Nabodama Skrevet 17. november 2008 #41 Skrevet 17. november 2008 Ja, jeg er helt enig med deg her. Mange momenter som må vurderes, og mye taler for at man bør avstå. Det er også derfor jeg ikke har prøvd å få meg en elskerinne. Men så er det det med sexløst forhold da, og ikke kunne leve i det. For det er faktisk tungt. Og det beste ville kanskje være å komme seg ut av det. Men det er ikke så lett når man har en datter å ta hensyn til. Vil jo at hun skal vokse opp med både mor og far. Men hvordan er forholdet mellom dere da, ettersom hun faktisk godtar en elskerinne for deg? Ser ikke for meg at jeg hadde godtatt det hvis jeg elsket mannen min, det hadde jeg nok vært for sjalu til. Å se for seg mannen sin ha sex med ei annen dame, og etterhvert et fortrolig sexforhold mellom de to, nei nei nei! Så jeg lurer på hva hun egentlig føler for deg ettersom det er greit for henne? Og hvorfor tar hun ikke mer tak i problemet selv i stedet? Er det bare lysten det går på så kan hun jo jobbe med den. Jeg skjønner meg faktisk ikke på sånne ting jeg, må bare innrømme det
Gjest MannFF Skrevet 17. november 2008 #42 Skrevet 17. november 2008 Mann med fot-fetisj her. Jeg skjønner godt de kvinnene som blir fortvilet over mangel på sex-liv og mangel på å bli sett, som mange har fortalt om. Jeg hadde ikke greid et samliv uten sex og kroppskontakt. Fot fetisj betyr for meg at jeg får en ekstra tenning av å se min kjærestes flotte ben og føtter. Jeg nyter synet av dem og gir henne gjerne en fotmassasje når anledningen byr seg. Dette liker hun ekstra godt. Når det gjelder sex har vi normal sex og spiller på hele repertoaret. Noen ganger masserer vi hverandre i sengen som forspill. Føttene får sin del av oppmerksomheten, men jeg passer på å ikke ha ensidig fokus på disse. Jada, jeg masserer føttene hennes og suger på tærne. Men det er bare en liten del av det hele. Jeg har aldri hørt noe annet en at hun er storfornøyd med sexlivet vårt. Til de kvinnene hvor fokuset på mannens fetisj tar helt overhånd: Jeg tror at fokuset på fetisjen gjør at dette blir viktigere og viktigere for mannen. Altså at fetisjen får økende betydning jo mer han dyrker den. Til slutt er det kun fetisjen som gjelder, og ikke personen bak. Hadde det vært mulig å tenke seg en ”avtale” på området: Jada, jeg skal ta på støvlettene du liker (eller hva det nå er) neste gang, men da må vi ha normal sex en gang først. Han må altså gi litt for å få litt. Altså ikke sex med fokus på fetisjen hver gang. Hvis han ikke får reisning finnes det piller for dette. Kunne være artig å høre noen synspunkter fra de kvinnene de gjelder. Klem :-)
Gjest Gjest Skrevet 19. november 2008 #43 Skrevet 19. november 2008 Kona klaget over at jeg ikke ble stiv nok og ikke holdt ut lenge nok. Selv lå hun bare der og ville ikke gjøre stort. Dette resulterte i at jeg trakk meg mer og mer unna til vi ikke lenger hadde sex. Dette varte et par år til kona traff en mann på firmatur som hun hadde sex med. Han hadde vært himmelsk i senga i følge henne og hun hadde gjort masse som hun ikke hadde lyst til med meg, ganske enkelt fordi jeg ikke klarte å tenne henne. Hun er nå i 40-årene og har et meget aktivt sexliv, bare ikke med meg. Jeg forstår henne jo selv om det plager mer også da jeg må nøye meg med hånda.
Gjest Sindre Skrevet 19. november 2008 #44 Skrevet 19. november 2008 Kanskje han er homofil....? Mest sannsynlig er han en skjult homofil. Jeg var også i forhold med en jente i flere år, nokså sexløst. En mann under 50 bør egentlig være sprek som fy, på det området. Det er jeg, og jeg er 48. Det som skulle til - var rett mann(M)!
Saeria Skrevet 19. november 2008 #45 Skrevet 19. november 2008 Kona klaget over at jeg ikke ble stiv nok og ikke holdt ut lenge nok. Selv lå hun bare der og ville ikke gjøre stort. Dette resulterte i at jeg trakk meg mer og mer unna til vi ikke lenger hadde sex. Dette varte et par år til kona traff en mann på firmatur som hun hadde sex med. Han hadde vært himmelsk i senga i følge henne og hun hadde gjort masse som hun ikke hadde lyst til med meg, ganske enkelt fordi jeg ikke klarte å tenne henne. Hun er nå i 40-årene og har et meget aktivt sexliv, bare ikke med meg. Jeg forstår henne jo selv om det plager mer også da jeg må nøye meg med hånda. Kan hun, kan du. Har du vurdert det samme?
Gjest Gjest_m Skrevet 19. november 2008 #46 Skrevet 19. november 2008 Mest sannsynlig er han en skjult homofil. Jeg var også i forhold med en jente i flere år, nokså sexløst. En mann under 50 bør egentlig være sprek som fy, på det området. Det er jeg, og jeg er 48. Det som skulle til - var rett mann(M)! Mest sannsynlig... Bare fordi om du var det? Dessuten; for en forferdelig ting å utsette en kvinne for, kunne du ikke bare vært singel hvis du ikke turte komme ut av skapet?
Gjest Nytt medlem i tråden: 9 år her. Skrevet 19. november 2008 #47 Skrevet 19. november 2008 Her er det ingen fetisher her. Mitt råd til dere som enda ikke har barn sammen enda: GET A GRIP! 80% av alle menn er da snille, og ønsker det samme i livet med barn, hus og hjem. Kom dere ut mens dere har sjans. Det skulle jeg ha gjort om jeg kunne valgt igjenn. Jeg og min mann har vært sammen i 9 år. Forholdet var fint første året. Stusset vel litt over at han ikke var så voldsomt ivrig etter sex, slik som jeg var vant med med andre menn. Årene som fulgte så hadde vi det koselig sammen. Koste oss med mye film og snop, men sexen ble mindre, mindre og mindre.. Jeg ble også bevist på at jeg ikke fikk komplimenter. Og hudkontakt og nærhet med samtaler var det også dårlig med. Men veldig snill var han. Snilleste i hele verden. Men mangelen på sex og nærhet plaget meg mer og mer. Jeg var flørtende og utadvendt. Guttene rundt meg var ofte betatte. Men min mann gav meg aldri noe. Det var vondt. -Så ble vi ved sjebnens ironi gravid. Så nå har vi en familie. Forpliktelser utover mitt egoistiske jeg. Hus som jeg ikke vil at barna skal måtte flytte fra. Tragedie til ende og annen, med et håp om at kaaaaansje skal mannens sexlyst endrer seg når småbarnstiden er over, slik at vi kan fungere som et par igjenn. Hadde det ikke vært for det håpet ville det vært slutt allerede. Jeg har som andre her hylt, skreket, grått, deppet, holdt det inni meg, latt som ingen ting, tatt han med til familieterapi, tatt han med til sexolog. Og på samme måte som andre her så er det alltid jeg som har tatt det opp. Han hever ikke et øyenbryn om det går 6 mnd uten sex eller mere. Eneste gangene han tar meg, er når jeg ligger utslått tidlig på morgenene etter å ha vært dritings på byen. Ser ut til at da er jeg vel ikke så bevist tilstede, at det er lettere for han. :/ Jeg er utadvendt, han er konfliktsky. Jeg har spurt om han har noen fantasier, fetisher, og det sier han at han ikke har. Jeg har spurt om han er homofil. Jeg har forslått porno, siden jeg vet han runket til det om nettene noen få ganger, men det er for ubehagelig å se med meg. Jeg har tatt iniativ, jeg har forsøkt dratt han med i senga med lovnad om at jeg skal gi han all behandlingen, jeg har foreslått pirrende kostymer, parykk, jeg har foreslått kun blow-job til han. Han orker ikke, har ikke lyst, han har ikke dusjet, han er sliten, osv osv.. Det er hardt å bli avvist slik. I tillegg så har jeg et behov for sex selv. Har sagt til han at om han ikke kan gi meg det jeg trenger så må jeg få det fra noen andre. Han har vekslet mellom "det hadde vært greit, driter jeg i, gjør det, og -da er det slutt!". Jeg har foreslått at han burde hatt seg one-night-stand på firmatur fordi kansje det hadde gitt han en gnist. Det har gått så langt at jeg nå sier at jeg må ha privatliv en stund på soverommet eller i dusjen fordi jeg skal ha sex med meg selv. Nå så sier jeg at jeg trenger å få meg et soverom alene, for jeg liker å ha sex hver kveld. Foretrekker å ha gjerne 10 orgasmer hver kveld, da jeg i løpet av alle disse årene med alene-sex har funnet ut at jeg får det til. (Aldri så ille at det ikke er godt for noe?? hehe..) Gleder meg til å få et soverom alene, for da blir det så god sex på meg hver kveld!! Eneste at jeg lengter etter å ha mannehender som tar på meg, og en deilig kropp presset inntill meg klar til å ta meg. Det er så vondt.
Gjest Gjest Skrevet 21. november 2008 #48 Skrevet 21. november 2008 Har dere forsøkt cuckold? Jeg spøker ikke, men det har reddet flere forhold vet jeg. Problemet er ofte at kvinnen ikke vil ha det sånn, mens mannen ofte tennes av det. Min kone og jeg hadde det som dere i mange år, før jeg foreslo å prøve en tredjemann. Etter en god stund gikk hun med på å prøve. Hun likte godt yngre menn med spenstige kropper og vi fikk kontakt med en mann i 20 årene mens vi selv var i 40 årene. Til å begynne med delte vi på henne, men han var mye mer utholdende enn meg så det ble til at jeg ble sittende å se på. Jeg merket til min overraskelse at jeg likte bedre å se på enn å ha sex selv, men det gjorde ikke henne mindre attraktiv i mine øyne. Aldersforskjellen gjorde at hun ikke kunne se for seg et annet forhold med den unge mannen enn et rent seksuelt forhold. Det var rett og slett rå sex både fra hans og hennes side. Det skal også legges til at jeg alltid har ønsket mer eksperimentell sex enn kona, mens hun er mer tradisjonell og ønsker ikke å prøve nye ting.
Lizza Skrevet 21. november 2008 #49 Skrevet 21. november 2008 Dette er akkurat som om jeg skulle skrevet innlegget selv. Er i din situasjon. Jeg kan gjerne fortelle om mine følelser og synspunkt. Vi har vært sammen i nesten to år, bodd sammen i ett. Jeg har alltid hatt normal sex med andre, og fikk sjokk da han kommer fram med en fetisj. Uten å si hva det er, så gjør jeg det han vil, og han onanerer.. Ofte, jeg samtidig (tenner jo på at han koser med seg selv). Noen ganger så tilfredstiller han meg med fingre og tunge. Helt greit, MEN null sex. Han har ikke den interessen, han foretrekker å onanere samtidig som jeg er med på "leken" hans. Jeg gråter inni meg (noen ganger utenpå) etter vi er "ferdige". Når jeg gråter, så prøver han å overse det. Spør med en oppgitt tone "hva er det?" Han vet utmerket godt hva det er ... Jeg har mast, tryglet, grått, skreket, gitt ham "the silent treatment", alt du kan tenke deg, til å få ham til å oppsøke sexolog/psykolog, you name it. Ingenting skjer. Han sier han har time da og da, men det blir "avbestilt", "glemt", "flyttet" også videre også videre. Jeg er kjempefortvilet. Akkurat som med deg, så er han vidunderlig ellers. Vil ha barn, hus og alt sammen, og det vil jo jeg og. Det tar veldig på psykisk. Jeg føler meg ikke som et seksuelt vesen, skjønner? Det er bare den ene tingen som tenner ham, dessverre. Han er aldri interessert i å se meg naken, bade sammen, han tar aldri på meg.. Jeg innser nå, mens jeg skriver, at herregud, at jeg gidder .. Folk tenker sånn. "Det er bare å dra". Men det er ikke det. Man blir glad i en person, og man er villig til å tåle en del. Jeg har tålt veldig mye, synes jeg. Grensen min er snart nådd. Jeg har OFTE tenkt på å ta meg en elsker. Men jeg får meg ikke til å gjøre det. En dag er jeg drittlei, og er nesten på tur til å ta en telefon, og neste igjen, så er han så søt og snill at jeg angrer på at jeg i det hele tatt tenkte tanken. Jeg har tenkt lenge på å ta kontakt med fastlegen min, men jeg vet jo ikke hvordan han vil reagere. Går man til fastlegen pga. seksuelle plager? Det er jo ikke mine plager, men det er meg det hele går ut over. Han har det helt fint, han. Får det han vil ha. Jeg, derimot, tror jeg trenger noen å snakke med. Ingen vet noenting, så jeg har ingen å betro meg til. Hver gang jeg tar det opp, så holder han helt kjeft, og svarer "ja", "nei" osv. han vil helt tydelig ikke innse at det er et STOORT problem for meg. Ignorerer problemet helt, og tror han kan feie det under teppet. Ja, jeg vet at alle her vil se "gå fra ham, finn deg noe bedre"; men han er jo så bra på alt annet. Jeg vet verken fram eller tilbake. Vi har hatt våre mislykkede forsøk på samleie, som ender med at han må "ty til" fetisjen for å kunne holde den oppe .. Føler meg ikke veldig tiltrekkende da .. Vil bare si at jeg vet hvordan du har det, og jeg skjønner veldig godt at du vil ha et sidesprang. ALLE trenger å føle seg begjæret! Jeg har forresten aldri luftet tanken om å ha en på si, for det første, så er han veldig trofast og fornøyd. For det andre, så kommer han til å gjøre det slutt på flekken. Han er ikke i stand til å innrømme problemet. Vel, det jeg egentlig vil fram til: Er det noen synspunkter angående psykolog, o.l.? Å gå fra ham er ikke et alternativ, men jeg MÅ snakke med noen om dette her. Kan jo ikke snakke ned ham .. Jeg har det samme problemmet, mannen min vil ikke ta på meg og vill ikke ha sex med meg. Jeg tror at de er utro. Du må tro meg.
Nabodama Skrevet 22. november 2008 #50 Skrevet 22. november 2008 Jeg har det samme problemmet, mannen min vil ikke ta på meg og vill ikke ha sex med meg. Jeg tror at de er utro. Du må tro meg. Hvorfor skal hun tro deg på at hennes mann er utro? Et vilt fremmed menneske fra nettet vet vel ikke noe om det. Kan godt hende din er det, men det er da ikke sikkert hennes er det.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå