Er barn bare en byrde?

[Gjest ingen barn]

Hvor enn jeg er hører jeg om foreldres klaging, nattevåk, bleieskift, kolikk.. Når barnet blir eldre er det klaging på kjøring hit og dit, at det alltid er noe styr med barnet, og når de har fått lappen er det klaging på at de aldri er hjemme...

Er det rart man lurer på om man vil ha barn??

[hufsa!]

Hvor enn jeg er hører jeg om foreldres klaging, nattevåk, bleieskift, kolikk.. Når barnet blir eldre er det klaging på kjøring hit og dit, at det alltid er noe styr med barnet, og når de har fått lappen er det klaging på at de aldri er hjemme...

Er det rart man lurer på om man vil ha barn??

Ha ha ja der sa du det!!Er det rart jeg er ei gammal røy uten unger for man hører bare negative ting om ungene til folk.Man hører aldri at i dag gjorde de noe bra!Så her blir det ingen unger ,-))

[Gjest Moonshadow]

Jeg klager verken over nattevåk eller bleieskift. Jeg har ønsket den lille prinsessa så lenge at jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Klart man blir sliten til tider men aldri så ille at jeg syns hun er en byrde. Jeg koser meg med henne og gleder meg til å våkne hver morgen og få være sammen med henne. :rødme:

[Gjest ingen barn]

Jeg klager verken over nattevåk eller bleieskift. Jeg har ønsket den lille prinsessa så lenge at jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Klart man blir sliten til tider men aldri så ille at jeg syns hun er en byrde. Jeg koser meg med henne og gleder meg til å våkne hver morgen og få være sammen med henne. :rødme:

deilig å høre gode erfaringer også!

[Gjest Elastica]

Ha ha ja der sa du det!!Er det rart jeg er ei gammal røy uten unger for man hører bare negative ting om ungene til folk.Man hører aldri at i dag gjorde de noe bra!Så her blir det ingen unger ,-))

Så trist at du bare hører negative ting. Jeg synes faktisk jeg stort sett hører positive ting om unger rundt omkring.

Klagingen trodde jeg folk begrenset til helt nære venner.

Ellers er det jo slitsomt med unger, akkurat som det er berikende, energigivende og morsomt. Det er rett og slett det som er livet. For meg, da.

[Gjest Elastica]

Men for å svare på ts' spørsmål: Det er klart barn er en byrde. Det er et enormt ansvar å oppdra barn. Det kan man ikke komme vekk fra. Men det er en morsom byrde.

[Gjest ingen barn]

Men for å svare på ts' spørsmål: Det er klart barn er en byrde. Det er et enormt ansvar å oppdra barn. Det kan man ikke komme vekk fra. Men det er en morsom byrde.

Jeg mener byrde er noe negativt jeg da, så en morsom byrde høres rart ut for meg

[Gjest Elastica]

Jeg mener byrde er noe negativt jeg da, så en morsom byrde høres rart ut for meg

Det er et stort ansvar å ha barn, så det er det jeg tenker på som en byrde. Men å ta ansvar for barn er også utviklende, det er utgangspunkt for mange morsomme, fine og dype opplevelser. Det var vel heller det jeg mente.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg ts. Jeg har ofte lurt på hva folk tenker på når de bare syter og klager, men alikevel kommer og forteller meg at de skal ha et barn til. Jeg tror rett og slett de er kommet inn i en "ond sirkel", der denne sytingen og negativiteten blir en vane. Jeg har mange i min omgangskrets som synes å henge seg mer opp i det du nevner enn alle de fine, nære, morsomme og gode stundene. Men du vet, nå har vi det jo utrolig godt her i landet vårt. Vi er vel egentlig nokså bortskjemte, overmette og selvsentrente hele gjengen Selv venter jeg barn nr. 4 og kunne ikke tenke meg å være foruten barn. (- Men - jeg tror nok at man kan leve godt uten dersom dette er et bevisst valg/ønske). Selvfølgelig er det noe kaotisk til tider, selvfølgelig blir det kjekling, snørrete neser og feber og alt som hører med, men hver eneste dag beriker barna livene våres. Jeg syns livet med barn er en glede og en fantastisk opplevelse.

[Gjest ingen barn]

Jeg forstår deg ts. Jeg har ofte lurt på hva folk tenker på når de bare syter og klager, men alikevel kommer og forteller meg at de skal ha et barn til. Jeg tror rett og slett de er kommet inn i en "ond sirkel", der denne sytingen og negativiteten blir en vane. Jeg har mange i min omgangskrets som synes å henge seg mer opp i det du nevner enn alle de fine, nære, morsomme og gode stundene. Men du vet, nå har vi det jo utrolig godt her i landet vårt. Vi er vel egentlig nokså bortskjemte, overmette og selvsentrente hele gjengen Selv venter jeg barn nr. 4 og kunne ikke tenke meg å være foruten barn. (- Men - jeg tror nok at man kan leve godt uten dersom dette er et bevisst valg/ønske). Selvfølgelig er det noe kaotisk til tider, selvfølgelig blir det kjekling, snørrete neser og feber og alt som hører med, men hver eneste dag beriker barna livene våres. Jeg syns livet med barn er en glede og en fantastisk opplevelse.

Ok

Ja, det er vel kanskje sånn at vi her i landet bare liker å klage, bare for å klage... Jeg tenker det at det må bli et stille liv uten barn, men så hører man jo så mye negativt, så godt å høre gode erfaringer

Og Elastica, da skjønner jeg bedre hva du mener

[Gjest Ambra]

Mine barn har aldri vært en byrde. Men det er et stort ansvar, det er mye jobb, det er nattevåk både mens de er små og når de har blitt tenåringer. Jeg har vært fryktelig sliten mangen ganger, og har grått mine modige tårer. Men det å se de små man har satt til verden vokse opp og bli kloke, interessante samtalepartnere og ansvarsbevisste unge mennesker er verdt all våkingen, all engstelsen og all jobbingen. Definitivt!

[Jade]

Hvor enn jeg er hører jeg om foreldres klaging, nattevåk, bleieskift, kolikk.. Når barnet blir eldre er det klaging på kjøring hit og dit, at det alltid er noe styr med barnet, og når de har fått lappen er det klaging på at de aldri er hjemme...

Er det rart man lurer på om man vil ha barn??

Merkelig omgangskrets du har. Er det generelt bare syting og klaging, eller bare når det gjelder barn? Kanskje du ikke ønsker barn, og dermed bare legger merke til det negative andre sier om barn?

Klart det er travelt med barn. Men for oss er det verdt det! Og jeg kjenner ingen som synes (eller klager over) at barn er en byrde - heldigvis (spesielt for barna)!

[Filur]

Jeg har barn fra 2-16 år -og foreldrene deres ganske tett innpå livet. For meg ser det ut som en byrde. Foreldrene klager ikke mye, og barna er greie de, men herregud så slitsomt det virker!

Klart det er mye kos. Jeg står veldig nær barna og er kjempeglad i de, men jeg er glad jeg kan levere dem tilbake etter en stund. Det er liksom noe hele tiden. En har slått seg, en er sulten, en er ferdig på do, en skal kjøres her eller der, og så plutselig krangler de.. Jeg blir matt! :dåne:

Som Jade sier, så ser jeg nok mye negativt siden jeg ikke ønsker barn selv. Men jeg mener også jeg har et ganske realistisk bilde av hva det vil si å ha barn. Hadde jeg ikke hatt flere barnefamilier i nærmeste omkrets hadde jeg sikkert vert mye mer verpesjuk nå. Men når jeg ser på alt stresset, så virker det bare ikke verdt det.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro det er en ganske stor byrde. Hvorfor er det ellers så provoserende med oss frivillig barnløse? Det er sikkert en stor glede også, men er du ikke 100% sikker på om du og partneren ønsker barn så la være

[Gjest ingen barn]

Jeg vil tro det er en ganske stor byrde. Hvorfor er det ellers så provoserende med oss frivillig barnløse? Det er sikkert en stor glede også, men er du ikke 100% sikker på om du og partneren ønsker barn så la være

Men hvordan i all verden kan man være 100% sikker på noe man ikke har vært borti før?

[Kosemose]

Hvor enn jeg er hører jeg om foreldres klaging, nattevåk, bleieskift, kolikk.. Når barnet blir eldre er det klaging på kjøring hit og dit, at det alltid er noe styr med barnet, og når de har fått lappen er det klaging på at de aldri er hjemme...

Er det rart man lurer på om man vil ha barn??

Ja på sett og vis er barn vanvittige "byrder". Det er masse jobb, kostbart, de regulerer store deler av livet, osv men de aller aller fleste er vel enig i at det er verdt det og at man ikke ville vært det foruten og at det er det beste og viktigste og mest verdifulle som har skjedd i livet.

[Maxine Grey]

mine barn er min store glede

for ikke å snakke om mine barnebarn - de overgår alt

jeg kunne ikke tenke meg et liv uten,

og ber til Gud om å få beholde dem

[Gjest Gjest]

Ja, barn er en stor byrde (i tillegg til at de er søte og gir gleder!).

De er byrde fordi de hele tiden skal ha oppmerksomhet, man er på jobb 24 t/d og de koster penger hele tiden. De finner på mye galt, skal teste ut grenser og er i ulike aldersfaser som har hver sine typiske grenseutsetingsperioder.

Slitsomt. Anbefales ikke!

[viren]

Jeg synes ikke jeg hører noe særlig klaging fra foreldre med barn, faktisk vil jeg si det heller ofte er motsatt. Det er jaggu ingen på jobb som klager høyere over at de ikke fikk sove om natta enn de single og barnløse

Jeg synes ikke ungene mine er en byrde - et ansvar, ja absolutt, men jeg får frysninger ved tanken på å miste ungene mine. Det er en tanke som er så fryktelig at jeg ikke tør å tenke den fullt ut, og det er litt overraskende for jeg har aldri vært "glad i barn". Jeg visste ikke om jeg ville ha barn engang, men ble uplanlagt gravid. Nå har vi to, og jeg kunne jaggu tenkt meg en til (men jeg bør ikke gå igjennom flere svangerskap).

Det er utrolig koselig å sitte og lese bok sammen med sønnen min, eller leke med solstrålen av en datter jeg har. Den gleden ungene finner i små ting hjelper meg til også å sette pris på dem, og den fantastiske familien min er min støtte og motivasjon hvis det er noe som oppleves som tøfft. Den stolthetsfølelsen over barnet som tar sine første skritt, skriver navnet sitt for første gang eller hva det måtte være er ubeskrivelig. Jeg syntes ikke det å få barn var så fryktelig slitsomt, alt er hva du gjør det til. Vi tar med ungene på tur i marka i helgene, på butikken i ukedagene og jeg synes det går helt strålende. Jeg føler meg utrolig priviligert som får være med å guide to mennesker fra barn til voksen, og det er få komplimenter vi som foreldre setter mer pris på enn at vi er flinke med ungene, at de er harmoniske, trygge og glade.

Forskjellen fra og ikke ha barn er at vi ikke kan sove så lenge vi vil i helgene, det koster (bleier, barnehage, klær, ekstra mat etc er dyrt), vi må planlegge ting på en annen måte og vi kan ikke impulsivt dra på kino eller ut på byen. Disse tingene er egentlig ikke noe problem, og det er definitivt verdt det. Ungene har tilført livet mitt ekstra mening, så banalt det enn høres ut. I morges da vi stod opp var jeg ganske trøtt og satt i sofaen i pysj, så kom 3 åringen og la et pledd over meg "sånn at du ikke fryser, mamma". *smelt*

[Gjest Gjest]

...var jeg ganske trøtt og satt i sofaen i pysj, så kom 3 åringen og la et pledd over meg "sånn at du ikke fryser, mamma". *smelt*

Tja, men et kvarter etterpå roter de og skriker, krangler og bråker. Spør om ting hele tiden og det er aldri ro og fred.