Livets vei kryss

[Gjest Livets veikryss]

Så flytta vi et stykke uten for denne byen. Vi kom til en plass som var betydelig mere hard barka enn den forrige.

Det er gikk greit de første 6 mnd. Men så begynte helvete igjen. Han ble værre psykopat enn noen sinne. Jeg var eldste og jeg ble fortsatt kalt fet klumpen. Da var jeg i en alder hvor jeg var tidlig i barne skolen. Og når de andre barna hørt dette så kan jo en tenke seg hvodan den skole gangen ble, jeg grudde meg til skolen Tissa på meg før jeg gikk jeg gråt, alt var bare dritt og mobbing, fikk ikke fred hjemme heller, noen få ganger var jeg hos mine beste foreldere det ble mitt fristed. mne det var mye vold og drikking. Jeg ble hengende etter på skolen og vanket med feil personer, jeg stjal mye utførte hærverk.

Fortsatt ble min søster forskånet. Det hendte jeg stjal penger for å rømme inn til storbyen, gikk og vanket rundt og gjorde ting en gutt på 10 ikke burde gjøre.

Jeg husker jeg begynte på judo, ble veldig god det gav meg en fri plass. jeg kunne ta igjen og si ifra. Men spilte ingen rolle hjemme var et mareritt, endag kom namsmannen vi skulle ut. Lån ble ikke betalt, 2 uker etter på far ble arrestert stjal en video maskin og fyllekjørte, julene var det samme alko, mor utslitt og med nerve problemer, prøvde og jobbe for å betale regninger jeg kan huske engang da mamma brøt sammen. Jeg måtte sykle det sentrum og finne Far, han satte dritta på en pub med blå veis og spy nedover skjorten. Jeg fikke stablet han på sykkeln og syklet hjem. Jeg var da 11 år, en mamma som lå gråt,full far og 2 søsken som var yngre enn meg, jeg var 11 år kun 11 år jeg måtte inn og ta ansvar for 1 far, 1 mor 2 små søsken.

Mamma klarte å overtale banken slik at vi fikk ny frisk, hun jobbet hardt og lenge. Far var jo ledig hadde jo ikke lappen. Var et helvte å komme igjen til den dere skitten, jeg fikk alt var jo eldst, og min stakkars lille bror. Han hadde et handikapp. Det fikk han høre hele tiden.

Søster holdt han seg unna husker jeg, som en måtte og oppdra oss på var juling med reim, og gjerne den delen med belte spennet, Jeg kan huske jeg flere netter jeg hadde smerte og slik frykt at jeg ikke sov. Min lille bror var helt ut å kjøre. Mamma kom i den transen som kvinner flest kommer i når slikt skjer prøver å holde oss sammen.

Dette fortsatte og jeg gled lengre og lengre ut. Jeg ble tatt av politiet for nasking og hærverk. Samme år så husker jeg at jeg var på trening og min bestfar kom og hente meg, han sa ingen ting. Kjørt meg hjem og der var namsmannen vi ble husløse. Jeg gråte og var sint...hvor skulle vi nå.

Igjen måtte vi flytte( jeg vet det er noen som opplever dette jeg søker ike trøst, ikke forståelse men en forklaring til meg selv hvorfor jeg er der jeg er idag)