Utbrenthet

[Gjest sliten gjest]

Hei!

Jeg er så innmari sliten!

Lurer på om jeg møter veggen eller tørner snart....har bare lyst å sove i evig tid...(lucky tornerose..)

Er konstant trøtt, mistet all matlyst, må tvinge meg til å spise, men maten stopper bare opp. Gått ned flere kg, er i utgangspunktet meget slank, så det er ikke akkurat noen bonus. Føler meg trist, på gråten, og bekymrer meg for alt mulig. Irritabel og lettantennelig..

Lever veldig hektisk, har mann og to barn, full jobb.

Men av og til føler jeg meg som en aleneforelder.. Mannen min har en jobb som medfører mye reising og når han er hjemme er han veldig mye på jobb, ca 50-60 timer i uka (har bl.a hele helgevakter)

Det er og veldig travelt på min jobb for tiden, og barna skal og følges opp med sine aktiviteter og skole. Nå er de ikke med på så mye, to aktiviteter for den største og en for den minste.

Noen som kjenner igjen disse symptomene??

Har lyst å gjøre som Tornerose, sove i hundre år..

[Gjest Gjest]

Kjære deg!

Disse symptomene som du skriver om synes jeg du skal gå til lege med. Det å miste matlyst, være irritabel og nedstemt er alle tegen på depresjon! Eller det kan være utbrenthet av jobben. Jeg hadde/har det som deg og det er viktig å få hjelp før man smeller skikkelig i "veggen". Får du noe avlastning av foreldre eller venner?

[Gjest ts, gjest]

Kjære deg!

Disse symptomene som du skriver om synes jeg du skal gå til lege med. Det å miste matlyst, være irritabel og nedstemt er alle tegen på depresjon! Eller det kan være utbrenthet av jobben. Jeg hadde/har det som deg og det er viktig å få hjelp før man smeller skikkelig i "veggen". Får du noe avlastning av foreldre eller venner?

Har ingen familie her vi bor, og mine venner har full jobb og barn selv. Inntil 1mnd siden gikk jeg regelmessig på trening med ei vennine, men nå har ikke kroppen min kapasitet til å trene.

Hvis jeg går til en lege så risikerer jeg å bli sykemeldt, og detgår bare ikke. Jobber i en meget liten bedrift, og nå står vi midt oppi ansettelse av ekstrahjelp, så vi har ingen å sette inn hvis jeg ikke kommer på jobb. Barna mine hadde omgangsyke her i høst, og da var det full krise. Sjefen måtte selv være på jobb hele dagen. Jeg var hjemme med feber og halsbetennelse i to dager for noen uker siden, men da ringte sjefen og beordret meg på jobb i tre timer så hun fikk ta pause. Det var første gang jeg var hjemme for min egen del siden jeg startet i jobben for 4 år siden.

[Gjest Gjest]

Er jo ikke rart du har rast ned i en depresjon med de arbeidsforholdene og den sjefen du har.

Du skriver at sjefen måtte selv være på jobb hele dagen. OGSÅ??

Er hun ikke sjef da?

Jeg har jobbet som resepsjonssjef i flere år og om noen er syke/har syke barn og jeg ikke har noen å sette inn må jeg jobbe selv.

Jeg ringer da ikke og beordrer folk på jobb så jeg kan ta pause.

Og hvem har pause i 3 timer?

Jeg hadde gått til legen og forklart det slik som det var, det er ikke ditt problem om hun ikke har folk, da får hun jobbe selv da.

Når ble det slik at sjefen ikke skal jobbe?

Etter en sykemeldingsperiode evt i denne perioden om du er oppegående nok råder jeg deg til å se deg om etter en ny jobb.

Det er ingen som skal tolerere en slik arbeidssituasjon.

Ønsker deg lykke til og håper du får en bedre arbeidsplass.

[DingDong]

Jeg synes ikke du skal gå til lege med dette, men snakke seriøst med mannen din om det. Det er ikke sunt for ham å ha det så hektisk heller!

Kan dere ikke snakke sammen om å trappe drastisk ned på arbeid, for så å prioritere litt hyggelig familiesamvær? Det har jo alle godt av.

Hvis dere har kjøpt mange forskjellige ting og har mange forpliktelser pga det, så gjør kort prosess. Selg unna de verste og innfri noen forpliktelser, slik at dere ikke må jobbe så mye. Dere får aldri igjen et sekund av livene deres.

Håper det ordner seg for deg, og vær så snill å ikke gå og bli "medisinert", det er ikke deg det er noe galt med, å være deprimert er helt normalt dersom man er i deprimerende omgivelser, så da burde du heller endre omgivelsene, enn å undertrykke egne følelser med kjemikalier.

Lykke til, du skal se det ordner seg.

[Gjest ts]

Jeg synes ikke du skal gå til lege med dette, men snakke seriøst med mannen din om det. Det er ikke sunt for ham å ha det så hektisk heller!

Kan dere ikke snakke sammen om å trappe drastisk ned på arbeid, for så å prioritere litt hyggelig familiesamvær? Det har jo alle godt av.

Hvis dere har kjøpt mange forskjellige ting og har mange forpliktelser pga det, så gjør kort prosess. Selg unna de verste og innfri noen forpliktelser, slik at dere ikke må jobbe så mye. Dere får aldri igjen et sekund av livene deres.

Håper det ordner seg for deg, og vær så snill å ikke gå og bli "medisinert", det er ikke deg det er noe galt med, å være deprimert er helt normalt dersom man er i deprimerende omgivelser, så da burde du heller endre omgivelsene, enn å undertrykke egne følelser med kjemikalier.

Lykke til, du skal se det ordner seg.

Det er vanskelig for mannen min å trappe ned på jobb nå, for han er snart ferdig med spesialistutdanning. På sikt vil det heldigvis bli bedre.

Og ikke har vi mange dyre ting og er tynget av gjeld heller, bare et gammelt hus og en bil. Jeg sykler til jobb, eller går.

Og, jeg er hver dag innom Nav.no!

[Gjest Gjest]

Håper det ordner seg for deg, og vær så snill å ikke gå og bli "medisinert", det er ikke deg det er noe galt med, å være deprimert er helt normalt dersom man er i deprimerende omgivelser, så da burde du heller endre omgivelsene, enn å undertrykke egne følelser med kjemikalier.

[Gjest Gjest]

Synes uansett det er viktig at TS kommer seg til legen. Ikke nødvendigvis for medisinering men for å ha en nøytral person å snakke med om problemene sine.

Og muligens en sykmelding. Man blir uansett ikke tvangsmedisinert

[mysan]

Jeg var hjemme med feber og halsbetennelse i to dager for noen uker siden, men da ringte sjefen og beordret meg på jobb i tre timer så hun fikk ta pause

DETTE reagerte jeg på. Dette og at sjefen måtte jobbe en hel dag da barna dine var syke.

Prøv å finne deg en annen jobb, er mitt råd. Jeg hadde ikke klart en sånn sjef veldig lenge.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er så innmari sliten!

Lurer på om jeg møter veggen eller tørner snart....har bare lyst å sove i evig tid...(lucky tornerose..)

Er konstant trøtt, mistet all matlyst, må tvinge meg til å spise, men maten stopper bare opp. Gått ned flere kg, er i utgangspunktet meget slank, så det er ikke akkurat noen bonus. Føler meg trist, på gråten, og bekymrer meg for alt mulig. Irritabel og lettantennelig..

Lever veldig hektisk, har mann og to barn, full jobb.

Men av og til føler jeg meg som en aleneforelder.. Mannen min har en jobb som medfører mye reising og når han er hjemme er han veldig mye på jobb, ca 50-60 timer i uka (har bl.a hele helgevakter)

Det er og veldig travelt på min jobb for tiden, og barna skal og følges opp med sine aktiviteter og skole. Nå er de ikke med på så mye, to aktiviteter for den største og en for den minste.

Noen som kjenner igjen disse symptomene??

Har lyst å gjøre som Tornerose, sove i hundre år..

Dette er mye slik jeg føler meg om dagen, bortsett fra det med å sove, er trøttere en vanlig føler jeg, eller sliten, men får ikke sove. Jeg er sliten, eller lettere utbrent. Det kommer først og fremst av en skade i nakken, 3 mnd med smerter i ulik grad har slitt meg ut fulstendig, sammen med litt "stress" på jobb. Nå er jeg sykemeldt for å komme meg til hektene igjen. Merker på kroppen at den trenger det.

Det er ikke så enkelt å gå til lege for å blir sykemeldt, jeg ville heller ikke det. Men har slitt så lenge. Tenkte nå at enten tar jeg noen uker nå, ellers så går jeg på en skikkelig smell, og da blir det fort lenge... Passer ikke for jobben at jeg er borte, men slik er det bare.

Håper det ordner seg!

[Gjest asdkj]

først og fremst bør du teste stoffskiftet.

så kan jeg bare garantere deg at om du ikke går ut i sykemelding nå, så vil du ende opp med en ufrivillig sykemelding som kan vare veeeldig lenge.

i tillegg kan du pådra deg kronisk lavt stoffskifte for resten av livet, blandt mange andre festlige sykdommer om du ikke bremser opp.

noe mer enn det er det igrunnen ikke å si om den saken, du har rett og slett ikke noe valg.

i denne perioden ville jeg først og fremst sørget for hvile, så ville jeg tenkt over arbeidssituasjonen - og om det ville vært bedre for deg å bytte jobb.

din helse er ditt ansvar, og ingen andre kan ta vare på helsen din.

i perioden hvor du er sykemeldt( for det håper jeg du skjønner at du må en periode nå.....) så bør mannen din også trappe ned, ellers blir du ikke frisk igjen.

om du synes det er vanskelig kan du avtale en fellestime med legen hvor dere kan snakke sammen om din situasjon. da er det lettere for mannen din å forstå, og dere slipper en lang fordiskusjon.

dere bør også diskutere om det er verdt en ødelagt helse å holde på med så mye arbeid som dere gjør nå.

ta vare på deg selv!

[Gjest ts]

først og fremst bør du teste stoffskiftet.

så kan jeg bare garantere deg at om du ikke går ut i sykemelding nå, så vil du ende opp med en ufrivillig sykemelding som kan vare veeeldig lenge.

i tillegg kan du pådra deg kronisk lavt stoffskifte for resten av livet, blandt mange andre festlige sykdommer om du ikke bremser opp.

noe mer enn det er det igrunnen ikke å si om den saken, du har rett og slett ikke noe valg.

i denne perioden ville jeg først og fremst sørget for hvile, så ville jeg tenkt over arbeidssituasjonen - og om det ville vært bedre for deg å bytte jobb.

din helse er ditt ansvar, og ingen andre kan ta vare på helsen din.

i perioden hvor du er sykemeldt( for det håper jeg du skjønner at du må en periode nå.....) så bør mannen din også trappe ned, ellers blir du ikke frisk igjen.

om du synes det er vanskelig kan du avtale en fellestime med legen hvor dere kan snakke sammen om din situasjon. da er det lettere for mannen din å forstå, og dere slipper en lang fordiskusjon.

dere bør også diskutere om det er verdt en ødelagt helse å holde på med så mye arbeid som dere gjør nå.

ta vare på deg selv!

Jeg har faktisk struma med litt lavt stoffskifte...går jevnlig å kontrollerer det med blodprøver og ultralyd av skjoldbruskkjertelen!

Mannen min har full forståelse for at jeg er sliten, og når han er hjemme er han helt super til å følge opp og ta sin del av lasset.

Men som jeg skrev tidligere, han er under etterutdanning og har ikke sjans i havet for å trappe ned. Han er ferdig om 1.5 år, og da blir det bedre med hans jobbsituasjon.

Takk for gode ønsker!

[eleit]

Hvis jeg går til en lege så risikerer jeg å bli sykemeldt, og detgår bare ikke. Jobber i en meget liten bedrift, og nå står vi midt oppi ansettelse av ekstrahjelp, så vi har ingen å sette inn hvis jeg ikke kommer på jobb. Barna mine hadde omgangsyke her i høst, og da var det full krise. Sjefen måtte selv være på jobb hele dagen. Jeg var hjemme med feber og halsbetennelse i to dager for noen uker siden, men da ringte sjefen og beordret meg på jobb i tre timer så hun fikk ta pause. Det var første gang jeg var hjemme for min egen del siden jeg startet i jobben for 4 år siden.

Gå til legen selv om du risikerer sykemlding, kjære deg!! Det er IKKE ditt ansvar at noen skal stå på jobb! Det er sjefen din som skal sørge for å ha nok ansatte (evt også ekstrahjelper)! Sjefen kan ikke beordre deg til noe som helst når du er syk! Dessuten gangner det hverken deg eller sjefen din om du møter veggen og risikerer å bli arbeidsufør i måneder eller år! Og tenk på barna dine! Jeg sier igjen: KOM DEG TIL LEGEN!!