Gå til innhold

Sexløst forhold


Gjest Gjest_Forvirret_*

Fremhevede innlegg

Gjest Megigjen
Skrevet

Nei, han er nok ikke homofil. Fetisjen er jo dame-relatert :-)

Damen med 15-års-ekteskapet:

Hvorfor klarer ikke menn å snakke om dette tro? Det er tross alt hovedproblemet. Sexproblemer er en ting; men når de ikke ønsker å løse det?

Jeg har tenkt ofte på å sette hardt mot hardt, men han er så snill at jeg tenker at han "fortjener" det. Dumt? Ja.

Vi har hatt utroolig mange krangler. Jeg prøver å ta det opp, han prøver å smyge seg unna ved å snu seg, gi korte svar. Ja, i det hele tatt prøve å unngå emnet.

Da koker det i topplokket mitt, og jeg begynner å hyle, skrike, kjefte og banne.

Da tar en av oss dynen med ut på sofaen, og en halvtime senere kommer en av oss ut, og sier unnskyld. Så snakker vi sammen, han lover gull og grønne skoger. Men dagen etter er det som om ingenting har skjedd..

Jeg sitter nå og er veldig stolt av meg selv, som ikke har vært utro. Andre har lavere terskel for dette, og utroskap er dessverre veldig vanlig.

En ting jeg kom på. Jeg lar han være på "fetisjen hans"-nettsteder. Jeg vet han er inne der daglig. Prøvde først å bli sint da jeg fant det ut, men jeg sa til slutt at det var greit, for jeg trodde det ikke var så lett for han heller .. den gang. Tanken var vel å være støttende, at han ikke trengte å skamme seg. Tror egentlig jeg har skjemt han bort. Og etter to år er det ikke lett å kutte ut. Tenk om han går til andre da? Tror vel egentlig ikke det, men.

Skulle ønske det fantes en støttegruppe for oss kvinner i denne triste situasjonen.

Videoannonse
Annonse
Gjest megigjen
Skrevet
Uff, nå ble jeg lei meg for å høre at alt legen gjorde var å gi potenspiller. Hadde det vært meg hadde jeg håpet at legen kunne sjekke om det var ubalanse i hormoner hos mannen.

Hva er det som gjør at mennene deres låser seg sånn? Har de ingen svar på det? Har de hatt større lyst i tidligere forhold? Har dere hatt muligheten til å snakke med tidligere kjærester? Det siste kan nok høres sært ut, men eksen kan gjerne ha nyttig informasjon?

Personlig hadde jeg slitt med å bli i et sexløst forhold, særlig hvis ingenting som en sier og gjør, eller lar vær å si eller gjøre, hadde ført til bedring. Samtidig skjønner jeg at det er fryktelig vanskelig å gå fra en person man elsker når det meste utenom er helt topp.

Spørsmålet blir da om det er verdt å gå på akkord med sin egen seksualitet resten av livet, eller om man heller skal satse på å finne en som en fungerer godt med seksuelt, men som gjerne ikke når opp til den nåværende samboer/mann på samtlige av de andre punktene?

Nå vet ikke jeg om han var ærlig med legen da. Problemet er liksom ikke impotens (han klarer å få den opp hvis fetisjen er involvert, ikke ellers). Jeg tror han er sykelig opptatt av det. Har lest litt om det, og noen kan bli det, slik at sexen ikke fungerer uten "det".

Gjest megigjen
Skrevet

Hva er det som gjør at mennene deres låser seg sånn? Har de ingen svar på det? Har de hatt større lyst i tidligere forhold? Har dere hatt muligheten til å snakke med tidligere kjærester? Det siste kan nok høres sært ut, men eksen kan gjerne ha nyttig informasjon?

Jeg har snakket med eksen, hun bekreftet at ting var slik i forholdet deres også.

Men det var han som dumpet henne, av andre årsaker.

Så dere kan sikkert forstå at han er vidunderlig? Hehe ..

Vi snakket ikke om detaljer, men i hovedtrekk så måtte hun også "gjøre" fetisjen hans ..

Du som spurte om hva den var: er litt redd for at ting skal bli for detaljert her. Han vet at jeg er medlem her, selv om jeg er utlogget.

Skrevet

Da ville jeg vurdert forholdet, faktisk. Det høres nok fælt ut, dog ville jeg gjort det for det. Tankene jeg gjør meg er at sex i et forhold, skal være noe begge parter nyter. Ikke bare den ene. Dersom det eneste som får en part tent er en helt bestemt fetisj, og den personen ikke gjør noe for å tilfredstille partneren sin, så blir det ikke rett ovenfor den andre.

Det blir feil at den ene hele tiden skal stå på pinne for den andre seksuelt, uten at partneren gir noe tilbake som den personen ønsker. Sex i et forhold, er i mitt hode, et samspill. Ikke en forestilling hvor den ene er dirigerende og den andre en marionett.

Skrevet
Nå vet ikke jeg om han var ærlig med legen da. Problemet er liksom ikke impotens (han klarer å få den opp hvis fetisjen er involvert, ikke ellers). Jeg tror han er sykelig opptatt av det. Har lest litt om det, og noen kan bli det, slik at sexen ikke fungerer uten "det".

Ny gjest her. Vil bare komme med et lite innspill. Min mann har fotfetisj,uskyldig nok og noe jeg opprinnelig ikke hadde noe problem med å godta. I begynnelsen var det en bonus,siden jeg liker å bli berørt på føttene. Jeg kommer stadig over sider han har vært inne på på vår pc som har med fetisjen å gjøre og de gangene jeg har vært inne på hans tlf (med tillatelse) så har han endel ting der inne under bokmerker..... Hans fetisj har nå blitt et problem. Et problem som går ut over min selvfølelse og selvtillit.

Han MÅ ha fetisjen som hovedfokus når vi har sex og det er trist at han stort sett befinner seg i andre enden av sengen. Han blir altså ikke kåt på meg,kun på føttene mine. Ergo kan han tenne på hvem som helst som har pene føtter. han sier at en mindre pen femtiåring med pene føtter (i f.eks sandaler om sommeren) fanger hans interesse mens en smellvakker tyveåring med lite pene tær ikke gjør det. Jeg vet det stemmer. Jeg følger blikket hans,og han har alt fokus på bakkenivå,ikke på pupper eller fjes.

Han kan bli klar for sex på 1-2-3 når føttene mine tilfeldigvis fanger hans interesse,men da har han null fokus på meg,kun føttene. Jeg savner å kline,jeg savner en mann som ligger over meg og ser MEG. Det er slitsomt når alt han vil er å runke på føttene mine eller å ha sex mens mine tær blir sugd på å slikket. Lite intimitet og nærhet når vi har sex mao,klinisk og ufølsomt for meg.

Pga av fetisjen så er hans fokus på egen nytelse og de gangene han går inn for å gi meg nytelse (en kraftanstrengelse for han) så skjer det alltid at han hans fokus etter en viss stund er på føttene mine.

Han har blader med sin fetisj,han ser på porno med sin fetisj,han nyter sommeren (eldorado for han) og jeg viser forståelse. Men selv sitter jeg igjen med en følelse av at jeg begjærer han mens han ikke begjærer meg. Jeg vil ha sex oftere enn han,men jeg har helt sluttet å ta initiativ fordi jeg vet at skuffelsen kommer mens vi har sex. Jeg orker ikke mer skuffelse.

Vi har snakket om dette mange ganger. Han innrømmer at hans fokus er på egen nytelse og han lover bot og bedring. Men etter endel år så har jeg mistet troen på det.

Jeg kommer ikke til å være utro,selv om mange år uten orgasme sliter på. Han vet at jeg ønsker at han skal bli kjent med min kropp slik at jeg vi kanskje kan få oppleve at orgasmen kommer ved sex og ikke kun når jeg er alene i sengen med en vibrator. Men uten at han viser interesse for min kropp,så utvikler vi heller ikke vårt seksualliv i positiv retning. Vi er ikke samstemte og vi klaffer ikke i sengen. Han har et bra seksualliv fordi han får det han ønsker,føtter. Jeg får aldri hans hele og fulle oppmerksomhet og har et elendig seksualliv.

Det er egentlig veldig trist.

Skrevet

Jeg syns ikke dere burde finne dere en elsker dersom mannen ikke er enige i at dere kan det. Dere sier at mannen er fantastisk ellers, har dere da virkelig samvittighet til å gå bak ryggen til den dere elsker?

Du første med en mann som har fetisj; "Tvinger" han deg til å være med på det? Har du lyst til å være med på det?

Gjest Megigjen
Skrevet

Gjest med mann med fotfetisj:

Vel, nok en gang så er det som om jeg skulle ha skrevet det selv.

Samme problem her. Kun føtter. Han har kile-fetisj, ikke bare føtter.

Strømper, fjær og det som hører med. Jeg har ikke lagt merke til om han titter på andres føtter, men det skulle ikke forundre meg. Når jeg leser dette, så begynner jeg å grine. Det er så sårt, men godt å vite at jeg ikke er alene. For det er ikke OSS det er noe galt med. Jeg har også følelsen av han kun er sammen med meg fordi jeg har lekre føtter i hans øyne. Men det stemmer jo selvsagt ikke. Vi er bestevenner, og har det mye gøy sammen. Vi vil det samme ut av livet; barn, hus, bil, hund osv. Vi klaffer perfekt på alt annet.

Jeg vet at han har søkt etter "chatte-venninner" på en av disse sidene mens vi har vært i forhold, men ikke sagt at jeg vet det. Ja, jeg har jo snokt litt. Tør derfor ikke å få fram med det jeg vet. Det sårer ekstra mye. Selv om det handler om fetisjen, så er det faktisk en form for utroskap, eller hva? Gud vet om han faktisk har snakket med andre på nettet.

Synspunkter på dette?

Kakee:

Nei, han tvinger meg ikke, men han blir snurt hvis jeg ikke vil.

Jeg har absolutt lov å si nei, men han maser veldig da. Viser sin misnøye.

Det blir til at jeg går med på det, for jeg ligger liksom bare der. Så er han veldig takknemlig, og kan gjøre husarbeid, kjøpe ting til meg, og være veldig medgjørlig på andre områder. Så lenge jeg er medgjørlig på hans. Føler at forholdet er fram og tilbake med tjenester .. Jeg er fornøyd med det, men jeg skulle så inderlig ønske at han ser ting fra min side. At det må kunne gå an å gjøre begge deler.

Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot dette med føttene, men at det skal ta over den biten av forholdet helt, er trist. Jeg er forståelig, og har aldri hatt noen fordommer mot det, og lar han holde på. Det er ikke noe han kan noe for, men han gidder ikke å innse at det er et problem (for meg).

Skrevet
Gjest med mann med fotfetisj:

Jeg vet at han har søkt etter "chatte-venninner" på en av disse sidene mens vi har vært i forhold, men ikke sagt at jeg vet det. Ja, jeg har jo snokt litt. Tør derfor ikke å få fram med det jeg vet. Det sårer ekstra mye. Selv om det handler om fetisjen, så er det faktisk en form for utroskap, eller hva? Gud vet om han faktisk har snakket med andre på nettet.

Synspunkter på dette?

Min kjære,med fotfetisj,har ringt telesex i fylla gjentatte ganger. Det at han sitter og runker,mens han prater føtter med en fremmed dame,er nok noe andre kan le av,men for meg blir sexprat med en fremmed kvinne enda et bevis på at hvem som helst duger.

Jeg har funnet regninger han har skjult og det har blitt et levende helvete i heimen. Han blir ydmyket selvfølgelig og jeg blir helt krakilsk. Jeg har tatt igjen med samme mynt,kun for å få han til å åpne øynene. En tidligere eks la igjen en het beskjed på min mobilsvar,med min tillatelse. Jeg fortalte dette til min mann og sa at du gjør det samme med kvinner.hva er galt med at menn gjør det med meg? Han synes slett ikke det var kjekt.......

Men tilbake til sex... han må gjerne ha sin fetisj,men han evner ikke å se at jeg ikke digger fetisjen slik han gjør.

Å ha sensuell,rolig sex med klining,slikking og to som bare nyter hverandre,er for meg noe eksotisk.Noe jeg aldri opplever lenger. Han er ,som sagt før,alltid i andre enden av sengen. Skal jeg tenne han så vet jeg at det er verdens enkleste oppgave: En fot i skrittet/ansiktet på han.

Men det er da ikke det jeg er ute etter,at han skal få tenning fordi han ser en tå!

Jeg vil bli sett! Nå er jeg kun en rekvisitt som hjelper han på vei mot nytelse.

Om det er noen menn som leser dette,som har en fetisj: finnes det ingen mellomting? Er det fetisj-sex eller ingen sex i det hele tatt? Er en mann med fetisj ute av stand til å elske sin partner for det hun er,ikke for hva hun har??

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

jeg skjønner godt at du er frustrer over at han ikke har noen sexlyst, men prøv å sett deg i hans situasjon, ville du godtatt at han hadde en elsker hvis du ikke ville ha sex?

kanksje mange er uenig med meg i dette, men jeg synes godt han kunne hatt sex noen ganger for din skyld, selv om han ikke hadde så lyst selv!

Gjest womenwomen
Skrevet
Hei. Jeg er egentlig medlem her, men står nå ovenfor et dillemma som jeg vil høre deres mening om. Derfor utlogget for øyeblikket :frown:

Saken er denne:

Jeg og min samboer gjennom noen få år har ikke sex. Det kan skje en eller to ganger i året at vi har det, så det er ganske dødt i den fronten. Problemene startet første året vi ble sammen, og har vart siden.

Vi har søkt profesjonellt hjelp, uten at det hjalp. Har også prøvd å løse problemet selv, men for å være helt ærlig så virker det som at jeg stresser mer over dette enn min samboer...

Jeg har ledd av det, grått over det, skreket, hvisket... u name it, og jeg har gjort det. Til og med foreslått sex med andre, enten hver for oss eller sammen. Men det har heller ikke vært aktuelt for min partner.

Vi har det ellers utrolig bra sammen, snakker om barn og en fremtid osv. (man må jo nesten ha sex for å få barn da...) Han er utrolig snill på alle andre måter, så dette forholdet skarnter kun i sex avdelingen.

Poenget er at jeg ser en fremtid med denne mannen, og jeg elsker han høyt. Føler meg elsket tilbake også, men det plager meg at jeg lider på grunn av dette, og han ser ikke det store problemt. For han så har vi så mye annet bra i forholdet, at sex ikke er så viktig. Han har nemlig ingen sexlyst...

Nå vurderer jeg å ha en som jeg kun har sex med, bare for å fikse presset. Klarer ikke å se for meg at jeg kan leve uten sex resten av mitt liv. Mannen jeg er sammen med, gir meg alt bortsett fra -ja, sex.

Hadde dere vurdert noe sånt, eller er det helt uaktuelt for dere? Hadde dere bare gått fra forholdet? Føler at jeg ikke klarer det i hevrt fall...

Vil gjerne høre deres tanker. Jeg har ikke gjort noe i forbindelse med dette enda. Vil som sagt gjerne høre fra dere

Siden han absolutt ikke vil selv - så er det jo ikke rett at du skal også være nødt til å leve uten sex resten av livet ditt .

Jeg ville

1 ) Spurt han om jeg kan få skaffe meg en fast " elsker " kunn for sexens skyld ,og forsikre han om at jeg ellers vil holde meg til han -og leve livet sammens med han - om jeg kunne få ha sex med en som ville .Da jeg ikke orker leve uten den delen av livet .

2 ) Får jeg ikke lov - må vi skilles ....

Jepp - ville gått fra han da - er egoistisk av han å nekte meg å ha et sexliv - når han selv ikke ville hat meg slik .

- Ville ikke gått bak ryggen på han . Men stilt han ultimatium nr 1 eller 2 .

Dårlig samvittighet gidder jeg ikke slite med i tillegg til et ikke eksisterende sexliv hjemme . Derfor - ville vært ærlig og stilt krav og ultimatium - ellers ville jeg ikke satse på å leve livet mitt med han . Ehhhh - hvordan skal du greie lage barn med en slik fyr ? Via inseminering hos doktorn ...eller : ) Er ikke så lett å bli gravid .Kreves nok en god del sex - før det klaffer .Ser ut som din mann er ganske uegnet til " den jobben " uansett ....

Gjest Gjest 1000
Skrevet

Jeg sitter som så veldig mange andre i samme problem/dilemma som trådstarter.

Og har det siste året spurt meg selv om en elsker kunne løst de mange problemer som oppstår rundt dette ene emnet. Aldri vurdert å tørre å stille det spørsmålet.

Mener du virkelig det går å spørre kjæresten om det er greit at man anlegger en elsker?

-Hvorfor klarer man ikke bare å finne kjærester med like sekuselldrifter?

Gjest womenwomen
Skrevet
Jeg sitter som så veldig mange andre i samme problem/dilemma som trådstarter.

Og har det siste året spurt meg selv om en elsker kunne løst de mange problemer som oppstår rundt dette ene emnet. Aldri vurdert å tørre å stille det spørsmålet.

Mener du virkelig det går å spørre kjæresten om det er greit at man anlegger en elsker?

-Hvorfor klarer man ikke bare å finne kjærester med like sekuselldrifter?

Ja - jeg mener det skulle gå greit å snakke om det med sin partner - tross allt finns det jo folk som er medlem i div swingersklubber , bedriver partnerbytter , 3 kanter osv . NB ! Slikt gjør ikke vi : ) . Jeg kan i hvertfall snakke med min mann om absolutt allt -uansett hva det er . Så ser ingen hindring i å spørre om " lov " om jeg var i deres situasjon - noe jeg heldigvis IKKE ER . Men jeg tror jeg ville fått " lov " om han var slik som deres menn er .Forde vi er GLADE i hverandre .Jeg hadde gitt han lov - da jeg ikke er av den " sjalu " typen - om det var jeg som var ute av stand til å ha sex f.eks .

Min er i hvertfall veldig snill og forståelsesfull .Så han hadde nok " unnt " meg en elsker - om vi hadde en slik situasjon at han ikke var i stand til eller ønsket ha meg sexuelt . Likeså jeg strekker meg langt - så han kan gjøre det han vil .

Er 1000 ganger bedre å være ærlig - enn å gå bak ryggen , tross allt .DET ER DET VÆRSTE en kan gjøre .

Så tør du ta opp temaet - er det slett ikke sikkert han er så negativ til det ...om det foregår helt diskre - så ingen får vite det - annet enn du og din mann .

Er da ikke farlig å prate om det - så får du se hva han mener om det ?

Om han ikke greier å forstå ... så syns jeg du bare skal finne deg noe annet .Tross allt - en har bare 1 liv - hvorfor ikke få leve det optimalt og naturlig ???

Skrevet

Når manglende sex begynner å bli et problem er det begynnelsen på slutten på forholdet, tror jeg. Sidesprang løser ikke problemet da det er mye mer omfattende enn kun sex. Manglende gnist er vanskelig å bygge opp igjen.

Til deg med fetisjmannen, han burde finne seg en som liker det samme og du burde ha en som kan gi deg det du savner. Det høres trist ut å måtte tilfredsstille ham på den måten når alt du drømmer om er straight sex..

Skrevet

Kjære jenter som sitter i sexløse forhold! Jeg er på en måte så glad for å lese deres innlegg, på en annen måte gråter jeg på deres vegne. Jeg har det slik jeg også og det varmer å vite at jeg ikke er alene, går inn i mitt 5 år i samboerskap med mannen jeg elsker over alt i universet. Mannen som også ikke gir meg det jeg trenger i senga, men ellers alt jeg kan drømme om. Mannen som gir meg følelsen av at hvem som helst duger, men at det likevel bare meg han vil være sammen med.

Mannen min har en fetish, det er ikke en gang relatert til kroppen min. Han har sko fetish, den type sko som strippere, gotiske modeller har på seg på bilder og slikt. Av merker som Demonia feks, så kan de som ønsker å se, slå det opp . Han elsker dem laaaange, helst helt opp til kneet, og med minst 15 cm høye spisse hæler og platå. Han får ikke tenning uten dem. Egentlig så holder alle sko med skikkelig hæl og platå for at han skal få den ultimate tenningen. I begynnelsen syns jeg det var sexy å stå der i skikkelig flotte sko som han kjøpte til meg, jeg trodde jo at han kjøpte dem for at jeg skulle bruke dem som xtra krydder innefor husets 4 vegger, de er jo SÅ vanskelige å gå med ute.. Hele tiden jeg lot ham leke med skoene, gikk rundt med dem, så runket han kraftig, jeg brukte ofte å spøke om at han ikke måtte ta i for hardt nå, for da blir det ikke igjen noe til meg. Noe som stemte også, på 1 år kan vi ha sex 3-4 ganger der han faktisk gjør noe for meg også. Ellers må jeg sprade rundt i de helvettes skoene, på hans forespørsel, la ham slikke dem, og stryke og kose på dem mens han runker seg til det går for ham. Han tvinger meg ikke, men han er veldig, veeeldig overtalende. I gjengjeld kan man nesten si at gjør han små tjeneste, kjøper ting til meg, tar meg med ut og slikt xtra ofte. Viser rett og slett at jeg er den eneste ene for ham... Jeg har så mange ganger prøvd å snakke med ham om dette, han sier ikke noe for å snakke det bort. Han har rett og slett sex med synet og berøringen av sko... DET sårer meg så sinnsykt mye!! Jeg mener ikke å skryte, men jeg har faktisk en helt ok fin kropp, jeg brukte å være svært fornøyd med den før, etter mange år med spiseforstyrrelser. Han legger ikke merke til kroppen min en gang, han tar ikke på MEG, han tar på de forbanna møkkaskoa jeg etterhvert har lært meg å hate. De siste 5 årene har han kjøpt nesten 100 par sko. De skoene koster ett sted mellom 500-1200 kr pr par... Hans største turn on er de skoene, samma hvem de sitter på. Husker en gang vi var ute på metal konsert, og de aller fleste av jentene hadde slike sko, fyren stod og STIRRET mens han nesten siklet jo!! Jeg var så flau at jeg trodde jeg skulle dø på meg der og da. Og det var så sårende at jeg gikk bort fra ham for å gråte i ett hjørne, det var da "duger hvem som helst" tankene kom.. Han merket ikke at jeg gikk en gang. På vei hjem sa han noe om ei blond jente med noen skikkelig vakre, sexy, deilige snertne sko, som han kalte dem. Han spurte om jeg hadde sett dem, for sanne måtte vi nesten skaffe meg.... Jeg mistet alt som het temperament, jeg gråt og brølte mens tårene og brystet sprengte på, jeg var så fortvilt!! Han forstod ikke, han ba meg roe meg til helvette ned, for det var bare ett forslag.. Han har gang på gang lovet meg sex, mer oppmerksomhet og tilfredstillelse til meg. De gangene han ligger med meg, vil han helst gjøre det i stuen, på sofaen. Gjett hvorfor, for da kan han se de helvettes skoene i gangen.......

Dette ble langt innlegg, beklager det :(

Men likevel, dette er mannen jeg elsker, som støtter meg i alt, og gir meg alt jeg trenger, unntatt seksuell tilfredstillelse..

Skrevet

Den følelsen jeg sitter med er tvert i mot at han manipulerer deg, og spiller på din dårlige samvittighet, for å få det slik han vil. Hvor kommer gavene fra? De fine ordene? Støtten? Hva om det faktisk er slik at du får gaver, støtte og fine ord fordi det er for mye arbeid for han å opparbeide seg nye bekjentskaper han kan ta sine fantasier ut med?

Desverre synes jeg at mannen din utelukkende tenker på seg selv. Han tar faktisk ingen hensyn til din seksuelle eller psykiske helse. Han vet han kan presse deg inn i skoene igjen. Han begår omtrent et overgrep mot deg når han er sånn. Han erkjenner jo ikke dine følelser i det hele tatt! Han gjør tvert i mot det han kan for å presse deg inn i sine egne fantasier og det er virkelig slemt og egoistisk gjort. Hvordan forventer han at du skal føle og reagere på dette?

Det er en fin linje mellom å elske som en venn og elske som en kjæreste/partner. Hvor befinner du deg? Elsker du han som en partner? Hvordan skal du klare å sette til side dine egne seksuelle ønsker slik at han kan få leve ut bare sine, uten at det vil gjøre deg ulykkelig?

Skrevet
Den følelsen jeg sitter med er tvert i mot at han manipulerer deg, og spiller på din dårlige samvittighet, for å få det slik han vil. Hvor kommer gavene fra? De fine ordene? Støtten? Hva om det faktisk er slik at du får gaver, støtte og fine ord fordi det er for mye arbeid for han å opparbeide seg nye bekjentskaper han kan ta sine fantasier ut med?

Desverre synes jeg at mannen din utelukkende tenker på seg selv. Han tar faktisk ingen hensyn til din seksuelle eller psykiske helse. Han vet han kan presse deg inn i skoene igjen. Han begår omtrent et overgrep mot deg når han er sånn. Han erkjenner jo ikke dine følelser i det hele tatt! Han gjør tvert i mot det han kan for å presse deg inn i sine egne fantasier og det er virkelig slemt og egoistisk gjort. Hvordan forventer han at du skal føle og reagere på dette?

Det er en fin linje mellom å elske som en venn og elske som en kjæreste/partner. Hvor befinner du deg? Elsker du han som en partner? Hvordan skal du klare å sette til side dine egne seksuelle ønsker slik at han kan få leve ut bare sine, uten at det vil gjøre deg ulykkelig?

Støttes fullt ut.

Etter å ha lest om alle disse flotte mennene som dere elsker over alt på hele jorden og som er så utrolig fantastiske (bortsett fra sex/fetisj biten) så blir jeg nesten skremt.

Hvis det disse mennene gjør mot dere er å elske noen så håper jeg at jeg kommer til å elske noen.

For meg høres det helt groteskt ut at dere skal ofre deres eget sexliv for disse mennene. Alle må vi vel kanskje ofre noe når man går inn i et forhold, men å ofre sitt eget sexliv? Det aller verste er dog at dere har tatt dette opp med mennene deres uten at noe har skjedd! Mennesker som er glade i hverandre oppfører seg da ikke slik mot hverandre!

Kjenner jeg blir sint på deres vegne, så det er vel best å slutte nå :)

John

Ps.

Gjest utlogget bruker
Skrevet

Logget ut jeg, for jeg vil ikke utlevere mannen min.

Han har nemlig også en feitish, men jeg opplever ikke at den dominerer sexlivet vårt. Det er derfor jeg skriver nå, for å vise at en fetish kan være helt grei å ha med i sexlivet, men også fordi mennene deres bør se til å få opp øynene litt. Jeg synes så fryktelig synd på dere damer som har skrevet her, om hvordan fetishene til mennene deres omtrent ødelegger sexlivet for dere.

Hos oss er fetishen hans krydder for oss begge. Han kan helt fint ha vanlig sex uten at fetishen er tema i det hele tatt, eller vi kan bruke den som forspill av og til. Han bruker også nettet til å se på dette, og det plager meg ikke.

Han tenner fort på vanlig sex, trenger ikke noe fetish-innspill, og han har alltid fokus på at vi begge skal ha glede av sexen, han elsker å gi meg orgasmer.

Sånn kan det også være, fetishen trenger ikke å ha hovedrollen, den kan heller ha en birolle.

Lurer på om mennene deres er blitt avhengig av å ha fetishen med i sexen, det kan være en ide at de blir bevisste på det, og trener på å ha sex uten. Uansett, vær mer bestemte på hva dere vil. Dere godtar jo også at det er sånn hvis dere blir med på det.

Skrevet

nå har dette utviklet seg til en fetisj-tråd, men litt tilbake til trådstarter.

Jeg synes ikke du bør gå bak ryggen til din mann for å få deg en elsker, men hva om han vet om det og tolererer at du har en elsker?

Jeg er i samme situasjon som deg, bort sett fra at jeg er mannen i forholdet. Min sambo har sagt at jeg burde få med en elskerinne, siden vi knapt har sex og det er henne det står på. Jeg har ikke tatt steget ennå....en del ting som må tenkes gjennom før det, men hvoran ser dere andre her inne på dette, å ha elsker/elskerinne med full forståelse fra sin partner?

Skrevet
nå har dette utviklet seg til en fetisj-tråd, men litt tilbake til trådstarter.

Jeg synes ikke du bør gå bak ryggen til din mann for å få deg en elsker, men hva om han vet om det og tolererer at du har en elsker?

Jeg er i samme situasjon som deg, bort sett fra at jeg er mannen i forholdet. Min sambo har sagt at jeg burde få med en elskerinne, siden vi knapt har sex og det er henne det står på. Jeg har ikke tatt steget ennå....en del ting som må tenkes gjennom før det, men hvoran ser dere andre her inne på dette, å ha elsker/elskerinne med full forståelse fra sin partner?

I teorien greit. Men det kan jo bli uante komplikasjoner, som f.eks at man blir forelsket i elskeren/elskerinnen.

Hvordan takler man i så fall det, og greier man å takle det på en ok måte når man er i situasjonen?

Eller elskeren/elskerinnen kan bli forelsket, og lage trøbbel for paret ved å begynne å blande seg inn i forholdet. Ser for meg mye sms, telefoner, tar kontakt med den andre i forholdet osv.

Hvordan vil ens egen partner takle det at man drar ut for å møte en annen for sex? Sikkert greit i teorien, men hva med virkeligheten?

Vil en gli fra hverandre? Eller vil en greie å ta vare på det gode i forholdet til tross for at den ene har en elsker/elskerinne? Og hva hvis den andre parten også vil ha det etterhvert, til tross for at det var denne som ikke ville ha sex i utgangspunktet? Kan jo hende man synes det kunne være spennende med noen andre....?

Mange spørsmål å ta stilling til og tenke over.

Jeg ville nok ikke gjort det, tror jeg. Ser for meg avstand, krangel, sjalusi og bitterhet i forholdet. Og stor sjans for følelser på ville veier.

Tror det koster mer enn det smaker.

Jeg hadde heller gjort det slutt og gått videre. For jeg hadde nok ikke kunnet leve i et sexløst forhold, spesielt ikke hvis det bare var viljen (lysten) som hindret sex. Sex er for meg en del av dealen i et forhold.

Skrevet
I teorien greit. Men det kan jo bli uante komplikasjoner, som f.eks at man blir forelsket i elskeren/elskerinnen.

Hvordan takler man i så fall det, og greier man å takle det på en ok måte når man er i situasjonen?

Eller elskeren/elskerinnen kan bli forelsket, og lage trøbbel for paret ved å begynne å blande seg inn i forholdet. Ser for meg mye sms, telefoner, tar kontakt med den andre i forholdet osv.

Hvordan vil ens egen partner takle det at man drar ut for å møte en annen for sex? Sikkert greit i teorien, men hva med virkeligheten?

Vil en gli fra hverandre? Eller vil en greie å ta vare på det gode i forholdet til tross for at den ene har en elsker/elskerinne? Og hva hvis den andre parten også vil ha det etterhvert, til tross for at det var denne som ikke ville ha sex i utgangspunktet? Kan jo hende man synes det kunne være spennende med noen andre....?

Mange spørsmål å ta stilling til og tenke over.

Jeg ville nok ikke gjort det, tror jeg. Ser for meg avstand, krangel, sjalusi og bitterhet i forholdet. Og stor sjans for følelser på ville veier.

Tror det koster mer enn det smaker.

Jeg hadde heller gjort det slutt og gått videre. For jeg hadde nok ikke kunnet leve i et sexløst forhold, spesielt ikke hvis det bare var viljen (lysten) som hindret sex. Sex er for meg en del av dealen i et forhold.

Ja, jeg er helt enig med deg her. Mange momenter som må vurderes, og mye taler for at man bør avstå. Det er også derfor jeg ikke har prøvd å få meg en elskerinne. Men så er det det med sexløst forhold da, og ikke kunne leve i det. For det er faktisk tungt. Og det beste ville kanskje være å komme seg ut av det. Men det er ikke så lett når man har en datter å ta hensyn til. Vil jo at hun skal vokse opp med både mor og far.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...