Diskusion om overnaturlige opplevelser

[Gjest Gjest ;)]

Øøh, jeg tror ikke at det finnes noe som kan kalles en sjel. Så der må jeg nok arrestere deg på din siste uttalelse.

Forøvrig: Det er ingen grunn til å betvile at folk har paranormale eller overnaturlige opplevelser. Det jeg tviler på, er om det finnes overnaturlige fenomener. Det er nemlig noe helt annet.

Om dere trodde at dere kunne stole på sansene deres, eller på hukommelsen deres, så tar dere grundig feil. Sansene er uperfekte, og de rene sanseinntrykk har blitt redigert, transformert, tolket og satt i kontekst med tidligere opplevelser lenge før de kommer så langt som til bevisstheten. Minner kan ta form av sensoriske opplevelser, noe enhver som har hatt posttraumatisk stress syndrom kan bevitne. Disse menneskene kan gjenopplevel lyder, lukter, hudfølelse, synsinntrykk så livaktig at de nærmest er hallusinatorisk realistiske.

Og at noen har hørt en lyder eller stemmer knyttet til at en forelder skal komme hjem, det er det overhodet ikke noe overnaturlig ved. Det er bare hjernen din som spiller deg et puss. Noe den gjør hele tida og på mange forskjellige måter.

Det er viktig å huske at hjernen ikke er et organ som har til funksjon å gjengi den fysiske virkeligheten eksakt. Den har til funksjon å hjelpe deg å navigere i verden, og da er forutinntatte og kontekstualiserte minner og sanseinntrykk veldig nyttig.

Det er ikke for ingenting at tekniske bevis ranker høyere enn øyenvitner i rettsystemet.

Jaja, det var vel kansje et litt dålig eksempel, jeg skulle jo tatt høyde for at noen ikke tror på skjelen.. Du får unskylde meg for den tabben..

La meg heller komme med et nytt eksempel, og husk, dette er billedlig talt!

vi er enige i at tanker finnes? ja, flott! :D

Jeg spør: Hvor mange mennesker er det som egentlig har SETT en tanke? Ikke så mange, blir vel kansje svaret. Men når man ser litt nermere på fakta så finner vi ut at ingen har EGENTLIG sett en tanke.. men bare VIRKNINGEN av den. man kan observere aktivitet i hjernen, men man kan ikke se hva som egentlig foregår. Det er på samme måte som med overnaturlige hendelser.

Man ser virkningen energien har på omgivelsene, men skjelden eller aldri selve årsaken til hendelsene. Det er derfor opplevelsene er så vanskelige å dokumentere på et vitenskapelig plan.

I sin tid hadde jo faktisk ikke kvinnen tanker heller (etter SAMFUNNETS FORSTÅELSE) men etterhvert ble også hennes hjernevirksomhet "dokumentert"..

Poenget mitt her er vel egentlig at værden er mer kompleks enn hva man kan forstå.. (Den har jo også vært flat en gang!!)

Alle sannheter er ikke nødvendigvis den absolutte sannhet! Vitenskapen har en holdbarhet på ca 15 år var det en som engang sa..

Og ikke kom med slike utalelser som at det hele bare er et sansebedrag, jeg har opplevet for mye til å gå på den!

Gjenstander som flyr igjennom luften, bilder som bytter plass og ting som svaier på veggen.. jeg kan fortsette.. Dette kan umulig være sansebedrag, og hvertfall ikke når det er flere personer tilstede når slike fenomen opptrer..

Jeg oppfordrer bare til en litt åpnere tankegang enn hva samfunnet og vitenskapens normal.

[Pastor Knut]

Vitenskapen har en holdbarhet på ca 15 år var det en som engang sa..

Det kan nok være at såkalte vitenskapelige sannheter har en levetid på 15 år, men vitenskapen er ikke disse sannhetene. Den er den metode som brukes for å avsløre svakheter ved også egne sannheter. Derfor har vitenskapelig metodikk en evigvarende levetid.

[mysan]

Poenget mitt her er vel egentlig at værden er mer kompleks enn hva man kan forstå.. (Den har jo også vært flat en gang!!)

Det er vel ikke så lenge siden man ikke hadde mulighet til å skjønne, eller i det hele tatt tenke seg muligheten for å sende radiosignaler o.l. trådløst heller

Det er tross alt nokså nytt i mennesket viten og kunnskap.

Og ikke kom med slike utalelser som at det hele bare er et sansebedrag, jeg har opplevet for mye til å gå på den!

Gjenstander som flyr igjennom luften, bilder som bytter plass og ting som svaier på veggen.. jeg kan fortsette.. Dette kan umulig være sansebedrag, og hvertfall ikke når det er flere personer tilstede når slike fenomen opptrer..

Du skjønner vel at så lenge Hvermansen aldri har opplevd noe lignende, og det ikke var forskere der til å måle hva som egentlig hendte, så må dette ha vært massesugesjon og rent oppspinn, og kanskje til og med løgn?? Det sier seg jo selv.

[Gjest Gjest ;)]

Det kan nok være at såkalte vitenskapelige sannheter har en levetid på 15 år, men vitenskapen er ikke disse sannhetene. Den er den metode som brukes for å avsløre svakheter ved også egne sannheter. Derfor har vitenskapelig metodikk en evigvarende levetid.

Du snakker om to forsjellige ting her.. jeg tviler ikke på den vitenskapelige metodikk, det er jo bare helt enkelt: logisk tankegang, eller forsknings prosessen..

Vitenskapen er noe helt annet, her er noe fastsatt som den eneste sannhet, (med visse variasjoner i konklusjonene selvsagt) og det er dette jeg føler skurrer med menneskets evne til å tenke og undere selv..

[Mann 42]

Jaja, det var vel kansje et litt dålig eksempel, jeg skulle jo tatt høyde for at noen ikke tror på skjelen.. Du får unskylde meg for den tabben..

La meg heller komme med et nytt eksempel, og husk, dette er billedlig talt!

vi er enige i at tanker finnes? ja, flott! :D

Jeg spør: Hvor mange mennesker er det som egentlig har SETT en tanke? Ikke så mange, blir vel kansje svaret. Men når man ser litt nermere på fakta så finner vi ut at ingen har EGENTLIG sett en tanke.. men bare VIRKNINGEN av den. man kan observere aktivitet i hjernen, men man kan ikke se hva som egentlig foregår. Det er på samme måte som med overnaturlige hendelser.

Man ser virkningen energien har på omgivelsene, men skjelden eller aldri selve årsaken til hendelsene. Det er derfor opplevelsene er så vanskelige å dokumentere på et vitenskapelig plan.

I sin tid hadde jo faktisk ikke kvinnen tanker heller (etter SAMFUNNETS FORSTÅELSE) men etterhvert ble også hennes hjernevirksomhet "dokumentert"..

Poenget mitt her er vel egentlig at værden er mer kompleks enn hva man kan forstå.. (Den har jo også vært flat en gang!!)

Alle sannheter er ikke nødvendigvis den absolutte sannhet! Vitenskapen har en holdbarhet på ca 15 år var det en som engang sa..

Og ikke kom med slike utalelser som at det hele bare er et sansebedrag, jeg har opplevet for mye til å gå på den!

Gjenstander som flyr igjennom luften, bilder som bytter plass og ting som svaier på veggen.. jeg kan fortsette.. Dette kan umulig være sansebedrag, og hvertfall ikke når det er flere personer tilstede når slike fenomen opptrer..

Jeg oppfordrer bare til en litt åpnere tankegang enn hva samfunnet og vitenskapens normal.

Jeg må si at jeg liker dårlig at du trekker deg selv frem som et sannhetsvitne. For da blir det litt vanskelig å diskutere saken uten at jeg skal si at du juger, er offer for innbilning, eller at du har minneforskyvninger. Og det blir et temmelig dumt nivå å legge seg på, samt at det egentlig er ganske fornærmelig overfor motparten. Så jeg vil ikke gå dit.

[Gjest Gjest ;)]

Jeg må si at jeg liker dårlig at du trekker deg selv frem som et sannhetsvitne. For da blir det litt vanskelig å diskutere saken uten at jeg skal si at du juger, er offer for innbilning, eller at du har minneforskyvninger. Og det blir et temmelig dumt nivå å legge seg på, samt at det egentlig er ganske fornærmelig overfor motparten. Så jeg vil ikke gå dit.

Takk.

Man må ha motparter for å diskutere, mennesker med to forskjellige meninger og opplevelser. Da først kan man diskutere sannheter og personlige meninger, noe jeg synes er veldig intresant. Men å velge å si at en person lyver er ikke en konstruktiv diskusjon.

Er det ikke det vi gjør i et diskusjonsforum? diskutere?

Det var hvertfall min hensikt.

[Pastor Knut]

Du snakker om to forsjellige ting her.. jeg tviler ikke på den vitenskapelige metodikk, det er jo bare helt enkelt: logisk tankegang, eller forsknings prosessen..

Vitenskapen er noe helt annet, her er noe fastsatt som den eneste sannhet, (med visse variasjoner i konklusjonene selvsagt) og det er dette jeg føler skurrer med menneskets evne til å tenke og undere selv..

Vitenskapen er ikke atskilt fra sin metodikk som forøvrig er mye mer enn logikk, og vitenskap er ikke låst fast i en eneste sannhet. Det som er låst fast i en eneste sannhet, kalles dogmatikk. Det er noe annet enn vitenskap.

Er du orientert om vitenskapsteori?

[Pastor Knut]

Du skjønner vel at så lenge Hvermansen aldri har opplevd noe lignende, og det ikke var forskere der til å måle hva som egentlig hendte, så må dette ha vært massesugesjon og rent oppspinn, og kanskje til og med løgn?? Det sier seg jo selv.

Tror du det kan være slik at noen skeptikere her på tråden uttaler seg skeptisk nettopp fordi vi har vært med på lignende opplevelser og ganske mange såkalte overnaturlige opplevelser? Eller bare feier du oss av banen?

Dessuten er det vel få eller ingen som her sier at de opplevelsene som beskrives av noe overnaturlig, er oppspinn og fanteri og løgn. Er det det, da? Er det ikke heller slik at vi peker på alternative forklaringer og etterlyser dokumentasjon? Jeg opplever at slike spørsmål ofte blir møtt med nettopp gale beskyldninger om at noen anklages for løgn. Men det er ikke uvanlig i samtale med mennesker som opplever såkalte uforklarlige ting, at de også blir avvisende til andres syn på saken. Jeg har jobbet med disse sakene i snart ti år nå, og lite forbauser det meg hverken i det såkalte uforklarlige og i de forsvarsmekanismer som observatørene legger for dagen.

Endret 15. oktober 2008 av Pastor Knut

[Gjest Gjest]

Men det er ikke uvanlig i samtale med mennesker som opplever såkalte uforklarlige ting, at de også blir avvisende til andres syn på saken.

De som opplever det uforklarlige ville nok bli avvisende om det kommer noen dit å skal "hjelpe" de med å forstå at dette er "oppspinn".

Det er som å fortelle en med sterke smerter at du er ikke syk, vi finner ingenting på alle prøvene.

[Pastor Knut]

De som opplever det uforklarlige ville nok bli avvisende om det kommer noen dit å skal "hjelpe" de med å forstå at dette er "oppspinn".

Det er som å fortelle en med sterke smerter at du er ikke syk, vi finner ingenting på alle prøvene.

Tror du virkelig at det er slik dette foregår når presten kalles inn?

[Gjest Gjest]

Tror du virkelig at det er slik dette foregår når presten kalles inn?

Ikke vet jeg , det er du som sier det.

Kan du ikke fortelle hvordan det er da?

[Pastor Knut]

Ikke vet jeg , det er du som sier det.

Kan du ikke fortelle hvordan det er da?

Nei, det er ikke jeg som sier at presten kommer for å hjelpe folk til å se at opplevelsene deres er oppspinn. Det er det faktisk du som sier.

[Gjest Mann42]

Takk.

Man må ha motparter for å diskutere, mennesker med to forskjellige meninger og opplevelser. Da først kan man diskutere sannheter og personlige meninger, noe jeg synes er veldig intresant. Men å velge å si at en person lyver er ikke en konstruktiv diskusjon.

Er det ikke det vi gjør i et diskusjonsforum? diskutere?

Det var hvertfall min hensikt.

Det er greit å diskutere ting fra et generelt perspektiv. Men faktisk så syns ikke jeg at personlige opplevelser er så veldig viktige i denne sammenhengen. Det er fordi vi VET at mange mennesker har personlige opplevelser av ting som vi også VET ikke henger sammen med noe faktisk fenomen. Dette blir veldig generelt, men poenget mitt er at opplevelser, hukommelse og så videre, ikke er videre pålitelige instrumenter. Vi opplever ting som ikke er der, og vi husker ting som vi strengt tatt ikke har opplevd. Så når et menneske kommer med en påstand om verdens beskaffenhet som virker usannsynlig, urimelig, eller om du vil overnaturlig, og bruker egne opplevelser og minner som sannhetsbevis, så stoler jeg ikke på det. Både opplevelse og minner er i aller høyeste grad kosntruert av deg selv, og de finnes ikke objektive.

Så etter min mening er det ikke videre fornuftig å diskutere slike ting med personlige erfaringer som grunnlag.

Det blir som med UFO-bortførelser og hypnotisk regresjonsterapi for å avdekke skjulte minner. Det er ingen ekte bortførelser, og minnene er konstruerte under hypnotisk suggesjon, men det føles og oppleves helt ekte.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke jeg som sier at presten kommer for å hjelpe folk til å se at opplevelsene deres er oppspinn. Det er det faktisk du som sier.

Det hadde vært interessant å vite hvordan du/dere gjør det. Sikkert forskjellig fra det medium/klarsynte gjør, eller?

[Pastor Knut]

Det hadde vært interessant å vite hvordan du/dere gjør det. Sikkert forskjellig fra det medium/klarsynte gjør, eller?

Jeg kan forstå at du synes det er interessant å vite hvordan det arbeides med slike saker, og et viss innblikk har jeg gitt i denne tråden (eller det var i en annen med tilsvarende emne, husker ikke). Ut fra det jeg har sett av klarsyntes behandling av slike saker, er nok den metoden jeg benytter meg av meget forskjellig, ja. En vesentlig forskjell er at klarsynte har en lei tendens til å bekrefte opplevelsene til dem det gjelder. Klarsynte kommer på besøk og "føler" at det er "energier" og andre ting som er akkurat slik som de beskrevne opplevelsene. Dermed lager man i utgangspunktet en forventning og stemning om at opplevelsene er objektive og mulig å erfare av andre. Det kalles å stigmatisere arenaen, og er noe man helst skal unngå.

Jeg hverken bekrefter eller avkrefter noen av opplevelsene. Heller ikke gir jeg uttrykk for at det er noe å føle i huset. Jeg forholder meg fullstendig nøytral til alt som sies om opplevelsene. På den måten gir jeg ikke tilbakemelding på de forventninger som allerede finnes i arenaen. Det kalles å nøytralisere arenaen. Deretter fokuserer jeg på hva som egentlig sies når opplevelsene beskrives av den enkelte og hvordan den enkelte vil beskrive den andres opplevelse av de samme fenomenene. Deretter går jeg gjennom huset der fenomenene er observert - og undersøke det som er berørt av fenomenene. Spesielt er jeg opptatt av å klargjøre hva de som observerer fenomenene mener med at f.eks. ting som alltid har hengt på vegge plutselig faller ned. Da er det ikke først og fremst hendelsen som interesserer meg, men en dybdeanalyse av hva som menes med ordene "alltid" og "plutselig". Slike ting er jeg opptatt av.

Men jeg trekker også konklusjoner. Og noen av disse konklusjonene har vært at det kan være psykologisk klokt å gjennomføre forskjellige ritualer - spesielt når jeg forstår at arenaen ikke lar seg nøytralisere uten at jeg lever opp til de forventinger som stilles om såkalte unaturlige fenomen. Det er en hårfin etisk balansegang her.

Jeg vet ikke om dette ga deg noe videre innsikt i hvordan sakene fortoner seg. Poenget er å ta opplevelsene på alvor uten å respondere stigmatiserende. Og her er den største forskjellen i metodisk tilnærming mellom meg og en klarsynt.

[Gjest Gjest]

Jeg kan forstå at du synes det er interessant å vite hvordan det arbeides med slike saker, og et viss innblikk har jeg gitt i denne tråden (eller det var i en annen med tilsvarende emne, husker ikke). Ut fra det jeg har sett av klarsyntes behandling av slike saker, er nok den metoden jeg benytter meg av meget forskjellig, ja. En vesentlig forskjell er at klarsynte har en lei tendens til å bekrefte opplevelsene til dem det gjelder. Klarsynte kommer på besøk og "føler" at det er "energier" og andre ting som er akkurat slik som de beskrevne opplevelsene. Dermed lager man i utgangspunktet en forventning og stemning om at opplevelsene er objektive og mulig å erfare av andre. Det kalles å stigmatisere arenaen, og er noe man helst skal unngå.

Jeg hverken bekrefter eller avkrefter noen av opplevelsene. Heller ikke gir jeg uttrykk for at det er noe å føle i huset. Jeg forholder meg fullstendig nøytral til alt som sies om opplevelsene. På den måten gir jeg ikke tilbakemelding på de forventninger som allerede finnes i arenaen. Det kalles å nøytralisere arenaen. Deretter fokuserer jeg på hva som egentlig sies når opplevelsene beskrives av den enkelte og hvordan den enkelte vil beskrive den andres opplevelse av de samme fenomenene. Deretter går jeg gjennom huset der fenomenene er observert - og undersøke det som er berørt av fenomenene. Spesielt er jeg opptatt av å klargjøre hva de som observerer fenomenene mener med at f.eks. ting som alltid har hengt på vegge plutselig faller ned. Da er det ikke først og fremst hendelsen som interesserer meg, men en dybdeanalyse av hva som menes med ordene "alltid" og "plutselig". Slike ting er jeg opptatt av.

Men jeg trekker også konklusjoner. Og noen av disse konklusjonene har vært at det kan være psykologisk klokt å gjennomføre forskjellige ritualer - spesielt når jeg forstår at arenaen ikke lar seg nøytralisere uten at jeg lever opp til de forventinger som stilles om såkalte unaturlige fenomen. Det er en hårfin etisk balansegang her.

Jeg vet ikke om dette ga deg noe videre innsikt i hvordan sakene fortoner seg. Poenget er å ta opplevelsene på alvor uten å respondere stigmatiserende. Og her er den største forskjellen i metodisk tilnærming mellom meg og en klarsynt.

Takker for langt og utdypende svar.

Du sier du trekker konklusjoner, men hvilke konklusjoner. Hvis de som bor i huset har en mening om at det er spøkelser der, da kræsjer vel dine konklusjoner med det som familien opplever.

Hvordan får du huset rolig? Er det menneskene der som må gå igjennom sine opplevelser på nytt for kanskje å avdekke misforståelser etc.

Hvis det fortsatt er urolig i huset, hva gjøres da?

Mange spørsmål, men det er et interessant tema.

[Pastor Knut]

Takker for langt og utdypende svar.

Du sier du trekker konklusjoner, men hvilke konklusjoner. Hvis de som bor i huset har en mening om at det er spøkelser der, da kræsjer vel dine konklusjoner med det som familien opplever.

Jeg trekker konklusjoner i forhold til hva jeg skal foreta meg. Min oppgave er først og fremst å få de som opplever fenomenene til å reflektere omkring opplevelsene, og så selv komme fram til en konklusjon. Når jeg sier at jeg trekker konklusjoner, da er det i forhold til hvilken metodikk jeg skal benytte meg av for å skape gode refleksjoner omkring fenomenet. Ganske riktig, som du er inne på, det har liten hensikt å skape en konfrontasjon mellom mine oppfatninger av fenomenet og de andres oppfatning av fenomenet. Mitt utgangspunkt er at familien som opplever spøkelset, gjør nettopp det (for å bruke ditt eksempel). Deretter er det min oppgave å kartlegge hva som egentlig sies og oppleves, når det er gjort, da fortsetter min oppgave med å få familiemedlemmene til å reflektere omkring sine opplevelser. Prøve å få dem til å se dette fra så mange alternative vinklinger som mulig.

Hvordan får du huset rolig? Er det menneskene der som må gå igjennom sine opplevelser på nytt for kanskje å avdekke misforståelser etc.

Utgangspunktet i den metodikken jeg benytter er at alle opplevelser er knyttet til menneskesinnet. Alt det vi opplever, er fortolkninger som vi selv gjør. Og et fenomen som oppleves er en sammensatt opplevelse. Den består av mange lag. Det er derfor menneskenes forhold til sine opplevelser som avgjør i hvilken grad huset oppleves urolig eller rolig. Det er ikke noe standardsvar som jeg her kan gi deg for hvordan hus oppleves å gå fra å være urolig til å bli rolig, men det henger hele tiden sammen med menneskenes fortolkinger av opplevelsene. Et urolig hus oppleves som en stigmatisert arena, det er altså visse forventninger som knyttes til opplevelsen av det urolige. I tillegg kommer sekundæreffekter som f.eks, redsel, angst, fantasi. Det finnes også tertiæreffekter som er knyttet til medikamentbruk osv. Måten opplevelsen av et urolig hus endres til et rolig, vil atlså være helt avhengig av hvilken stigmatisert arena jeg arbeider med.

Hvis det fortsatt er urolig i huset, hva gjøres da?

Mange spørsmål, men det er et interessant tema.

Positiv resultatrate ligger omkring 80% med den metodikken som jeg benytter meg av. Det betyr at det er omkring 20% som den ikke fungerer på. Når det ikke fungerer, da er det som regel fordi vi ikke klarer å nøytralisere arenaen, dvs. det er fortsatt forventninger til at arenaen skal være stigmatisert. I slike tilfeller hjelper det faktisk mange ganger å tilkalle klarsynte som kan komme inn og bekrefte at arenaen faktisk er stigmatisert. Det er nemlig ikke alle mennesker som våger å innrømme overfor seg selv at fenomenet først og fremst skyldes en arena som ikke nøytraliseres. Dette fordi det ofte er mye redsel og angst og traumer knyttet til det å lenge være plaget av unaturlige fenomener. Det er slitsom for mange og i noen tilfeller invalidiserende. En klarsynt kan her faktisk være til hjelp. Problemet er bare at den klarsyne sjelden selv innser at vedkommende stigmatiserer. Derfor er dette et meget komplisert etisk dilemma, som vil måtte løses forskjellig fra tilfelle til tilfelle.

[Gjest Tanita]

Kan ikke bare de som ikke tror på dette la være å bry seg i denne tråden slik at oss som har erfaringer og tror på dette kan dele det med hverandre og utveksle erfaringer uten at dere skal ødelegge tråden med nedlatende kommentarer og kvervuleringer og deres eget syn på ting som dere selvfølgelig ikke deler med ts og andre?

[Gjest Gjest]

Jeg trekker konklusjoner i forhold til hva jeg skal foreta meg. Min oppgave er først og fremst å få de som opplever fenomenene til å reflektere omkring opplevelsene, og så selv komme fram til en konklusjon. Når jeg sier at jeg trekker konklusjoner, da er det i forhold til hvilken metodikk jeg skal benytte meg av for å skape gode refleksjoner omkring fenomenet. Ganske riktig, som du er inne på, det har liten hensikt å skape en konfrontasjon mellom mine oppfatninger av fenomenet og de andres oppfatning av fenomenet. Mitt utgangspunkt er at familien som opplever spøkelset, gjør nettopp det (for å bruke ditt eksempel). Deretter er det min oppgave å kartlegge hva som egentlig sies og oppleves, når det er gjort, da fortsetter min oppgave med å få familiemedlemmene til å reflektere omkring sine opplevelser. Prøve å få dem til å se dette fra så mange alternative vinklinger som mulig.

Utgangspunktet i den metodikken jeg benytter er at alle opplevelser er knyttet til menneskesinnet. Alt det vi opplever, er fortolkninger som vi selv gjør. Og et fenomen som oppleves er en sammensatt opplevelse. Den består av mange lag. Det er derfor menneskenes forhold til sine opplevelser som avgjør i hvilken grad huset oppleves urolig eller rolig. Det er ikke noe standardsvar som jeg her kan gi deg for hvordan hus oppleves å gå fra å være urolig til å bli rolig, men det henger hele tiden sammen med menneskenes fortolkinger av opplevelsene. Et urolig hus oppleves som en stigmatisert arena, det er altså visse forventninger som knyttes til opplevelsen av det urolige. I tillegg kommer sekundæreffekter som f.eks, redsel, angst, fantasi. Det finnes også tertiæreffekter som er knyttet til medikamentbruk osv. Måten opplevelsen av et urolig hus endres til et rolig, vil atlså være helt avhengig av hvilken stigmatisert arena jeg arbeider med.

Positiv resultatrate ligger omkring 80% med den metodikken som jeg benytter meg av. Det betyr at det er omkring 20% som den ikke fungerer på. Når det ikke fungerer, da er det som regel fordi vi ikke klarer å nøytralisere arenaen, dvs. det er fortsatt forventninger til at arenaen skal være stigmatisert. I slike tilfeller hjelper det faktisk mange ganger å tilkalle klarsynte som kan komme inn og bekrefte at arenaen faktisk er stigmatisert. Det er nemlig ikke alle mennesker som våger å innrømme overfor seg selv at fenomenet først og fremst skyldes en arena som ikke nøytraliseres. Dette fordi det ofte er mye redsel og angst og traumer knyttet til det å lenge være plaget av unaturlige fenomener. Det er slitsom for mange og i noen tilfeller invalidiserende. En klarsynt kan her faktisk være til hjelp. Problemet er bare at den klarsyne sjelden selv innser at vedkommende stigmatiserer. Derfor er dette et meget komplisert etisk dilemma, som vil måtte løses forskjellig fra tilfelle til tilfelle.

En arena som er stigmatisert eller nøytralisert..

....forventninger til opplevelsen, menneskenes opplevelse kan være ut fra sekundæreffekter som redsel, angst, fantasi, også tertiæreffekter etter medikamentbruk. En klarsynt er til hjelp når vedkommende som har uforklarlige opplevelser ikke skjønner at arenaen ikke nøytraliseres.

Hmmm..

jeg har vanskelig for helt å forstå deg, når du sier du ikke tror menneskene som opplever uforklarlige hendelser ikke hallusinerer, fantaserer, osv.

men du sier det likevel her på en pen måte med mange ord.

[Pastor Knut]

En arena som er stigmatisert eller nøytralisert..

....forventninger til opplevelsen, menneskenes opplevelse kan være ut fra sekundæreffekter som redsel, angst, fantasi, også tertiæreffekter etter medikamentbruk. En klarsynt er til hjelp når vedkommende som har uforklarlige opplevelser ikke skjønner at arenaen ikke nøytraliseres.

Hmmm..

jeg har vanskelig for helt å forstå deg, når du sier du ikke tror menneskene som opplever uforklarlige hendelser ikke hallusinerer, fantaserer, osv.

men du sier det likevel her på en pen måte med mange ord.

Det jeg sier er at vi forholder oss alle til våre opplevelser av noe. Det er min oppgave å hjelpe andre å finne ut hva disse opplevelsene er og hvordan de oppstår hos oss. En opplevelse av noe unaturlig kan være veldig mye og forskjellig fra menneske til menneske. Det er min oppgave å bevisstgjøre mennesker på dette. Og i 80% av tilfellene oppdager altså mennesker selv hva som er deres opplevelser av noe unaturlig. De innser hvordan opplevelsen oppstår, hva den er og hvordan den forsvinner. Det er altså ikke jeg som forteller noe som helst om dette, men de det gjelder tilegner seg en metode i fellesskap med meg som gjør at de selv kan se sine opplevelser av det unaturlige på en annen måte enn tidligere.

Jeg han derfor ikke ha eller videreformidle den holdingen du tillegger meg. Det er min oppgave å nøytralisere arenaen - ikke å stigmatisere den i noen som helst vei. De som lever i arenaen der det unaturlige oppleves, må selv bevisstgjøre seg på sine opplevelser og hva det er for noe. Jeg hjelper til med dette gjennom intervjuteknikk og andre ting.

I noen tilfeller dreier dette seg om å bevisstgjøre hallusinasjoner, fantasier, forventinger osv. I andre tilfeller angst, stress, ensomhet, frykt, traumer. I andre tilfeller medikamentbruk, forskjellige sykdommer. I andre tilfeller å finne frem til hva som egentlig kommuniseres, gjennomskue dobbelt- og metakommunikasjon. Det er utolig mye å gripe fatt i alt etter hvordan stigmatiseringsarenaen er definert. Det kan også være spørsmål om å lære bort hvordan man faktisk kan bo i et urolig hus og hvordan man faktisk kan leve et godt liv med opplevelser av noe unforklarlig og unaturlig.

Det er hele tiden snakk om hvordan mennesker skal leve med sine opplevelser av noe. Et urolig hus er ikke noe annet enn en opplevelse av et urolig hus. Det samme er alle andre uforklarlige fenomen. Disse er uforklarlige fordi vi opplever dem slik. Har du noen gang hørt om et urolig hus uten at noen opplever huset som urolig? Har du noen gang hørt om et spøkelse uten at noen har opplevd spøkelset? Det er altså hele tiden snakk om subjektivitet.

Nei, det har du ikke. Ingen andre heller. Derfor er en seriøs metodikk i dette arbeidet først og fremst rettet mot opplevelsene av fenomenene. Og her er forskjellen i metodikken til klarsynte, for de bekrefter opplevelsenes antatte objektivitet. Derfor forsterker de opplevelsene og stigmatiserer arenaen opplevelsene lever i. En seriøs metodikk nøytraliserer arenaen ved å se opplevelsene subjektivitet. Det er derfor ikke snakk om hva jeg tror og måtte mene om opplevelsene andre har, men hva andre forstår med sine egne opplevelser. Og så bevisstgjøre dem på hva deres forståelse egentlig sier og er - og hvilke begrensninger den kan ha.

Men nok om dette nå.

Shabbat shalom.

Endret 17. oktober 2008 av Pastor Knut