Nykjæresten til eks

[Gjest Gjest_maya76_*]

Hei!

Føler for å lufte noen tanker her..

Min eks og jeg har ei lita frøken på 6år, ble slutt mellom oss da hun var ganske liten.

Vi samarbeider veldig bra, har en grei og vennskapelig tone, no hard feelings! Men samtidig respekterer vi hverandres familieliv, og vi tar kontakt med hverandre bare når det er noe ang barnet. Vi er og fleksible på samværet hvis noe skjer i familien på hver vår side, f.eks farmor har bursdag mens barnet er hos meg så får selvfølgelig far komme å hente henne for å feire farmor. Og omvendt. Og vi stiller begge opp sammen når det er f.eks julefrokost, avslutningshow på dansing, gjerne med begge sett med besteforeldre.

Bor på samme plass, og vi er begge etablert på nytt.

Mannen min og jeg møttes for 5 år siden, og min eks fikk ny kjæreste i fjor som han nå har flyttet sammen med og venter nå nytt barn med. Eksen har hatt flere damer siden det ble slutt mellom oss og det har aldri vært noe problem.

Frem til nå har alt vært greit, og jeg har hatt en grei dialog med samboeren til faren.

Men plutselig forrige uke helt ut i det blå fikk jeg ei skikkelig stygg melding fra eksens samboer der hun forlanger at jeg bare tar kontakt hvis det angår helse eller skole, og at hun ikke vil at jeg skal ha dialog med faren. Vi skal også konsekvent (i følge henne) bare overholde samværet som er fastsatt.

Dette resulterte i at barnet ikke fikk komme på besøk med farsdagsgave og kort på søndagen. Hun ble veldig lei seg (jeg får vondt i hjerterota når jeg tenker på det). Men jeg gjorde det beste utav det og bakte ei kake også fikk hun tegne kort og kjøpe ny gave til mannen min i stedet.. så feiret vi nestenfarsdag (som hun selv sa).

Eksen min ringte mens han var på jobb og mente jeg og samboeren hans bør ta en prat, men etter de stygge meldingene jeg fikk fra henne skal jeg innrømme at jeg i øyeblikket føler meg låst i forhold til henne.

Får bare håpe det er hormoner som rir henne pga svangerskapet og at dette vil gå seg til..

[Gjest Gjest]

Dette er da opp til faren å fikse. Det er ikke noe han ringer deg om, der han sier du må snakke med hans samboer. Blir så forundret over foreldre som ikke klarer å se hva som er best for barnet.

[msDelenn]

høres ut som hormoner ja:) Man føler seg veldig sår da..

håper det løser seg! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette høres slett ikke bra ut. Får håpe det er hormonene ja, som du sier. Men uansett, det er ingen unnskyldning for å stenge ute barnet.

Min samboer har barn fra før, og jeg vet litt om det å forholde seg til andres barn. Her er det sånn at barna alltid er velkomne når de selv ønsker det. De eneste gangene det kan hende vi sier nei er hvis moren har planlagt å gå på byen/konsert el.l. og ber oss være "barnevakt" på kort varsel. Da orker vi ikke å avlyse våre egne planer for hennes skyld. (Barna er store, og det er ikke vanskelig for henne å få bestemor eller andre til å se etter barna, så det er ingen som lider av den grunn) Men når barna selv har et ønske om å komme til oss utenom samværstid, så skal det svært mye til for å si nei. Jeg kan ikke huske at vi noen gang har sagt nei til dem. På farsdagen inviterte vi selv barna på besøk, før de rakk å spørre.

[Glitnir]

Hmm, hørtes ikke helt bra ut nei. Men dette er jo definitivt noe dere to som er jentas foreldre bør finne ut av og bli enige om. Litt merkelig at han bare ber deg prate med samboeren hans...

Men når barna selv har et ønske om å komme til oss utenom samværstid, så skal det svært mye til for å si nei. Jeg kan ikke huske at vi noen gang har sagt nei til dem. På farsdagen inviterte vi selv barna på besøk, før de rakk å spørre.

Inviterte barna på besøk? Er ikke deres hjem også barnas hjem?

[Gjest men]

Eksen min ringte mens han var på jobb og mente jeg og samboeren hans bør ta en prat, men etter de stygge meldingene jeg fikk fra henne skal jeg innrømme at jeg i øyeblikket føler meg låst i forhold til henne.

Prøv å snakke med henne en gang, forutsatt at hun vil det, og ikke eksen din skyver problemet over på deg.

Hvis dere ikke kommer noen vei, er det hans ansvar å være far, og hans ansvar å sette grenser for for sterk innblanding fra hennes side.

[Gjest ts]

Hmm, hørtes ikke helt bra ut nei. Men dette er jo definitivt noe dere to som er jentas foreldre bør finne ut av og bli enige om. Litt merkelig at han bare ber deg prate med samboeren hans...

Inviterte barna på besøk? Er ikke deres hjem også barnas hjem?

Han har alltid hatt strutseperspektiv på livet, stikker hodet i sanda og venter på at ting går over (en av årsakene til at det ble slutt...)

Men vi var enige da bruddet var et faktum at for jenta sin del skal vi være venner og samarbeide godt, noe vi og til nå har vært.

Mannen min og eksen har og funnet en god tone, de kan ringe hverandre hvis de lurer på gutteting, f.eks mekke bil, hjelp til å bytte et vindu osv..

[Gjest men]

Han har alltid hatt strutseperspektiv på livet, stikker hodet i sanda og venter på at ting går over (en av årsakene til at det ble slutt...)

Men vi var enige da bruddet var et faktum at for jenta sin del skal vi være venner og samarbeide godt, noe vi og til nå har vært.

Da kan du nesten regne med at jenta deres har tapt.

Hvis han normalt ikke tar ansvar for sine egne beslutninger, er det kroken på døren når han får en sjalu og bestemmende partner.

Om det ikke går, er det ikke din feil. Men det er jo verdt å kjempe for.

Det er bare så utrolig stakkarslig at en mann ikke tør å la sin datter komme for å feire farsdag.

[Gjest ts]

Da kan du nesten regne med at jenta deres har tapt.

Hvis han normalt ikke tar ansvar for sine egne beslutninger, er det kroken på døren når han får en sjalu og bestemmende partner.

Om det ikke går, er det ikke din feil. Men det er jo verdt å kjempe for.

Det er bare så utrolig stakkarslig at en mann ikke tør å la sin datter komme for å feire farsdag.

Den med farsdagen var vond ja....

Men lillemor godtok forklaringa om at pappa desverre måtte på jobb...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner meg ikke på kvinner som finer en mann med barn som klarer å lage så mye bråk.

Er mor og stemor selv, men kunne da aldri tenke meg å nekte mannen min sine barn å komme på farsdagen. Vil de, så er de velkomne.

Så klart er vi uenige, og særlig mener jeg at moren deres gjør en del "tullete" ting. Men det tar jeg med min mann og ikke henne. Henne prøver jeg å holde et så godt forhold til som jeg kan, kommer jo til å treffe henne innimellom siden vi bor på samme sted.

Be eksen dra hodet opp av sanden og ta disse problemene selv.

[Gjest men]

Den med farsdagen var vond ja....

Men lillemor godtok forklaringa om at pappa desverre måtte på jobb...

Tenk deg om om du vil lyve for datteren din jevnlig. Jeg hadde ikke gjort det. Og hvis det ikke er mulig å komme gjennom til far, ville jeg etterhvert involvert hans venner og familie i hvordan han oppfører seg mot sitt eget barn.

[Gjest Gjest]

For en trollkjerring!! Det er sånne som ødelegger alt som kunne gått helt fint i slike situasjoner.

Hun virker sjalu, og i det hele tatt litt psyko spør du meg.. Mulig hormoner kan gjøre slikt, men kan ikke huske at jeg hadde slike "nykkjer" da jeg gikk gravid, og det er heller ingen unnskyldning mener jeg.

Snakk med eksen din du. Han kan ikke forvente at du gidder å snakke med henne etter dette her. Bli enige dere to om at dere vil fortsette å ha det slik dere har hatt det (som hørtes veldig fornuftig og greit ut, og helt sikkert supert for datteren deres) og så får han ta støyten hjemme selv.

Gjør han ikke det, er han en skikkelig tøffel. For dette er ikke mer enn rett og rimelig, og man skal ikke tilpasse seg folk som er "psyko" bare for å behage dem. Her må datteren deres være den som tas hensyn til.

Jeg hadde forøvrig ikke funnet meg i at noen skulle fortelle meg hva jeg kunne snakke med min eks om, og ikke. Ingen kan kreve at en fortid skal viskes helt bort. Velger man en mann med barn fra før, bør man være såpass moden at man klarer å takle dette. Så lenge det ikke tar helt av da selvsagt...

Jeg har veldig god kontakt med min eks. Vi snakker ofte om ting ang. barna, men ikke alle ting er like viktige. Men det hender vi har behov for å snakke litt om småting som angår barna også. Eller det kan være noe om min familie eller hans det gjelder. Vi har tross alt vært i familie i mange år. Nå har ikke han fått seg kjæreste enda, men når han får det og hvis hun ikke godtar at vi prater sammen av og til, så kommer jeg aldeles ikke til å bry meg om det en plass!

Hva han gjør, blir jo selvsagt opp til han.

Mener forøvrig at hun ikke skal ha noe å si når det gjelder samvær. Det får eksen din bestemme selv. Om så han må gå på kafe eller i en park for å være sammen med barnet sitt, så får han heller gjøre det. Ikke la hun sitte der som en annen kontrollfrik og ødelegge det gode forholdet dere har!!!

Ååå, kjenner jeg blir så PROVOSERT av slike mennesker...

[Gjest Gjest]

Inviterte barna på besøk? Er ikke deres hjem også barnas hjem?

Hatt på deg "jeg-vil-være-vanskelig-brillene" i dag?

En ting er nå at barna ikke ser på dette som deres hjem. Deres hjem er huset der de er født og oppvokst. Leiligheten der pappaen og jeg bor ser de på som pappas hjem. De er her kun annenhver helg, så det er jo egentlig ganske naturlig at de ser det sånn?

For det andre så skjønner jeg ikke helt at ordet invitere er så ille. Det er jo som hvis barna er hos oss og mor vil ha dem på besøk pga en eller annen tilstelning, så inviterer hun dem over. Det er ikke snakk om skriftlige formelle invitasjoner, men "invitasjon" er et begrep som omfatter det å be noen om å komme til deg for en spesiell årsak eller til et spesielt tidspunkt, skjønner?

Jeg kunne jo heller ordlagt meg sånn: "Vi BA barna komme over" eller "vi SPURTE om barna ville komme", men det har jo faktisk samme betydning som at "vi inviterte barna over".

[Megana]

Høres ut som om dere har en drømmesituasjon med tanke på forholdet dere imellom, mellom far og "stefar", inntil stemor kom inn i bildet, håper for din del det bare er hormonene.

(Med drømmesituasjon mener jeg at man klarer å holde en slik tone etter avsluttet forhold når det er barn inne i bildet)

Uansett er forholdet mellom deg og stemor noe å arbeide for.

Hvis jeg var deg ville jeg invitert henne på "jentekveld" hvor dere kan spise god mat og kanskje bli litt bedre kjent? Jeg skjønner at det kan være helt pyton hvis hun er en heks, men med tanke på datteren din, så tror jeg det vil lønne seg i det lange løp.

Kanskje en fordel å nevne at du er lykkelig gift og ikke har noen planer om å stjele tilbake mannen hennes?

Lykke til

[Gjest farge]

Jeg tror at de gode tidene er over dersom ikke far tar saken. Dama skal få sin egen unge, den skal være først og jenta di er i veien! *grøss*

[Gjest ts]

Tenk deg om om du vil lyve for datteren din jevnlig. Jeg hadde ikke gjort det. Og hvis det ikke er mulig å komme gjennom til far, ville jeg etterhvert involvert hans venner og familie i hvordan han oppfører seg mot sitt eget barn.

Når hun er så liten velger jeg å lyve om et så sårt tema.

Ville du sagt til et lite barn; "desverre, ***** vil ikke at du skal få komme og feire farsdag"?

Barnet mitt har et ok forhold til farens samboer, og sånn skal det forhåpentligvis alltid være.

Det som hun tydeligvis har problemer med i forhold til at jeg og eksen er venner og gode samarbeidspartnere i forhold til barnet skal ikke gå utover jentungen.

[Gjest ts]

Høres ut som om dere har en drømmesituasjon med tanke på forholdet dere imellom, mellom far og "stefar", inntil stemor kom inn i bildet, håper for din del det bare er hormonene.

(Med drømmesituasjon mener jeg at man klarer å holde en slik tone etter avsluttet forhold når det er barn inne i bildet)

Uansett er forholdet mellom deg og stemor noe å arbeide for.

Hvis jeg var deg ville jeg invitert henne på "jentekveld" hvor dere kan spise god mat og kanskje bli litt bedre kjent? Jeg skjønner at det kan være helt pyton hvis hun er en heks, men med tanke på datteren din, så tror jeg det vil lønne seg i det lange løp.

Kanskje en fordel å nevne at du er lykkelig gift og ikke har noen planer om å stjele tilbake mannen hennes?

Lykke til

Noe jentekveld med henne er ikke noe jeg kommer til å ta initiativ til! Ikke etter de stygge meldingene jeg fikk.

Og at jeg er lykkelig gift vet hun godt, hun har selv vært hjemme hos meg i forbindelse med bursdagen til frøkena, samt i hentesituasjoner. Da far og stefar var bortreist og jenta var hos meg inviterte jeg henne med på fredagskaffe i barnehagen, men hun valgte å ikke komme..

Jeg prøver!

[Gjest Gjest]

Tenk deg om om du vil lyve for datteren din jevnlig. Jeg hadde ikke gjort det. Og hvis det ikke er mulig å komme gjennom til far, ville jeg etterhvert involvert hans venner og familie i hvordan han oppfører seg mot sitt eget barn.

Hvite løgner er en nødvendig del av et barns oppvekst, for å beskytte dem mot en sårende sannhet. Jeg vil heller lyve jevnlig enn å være med på å såre barnet jevnlig når man ikke må.

[Gjest Gjest]

Men plutselig forrige uke helt ut i det blå fikk jeg ei skikkelig stygg melding fra eksens samboer der hun forlanger at jeg bare tar kontakt hvis det angår helse eller skole, og at hun ikke vil at jeg skal ha dialog med faren. Vi skal også konsekvent (i følge henne) bare overholde samværet som er fastsatt.

Har du konfrontert samboer med hva dama hans klarte å lire av seg i telefonen mot deg? Hadde min samboer kommet med noe slikt ovenfor min eks (og indirekte min datter) så ville hennes hormoner vært det minste av hennes problemmer!

Dersom ikke faren rydder opp i dette så er han en tulling!

Når det er sagt så virker det som at det er en ganske vanlig reaksjon hos kvinner. Enten så er det den nye dama som blir sinnsyk, eller så er det eksen som blir helt sprø.

Hva er det med damer egentlig? ;-)

[Gjest Don Giovanni]

Hei!

Frem til nå har alt vært greit, og jeg har hatt en grei dialog med samboeren til faren.

Men plutselig forrige uke helt ut i det blå fikk jeg ei skikkelig stygg melding fra eksens samboer der hun forlanger at jeg bare tar kontakt hvis det angår helse eller skole, og at hun ikke vil at jeg skal ha dialog med faren. Vi skal også konsekvent (i følge henne) bare overholde samværet som er fastsatt.

Dette resulterte i at barnet ikke fikk komme på besøk med farsdagsgave og kort på søndagen. Hun ble veldig lei seg (jeg får vondt i hjerterota når jeg tenker på det). Men jeg gjorde det beste utav det og bakte ei kake også fikk hun tegne kort og kjøpe ny gave til mannen min i stedet.. så feiret vi nestenfarsdag (som hun selv sa).

Eksen min ringte mens han var på jobb og mente jeg og samboeren hans bør ta en prat, men etter de stygge meldingene jeg fikk fra henne skal jeg innrømme at jeg i øyeblikket føler meg låst i forhold til henne.

Får bare håpe det er hormoner som rir henne pga svangerskapet og at dette vil gå seg til..

Hormoner er ingen undskyldning for å mishandle barn. For det er det som er konsekvensen av en slik handling. Jeg er i en svært lik situasjon som deg. Har hatt et solid rettoppgjør med eksen for etpar år siden, men nå er alt dette glemt og vi samarbeider helt fantastisk. Jeg har hatt etpar forhold etter dette , og begge disse har mildt sagt vært både joviale, forståelsesfulle (langt mer enn antagelig jeg hadde vært selv) og ikke minst satt pris på at jeg fokuserer på datteren min. Jeg velger å tro så godt om dem at de hadde dumpet meg på flekken om jeg ikke hadde vært ansvaret verdig.

Jeg brukte ordet mishandling og regner med noe pes for den her. Men når jeg ser for meg min egen datter få en beskjed om at hun ikke får komme til meg fordi kjæresten min har nektet, kan jeg nesten ikke finne noe mer passende ord. Jenta di er den eneste store taperen her, og denne dama må være et svært lite menneske når hun kan oppføre seg slik. Hormoner eller ikke hormoner: Sånn oppfører ikke voksne ansvarlige mennesker seg. Jeg ville gjort som noen andre her har foreslått; Involver famiile og venner, kjemp for datteren din sin rett til å ha et godt forhold til faren sin.