Gjest ts Skrevet 7. november 2008 #1 Del Skrevet 7. november 2008 Midt i mellom alle innlegg om forelskelse og hvordan kapre drømmepartneren, kommer det motsatte. Hvordan gir jeg slipp på han? Mannen med stor M som har vært i mine tanker og drømmer de siste 14- 15 årene. Han som jeg alltid vender tilbake til, og som sier han har ventet på meg. Han som har fulgt meg som en skygge gjennom livet siden tenårene. Han som dukker opp hver gang jeg tror jeg har lagt han bak meg, og forkynner at han skulle vært hos meg og holdt om meg. Med fyr i peisen, levende lys og god rødvin. Han som aldri tar initiativ til alvorlig forhold med noen, men stadig vender seg mot meg. Han som gir uttrykk for sine følelser når han er full, men som trekker seg tilbake når han er edru. Han som blir sjalu om jeg snakker om andre, men som likevel ikke vil ha meg. Han som ikke forsvinner fordi om jeg går inn i forhold og stifter familie, men står klar til å ta imot meg når forholdet ryker. Han som har stjålet mitt hjerte, og ikke gir det tilbake........ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernekyss Skrevet 8. november 2008 #2 Del Skrevet 8. november 2008 Vil du ha han da? Det er vel det viktigste spsm. Uavhengig av om han vil ha deg eller ikke Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ts Skrevet 9. november 2008 #3 Del Skrevet 9. november 2008 Ja, jeg vil ha han..... Og jeg har hatt følelser for han "alltid" føles det som. Han er rett og slett den jeg ønsker å dele livet mitt med. Men hva hjelper det når han mest sannsynligvis ikke føler det slik. Etter så lang tid har han hatt mange muligheter til å gjøre noe med det, men han lar det være. Hadde det vært en av mine venninner, hadde jeg sikkert sagt ""gi opp og gå videre med livet. Men jeg klarer det ikke. Så lenge han er singel, er håpet veldig levende hos meg. Så her sitter jeg og ser livet går forbi mens jeg venter på en mann som ikke kommer. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2008 #4 Del Skrevet 9. november 2008 Ja, jeg vil ha han..... Og jeg har hatt følelser for han "alltid" føles det som. Han er rett og slett den jeg ønsker å dele livet mitt med. Men hva hjelper det når han mest sannsynligvis ikke føler det slik. Etter så lang tid har han hatt mange muligheter til å gjøre noe med det, men han lar det være. Hadde det vært en av mine venninner, hadde jeg sikkert sagt ""gi opp og gå videre med livet. Men jeg klarer det ikke. Så lenge han er singel, er håpet veldig levende hos meg. Så her sitter jeg og ser livet går forbi mens jeg venter på en mann som ikke kommer. kan du ikke bare innse at det kommer til å forbli slik da. Du liker tydeligvis en enstøing, så ikke ødelegg det med å ønske ham inn i et opplegg som vil forandre mannen til noe du ikek liker like godt. han er ikke av typen som det passer å bo sammen med - det ville sikkert bli en katastrofe og du vil ha mistet et fast punkt i livet. Fortsett som nå. Nyt alenetilværelsen, og vær sammen med ham når situasjonen byr seg. så har du en du kan reise på turer med når dere blir pensjonister, men du slipper å være sykepleier når han får slag av andre grunner blir pleietrengende. vinn-vinn Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2008 #5 Del Skrevet 9. november 2008 Midt i mellom alle innlegg om forelskelse og hvordan kapre drømmepartneren, kommer det motsatte. Hvordan gir jeg slipp på han? Mannen med stor M som har vært i mine tanker og drømmer de siste 14- 15 årene. Han som jeg alltid vender tilbake til, og som sier han har ventet på meg. Han som har fulgt meg som en skygge gjennom livet siden tenårene. Han som dukker opp hver gang jeg tror jeg har lagt han bak meg, og forkynner at han skulle vært hos meg og holdt om meg. Med fyr i peisen, levende lys og god rødvin. Han som aldri tar initiativ til alvorlig forhold med noen, men stadig vender seg mot meg. Han som gir uttrykk for sine følelser når han er full, men som trekker seg tilbake når han er edru. Han som blir sjalu om jeg snakker om andre, men som likevel ikke vil ha meg. Han som ikke forsvinner fordi om jeg går inn i forhold og stifter familie, men står klar til å ta imot meg når forholdet ryker. Han som har stjålet mitt hjerte, og ikke gir det tilbake........ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2008 #6 Del Skrevet 9. november 2008 Han er nok på søken etter noe annet enn deg, dessverre.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
S85 Skrevet 27. november 2008 #7 Del Skrevet 27. november 2008 Tror dere som har svart tidligere har misforstått TS litt. Ja, hun inrømmer at hun gjerne skulle endt opp med ham, men samtidig har hun innsett at det ikke vil bli noe av, derfor søker hun råd om hvordan hun skal komme over ham. Jeg kan ikke si jeg har noe bra råd til deg, har vært i lignende situasjon selv, men det var bare over ca 4 år. Jeg hadde også problemer med å komme over ham, og klagde så mye til venninnene mine at de var drittlei navnet hans. Det som tilslutt hjalp var å flytte vekk (var ikke pga ham), og skaffe meg nye minner som ikke omhandlet ham på ett eller annet vis. Og sakte men sikkert tenkte jeg mindre og mindre på ham. Nå vet jeg ikke hvor god kontakt dere har til vanlig, men min anbefaling er at det lønner seg ikke på noe vis å beholde den. Du vil ikke komme over ham så lenge han alltid er tilstede i livet ditt. Du vil heller aldri fungere skikkelig i et forhold før du legger ham skikkelig bak deg. Det kommer ikke til å være lett, men det er den eneste sunne løsningen for deg selv. Lykke til Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå