I. i leiligheten vår i heile går, etter at me kom heim frå sykehuset. Og då vart det mykje tenking og depping. Vart så lei meg kvar gang eg såg at skinna plaga I., og når eg tenkte på at I. ikkje skal få lov til å bevega seg som ho vil på minst 2 månader, ikkje få læra seg og krabba i løpet av dei neste månadene osv osv... Mange gangar i løpet av gårsdagen, og også i dag, har tårene kome.

Mannen min har ringt meg fleire gangar om dagen både i går og i dag. Og det var han som tvinga meg til å reisa heim til foreldra mine i dag. For eg har vore heilt på gråten kvar gang eg har snakka med mannen min i telefonen, så han meinte at eg ikkje skulle vera åleine. Og eg er veldig glad for at eg lot meg overtala. For her heime hos foreldra mine får eg andre ting å tenka på, i tillegg til avlastning med I. Så ettermiddagen/kvelden har heldigvis vore bedre for meg.

Men eg ser jo at skinna ikkje er behagelig å ha på for I. Ho var litt sur og grinete då eg gjekk på bedet med henne no i kveld. Og I. vart så lykkelig då eg tok av henne skinna på stellebordet. Ho lo høgt, og var i kjempehumør! Sprella, tok seg i føttene, og rulla frå side til side. Men så fort skinna kom på igjen, såg I. ned på skinna, lagde lippe, og begynte å smågrina. Då hadde eg berre lyst til å ta den dumme skinna rett av igjen, men det kunne eg jo ikkje. Prøver å seia til meg sjølv at det er til I. sitt beste, og at ho nok ville fått problem med hoftene seinare om det ikkje hadde blitt oppdaga og gjort noko med. Men samtidig synst eg det er så urettferdig at I. skulle få hofteleddsdysplasi. Eg synst ho og me hadde hatt nok for ei stund, etter at I. hadde kolikk dei første månadene etter at ho vart født. Veit jo at det er lite vits i å tenka slik, for det kunne ha vore mykje verre. Men akkurat no klarar eg ikkje å sjå positivt på det heile.

Det var då me var på 6-månaderskontroll med I., at legen som undersøkte henne fekk mistanke om at det kanskje var noko med hoftene. Eg synst det er rart at det ikkje har blitt oppdaga før, for hoftene til I. har jo blitt undersøkt før. Legen sendte iallfall henvisning til røntgen av hoftene til I., for å sjekka om det var noko gale.

I starten tenkte eg at det sikkert var heilt unødvendig med røntgen, for eg rekna med at me ville ha merka det om I. hadde noko feil med hoftene. Ho har alltid bevegd beina heilt fint, så me har aldri tenkt tanken på at hoftene ikkje skulle vera i orden. Men då eg var på besøk hos søstera mi som er lege, og ho såg på hoftene til I., så vart eg litt bekymra. For søstera mi viste meg korleis legane undersøker hoftene, og det såg ikkje heilt bra ut. Venstre hofte var stiv i forhold til den høgre, og ting var ikkje symmetrisk på begge sider. Så på ein måte var eg litt forberedt på at I. hadde hofteleddsdysplasi, samtidig som eg håpte i det lengste at alt var i orden.

I. var veldig samarbeidsvillig under røntgenundersøkelsen, og låg så fint i ro. Men då legen skulle sjå på hoftene til I. ein time seinare, grein ho. Trur det var fordi ho var trøtt og lei. Og då ein sjukepleiar prøvde skinna på I., så vart det fullstendig krise, og ho hylskreik. Legen sa iallfall at han vurderte det slik at hoftene måtte behandlast, sidan spesielt venstre hofte ikkje var bra. Problemet ved hofteleddsdysplasi er vel at hofteskåla er for flat, slik at hofteleddet blir ustabilt, og glir fram og tilbake - i staden for at hofteleddet sit stabilt på plass i hofteskåla. Legen sa at han nesten var heilt sikker på at I. kom til å bli bra. Han kunne ikkje tenka seg noko anna, sa han. Så får me berre håpa at hofteskålene utviklar seg slik dei skal, no når I. ligg med beina i strekk. I. var for stor til å bruka pute, slik som er vanleg på heilt små babyar. Ungar som var så gamle som I., skal bruka skinne, fordi den er stivare og meir stabil.

Eg lurer jo litt på kvifor akkurat I. har fått hofteleddsdysplasi, og har kome fram til nokre mulige forklaringar. For det første er det hofteproblem på mora mi si side i familien. Eg har to tanter som har fått sett inn kunstige hofteskåler eller noko slikt. Mora mi er også plaga med hoftene. Det same er kusina mi, søstera mi, og eg har også eitt eller anna. Men det einaste eg merkar, er at den eine foten er litt lengre enn den andre, noko som fører til at eg ofte får vondt heilt nede i ryggen på eine sida. Og så har det hendt nokre få gangar at hofta låser seg, så eg på ein måte må knekka den på plass igjen. Så det spørs om ikkje både eg og andre i familien hadde blitt behandla for hofteleddsdysplasi, om me hadde blitt undersøkt ordentleg då me var små.

Noko anna som kan vera ein del av forklaringa, er at I. låg i ein litt merkelig stilling då eg gjekk gravid med henne. Eg har lest at babyar som ligger i seteleie eller i andre uvanlege posisjonar i siste del av graviditeten, er utsette for å få hofteleddsdysplasi - fordi hoftene ikkje får utvikla seg ordentleg når fosteret ligg slik. I. låg på slutten med hovudet ned, og beina rett ut til den eine sida. Ho strekte aldri beina oppover. Eg kjente aldri press oppover mot ribbeina, ikkje på slutten av svangerskapet eingang - og eg hadde lavt symfysemål på slutten. Så det kan jo henda at det at I. låg så bøyd med beina til den eine sida, kan ha noko å seia.

Eg begynte også å lura på kvifor guttane til søstera mi ikkje har hatt problem med hoftene, for den yngste av dei låg til og med i seteleie. Men det er visst slik at det er veldig mange fleire jenter enn guttar som får hofteleddsdysplasi, uten at eg veit grunnen til det. Så då er vel I. meir utsatt, sidan ho er jente.

No berre håpar eg så veldig på at I. skal bli vant til skinna etterkvart, og at den ikkje plagar henne like mykje som no, når det går ei stund. Og så håpar eg tida går fort fram til skinna skal vekk, og at I. ikkje blir liggjande altfor langt bak andre barn på same alder motorisk. Og ikkje minst: det aller viktigaste er såklart at I. blir heilt bra igjen! 2-3 månader er jo ikkje så lang tid i den store samanhengen. Det følest berre som ein evighet akkurat no...

Endret 12. juni 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag er godjenta mi 7 månader gammal!