Barn bør glede seg til jul

[Noli]

Hvis dere har vært såpass venner og forlikt at dere har feiret jul sammen frem til nå, hvorfor slutte? Jeg har vært i forhold med en mann som hadde barn, og det var absolutt ingen problemer for meg at barnas mor feiret jul med oss, hun var for meg en like selvsagt del av familien hans (og evt. vår om vi hadde forblitt sammen) som barna. Når man velger å bli sammen med en som har barn fra før må man rett og slett evne å tilpasse seg litt.

[Far til 2]

Men det er da vel ikke BARNA som skal måtte ta ansvar for at far skal ha det bra i jula?!?

Selv har jeg hatt mitt barn i jula kun annethvert-år i snart 10 år. JEG syns det er trist at vi ikke får feire jul sammen hvert år, men jeg VET at BARNET syns det er kjekt å feire med pappa/pappas familie også! Da er det faktisk JEG som må løse evt. problemer jeg måtte ha med å være "alene" - ikke barnet!

Jeg blir både trist og forbannet når jeg hører om voksne som oppfører seg så egositisk som denne faren gjør. Hva han skal gjøre i jula er ikke noe BARNA skal ta ansvar for - og det burde han få høre i klartekst. De skal få gode ord også fra far om at i år skal de feire hos mor og at det blir fint - og at han skal ha en fin feiring han og, selv om de ikke er hos han.

Jeg kan faktisk være litt enig med regine i dette (er det første gang jeg er enig ?).

Det har i VELDIG mange debatter vært snakk om at "Om mor har det bra vil som oftest barna ha det bra". Dette har vært diskusjoner som har omhandlet samvær/omsorg, flytting over lengre avstander og økonomi. I disse debattene har jeg forsøkt å fokusere på at det er BARNA som skal ha fokuset. Ikke foreldrenes "flytterett" fordi mor da vil få det bedre utifra en subjektiv vurdering.

Det er slik at vi som voksne må ta ansvar for eget liv og egen trivsel. Vi kan ikke forlange å ha barna sammen med oss hele tiden. Dette betyr ikke at vi ikke skal bry oss om hverandre selv om foreldrene ikke lenger bor sammen. Ingenting er bedre enn omtanke for vår ex, og kansje spesialt i jula. Men det "endelige" ansvaret for egen trivsel må vi selv ta, - uansett om vi er mor eller far og prioritere barnas ønsker og behov.

[Gjest Stinelise]

Jeg ønsker at mine barn skal glede seg til jul. (Jeg har to jenter på 9 og 12 år)

Men siden mor og far bor hver for seg, er det ikke bare lett. Jeg har giftet meg på nytt, mens far er alene. Barna skal være med meg denne julen. Og jeg vet at de tenker; hvor skal pappa være? Han har dessverre brutt kontakten med sin familie (noe jeg ikke vet grunnen til)

I fjor var de sammen med far. Det tror jeg gikk veldig fint. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle si til barna. Jeg vil jo at de skal tro at jeg vil være sammen med de, men jeg ønsket at de skulle ha en flott jul sammen med faren og prøvde derfor å overbevise de at jeg hadde det fint. Så de skulle slippe å tenke på det.

Frem til i fjor har vi feiret jul sammen, selv om det er 7 år siden vi gikk fra hverandre. Siden jeg har ny mann var det mest rettferdig at far fikk den "første" julen med barna alene. Og i år skal de som sakt være med meg og min mann. Jeg gleder meg veldig, men jeg ser på barna at de tenker på faren og er bekymret for at han skal være alene.

Han er dessverre truendes til å beklage seg til de også. Noe jeg har prøvd å snakke med han om. De får stadig meldinger om hvor veldig han savner de og hvor alene han føler seg når de er hos meg. Jeg syns ikke barn skal gå med slike bekymringer for oss voksne.

Jeg har sakt til han at han må snakke med barna om julen. Hva han skal og hvem han skal være sammen med. Men jeg er mest redd for at han blir alene. Noe jeg helst ikke vil bekymre meg for. Men det henger over meg som en dårlig samvittighet. Det er uaktuelt å fortsette å feire jul sammen. Det har vært et mareritt for meg de årene som har vært. Jeg har bitt tennen sammen hver jul, for barnas skyld, og i fjor bestemte vi oss annenhver jul. Det måtte bli sånn.

Noen som har erfaring og råd på dette området?

Som jeg begynte med: Jeg ønsker at mine barn skal glede seg til jul.

Gjelder regelen om at man må klare seg selv i jula for alle, eller bare for ekser, personen man har valgt å få barn med? Skal søsken, foreldre, besteforeldre, venner, naboer osv som er uten familie også klare seg selv? Glad jeg ikke er i familie med dere!

Man feirer vel jul med de det er naturlig å feire jul med? Og noen velger også å ferie jul alene. Denne mannen har en familie som han kan feire jul med men har av ukjente årsaker ikke lyst til å være med dem. Det er hans valg det! Og det betyr ikke at eksen av den grunn skal være "støttekontakt" for ham!!

Hvis dere har vært såpass venner og forlikt at dere har feiret jul sammen frem til nå, hvorfor slutte? Jeg har vært i forhold med en mann som hadde barn, og det var absolutt ingen problemer for meg at barnas mor feiret jul med oss, hun var for meg en like selvsagt del av familien hans (og evt. vår om vi hadde forblitt sammen) som barna. Når man velger å bli sammen med en som har barn fra før må man rett og slett evne å tilpasse seg litt.

Hun sier jo i startinnlegget at det etterhvert ble et mareritt å ferie jul sammen. Synes hun har vært tøff jeg. Ikke alle som klarer å invitere eksen sin på familiehøytids-feiringer år etter år etter et brudd. Pappaen her har vel vendt seg til å mammaen er snill da. Også søker han å få henne til å få dårlig samvittighet via barna. Og forstår ikke at han skader/sårer barna sine i den prosessen.

Han kan godt si til ekskona og til andre voksne at han er så lei seg fordi han skal være alene - men han kan ikke si dette til barna. Og er det egentlig dette han er lei seg for? Altså å være alene? Det virker mer på meg som han ønsker å snylte seg til en julefeiring. Greit at man savner barna sine. Det gjør jo moren også når barna er hos far. Men dette er konsekvensen av en skillsmisse! Tenk på barna først og fremst, sier jeg.

Jeg har feiret jul alene uten ungene mine mange ganger. Jeg synes det er greit å være alene - savner jo alltid ungene men jeg lar da ikke det gå ut over ungene!!! Jeg forteller ungene at jeg skal kose meg for meg selv. Og det gjør jeg da også! Og da synes ikke ungene det er så trist at jeg er alene.

[Villa2000]

For å ta topic først så mener jeg at barn bør glede seg til jul. Det er vel ikke så mange som er uenig i det håper jeg.

Jeg personlig har alltid gledet meg til uansett hvor mye eller lite penger vi har hatt fordi mine skilte foreldre har vært meget flinke til glede seg sammen med oss. Dersom jeg feiret hos far eller mor eller hos dama så var det aldri noe problem. Dette var mitt valg og selfølgelig var jeg savnet, men håpet jeg fikk det kjempefint og jeg måtte love å ringe

Det var aldri noe klaging fra fatteren dersom han da heller jobbet eller feiret alene. Han sa han storkoste seg alene og på morgenen sto han tidlig opp og fikset middag til første juledag, som vi søskene alltid dukket opp på. Den store bonusen var at far og mor da også kunne snakke sammen uten å krangle:) Begge var glade og happy og gjorde det dem kunne for at det skulle bli en fin jul totalt sett.

Jeg og guttungen har ikke fått lov til å feire jul sammen de siste to årene nå så jeg håper han får lov til å komme denne gangen. Jeg savner han så sterkt at jeg har ikke ord, men det kunne aldri falt meg inn å gi han skyldfølelse fordi moren ikke lar ham få reise. Tvertimot så prøver jeg å heller fokusere på positive ting som vi skal gjøre når han kommer på nyttår og dagene rundt der.

Vi snakker sammen på telefonen på julaften og holder en ganske så munter tone. Selv om det er viktig for meg å være sammen med ham på julaften så er det enda viktigere at han har det godt og er glad.

Imidlertid så er det ikke det for moren da hun ringte for noen år siden når jeg hadde ham og satt og gråt i telefonen. Da begynte selføgelig han også å gråte og den beste løsningen slik jeg så det var å ta røret å legge på. Etter noen minutter så var han rask og glad igjen, men jeg var ikke glad for det hun gjorde.

Dersom faren synes det er morsomt å klage sin store nød til barna for å få sympati så ville jeg tatt en prat med ham.

[Gjest Caya]

Hvis det er barnas beste som er det viktigste her så bør de vel invitere faren også?

Jeg er litt enig i dette. Jeg er selv skilsmissebarn og mine foreldre feiret jul sammen i mange år for min og min brors skyld, selv om de har hatt nye partnere. Det handler om barna og kanskje kan mor og far være sammen denne dagen? Eller hvis dette fungerer veldig dårlig så kan de ta halve dagen hver, for eksempel med julegrøt til lunsj hos far og kvelden med mor? Hvis fokuset er på barna og man er fleksibel klarer man ofte å finne OK løsninger. At far klager og gjør barna bekymret er synes jeg forøvrig ikke er bra. Det er helt forferdelig for så unge barn å føle seg ansvarlig for at far er ensom og trist, noe de ganske sannsynlig føler selv om det ikke er slik. Jeg hadde nok tatt en prat med han om det, men på en måte som viser bekymring for barna, med minst mulig krangling og kjefting.