Egne barn vs adopterte

[Gjest AnneShirley]

Når i livet burde man begynne å forberede til adopsjon?

Jeg og samboer har jo snakket litt om å adoptere i fremtiden, vi er nå 28 og 27 år, men jeg tenker jo det at man kanskje burde begynne litt tidligere enn når man ønsker et barn, for det er jo ikke gjort på et blunk liksom.

Det å få "egenproduserte barn" trenger slett ikke være gjort på et blunk det heller (bare til informasjon)

[Gjest Marlo]

Det er jeg fullstendig klar over.

Og finnes det noe liste over alle land man kan adoptere fra?

Vi tenker veldig på Brasil, da samboeren min er adoptert derfra.

[Gjest Gjest]

Når i livet burde man begynne å forberede til adopsjon?

Jeg og samboer har jo snakket litt om å adoptere i fremtiden, vi er nå 28 og 27 år, men jeg tenker jo det at man kanskje burde begynne litt tidligere enn når man ønsker et barn, for det er jo ikke gjort på et blunk liksom.

Det kommer an på. Man vet aldri hvor lang tid prosessen tar. Jeg kjenner to par som valgte å adoptere. For det ene paret gikk alt så glatt og problemfritt at de hentet barnet cirka et år etter at de startet prosessen, det er nok usedvanlig raskt vil jeg tro.

Det andre paret har fortsatt ikke fått klarsignal om å hente et barn, og det er tre år siden de satte hjulene i gang. De må vente minst et år til, kanskje mer. Men det er fordi de har valgt å adoptere fra Kina, og der har det skjedd ting de siste par årene som gjør at svært få barn hentes derfra nå i forhold til tidligere. Og man kan jo aldri vite på forhånd hvordan prosessen foregår i det landet man velger å adoptere fra. Mine venner valgte Kina nettopp fordi det var så mange barn som ble adoptert derfra og de så for seg en rask løsning. Men så snudde alt seg på hodet og plutselig sitter de der og er redd de aldri skal få et barn i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Miranda_*]

Er det virkelig sånn at man blir like glad i et barn som er adoptert, som sitt eget kjøtt og blod? Når et barn blir født inn i en familie så er jo alle opptatt av hvem nurket ligner på, fysiske "bevis" på at genene er ført videre. Er det ikke det vi er "programert til" fra naturens side?

Så de som har biologiske barn som ikke ligner på seg eller ser ut som om genere beviselig er ført videre de er ikke så glad i barna sine de da ?

Og hvis det er så enkelt at man blir like glad i et adoptert barn, hvorfor har vi da fertilitetsklinikker...?

1. Fordi forskningen har kommet ganske langt nå i dag og det er utrolig hva man kan få til.

2. Fordi det ikke er så enkelt å adoptere som du tror.

3. Fordi det ikke er så enkelt som du tror at man velger ut ifra om man blir glad i noen eller ei. Men ut ifra de mulighetene man har til å få barn.

Man velger vel ut ifra vanskelighetsgrad og som sagt de mulighetene man har til å få en familie. For det er det det handler om. Å få en familie!

Lettest å få biologiske, nestletteste å få prøverør (og her er det også forskjeller, noen ganger er det mannen som har dårlige sædceller men Men kvinnen er fullt fruktbar. Noen ganger er det kvinnen som har problemer. Noen ganger begge to. Når dette er forsøkt er det velg adopsjon som for mange er valg nr. 3. Men jeg kjenner også de som har valgt adopsjon før prøverørsmetoden. Fordi de visste at prøverør kunne ta tid (ikke alle har full klaff på første forsøk), alderen begynte å bli høy og om de skulle bli godkjent som adoptivforeldre så måtte de sette i gang med en gang. Kunne ikke vente til etter eventuelle prøvrørsforsøk som kanskje ville gå galt. For dem spilte det ingen rolle om det var adoptivbarn eller biologiske barn.

[Gjest Gjest]

Det er jeg fullstendig klar over.

Og finnes det noe liste over alle land man kan adoptere fra?

Vi tenker veldig på Brasil, da samboeren min er adoptert derfra.

Norge har tre adopsjonsforeninger.

Adopsjonsforum

InorAdopt (her finner du Brasil)

Verdens barn

[Gjest Marlo]

Leste nå at Norge har avsluttet samarbeidet med Brasil.

Kan kanskje hende Sverige fortsatt samarbeider med dem, og at vi kan adoptere derifra da isåfall (han er svensk statsborger)

Blir litt redd, for jeg begynner å bli ganske klar for barn, men det kan ta år før jeg selv kan bli gravid. Vil så gjerne ha ett barn jeg selv har født, men vil også gjerne adoptere ett. Begge prosessene kan ta flere år, og jeg føler liksom at tiden bare flyr og til slutt er man "for gammel" til å få barn på den ene eller andre måten ... (vet det er mange som får barn sent, men jeg vet at for min fysiske helse, så er det ikke så bra å vente for lenge heller)

[Gjest Marlo]

Norge har tre adopsjonsforeninger.

Adopsjonsforum

InorAdopt (her finner du Brasil)

Verdens barn

Jaha, trodde det ikke gikk lengre jeg utifra den ene linken jeg fant i denne tråden.

[Gjest AnneShirley]

Det er vel bare å sette i gang med begge prosesser med en gang?

[Gjest Marlo]

Jo hehe, det er vel egentlig det.

Men samboer venter på å få fast stilling der hvor han jobber nå, og jeg venter på å komme meg fra yrkesrettet attføring og over til .... tja... noe annet enn det iallefall.

Så jeg vil gjerne ha de to tingene på plass før vi går videre. Tør ikke noe annet før det er på plass.

[Sun Mei]

Jo hehe, det er vel egentlig det.

Men samboer venter på å få fast stilling der hvor han jobber nå, og jeg venter på å komme meg fra yrkesrettet attføring og over til .... tja... noe annet enn det iallefall.

Så jeg vil gjerne ha de to tingene på plass før vi går videre. Tør ikke noe annet før det er på plass.

Vil du adoptere så kan du jo begynne med å gifte deg, da Norge og giverland krever at paret som skal adoptere er gift.

Og skal du ha både egenfødte og adopterte barn så må du begynne med en av delene, da det ikke er lov å kjøre dobbeltløp

[Gjest imli]

Jeg tror for min egen del, at jeg ikke kunne blitt like glad i et adoptert barn som mitt eget. Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg kan få egne barn, for adopsjon hadde ikke vært noe alternativ for oss.

Jeg er helt sikker på at de (fleste) som adopterer blir glad i adoptivbarna som om de skulle vært deres biologiske. Men folk er forskjellige, og jeg tror ikke jeg ville blitt det.

Dessuten er det ikke "bare å adoptere", det er en lang og omfattende prossess, der ikke alle blir godkjent til tross for at de kunne blitt gode foreldre...