Gå til innhold

Skravletråd 2009


Mirabella83

Anbefalte innlegg

Formen er bra her også. Sliter egentlig mest med bekkenet, så må bare bli flinkere til å roe ned aktivitetsnivået.

Har en rolig beibi i magen, men kjenner liv hver dag.

Godt å høre at det går bra med dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg klarer hverken å prate eller synge til babyen i magen jeg.. Det blir bare så unaturlig og merkelig for meg. Er det bare jeg som er så rar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer hverken å prate eller synge til babyen i magen jeg.. Det blir bare så unaturlig og merkelig for meg. Er det bare jeg som er så rar?

Jeg har hittil synes det var unaturlig selv, men nå syns jeg plutselig det er for følelsesladet.

Tror vi er litt rare alle mann, jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imli
Jeg klarer hverken å prate eller synge til babyen i magen jeg.. Det blir bare så unaturlig og merkelig for meg. Er det bare jeg som er så rar?

Absolutt ikke!

I så fall er jeg også rar :ler:

Jeg greier ikke det. Greide ikke det sist heller. Er vel litt for jordnær av meg til den slags ;) Klarer liksom ikke å tenke på fosteret som en baby, er ikke glad i fosteret liksom. Det var jeg ikke sist heller. Hører stadig om dem som elsker babyen sin nesten helt fra de finner ut at de er gravide, men null følelser hos meg i alle fall. Vi er alle forskjellige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prater heller ikke så mye til magen, men stryker en del på den for å "kose!" :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:fnise:

Klarer heller ikke å synge eller snakke direkte til babisen, bare om han, hehe..

Og hører bevist på noen sanger og synger litt for meg selv som jeg sikkert kommer til å spille når vi har kosetid etter han har kommet ut :)

De sier jo at de kan kjenne igjen en spesiell sang eller stemmer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown

Nå er det en stund siden jeg tittet innom her ser jeg, klarer ikke å holde følge i samtalene!

Jeg føler det er vanskelig å si om jeg er i god form eller ikke jeg..Og om lisjejenta er aktiv eller ikke..For jeg vet ikke hvordan det "skal være"..

Men jeg kjenner godt sparkene! Og noen timer hver dag, så har jeg det helt som jeg pleide før jeg ble gravid, ca i alle fall :)

Tiden med meg har gått kjempefort! Blir litt småstressa av og til!

Har bare 2 måneder igjen på jobb og da er det snart fødsel :)

Er det mange her som er sykmeldt? (Så mange diskusjoner om det rundt om synest jeg...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synger nattasang til lillegutt nesten hver kveld :) Da sparker han og turner rundt der inne, men det er kanskje fordi han prøver å komme unna den fæle stemmen :ler:

Ellers er formen grei, jeg har litt rygg-og bekkensmerter, og merker at jeg blir fortere sliten enn før, men ellers bare koser jeg meg med den voksende magen.

Jeg er 40% sykmeldt i mai, regner med det forlenges i juni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sykemeldt fra deltidsjobben min, men jeg studerer 100%, så føler meg ikke så sykemeldt i grunnen. Grunnen til sykemeldingen er bekkenløsning og 8-11 timer vakter på tog, som var helt umulig å tilrettelegge. Hadde det vært mulig med kortere vakter, kunne jeg jobbet, men kan ikke bare gå av toget liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sykmeldt pga ustabilt blodtrykk, og ustabil jobb som ikke kan tilrettelegge. Derfor heter det seg egentlig at jeg ikke er sykmeldt, men får svangerskapspenger.

Studerer 100% pluss litt til, så jeg får absolutt dagene til å gå.

Formen er forsåvidt grei, men jeg har høy hvilepuls (mellom 90-100), lav blodprosent (10,5) og svingende blodtrykk. Det merkes på nattesøvn, og generell slitenhet.

Ellers er bekkenet begrensende, men jeg skal ikke klage...jeg får bare ikke trent sånn som jeg vil. Har fått noen stygge åreknuter og litt dårlig hud. Men håret og neglene vokser som aldri før :)

Hmm, noe mer? Tror dagene kommer til å gå ganske fort, da jeg har to eksamener i juni. Men av erfaring vet jeg at de siste fire ukene ofte oppleves som like lenge som hele svangerskapet tilsammen...

Gleder meg til å føde. Leser fødselshistorier, ser på "Jordmødrene" Det er jo så spennende :)

Gruer meg til å amme, spent på om jeg fikser det denne gangen. De andre gangene har det vært det vanskeligste av alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært 100% sykemeldt siden januar jeg, drit kjedelig rett og slett. Men nå er det jo ikke så lenge til jeg skulle ha gått ut i permisjon alikevel da, så det er ikke like surt nå!

Sykemeldt pga bekkenet og fordi jobb ikke har mulighet for å tilrettelegge for meg!

Nå er det snart 17. mai jenter, tenk så fort tiden egentlig går, synes dagene føles endeløse, men når fredagen kommer så vet jeg ikke hvor dagene har blitt av.

Noen som har planer for 17.mai da?

Håper bare været kan holde seg fint, for den eldste tanteungen skal gå i tog med barnehagen, de er jo så skjønne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til å amme, spent på om jeg fikser det denne gangen. De andre gangene har det vært det vanskeligste av alt.

Dette gruer jeg meg veldig til også. Jeg har hypersensitive brystvorter nå under graviditeten og takler ikke at noen tar på dem. Har dessverre aldri likt det, men det er ekstra ille nå... Bare tanken på at noen skal suge hardt på de får det til å knyte seg i magen, og jeg er usikker på om jeg vil takle det.

Men jeg VIL jo amme, skulle bare ønske ingen trengte å være borti brystvortene for det... :sjenert:

Har prøvd å få mannen til å hjelpe meg å "herde" dem, ved at han får ta på de og leke med de, men det går ikke mange sekundene før jeg må dytte ham bort.. (huff, som jeg utleverer meg selv nå.. ) Jeg synes det kiler og er ubehagelig. Det gjør at jeg blir fortvilet med tanke på hvordan jeg vil takle å ha en unge hengende der.

Flere som har tanker om dette, evt noen gode råd?

:flau:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff, skjønner at det er vanskelig da.

Jeg skal i hvertfall (har allerede gjort det) be om ekstra hjelp på sykehuset av kyndige hjelpere. De to andre gangene var jeg svært negativ til hjelp, syns de var innpåslitne og hysteriske. Men har bestemt meg for å være litt mer ydmyk denne gangen og ikke tro at jeg finner best ut av det selv.

Så om jeg egentlig vil fort hjem fra sykehuset, skal jeg være tålmodig og bli kanskje en dag eller to ekstra for å få dreisen på ammingen.

Lykke til, Flickan. Jeg tror kanskje det er viktig at man ikke ser på det som at man er noe dårligere enn andre hvis man ikke får det til. Det kan føles litt sånn ute i verdenen nå, men det er bedre at dere har en fin tid sammen og ikke ødelegger den første tiden dere har til å bli kjent med hverandre med smerte og fortvilelse. Det er en vond erfaring jeg har gjort meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imli

Jeg er i full jobb! Hehe ;) Ikke noe sykemelding når man er mor og husmor. Men jeg er heldigvis i god form. Noen dager er tyngre enn andre, men jeg er superheldig med formen egentlig. Null bekkenplager, og ikke noe særlig andre vondter heller. Er bare ofte trøtt, og blir fortere sliten enn før, men sånt må man jo regne med.

Ang amming, så er det vondt i begynnelsen! Det tror jeg de aller fleste synes. Jeg hadde veldig såre brystvorter de første dagene, husker da vi kom hjem, jeg satt og bet tenna sammen mens ungen sugde :fnise: Men etter et par uker var i grunnen det verste overstått. Har heldigvis sluppet ammeproblemer, slutta for en mnd siden. Men det blir nok like vondt neste gang for det, i alle fall iflg de fleste flerbarnsmødre jeg har snakka med ;)

Har hørt om div råd om å gå uten bh og sånt for å "herde" men vet ikke om jeg har noe særlig tro på det altså. Tror ikke det er så mye man får gjort før ungen suger seg fast :ler: Det blir i alle fall lettere å amme når melka kommer! Når det bare var råmelk rett etter fødslen, synes jeg det var vanskelig å få ungen til å ligge i rett stilling og suge riktig. Og så føltes det liksom meningsløst å amme, følte det ikke kom noe som helst ut, brystene var jo fortsatt myke. Men den dagen vi dro hjem var jeg "glamour-modell", for å si det sånn :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har igrunnen ikke tenkt så masse på det med amming jeg altså, men det er kun ei i min venninnegjeng som har klart å amme, resten syntes det var forferdelig vondt og upraktisk!

Jeg håper i aller høyeste grad jeg kan amme, og skal nok tåle at det gjør litt vondt. De sier jo at det kan gjøre veldig vondt de første dagene/uka.

Selv liker jeg ikke de som drar frem puppen sin overalt, sådet blir spennende å se om jeg endrer mening om det etter hvert. Hvis ikke kommer jeg nok til å være en av dem som heller går i et annet rom når jeg skal amme eller setter meg i et hjørne litt usjenert.

Synes at pupper er noe personlig, og jeg vil ikke at hvem som helst skal se mine pupper. Det er noe kun mannen min får se, med unntak av de gangene jeg er å svømmer og dusjer der. Men selv da så liker jeg ikke å la de henge så alle kan se, bh'en er det første jeg tar på meg, trusa er det ikke såå nøye med :ler:

Rare greier det der altså.. hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har hørt om div råd om å gå uten bh og sånt for å "herde" men vet ikke om jeg har noe særlig tro på det altså.

Huff, kan det være noe til hjelp da, det gjør jo dritvondt å gå uten bh. Nå har ikke jeg akkurat noe silikonbryster heller da, og kan uheldigvis legge mer enn bare en liten blyant under :sukk::ler:

Kanskje derfor det gjør ekstra vondt når de "henger" litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også tåle smerte, det er jeg ikke så redd for egentlig. Vet egentlig ikke hva jeg er redd for. Synes bare det er ubehagelig når noen tar på de.. Forhåpentligvis vil det være annerledes med en beibi.

Prøvde å google litt nå, og det kunne se ut som at når ungen suger riktig så vil det være vakuumet som gjør at melken kommer og ikke selve "sugingen", og at det ikke er selve brystknoppen de skal suge på men hele det brune området. Det tror jeg at jeg kan takle.

Jeg skal hvertfall huske på å insistere på å få masse hjelp til ammingen på sykehuset og nekte å dra derfra før ungen og jeg har lært riktig teknikk.

Huff, har egentlig tenkt veldig mye på dette med amming, og om jeg vil klare det, så det var veldig greit å få luftet det litt her. Har t.o.m drømt flere ganger at jeg bare lot være å amme ungen i flere uker pga dette. Og ikke var det snakk om MME heller. :ler: Jeg vet jo at det ikke kommer til å skje, men det viser bar hvor mye underbevisstheten min har ligget og tenkt på dette..

Jeg tror jeg må skrive opp at dette er en at tingen jeg må snakke litt med jordmor om på neste kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imli
Huff, kan det være noe til hjelp da, det gjør jo dritvondt å gå uten bh. Nå har ikke jeg akkurat noe silikonbryster heller da, og kan uheldigvis legge mer enn bare en liten blyant under :sukk::ler:

Kanskje derfor det gjør ekstra vondt når de "henger" litt..

Å, er det vondt å gå uten bh? :ler:

Ler ikke av deg altså, men av meg selv. Jeg syntes nemlig det rådet hørtes dritteit ut, for jeg har aldri kjent noe forskjell på å gå med eller uten bh. Ja, nå trenger jeg bh da, har fått litt større og slappere pupper etter bebis, men før jeg ble gravid gikk jeg aldri med bh. Men hvis det er vondt for folk å gå uten bh, hjelper det kanskje til å herde litt da? :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imli

Forresten, så er det som regel slik at det slutter å være vondt når melka har kommet "ned". Ja, de første dagene er det mer eller mindre vondt hele tida, men etterhvert synes jeg det ble sånn at det kun var litt vondt med en gang jeg la ungen til brystet. Etter litt suging kommer melka, da kjenner man en sånn stikking, og så er det ikke vondt mer synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...