Jeg er en taper...

[Gjest Anonymous]

*Jeg har en mor som ikke er voksen...

*Jeg har en far som aldri tar kontakt(har ikke snakket med han på 2år)

*Jeg har en stefar som sitter i fengsel for incest

*Jeg ble mobbet på skolen

*Jeg giftet meg med min verste mobber som fortsatte å mobbe meg mange år fremover.

*Jeg har to barn med ham

*Jeg har en utdannelse jeg ikke har bruk for

*Jeg har svært få venner og lite familie

*Jeg har studiegjeld på nesten 300 000

*Jeg har ingen jobb

*Jeg er alene

*Jeg har angst for trygdekontoret

*Jeg har lite sparepenger(fordi jeg er fattig)

*Jeg bor hos min søster

*Jeg er gravid

*barnefaren bor langt unna. Jeg ser ham lite.

Hjelp meg!

[Gjest Tiit]

Kjære deg, dette høres nå ut som et rop om hjelp. Det ser ut som om du har mange utfordringer i livet ditt. Men du er ingen taper. Du er et verdifullt menneske - et komplisert byggverk av et menneske, et menneske med mange sterke sider, mange evner, stort potensiale.

Hjelp meg, sier du.... og da tenker jeg at den eneste som kan hjelpe deg, er deg selv. Faktisk. Og du er den som kan gi deg selv den aller beste hjelpen, for du er ekspert på ditt eget liv. Men kanskje er det slik at du trenger en god samtalepartner, som kan hjelpe deg med Å SE. Og se hvilke forhold i livet ditt du har kontroll over, hva du kan bruke kreftene dine på, og hva som er andre menneskers liv, og noe de selv får ta ansvar for. Mange av de tingene som du nevner, er ting som ikke gjelder deg, men andre. Og andre mennesker kan ikke gjøre deg til en taper (greit nok kan de prøve..... men, du er herre i ditt liv!)

Jeg kjenner lite til ditt liv, bare det du skriver. Men jeg vil utfordre deg. Hva om du skriver ned ei liste over alt du kan, mestrer, liker, gleder deg over..... Man må alltid bruke sine sterke sider til å bygge videre med. Bygge sitt eget liv. Kanskje trenger du konsulenthjelp av en du stoler på, og som kan oppmuntre deg, gi deg tro på deg selv. Men det er du som bestemmer, du som bygger, du som er sjefen.

Man kan aldri knipse seg til et nytt liv der alt fungerer. Man må gå et skritt om gangen. Legge en murstein oppå en annen. Tålmodighetsarbeid. Men som går i riktig retning.

Jeg ønsker deg all mulig lykke i arbeidet!

[ellapille]

Ta kontakt med meg inne på kg her.send en privat melding,så kan vi kanskje snakkes på tlf.

Jeg kjenner meg så igjen i så mye og du trenger noen å prate med.

Vi trenger alle noen å lene oss til når livet går oss imot.

[Ruby]

Først av alt så er du absolutt ikke noen taper. Mye av det du nevner i innlegget ditt er ting som du absolutt ikke kan noe for, og som du ikke kan råde over. At du har en mor som ikke er voksen, join the club. Det er mange av oss, men det er jo ikke vår feil. At faren din ikke tar kontakt med deg er det vel han som taper på, men det kan vel være flere grunner til det. Kanskje du skulle prøve å kontakte ham, i stedet for å ergre deg over det....

Stefaren din er syk, og det er jo heller ikke din feil, hvorfor skal du lide for det? Mobbet på skolen, igjen, join the club. Etter mange år med mobbing hevet jeg hodet og begynte å ta igjen, etter det ble jeg ikke mobbet så mye, da var det ikke noe morsomt. Og jeg føler også at det i dag har gjort meg til en mye sterkere person psykisk.

Han du giftet deg med trodde du kanskje hadde forandret seg, men det viste seg å være feil. Uansett så har du i alle fall to barn som sikkert elsker deg ubetinget. Siden du er alene nå, så har du i alle fall tatt det rette valget og kvittet deg med ham.

En utdannelse du ikke har brukt for, og studiegjeld på nesten 300 000. Alt blir ikke som man tenkte seg da man var tenåring eller tidlig i tyve-årene, gjort er gjort, men fremtiden kan du bestemme selv. Det viktigste er at du finner deg en jobb hvor du trives! Og selv om det kan ta tid å finne den, så må du aldri gi deg, det vil lønne seg når du først finner den.

Svært få venner og lite familie, ikke sperr deg inne, kanskje du trenger en brevvenn eller ta opp kontakt med gamle venner. Dette kan du også gjøre noe med selv! Og siden du bor hos din søster, så har du i alle fall kontakt med noen familiemedlemmer, og det er positivt.

Gravid, en av grunnene til at du ikke skal være deppa og lei deg, men feire at et nytt liv skal begynne, og at du har vært med på å skape et lite mirakel, for det er det, selv om barnefaren ikke er så mye med.

Du er unik, det er ingen andre mennesker som er som deg, det må du forstå. Du er ingen taper, selv om du har møtt på en del utfordringer så gjør alt dette deg til et sterkere menneske. Du innser det sikkert ikke nå, men alt i alt så er du sterk, og du har nok gjort mange riktige valg også. Ingen gjør alt rett, alle feiler, og alle har vi ting vi prøver å legge bak oss og glemme. Det eneste vi kan gjøre er å hjelpe oss selv, og ikke være redde for å søke litt hjelp på veien. Gå til terapi, det er mye som ligger skjult i minnet ditt, det er bare det å få det ut. Når du har klart det, vil ting se lysere ut, jeg vet det, jeg har vært igjennom det og er fortsatt i den prosessen.

Fokuser på det positive, finn deg en ny hobby, gled deg over barna dine og graviditeten. Og viktigst av alt, ikke se på deg selv som en taper, for det er du langt ifra. Jeg ønsker deg alt godt i livet, og håper du ser lysere på ting. Bak skyene er himmelen alltid blå!

[Gjest Anonymous]

Det høres ikke så bra ut det du skriver, men du må aldri se på deg selv som en taper. Du har satt til verden 2, snart 3, flotte barn og de trenger deg. Synd at dine foreldre ikke har vært der for deg, men da må du prøve å gi dine barn det du ikke har fått..

Ellers vil jeg ønske deg lykke til videre i livet, håper ting ordner seg litt bedre for deg etterhvert.

Ikke sett deg ned og depp, se lysere på ting og grip de mulighetene du får.

[Rapitap]

U've come to the right place, girlfriend!

Jentene over ser ut til å ta godt fatt i deg!!!

[Gjest Anonymous]

Trenger å dumpe følelsene et sted av og til, må ha noen syte anfall.

Jeg trenger jo psykolog helst, men de er så vanskelige å få tak i.

Det tar jo 6 måneder på venteliste, jeg trenger jo noen å prate med nå, ikke om et halvt år... men må vel akseptere at slik er helse Norge og sitte her, alene, med altfor mye ekstra tid til å tenke på hvor dumt alt er.

[Usikker]

Søk på nettet på ordet "hjelpetelefoner" - da får du opp mange tips.

www.mentalhelse.no

www.kirkens-sos.no

Dette er et par eks. - det finnes også flere.

Ønsker deg lykke til.

Usikker

(moderator)

[Gjest care]

Dette er flisespikkeri, fordi jeg skjønner at hensikten er god. Men når jeg har gjort det sammen som usikker gjør, dvs. legge ut telefonnummer her, så blir det slettet. Er dette en ny regel? Som sagt, vil bare oppdaterer meg når det gjelder nye regler her inne :blunke:

Sorry - min feil! :oops:

Men - som du sier Care....... det ble gjort i beste mening!

Uansett - jeg har endret.

Usikker

(moderator)

[ellapille]

Legen kan lage en hastesak og purre slik at du kommer raskt inn til behandling.

Det ble gjort i mitt tilfelle,det tok ikke 3 uker engang før jeg fikk innkallelsen på voksen psykriatrisk.

Sett alltid unga først.

Prøv å tenk som barn gjør om du har problemer med å vite hva du skal gjøre for dem .

Da vil du spole tilbake til du selv var liten og huske hva som gjorde vondt.

Jeg har måttet gjøre det sånn,fordi jeg kommer fra en syk bakgrunn så har jeg ikke noe jeg kan dra med meg hjemmefra og bruke i voksenlivet på ungene mine.

Alt må omlæres og læres på nytt. Et steg om gangen.

Uansett hva som skjer,prent det inn i hodet,unga først,unga først.

Når man har det tøft og vanskelig så er det vanskelig å se andre enn seg selv eller så klarer man ikke å se sine barn så godt som man burde.

Jeg veit hvor tøft det er. Ungene har mye å gi,dem gir deg betingelsesløs kjerlighet,tilhørighet,følelsen av at du er verdt noe,de gir deg en grunn for å fortsette,de ser opp til deg,du er deres faste grunn,holdepunkt og trygghet.

For dem er du redningen og dronningen.

Så alltid unga først,alltid.

Datt vel litt ut , men følte at jeg måtte si dette her.

[Theolina]

Hvis det er noen å snakke med, er det jo mange her på kg du kan sende en pm eller mail til. Mangen greie jenter (-og noen gutter) som gjerne vil hjelpe deg, dele erfaringer med deg eller bare prate litt.

Men lykke til, og håper det går bedre etterhvert. Livet går som regel i bølgedaler for oss alle..